Redigerer Gammelhøytysk

[[Fil:OldHighGermanlanguagearea962.png|right|thumb|Det antatte hovedområdet for gammelhøytysk under [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det tysk-romerske keiserrike]] på [[950-tallet]].]]
'''Gammelhøytysk''' ([[tysk]]: ''Althochdeutsch'', forkortelse Ahd.)<ref>Engelsk forkortelse er OHG = Old High German</ref> i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for [[høytysk]], og ble brukt mellom [[750]] og [[1050]] e.Kr.

Det var ikke noe enhetlig språk, men omfattet en gruppe av vestgermanske dialekter som ble talt syd for den såkalte [[Benrath-linjen]]. Dialektene skilte seg fra de andre vestgermanske språkene eller dialektene gjennom [[høytysk lydforskyvning|den høytyske lydforskyvningen]]. I det nordtyske lavlandet med dagens Nederland skjedde ikke denne lydforskyvningen. Språket som ble talt der kalles [[gammelsaksisk]].

Ordet «tysk» dukker første gang opp i den middellatinske formen «theodisce» i [[786]]. I en kirkelig forsamling skal beslutningene ha blitt lest opp «tam latine quam theodisce», det vil si «både på latin og folkespråket».

Gammelhøytysk utviklet seg i [[middelalderen]] til [[middelhøytysk]].

== Karaktertrekk ==
Hovedforskjellen mellom gammelhøytysk og [[Vestgermanske språk|vestgermanske dialekter]] som fra det er utviklet er at det gjennomgikk andre lydskifte eller [[høytysk lydforskyvning|høygermanske lydforskyvning]]. Dette er antatt å ha skjedd en gang på slutten av [[400-tallet]] og begynnelsen av [[500-tallet]], derav dateringen til å ha begynt rundt år [[500]] som et rundt tall. Resultatet av denne lydendringen er at [[konsonant]]systemet i tysk har forblitt forskjellig fra andre vestgermanske språk, inkludert [[engelsk]] og [[nedertysk]]. Grammatikalsk derimot har gammelhøytysk forblitt svært likt som [[gammelengelsk]], [[gammelnederlandsk]], og [[gammelsaksisk]].

Ved midten av [[1000-tallet]] er det mange forskjellige [[vokal]]er i stavelser uten trykk som hadde blitt redusert til «e». Ettersom disse vokalene var en del av de grammatikalske endelsene i [[substantiv]]er og [[verb]], førte tapet av disse til en radikal forenkling av bøyningsgrammatikken i tysk. Av disse grunnene er år [[1050]] sett på som begynnelsen av [[middelhøytysk]] periode, skjønt det eksisterte knapt noen tekster på tysk i løpet av de neste hundre årene.

Eksempler på vokalreduksjon i stavelser uten trykk:

{| cellspacing="0" cellpadding="0"
| '''<nowiki> &nbsp; &nbsp; Gammelhøytysk  </nowiki>''' || &nbsp; &nbsp; '''Middelhøytysk'''   || &nbsp; &nbsp;   '''Norsk'''
|-----
| &nbsp; &nbsp; ''{{lang|goh|machôn}}''   || &nbsp; &nbsp; ''{{lang|gmh|machen}}''   || &nbsp; &nbsp; ''å gjøre''
|-----
| &nbsp; &nbsp; ''{{lang|goh|taga}}''   || &nbsp; &nbsp; ''{{lang|gmh|tage}}''   || &nbsp; &nbsp; ''dager''
|-----
| &nbsp; &nbsp; ''{{lang|goh|demu}}''   || &nbsp; &nbsp; ''{{lang|gmh|dem(e)}}''   || &nbsp; &nbsp;   ''til det''
|}
(De moderne tyske formene av disse ordene er løselig det samme som på middelhøytysk.)

== Dialekteksempler ==
Den kristne bønnen ''[[Fader vår]]'' gjengitt nedenfor i fire gammeltyske dialekter. Ettersom disse oversettelser av en liturgisk tekst, er det best å ikke anse dem som eksempler på idiomatisk språk, men de viser forskjellene i dialektene meget klart.

{| cellpadding="5"
|+ '''Fader vår'''<ref>{{cite book |last1=Braune |first1=Wilhelm |last2=Ebbinghaus |first2=Ernst A. |title=Althochdeutsches Lesebuch |edition=17th |publisher=Niemeyer |year=1994 |location=Tübingen |isbn=3-484-10707-3}}</ref>
|-----
! '''''Latinisk liturgisk versjon'''''<ref>[http://www.vatican.va/archive/catechism_lt/p4s2_lt.htm#SECTIO%20SECUNDA%20ORATIO%20DOMINICA:%20«PATER%20NOSTER» ''Catechismum Catholicae Ecclesiae'', 2759]</ref>
! [[Alemannisk]], 700-tallet<br />''Sankt Gallen Paternoster (Fader vår)''
! Frankisk språk fra sør i Rhinen, 800-tallet<br />''[[Wissembourg|Weissenburg]] [[Katekisme]]''
! Østfrankisk, ca. 830<br />Gammelhøytysk ''[[Tatianus]]''
! [[Bairisk]], tidlig på 800-tallet<br />Freisinger Paternoster
|-----
|
{{lang|lat|''Pater noster, qui es in caelis:''<br />
''sanctificetur Nomen Tuum;''<br />
''adveniat Regnum Tuum;''<br />
''fiat voluntas Tua,''<br />
''sicut in caelo, et in terra.''<br />
''Panem nostrum cotidianum<!--The mistaken spelling "quotidianum", which was once used, has been corrected in liturgical and catechetical texts issued by the Holy See since 1962.--> da nobis hodie;''<br />
''et dimitte nobis debita nostra,''<br />
''sicut et nos dimittimus debitoribus nostris;''<br />
''et ne nos inducas in tentationem;''<br />
''sed libera nos a Malo.''}}<ref>I [[Vulgata]], den offisielle latinske bibel til [[den katolske kirke]], er det siste ordet kapitalisert, hvilket indikerer at det er en referanse til ''Malus'' (den onde), ikke ''malum'' (ondskap).</ref><ref>Den bysantinske lovprisning er aldri forbundet umiddelbart med Fader vår som i den latinske liturgi eller i den latinske Bibelen. I den romersk missalet opptrer denne [[doksologi]] (adskilt fra Fader vår ved embolisme i formen «quia tuum est regnum, et potestas, et gloria, in saecula»; andre har oversatt det til latin som «quia tuum est regnum; et potentia et gloria; per omnia saecula '''eller''' in saecula saeculorum.»</ref>
|
{{lang|goh|Fat''er'' unseer, thu pist in himile,<br />
uuihi namun dinan,<br />
qhueme rihhi di<sup>i</sup>n,<br />
uuerde uuillo di<sup>i</sup>n,<br />
so in himile sosa in erdu.<br />
prooth unseer emezzihic kip uns hiutu,<br />
oblaz uns sculdi unsero,<br />
so uuir oblazem uns skuldikem,<br />
enti ni unsih firleiti in khorunka,<br />
uzzer losi unsih fona ubile.}}
|
{{lang|goh|Fater unsēr, thu in himilom bist,<br />
giuuīhit sī namo thīn.<br />
quaeme rīchi thīn.<br />
uuerdhe uuilleo thīn,<br />
sama sō in himile endi in erthu.<br />
Brooth unseraz emezzīgaz gib uns hiutu.<br />
endi farlāz uns sculdhi unsero,<br />
sama sō uuir farlāzzēm scolōm unserēm.<br />
endi ni gileidi unsih in costunga.<br />
auh arlōsi unsih fona ubile.}}
|
{{lang|goh|Fater unser, thū thār bist in himile,<br />
sī geheilagōt thīn namo,<br />
queme thīn rīhhi,<br />
sī thīn uuillo,<br />
sō her in himile ist, sō sī her in erdu,<br />
unsar brōt tagalīhhaz gib uns hiutu,<br />
inti furlāz uns unsara sculdi<br />
sō uuir furlāzemēs unsarēn sculdīgōn,<br />
inti ni gileitēst unsih in costunga,<br />
ūzouh arlōsi unsih fon ubile.}}
|
{{lang|goh|Fater unser, du pist in himilum.<br />
Kauuihit si namo din.<br />
Piqhueme rihhi din,<br />
Uuesa din uuillo, <br />
sama so in himile est, sama in erdu.<br />
Pilipi unsraz emizzigaz kip uns eogauuanna.<br />
Enti flaz uns unsro sculdi, <br />
sama so uuir flazzames unsrem scolom.<br />
Enti ni princ unsih in chorunka.<br />
Uzzan kaneri unsih fona allem sunton.}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bostock, J. Knight (1976): ''A Handbook on Old High German Literature'', 2. utg, revidert av K.C.King & D.R.McLintock, Oxford. {{ISBN|0-19-815392-9}}
* Keller, R.E. (1978): ''The German Language'', London. {{ISBN|0-571-11159-9}}
* Sonderegger, S. (1974): ''Althochdeutsche Sprache und Literatur'', de Gruyter, {{ISBN|3-11-004559-1}}

== Eksterne lenker ==
*  Wright, Joseph (1906): [https://web.archive.org/web/20080924064956/http://www.alexmidd.co.uk/Marmaria/ohg/ohg_primer_contents.htm ''An Old High German Primer''] 
* [http://texte.mediaevum.de/ahd.htm Althochdeutsche Texte im Internet (8.–10. Jahrhundert)] {{Wayback|url=http://texte.mediaevum.de/ahd.htm |date=20110606014517 }} - lenker til en rekke tekster online
* [http://www.koeblergerhard.de/germanistischewoerterbuecher/althochdeutscheswoerterbuch/neuenglisch-ahd.pdf Ordbok for moderne engelsk og gammelhøytysk] (PDF)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Tysk]]