Redigerer Gamlebylinjen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Gamlebylinjen
| bilde = Oslo tram 1.jpg
| bildetekst = Ved Vaterland
| type = Trikkelinje i Oslo
| system = 
| status = Nedlagt
| start = [[Stortorvet holdeplass]]
| slutt = [[Oslo Hospital holdeplass]]
| stasjoner = 
| åpnet = 1875
| nedlagt =oktober 2020 
| eier = [[Sporveien]]
| operatører = [[Sporveien Trikken]]
| type trafikk = Persontransport
| lok = 
| lengde = 
| lengde dobbeltspor = 
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger =
}}
{{Gamlebylinjen}}
'''Gamlebylinjen''', egentlig '''Oslolinjen''', er [[trikk]]eforbindelsen mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] og [[Oslo hospital]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] – eller Oslo, som var det formelle navnet på Gamlebyen før 1925. Linjen ble opprettet [[1875]] som en av hovedstadens fire første sporveier. Oslolinjens sporvogner snudde ved [[Botsfengselet]], like før krysset [[Grønlandsleiret (Oslo)|Grønlandsleiret]] – [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]], men allerede i [[1878]] ble skinnegangen forlenget inn i [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] til [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]], og i 1899 til Oslo hospital.

==Historikk==
{{utdatert|seksjonen - trikkelinjen gjennom Bispegata åpnet i oktober 2020. Linjen gjennom Schweigaards gate ble stengt ned 2 uker tidligere - }}
I 1874 bestemte man seg for å bygge sporvei i hovedstaden. Året etter ble det besluttet at man skulle legge ut skinner på gateplanen i fire linjer. Linjene ble bygd av [[Kristiania Sporveisselskab]], og formelt åpnet [[6. oktober]] 1875 som hestesporveier. Tre av linjene hadde utgangspunkt i Stortorvet: [[Homansbylinjen]], [[Vestbanelinjen]] og Oslolinjen. Den fjerde pendlet mellom Homansbyen og Vestbanen. Denne ble imidlertid nedlagt etter under to uker.<ref>{{kilde www |url=http://www.trikk.no/arkivet/bilde_2000_10.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040805024343/http://trikk.no/arkivet/bilde_2000_10.html |arkivdato=2004-08-05 }}</ref> Av byens første trikkelinjer, var det kun Oslolinja som gikk østover. Den fulgte [[Brugata (Oslo)|Brugata]] - [[Grønland (Oslo)|Grønland]] - Grønlandsleiret til Botsfengslet – den opprinnelige endeholdeplassen i øst. I 1878 ble Oslolinjen videreført sørover Oslo gate til St. Halvards plass, og i 1899 videre til Oslo hospital.

Oslolinjen var den siste av hovedstadens sporveier som ble trafikkert av hestesporvogn. 22. januar [[1900]] gikk den siste sporvogn trukket av hest til Gamlebyen. I overgangen til elektrisk drift ble navnet endret fra «Hestesporvognen» til «Grønntrikken». Oslolinjen fikk samme året sidelinjer til [[Kampen]] (se [[Kampentrikken]]) og [[Vålerenga]] (se [[Helsfyrtrikken|Vålerengalinjen]]), sistnevnte svingte østover og oppover Schweigaards gate – [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]].

I 1917 ble Oslolinjen tilkoplet [[Ekebergbanen]] – en forstadsbane mellom Oslo hospital og [[Sæter (Oslo)|Sæter]] bygd av det private sporveisselskapet AS Ekebergbanen. Ekebergbanen  ble formelt åpnet 1. juli 1917. AS Ekebergbanens vogner, de såkalte ''vikingskipene'', inntok nå Oslolinjen sammen med vognene fra Kampen og Vålerenga.

[[Helsfyrtrikken|Vålerengalinjen]] ble forlenget til [[Etterstad]] med [[Helsfyr]] i [[1923]]. På Helsfyr var det overgang til [[Østensjøbanen]].

Ved årsskiftet 1924/25 ble hovedstadens navn endret fra Kristiania til Oslo. Det gamle Oslo fikk da navnet Gamlebyen, og etter den tid er det vel mest korrekt å omtale Oslolinjen som Gamlebylinjen.

I 1957 ble nedre del av Gamlebylinjen splittet – ved Grønlandsleiret/Oslo gate x Schweigaards gate.  Gamlebylinjen fantes nå i to varianter: den gamle over Brugata – Grønland – Grønlandsleiret, og den nye over [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] – [[Biskop Gunnerus gate]] – Schweigaards gate. Bakgrunnen for den nye skinnegangen var behov for økt effektivitet for trikkene som trafikkerte mellom sentrum og østover via [[Helsfyr]] (forløperne til de østlige t-banelinjene).

Mellom 1957 og noe ut i 1960 gikk Ekebergtrikken og Vålerengatrikken over Grønlandstraseen, mens trikkene via Helsfyr gikk rett fram i Schweigaards gate.

Så kom året 1960 da Bystyret enstemmig, vedtok å legge ned all sporveisdrift i Oslo.<ref>{{Kilde avis|tittel=Enighet i bystyret om overgang til buss|avis=Norges Handels- og Sjøfartstidende|url=https://www.nb.no/items/7765a6da939dd4580b63e5feaa4e9886?page=1&searchText=|dato=21. oktober 1960|side=3|sitat="Eilif Dahl (H) fikk ført til protokolls at gjennom sin stemmegivning ikke tok stilling til spørsmålet om Ekebergbanens fremtid."}}</ref> Ledelsen i Oslo sporveier var den ivrigste pådriveren bak vedtaket. Skinnegangen over Grønland ble fjernet i 1960 samme år som trikkelinjen til [[Kampen]] ble lagt ned. Ekebergtrikken og Vålerengtrikken ble opprettholdt med trasé Schweigaards gate. I 1968 ble også Vålerengatrikken/Helsfyrtrikken nedlagt. Trikken over Ekebergbanen ble imidlertid videreført, og dermed også Gamlebylinjen.

===Spørsmål om nedleggelse og fremtidig drift===
[[Fil:Gamlebylinjen - 2013-03-03 at 15-30-45.jpg|thumb|[[SL-95]]-vognsett på Gamlebylinjen i [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]].]]
Aktørene som har med Oslotrikken gikk inn for at trikkene som kjørte Gamlebylinjen ble flyttet til [[Bjørvikalinjen]] – trikkelinjen over [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]] som åpnet i oktober 2020, og [[Ruter]] mente i den forbindelse derfor i 2010 at [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] – Oslo gate nord burde avvikles som trikketrasé, og dermed indirekte at mesteparten av Gamlebylinjen nedlegges. Noen år senere snudde man imidlertid om at det var nødvendig å avvikle denne traséen selv om trikkene fra Ljabru skal gå over Bjørvikalinjen fra 2017/18:
* Bystyrets samferdsels- og miljøkomité gikk 12. januar 2011 samlet inn for å beholde trikkeskinnene i Schweigaards gate.<ref>https://docs.google.com/leaf?id=0B0lIf87usBx-NmQ0NWVhODEtMTAyZC00OTZiLTk4ZTMtNjA2NzViZGI0ZTcw&hl=no</ref> Innstillingen ble vedtatt av Oslo bystyre 26. januar 2011
* Planen frem til 2014 var at Schweigaards gate skulle utvikles som bussgate inklusive gateterminal for buss utenfor Bussterminalen Grønland, men dette året kom det et gjennombrudd i planene for å flytte Oslo bussterminal fra Schweigaards gate.
* I «Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle» utgitt av Ruter AS, Sporveien Oslo AS, Oslo Vognselskap AS og Bymiljøetaten i juni 2015<ref>[https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2015/trikkeprogrammet_rapport_trikkens-rolle_juni2015.pdf Ruter.no] - ''Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle. - Juni 2015'' (side 48 og 53)</ref>, satte man i «scenario 1» (hvor bevilgningene til trikken er omtrent som i dag, og utbyggingene derfor ganske moderate) at det gikk en linje fra Gamlebyen til Majorstuen i samme trasé som i dag øst for Jernbanetorget. Man skrev også som kommentar: «Dagens trikkelinje i Schweigaardsgate ligger inne. Argumentene mot denne er svakt trafikkgrunnlag og skjev retningsbalanse øst‐vest. Når den likevel ligger inne skyldes det kapasitetsutnyttelsen på Jernbanetorget, prioritering av kapasiteten i Brugata og ideer fra KVU Oslonavet.»

Et tilbakevendende tema etter at Vålerengatrikken ble nedlagt (1968), er å få tilbake Vålerengatrikken (37-bussen på skinner). En opplagt løsning vil i så fall være at skinnene i Schweigaards gate reetableres videre østover Galgeberg – Vålerenga – [[Etterstad]] til [[Helsfyr]]. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette blir fremtiden i et lenger perspektiv – at det igjen vil gå sporvei over hele Schweigaards gates utstrekning, slik det gjorde mellom 1957 og 1968. Gamle Oslos bydelsutvalg har gjort flere enstemmige vedtak om at skinnegangen i Schweigaards gate videreføres nordøstover, slik at Vålerengatrikken kan komme tilbake.

Dette forslaget nevnes også i Trikkeprogrammet<ref>[https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2015/trikkeprogrammet_rapport_trikkens-rolle_juni2015.pdf Ruter.no] - ''Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle. - Juni 2015'' (side 23)</ref>: «'''Trikk i Strømsveien over Vålerenga (12)''' : Skisseres som en mulighet i KVU Oslonavet og M2016. Hvis trikkens infrastruktur skal bygges opp indre by øst (se tiltak 8 og 11) kan det være gode argumenter for å bygge nettverket komplett for å styrke knutepunktene i øst (Helsfyr, Bryn, Økern), for å gi skinnegående tilbud til en større del av markedet, og for mer rasjonelle driftsopplegg. Strømsveien er i dag betjent med busslinje 37 og regionbusser. Tiltaket gir dessuten mer kapasitet i Dronning Eufemias gate, forutsatt at den kobles på Ekebergbanen bed St. Hallvards plass. En annen mulighet er å kjøre Schweigaards gate.»

==Linjekart==
===Gamlebylinjen 2010===
{{BS-tabell}}
{{JBS|uLSTR|||[[Ullevål hageby-linjen]]}}
{{JBS5|||uHST||BUS2||[[Stortorvet holdeplass|Stortorvet]]}}
{{JBS5|uLSTR||uABZgl|uSTR2h+r|uBS2c3|||[[Briskebylinjen]] gjennom Fred Olsens gate og fra 2009 også Strandgata|&nbsp;}}
{{BS|{{BSi|uSTR|tSTR|uBHF|d|uSTR|O={{BSi|||HUBa}}}}||[[Jernbanetorget T holdeplass|Jernbanetorget T]]}}
{{BS|{{BSi|uxABZgl+xl|tSTR|uKRZlr+lr|udSTRq|uABZql|udLSTRq|O={{BSi||HUBrg|HUBtr-3|utSTR|O={{BSi||uBHFq}}}}}}||[[Jernbanetorget holdeplass|Jernbanetorget]]|[[Grünerløkka-Torshov-linjen]] til [[Grefsen]]}}
{{BS|{{BSi|uexSTR|tBHFe@g|uSTR|utBHF|BUS2|O={{BSi||HUBlf-R|HUBtg-4|HUBeq}}}}||[[Oslo sentralstasjon]]|overgang til jernbane og [[Oslo T-bane|T-bane]]}}
{{JBS5|uexSTR|LSTR|uHST|utSTR|BUS2||[[Oslo bussterminal|Bussterminalen Grønland]]}}
{{JBS5|uexSTR||uHST||||[[Munkegata holdeplass|Munkegata]]}}
{{JBS5|uexSTR||uHST||||[[St. Halvards plass holdeplass|St. Halvards plass]]}}
{{JBS5|uexSTRl|uexSTRq|ueABZg+r|||||[[Bjørvikalinjen]] (planlagt)}}
{{JBS|uBHF||[[Oslo Hospital holdeplass|Oslo Hospital]] ([[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]])}}
{{JBS|uLSTR|||[[Ekebergbanen]]}}
|}

===Gamlebylinjen med historiske traséer===
[[Fil:Gamlebylinjen map old.jpg|thumb|Gamlebylinjen mellom 1900 og 1923|350px]]
{{alternativbilder|Neste kart|
{{standardbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1875. Opprinnelig strekning.|Loc GamLinje 1875.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1878. Forlenget til St. Hallvards plass.|Loc GamLinje 1878.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1899. Forlenget til [[Oslo Hospital]].|Loc GamLinje 1899.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1900. Sidelinjer til [[Kampen]] og [[Vålerenga]].|Loc GamLinje 1900.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1917. Tilknytning til [[Ekebergbanen]] (markert med blå strek).|Loc GamLinje 1917.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1923. Forlenget til [[Etterstad]].|Loc GamLinje 1923.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1932. Ny trasé ved [[Enerhaugen]].|Loc GamLinje 1932.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1957. Ny trasé gjennom [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]].|Loc GamLinje 1957.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1960. Grønlandstraséen med Kampenlinjen nedlagt.|Loc GamLinje 1960.svg|bredde=356px}}
{{alternativbilde|Kart Oslo Gamleby.png|1968. [[Helsfyrtrikken]] nedlagt.|Loc GamLinje 1968.svg|bredde=356px}}
}}

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*[https://archive.today/20120914151534/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=4&Nivaa3Id=32&prioritet=8&OmOssId=16&Nivaa3nr=22 Oslotrikkens historikkside]
*[http://www.sporveien.no/upload/Dokumentvedlegg/Lambert50_brosj_3k.pdf Lambertseterbanen 50 år]{{Død lenke}}
*[http://www.kampenhistorielag.no/index.php/om-kampen/historiske-kampen/143-kampentrikken-1900-1960 Kampen historielag]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Oslotrikken}}
{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslotrikkens linjer]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:1875 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1875]]