Redigerer Gamlebyen (Oslo)

{{Koord|59|54|20|N|10|46|6|E|scale:6000|vis=tittel}}
[[File:City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|mini|Utsikt over Christiania år 1800, med Gamlebyen nærmest, fra ''Boydell's picturesque scenery of Norway'' av [[John William Edy]]]]
'''Gamlebyen''', mellom 1624 og 1925 benevnt '''Oslo''' ''(Opsloe)'', er et [[strøk]] i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]] i [[Oslo]] og hører til [[Bydel Gamle Oslo]] som det eldste byområdet innenfor dagens hovedstadsarealer. 

Gamlebyen ligger der [[middelalderbyen Oslo]] lå frem til [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]; middelalderbyen var etablert med bystruktur rundt år 1000 og ble [[Norgesveldet]]s [[hovedstad]] i 1314. Etter grunnleggelsen av Christiania i 1624 havnet Oslo utenfor den nye byen, og var et landlig preget område i [[Aker]] prestegjeld og kommune. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble Oslo overført fra Aker kommune til Christiania kommune. 

I 1925 skiftet Christiania kommune navn til Oslo, som i løpet av 1900-tallet kom til å betegne hele de tidligere kommunene Christiania og Aker, et langt større område enn det opprinnelige Oslo. Fra 1925 ble det opprinnelige Oslo dermed omtalt som Gamlebyen for å skille den fra det nye kommunenavnet.

== Avgrensning og bebyggelse ==
[[Fil:Gamlebyen map 1900.jpg|thumb|Kart over Gamlebyen fra 1900. Den stipla grenselinja mot sør og øst tilsvarer Kristianias bygrense av 1878.]]
Gamlebyen ligger mellom [[Grønlia]], [[Bjørvika]], [[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]] og [[Kværner (strøk)|Kværner]], og strekker seg et stykke oppover [[Ekeberg]]s nord- og vesthellinger. Området er i dag splittet i en sørlig og en nordlig del med [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] og jernbanefeltet i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] som splintrende sentrumsakse. Søndre Gamlebyen er dertil gjennomskåret av det gamle sporet for [[Østfoldbanen]] (''[[Klypen]]''), mens Nordre Gamlebyen er gjennomskåret av [[Hovedbanen]].

Gamlebyen avgrenses i vest mot Grønland, Bjørvika og Grønlia av [[Nordenga bru]] - [[Kong Håkon 5.s gate (Oslo)|Kong Håkon 5.s gate]], og i øst av [[Lodalsbruene]] mot Kværner. [[Grønlands park – Botsparken]] - [[Klosterenga]] - [[Dalehaugen (Oslo)|Dalehaugen]] avgrenser i nord mot Grønland og Galgeberg, mens [[Ekebergskrenten]] er grensen i sør. [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] dekker hele Gamlebyens nord-sør-utstrekning.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023|tittel=Oslo byleksikon|etternavn=Hanssen|fornavn=Reidar|etternavn2=Selskabet for Oslo byes vel|dato=1987|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=|isbn=9788257302283|utgave=3. utg.|utgivelsessted=Oslo|side=190 (kart)|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Bebyggelse og historisk oppdeling ===
Bebyggelsen kan historisk deles i tre:

* Gamlebyens kjerneområde - den sørlige og den sentrale delen av Gamlebyen, herunder det [[Sørenga (historisk område)|historiske Sørenga og Loenga]]
* Nordre del av Gamlebyen - generelt preget av nyanlagte gateløp fra slutten av 1800-tallet, da bydelen ble oppslukt av den raskt voksende hovedstaden Kristiania. 
* Lodalen - beliggende mellom Dyvekes bru og Lodalsbruene, har kun jernbaneområder.

Gamlebyens kjerneområde (dvs. den sørlige og den sentrale delen av Gamlebyen) har flere [[ruin]]er i stein og [[tegl]] liggende framme i dagen, og store mengder [[fredet|fredede]] kulturlag under bakken. Kjerneområdet har også noe fredet 1700-talls bebyggelse. Innover mot [[Ekebergskrenten]] og videre oppover ligger en del 1700- og 1800-talls trehusbebyggelse som er regulert til [[Spesialområde bevaring]] etter [[plan- og bygningsloven]]. Gamlebyen har mange fireetasjes [[Murbyen (Oslo)|leiegårder i mur fra 1890-tallet]] og noen verneverdige jernbanebygg fra ulike epoker.

Gateløpene er for en stor del gamle, særlig i kjerneområdet og oppover Ekeberg, jf. [[Kanslergata (Oslo)|Kanslergata]] (''[[Clemensallmenningen]]''), [[Saxegaardsgata (Oslo)|Saxegaardsgata]] (''[[Østre strete (Oslo)|Østre strete]]''), [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] (''[[Bispeallmenningen]]''), [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] og [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]]. [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]], som går tvers gjennom nordre Gamlebyen, er imidlertid gammel og følger traseen for middelalderens ''[[Nordre Strete (Oslo)|Nordre strete]]'' mellom [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]]. Oslo gate sør for [[torg]]et er anlagt etter at byen [[Bybrannen i Oslo 1624|brant i 1624]] og ble gjenoppbygget på vestsida av Bjørvika. Ellers tilsvarer [[St. Hallvards gate (Oslo)|St. Hallvards gate]], som løper nordøstover [[Galgeberg (gate)|Galgeberg]] og [[Vålerenga]], middelalderens ''Gatene''. «Gatene» var i middelalderen en forlengelse av middelalderbyens ''Østre strete''.

== Etymologi ==
''Gamlebyen'' refererer til at dette var området for [[Middelalderbyen Oslo|den opprinnelige byen]]. Da [[Christian IV]] anla [[Christiania]] på vestsiden av [[Bjørvika]] i 1624, fortsatte det gamle byområdet å hete ''Oslo'', ofte skrevet ''Opslo(e)'', men ble også bare kalt ''Gamlebyen'' - som det vitterlig var. Begge navn, ofte sammen, forekommer på kart fra 1700- og 1800-tallet. Da man erstattet bynavnet ''Kristiania'' med ''Oslo'' fra 1. januar 1925, ble ''Gamlebyen'' det offisielle navnet på hovedstadens opprinnelige arnested. Ifølge middelalderhistoriker [[Tore Vigerust]] oppsto Gamlebyen som navn allerede rundt år 1627. I [[eventyr]] og [[sagn]] som [[Peter Chr. Asbjørnsen|Asbjørnsen]] hørte i [[Svingen (Oslo)|Svingen]] i [[Ekebergskrenten]] som barn, brukes stadig «Gamlebyen» om det opprinnelige byområdet.

{{Sitat|I den tiden hadde nemlig de underjordiske i Ekeberg et slemt ord på seg for at de stjal vakre og snille menneskebarn på Grønland, Enerhaugen og især i Gamlebyen, og la slike byttinger isteden; og dette barnetyveriet og barnebytteriet gikk så vidt at de ikke engang kunne komme over å amme dem opp selv; derfor stjal de også ammer til dem, og dem beholdt de ofte for bestandig. Men det var en jente fra Gamlebyen som de hadde tatt inn, hun var heldigere. Hun hadde vært i berget et års tid og vært amme for et vakkert menneskebarn de underjordiske hadde stjålet, men så slapp hun ut. Om det var fordi det ble ringt efter henne, eller hun satte sine sko bakvendt, eller hun forsnakket seg, eller hun fant en synål i serken sin, det kan jeg ikke minnes ....|Fra Asbjørnsens fortellinger om Ekebergkongen skrevet ned etter minne på 1830-tallet}}

== Gamlebyens eldste historie ==
[[Fil:Wikinger.jpg|thumb|left|[[Viking]]ene tok seg gjerne fram vannveien, og strandsletta under Ekebergåsen var lagelig der den lå som en halvøy mellom Alna og [[Oslofjorden]]. Illustrasjonen er et miniatyrbilde fra [[vikingtida]] som viser danske vikinger i aksjon. Oslofjordområdet, det såkalte [[Viken (historisk område)|Viken]], lå under direkte kontroll fra danskekongen i vikingtida, og det var danene som ga [[Øra (Oslo)|Øra]] under Ekebergåsen bystruktur rundt år 1000. Når [[Snorre]] skriver at [[Harald Hardråde]] (konge i Norge 1046&ndash;1066) reiste [[kaupang|kaupstad]] «aust i Oslo», var det sannsynligvis Snorres måte å formidle at Harald vant herredømme over det østlige området av strand- og elveslettene mellom høydedragene rundt Oslogryta. Den vesle byen under Ekeberg ble videreutvikla under norsk herredømme fra Harald Hardrådes tid og fram til Håkon V Magnussons død i 1319.]]

{{Utdypende artikkel|Middelalderbyen Oslo}}

Arkeologiske utgravninger tyder på at det vokste opp bybebyggelse på elvesletta innunder [[Ekebergåsen]] allerede fra [[900-tallet]]. En mer planlagt bystruktur ser ut til å ha startet i området hvor dagens Clemenskirkeruin befinner seg, dvs. på [[Sørenga (historisk område)|Sørenga]] sørvest for [[Geitabru]].

[[Fil:Clemenskirken1.JPG|thumb|[[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirka]] i Oslo inngår i en rekke Sør-Skandinaviske middelalderkirker viet sjøfarernes [[skytshelgen]], [[Klemens I|St. Clemens]].  Det var trolig den danske kongen [[Harald Blåtann]] (ca. 930-986) som grunnla Clemenskirka på [[Øra]] i Oslo. Blåtann var Danmarks første egentlige konge, og hadde Oslo som base for militære og misjonære framstøt i Norge. Den opprinnelige Clemenskirka var av tre. Rundt 1100 ble den erstattet med et kirkebygg i stein. Ruinen av steinkirka ligger sør for [[Kanslergata (Oslo)|Kanslergata]] ([[Clemensallmenningen]]), og representerer området for Oslos eldste sentrum.]]

Minnet om at området ved Clemeskirken var det opprinnelige sentrumet kommer blant annet fram gjennom middelalderbyens gatenavn: Den eldste [[allmenning]]en i øst/vest-retning het Clemensallmenningen. I vest gikk denne sentrumsgata ned til [[Bjørvika|Bjørviksstranda]]. I øst krysset den [[Alnaelva]] over [[Geitabru]] og fortsatte over «lykkjun»» og videre opp gjennom [[Ekebergskrenten]] (dagens Ekebergveien). [[Vestre strete]] var tverrgata vest for Clemenskirka, mens [[Østre strete (Oslo)|Østre strete]] var tverrgata øst for Clemenskirka. Nord for Clemensallmenningen kom parallellgata Bispeallmenningen (Bispegatas forløper). På nordsida av  Bispeallmenningen gikk Vestre strete over i Nordre strete.

[[Fil:Gamlebyen Oslo 1860.jpg|thumb|Gamlebyen og deler av [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Galgeberg (gate)|Galgeberg]] fra Næsers kart av 1860. På kartet heter [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] «Strandgata», og Nordre Gamlebyen slik vi kjenner den i dag med mer kvadraturmessige gateløp og 1800- talls murbebyggelse, er ennå ikke anlagt]]

[[Fil:Bispegata1.JPG|thumb|[[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] sett fra Oslo gate. Gata er Gamlebyens sentrumsgate. I krysset [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] - Bispegata lå hovedstadens første markedsplass: [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]]. I senere tid ble Bispegata forlenget mot øst over det gamle torget og fram til St. Halvardsgate, og deretter utvidet for seksfelts motortrafikk. Bispegata har gata skåret Gamlebyen i to omtrent like store deler: Søndre Gamlebyen og Nordre Gamlebyen. {{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Schweigaards gate 72 Oslo.jpg|thumb|[[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 72 i Gamlebyen. Gata går fra Grønland og opp gjennom det nordre området av Gamlebyen.]]<br />[[Fil:Gamlebyen alderhjem.JPG|thumb|St. Halvardshjemmet, St. Hallvardsgt 28{{Byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Gamlebyen Bauthler.jpg|thumb|Kvartalet mellom [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] og [[Egedes gate]] i 1899{{Byline|Edvin Bauthler}}]]

=== To maktsentra ===
Byen var i rask utviding. Allerede fra tidlig [[Høymiddelalderen|høymiddelalder]] var Gamlebyen etablert med to maktsentra: Kongens residens lå ytterst på øra ved [[Alnaelva]]s utløp, mens bispens residens lå i området nord for [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]], der Bispeallmenningen – Østre strete og Vestre strete falt sammen (dagens kryss Bispegata – [[Oslo gate]]).

=== To bydeler ===
Fra 1100-tallet kan byen sies å være delt i to bydeler beliggende på hver sin side av Bispealmenningen, med hver sin sognekirke: Oslos søndre bydel sognet til Clemenskirken, mens Oslos nordre bydel sognet til [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Det samlende sentrummet for de to kirkesognene var Bispealmenningens utløp i øst: [[Oslo torg]] (dagens kryss Bispegata – Oslo gate) med [[Domkirken i Oslo|byens første domkirke]] reist på begynnelsen av 1100-tallet: den imponerende [[Halvardskatedralen]] som velkjent landemerke.  I dag er middelaldertorget borte under Bispegatas østre forlengelse. Bispegatas forlengelse dekker også søndre del av St. Halvardskirkeruinen og kirkegården sør for denne.

== Gamlebyen etter 1624 ==
Etter den store bybrannen i 1624 ble en ny by anlagt inntil murene på [[Akershus festning]], og branntomtene i den gamle byen ble ryddet og utlagt til landbruksområde. Her finner vi minnet om de to kirkesognene gjemt i jorbruksbetegnelsene [[Sørenga]] og [[Nordenga]]. Fortsatt bodde folk som ikke var fine nok til å være borgere i Oslo, eller som av ren stahet ville bo i Gamlebyen. I området rundt [[Oslo Hospital]] bodde det like velstående folk som i de rikeste delene av Christiania.

== 1700-tallsbebyggelse ==
Gamlebyen har noe bebyggelse fra 1700-tallet, blant annet 
* [[Oslo ladegård]] nordvest for krysset [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] – [[Oslo gate]], bygget på ruinene etter middelalderens [[Oslo Bispeborg|bispeborg]] 
* [[Gråsteinsbygningen]] fra 1737 og [[Gamlebyen kirke]] fra 1794 bygget på ruinene av middelalderens fransiskanerkloster, og 
* [[Saxegården]] 1799.

Det er også noe eldre trehusbebyggelse som skriver seg fra tiden før Gamlebyen ble innlemmet i Christiania i 1859.

== Murgårdsbebyggelse ==
Ettersom Gamlebyen ble del av hovedstaden i 1859, ble murtvangen gjeldende også i dette området. Hoveddelen av Gamlebyens bebyggelsen stammer fra byggeboomen på slutten av 1800-tallet. Da ble det også anlagt mange nye gateløp som bryter klart med den mer alderdommelige samferdselstrukturen. Av nyere gateløp i Nordre Gamlebyen kan nevnes [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Arups gate]].

== Jernbane og ruiner ==
I forbindelse med anleggelse av ''Smålensbanen'' (senere [[Østfoldbanen]]) ble det i 1860-årene startet [[arkeologi]]ske utgravninger, som avslørte et betydelig antall ruiner fra middelalderen, blant annet [[Hallvardskatedralen]], bispeborgen, kongsgården med [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]]. I tillegg fant en gateløp med rester etter byborgernes trehus og gårder, samt dagliglivets avfall. Deler av utgravningsområdene med middelalderruiner er på 1900-tallet utlagt som parker: [[Minneparken]] ble åpnet i 1932 og [[Middelalderparken]] i 2000.

== Enkelte bygninger ==

* ''[[Gamlebyen skole]]'', Egedes gate 3, ble åpnet i 1881 under navnet ''Oslo skole''. Treetasjes bygning i pusset tegl, tegnet av [[arkitekt]] [[Nestor Georgius Thomassen]]. Bygget på med en ekstra bygning fra 1903, tegnet av [[Henning Kloumann]] og gymnastikkbygning fra 1922, tegnet av [[Harald Aars]].
* ''St. Halvardshjemmet'', tidligere ''Gamlebyen alders- og sykehjem'', St. Halvards gate 28, ble bygget i 1919 som en fabrikkbygning for [[Peik sjokoladefabrikk]] (arkitekt [[Erling Willi Nielsen|Erling Nielsen]]), men ominnredet til alderhjem i [[1920-årene]]. Institusjonen ble drevet av [[Kirkens Bymisjon]], men ble nedlagt i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/artikler/st-halvardshjemmet-legges-1-mars-2017/|tittel=St.Halvardshjemmet legges ned 1. mars 2017|besøksdato=2019-06-02|språk=nb-NO|verk=Kirkens Bymisjon}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/artikler/st-halvardshjemmet/|tittel=St. Halvardshjemmet|besøksdato=2019-06-02|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Kirkens Bymisjon|forlag=|sitat=Vi åpner dørene til et av våre sykehjem i beste sendetid på NRK1. Siste år med drift av sykehjemmet er dokumentert gjennom dokumentaren “St. Halvardshjemmet”.}}</ref>

== Historiske minnesmerker ==
* [[Oslo ladegård]].
* «Bisp Nikolaus' kapell». Rom fra [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet.
* [[Minneparken]] (Ruinparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]].
* [[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
* [[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290). Eldste nåværende bygning: Gamlebyen kirke, opprinnelig fra 1200-tallet.
* [[Saxegården]].
* [[Gamlebyen kirke]], tidligere Oslo Hospitals kirke, er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra 1290. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåværende form i 1796 etter en brann. Restaurert under ledelse av [[arkitekt]] [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden 1934–1939. Kirkeklokkene har årstallet 1705.
* [[Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)| ]]