Redigerer Gamle rådhus (Oslo)

{{Infoboks bygning}}
'''Gamle rådhus''' på hjørnet av [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] (Nedre Slottsgate 1) var [[Christiania]]s første [[rådhus]], bygd i [[1641]]. Bygningen er oppført i slemmet teglstein i to etasjer, med høyt saltak. Den er [[Fredning_(kulturminnevern)|fredet]].

Bygningen er i tidens løp blitt endret ved ombygging, bl.a. ble det gamle rådhustårnet fjernet i [[1700-årene]]. Samtidig ble taket over hovedfløyen omgjort til et valmtak, slik at bygningen mistet sine opprinnelige renessansegavler. De kom tilbake ved en restaurering tidlig på 1900-tallet. Huset ble skadet ved brann i 1996, men er blitt reparert av eieren, Oslo kommune.

== Bruk ==
Bygningen var Christianias rådhus mellom 1641 og 1733. Den ble solgt til private på grunn av forfall, og byen overtok [[Rådhusgata 7]] som nytt rådhus. [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] hadde tilhold her mellom 1815 og 1846. I 1850-åra fikk bygningen en sidefløy, der det ble drevet restaurant. Denne flyttet inn i hovedfløyen i 1926. Etter brannen i 1996 ble det gamle restaurantinteriøret fra 1926 &ndash; tegnet av arkitektene [[Carl Berner|Carl]] og [[Hagbart Berner]]{{Tr}} &ndash; gjenskapt. 

Byens første rådhus ble oppført under ledelse av rådmann Lauritz Hansen med støtte fra kongen, som ga et bidrag på 1000 riksdaler til byggearbeidet. Rådhuset var kontor for byens myndigheter og samlingsted for borgerskapet. Administrasjonsordningen for byene i Danmark og Norge var fastsatt ved den kongelige forordning av [[1619]] om kjøpstadsstyrelsen. Christiania ble styrt av to [[borgermester|borgermestre]] og tolv [[rådmann|rådmenn]] oppnevnt av [[lensherre]]n på [[Akershus festning]]. Administrasjonen besto av en [[byskriver]] til å gjøre kontorarbeidet og en [[byfogd]] til å ordne med politioppgaver og rettspleie, begge med betjenter. I de hvelvede kjellerne var det arrestlokale og fengsel for dømte forbrytere. Lokaldemokrati fantes ikke, men med tiden ble det valgt takserborgere til å hjelpe med skatteutligningen, og dette utvalget ble begynnelsen til en borgerrepresentasjon. Alle borgere kunne møte på rådhuset [[Thomasmesse]]dagen [[21. desember]] for å høre på den årlige opplesningen av byens [[privilegium|privilegier]]. 

Etter at [[enevelde]]t ble innført fikk administrasjonen et sterkere preg av [[embete|embetsmannsstyre]]. Borgermestre og rådmenn ble nå oppnevnt direkte av kongen og fikk faste inntekter. Fra [[1665]] fikk eldste borgermester tittelen ''president'', og antallet rådmenn ble redusert til seks. I [[1685]] ble antallet skåret ytterligere ned til to, som fikk lønnspålegg av de innsparte midlene. Dermed forsvant rådets rolle som delibererende forsamling, og byens byråkratiserte øvrighet av president, borgermester og to rådmenn ble kollektivt betegnet som [[Magistraten i Christiania|magistraten]]. Etterhvert ble administrasjonen supplert med auksjonsdirektør, brannmester, havnefogd, stadskonduktør og vanninspektør. Først i [[1730]] fikk byen en fast borgerrepresentasjon, «[[Borgerrepresentantene i Christiania – de 12 eligerede menn|de tolv eligerede Mænd]]», i begynnelsen bare rådgivende overfor magistraten. Men de tolv rakk å samles i byens første rådhus før det ble fraflyttet og solgt.

Da rådhuset ble bygget fantes det ikke noe større forsamlingslokale i byen, og bygningen ga derfor i den første tiden rom for både fester og teaterforestillinger, og etter bybrannen i 1686 ble den også brukt til gudstjenester. I kjelleren var det en tid skjenkestue.

På begynnelsen av 1700-tallet var gården i stadig dårligere forfatning, og i 1739 ble den solgt på auksjon til general Patroclus Rømelings enke, som satte den i stand. I 1785 ble den solgt til [[frimurer]]losjen ''St. Olai''. Gjennom 1800-årene hadde gården forskjellige private eiere. I 1856 ble den solgt til restauratør Matheus Helseth, som åpnet restaurant i første etasje. [[Teknisk Forening]], (senere [[Polyteknisk Forening]]), brukte møtelokale i gården, derfor gikk den lenge under navnet «Teknikken». I 1891 ble den igjen frimurerlosje, og møterommet i 2. etasje har fremdeles innredningen som frimurerne ga det, med greske søyler og broderbånd på veggene. I 1940 ble Oslo kommune eier, men de tre gjenværende frimurerlogene leide lokalene frem til 1960, da de flyttet ut for godt, og inn i nybygde lokaler i frimurernes stamhus i Nedre Vollgate nr. 19. 

1. mars 1983 kunne nye eiere åpne dørene til Restauranten «Det Gamle Raadhus» i nyinnredede lokaler. 

Fra 1997 hadde [[Teatermuseet]] tilhold i bygningens 2. etasje og loft. Teatermuseet sluttet seg sammen med [[Oslo Bymuseum]] og [[Interkulturelt museum]] 1. januar 2006 og ble en avdeling av stiftelsen [[Oslo Museum]]. Oslo Museum flyttet deler av utstillingen om teaterhistorie til Bymuseet på [[Frogner hovedgård]] i 2008 og åpnet i stedet en byhistorisk utstilling om [[Christian IV]]s by [[Christiania]] ([[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]) 1624-1850. Museets leieforhold med Oslo kommune opphørte av økonomiske grunner ved utgangen av 2010. I 2011 var det en utstilling i lokalene i forbindelse med [[Universitetet i Oslo]]s 200-årsjubileum. 2. oktober 2013 arrangerte [[Opera til folket]] sin første konsert i huset, åpningskonserten til Oslo Operfestival. 6. september arrangerte så Opera til folket sin første Lørdagsopera i Gamle Raadhus. Da endret man navnet fra Teatermuseet til Musikk & Scenehuset. Fra 1. januar 2016 leier Opera til folket lokalene på fast basis fra Oslo kommune ved Kulturetaten. Musikk & Scenehuset blir da en av de eldste kulturscenene i Oslo og det vil bli arrangert ulike konserter, teaterforestillinger og konferanser i huset fremover.

== Se også ==
* [[Oslo rådhus]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86143}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Rådhus i Norge]]
[[Kategori:De Historiske Hotel og Spisesteder]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1641]]