Redigerer Galswintha

{{infoboks biografi}} 
'''Galswintha''' (født [[540]], død [[568]]) var dronning av det [[Frankere|frankiske]] riket [[Neustria]] som hustru av [[merovingere|merovingerkongen]] [[Kilperik I]] (539–584). Hun var datter av [[Atanagild]], den [[Vestgotere|vestgotiske]] kongen av [[Hispania]] på [[den iberiske halvøy]]. Galswinthas søster var [[Brunhilda av Austrasia|Brunhilda]], hustru av [[Sigibert I]], konge av det frankiske riket [[Austrasia]], og halvbror av [[Kilperik I]].

[[Venantius Fortunatus]] skrev et langt klagedikt til Galswinthas ære.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Klotar I]] døde i 561, og lot etter frankisk lov sine fire sønner dele hans rike. Den ene sønnen, Kharibert, døde i 567. De tre gjenværende delte farens rike. Sigibert styrte de nordlige riket  Austrasia, [[Guntram]] over [[Burgund]], og Kilperik av det sørlige og sentrale området Neustria. Burgund var det minste av dem, mens Neustria og Austrasia var bort imot like i land og styrke. Både Kilperik av Neustria og Sigibert av  Austrasia hadde ambisjoner om bli overkonge av alle de frankiske rikene.<ref>Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 246</ref>  

Sigibert besluttet å øke sine sjanser ved å inngå en betydningsfull dynastisk allianse med den vestgotiske kongen av Hispania ved å gifte seg med hans datter Brunhilda. Atanagild gikk med på forslaget og sendte Brunhilda nordover med en stor medgift. Kilperik innså at han var kommet på etterskudd i maktkampen, og besluttet å gifte seg med en annen av Atanagilds døtre. Han var riktig nok allerede gift med en rekke andre kvinner, bemerket den frankiske historikeren [[Gregorius av Tours]], men han lovte å sende fra seg alle sine andre hustruer om han ble gift med Brunhildas søster Galswintha.<ref>Gregorius av Tours: ''Historia Francorum'', 4.27-28</ref>

=== Gift med Kilperik ===
Galswintha kom med et følge fra Toledo og ble gift med Kilperik i [[Rouen]] i 567, og Gregorius kommenterte ironisk at Kilperik elsket sin nye hustru kjært «for hun brakte med seg en stor medgift.»<ref name="Frassetto_177">Frassetto, Michael (2003): [https://books.google.no/books?id=yW-GfElbafQC&pg=PA177&dq=Galswintha&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiXxdqwxL_aAhWBCJoKHZV2A8kQ6AEIKDAA#v=onepage&q=Galswintha&f=false ''Encyclopedia of Barbarian Europe: Society in Transformation''], ABC-CLIO, s. 177</ref> For å ære sin ektemann konverterte Galswintha fra den [[Arianisme|arianske]] [[kristendom]]men som ble praktisert i hennes fars kongerike og til den [[katolsk]]e kristendom i frankiske rikene.<ref name="Frassetto_177"/> Problemet var at Kilperik ikke æret Galswintha med tilsvarende forsakelser. I ordene til historikeren Susan Wise Bauer: «Galswintha oppdaget snart at hennes ektemann faktisk fortsatt elsket høyt en av sine tidligere hustruer, en kvinne ved navn Fredegode, som til tross for å ha blitt formelt satt vekk fortsatt dukket jevnlig opp i det kongelig soverom. Hun [Galswintha] klagde; han insisterte; hun ba om å få reise hjem; han nektet og til sist, en morgen, ble hun funnet kvalt i sengen.»<ref name="Bauer_247">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 247</ref> 

De naturlige mistenkte var Kilperik og hans elskerinne Fredegode, skjønt ingen bevis ble lagt fram, selv om Kilperik giftet seg med Fredegode og nektet å sende Galswinthas medgift tilbake. Begge slapp unna uten straff, men Brunhilda verken tilga eller glemte mordet på sin søster.<ref name="Bauer_248">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 248</ref> Mordet fikk alvorlige konsekvenser for Kilperik og det merovingske kongerike. Det brøt ut krig mellom brødrene, og det er mulig at Sigibert var motivert av sin hustrus sorg og raseri for å angripe  Kilperik. Krigen raste i sju år, og i henhold til Gregorius av Tours hadde Gud gitt sin dom over Galswintha ved å utføre et mirakel ved hennes grav.<ref name="Frassetto_177"/> Drapet på Galswintha viste hvor usikkert og utrygt forholdene var for kvinner, uansett hvilken rang i det frankiske samfunnet de hadde.<ref name="Frassetto_177"/>

== Poetisk minne ==
Den senlatinske poeten [[Venantius Fortunatus]] skrev et langt klagedikt, ''Carmina'', til Galswinthas ære.<ref>Oversettelse til engelsk av Judith George i Venantius Fortunatus (1995): ''Personal & Political Poems'', Liverpool: Translated Texts for Historians, s. 40-50.</ref>  Fortunatus var hoffpoet og måtte velge sine ord med omhu slik at det ikke ble plassert skyld for Galswinthas død. Han beskrev ekteskapet og går deretter rett fra liv til død uten å pause for å beskrive hvordan eller hvorfor. «Hun gledet seg for så kort tid for det bindende forholdet med sin ektemann,» sørget han taktfullt, «hun ble revet vekk av døden ved begynnelsen av sitt liv.»<ref name="Bauer_248"/> Deretter forsikrer han at hun var en hellig kvinne som ble tatt imot i himmelen.

Kort sammendrag av diktet er som følgende: Moren [[Goiswinta]]s omfavnelse, sorg over at Galswintha må reise til Gallia; Goiswintas tale; Galswintha reiser fra Toledo; moren Goiswinta følger sin datter på hennes reise; Galswinthas sorg; den endelige avskjed; reisen gjennom Gallia; Galswinthas bryllup og dyder; Galswinthas død; uttrykk for sorg; ammen hører nyheten og skynder seg til liket; begravelse og mirakel ved graven; nyheten kommer til Brunhilda; Brunhildas sorg gir ekko over landet; nyheten kommer til Hispania; Goiswintas sorg; Hispania og Gallia i sorg; Galswintha blir tatt imot i himmelen.<ref name="Mathisen_300">Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): [https://books.google.no/books?id=kEErDwAAQBAJ&pg=PA300&lpg=PA300&dq=Galswintha&source=bl&ots=msY4dLzNLS&sig=pt1ewxtoxZ-Q7XBUDq_Ts6MbGzY&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjNiruQhcDaAhVDAZoKHcNBAqE4ChDoATAIegQIABBP#v=onepage&q=Galswintha&f=false ''Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources''], Taylor & Francis, s. 300</ref>

Den poetiske sorgen som diktet formidler kan beskrives som ''lamentatio'', og er liten sammenlignbart med noe annet som Fortunatus skrev, og selv om diktet adresserer Goiswinta direkte i diktet, er det antagelig Brunhilda som er den egentlige mottaker av det. «Denne observasjonen er viktig ettersom det antyder en spalte mellom diktets formelle og poetiske funksjon i diktet som er ganske utypisk for Fortunatus.»<ref name="Mathisen_301">Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): ''Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources'', Taylor & Francis, s. 300</ref> Diktet er i stor grad fortellende og dikteren skrev i tradisjonen til den [[Senantikken|senantikke]] fortellende poesi hvor lange, [[Retorikk|retoriske]] taler er karakteristisk. Handlingsgangen, fortellingens bevegelse, er redusert til korte sammenkoblinger mellom seksjonene som består av sju taler, alle ved kvinner, og som utgjør 150 linjer av hele diktets 370 linjer.<ref name="Mathisen_301"/>

== I populærkulturen ==
Det tysk-norske [[Symfonisk metal|symfoniske metallbandet]] [[Leaves' Eyes]] skrev sangen «Galswintha» til deres album ''Symphonies of the Night'' (2013).<ref>[https://www.platekompaniet.no/cd/symphonies-of-the-night/ «Symphonies of the Night (CD)»], ''Platekompaniet.no''</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvinner i historien]]

[[Kategori:Frankiske personer]]
[[Kategori:Gotere]]
[[Kategori:Fødsler i 543]]
[[Kategori:Dødsfall i 613]]