Redigerer Gallia

{{Frankrikes historie}}
'''Gallia''' ([[Latin]]: Gallia, [[gresk]]: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er [[Frankrike]], [[Belgia]], i tillegg til de vestlige deler av [[Sveits]], [[Po-sletten]] i Nord-Italia, og delene av [[Nederland]] og [[Tyskland]] på vestsiden av [[Rhinen]]. Gallerne snakket [[gallisk]] (en tidlig variant av [[Keltiske språk|keltisk]]). Ifølge [[Julius Cæsar]] var gallisk ikke det samme som [[aquitansk]] og [[belgisk]].<ref>«Hele Gallia er delt inn i tre deler, en som er bebodd av belgiere, aquitaniere en annen som i deres eget språk er kalt ''celtæ'', i vårt Gallia, det tredje. Alle disse skiller seg fra hverandre i språk, skikker og lover». ''Gallia est omnis divisa in partes tres, quarum unam incolunt Belgae, aliam Aquitani, tertiam qui ipsorum lingua Celtae, nostra Galli appellantur. Hi omnes lingua, institutis, legibus inter se differunt. Gallos ab Aquitanis Garumna flumen''. (Julius Cæsar: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0002:book=1:chapter=1 ''De bello Gallico''] 1.1, redigert av T. Rice Holmes
[http://www.thelatinlibrary.com/caesar/gallic/gall1.shtml%7CIVLI Caesaris Commentariorvm De Bello Gallico]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på latin)</ref> I henhold til hva som kan leses fra [[arkeologi]]ske undersøkelser tilhørte gallerne jernaldersivilisasjonen [[La Tène-kulturen]] som strakte seg over hele Gallia, foruten også øst til [[Raetia]], [[Noricum]], [[Pannonia]] og sørvestlige [[Germania]].

[[Fil:Hallein Keltenmuseum - Feldzeichen cropped.jpg|thumb|left|Kopi av en del av gallisk krigsbanner, 100-tallet f.Kr. fra Soulac-sur-Mer (Keltermuseet i Hallein i Salzburg).]]
I [[281 f.Kr.]] slo en stor gruppe gallere, angivelig 10&nbsp;000 krigere samt kvinner og barn, seg ned i [[Thrakia]], mens en annen gruppe, ledet av høvdingen [[Brennus (281 f.Kr.)|Brennus]] beseiret romerske soldater i [[Slaget ved Allia|et slag]] en gang rundt 390 f.Kr. i kjølvannet av den galliske invasjonen av [[Balkan]] i tiden 281-279 f.Kr. da galliske bosettere flyttet seg så langt unna som til [[Lilleasia]].<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=chapter%3D%23342;layout=;loc=10.22.1 Hellas' beskrivelse (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=chapter%3D%23342;layout=;loc=10.22.1 |date=20081024134006 }}, Phocis</ref> De slo seg til slutt ned i det østlige [[Frygia]] og i [[Kappadokia]], i en region som fikk navnet [[Galatia]] etter dem.

I løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. falt Gallia inn under romersk styre. [[Gallia Cisalpina]] ble erobret i år 203 f.Kr. og [[Gallia Narbonensis]] i 123 f.Kr. Gallia ble invadert av [[kimbrere]], en germansk stamme, og [[teutonere]], en annen germansk stamme, etter 120 f.Kr., men som ble slått tilbake av romerske styrker i 101 f.Kr. [[Julius Cæsar]] greide til sist å underkaste de gjenværende delene av Gallia i hans krigstokt i tiden 58 til 51 f.Kr. Romersk kontroll over Gallia varte i fem århundrer inntil den siste romerske utbryterstat, besittelsen Syagrius (eller ''Soissons''), falt for [[frankerne]] i år [[486]] e.Kr. I løpet av den romerske epoken hadde den galliske kulturen blitt blandet til en [[gallo-romersk kultur]] og gallisk språk var sannsynligvis utdødd ved [[500-tallet]].

== Navn ==
[[Fil:Map Gallia Tribes Towns.png|left|thumb|244px|Kart av Gallia c. [[58 f.Kr.]]]]
Navnene Gallia og Galatia er av usikker opprinnelse, enten fra et tidligere stammenavn, eller et [[Eksonym og endonym|eksonym]]. Birkhan (1997) betraktet et rotord ''*g(h)al-'' "mektig" ([[urindoeuropeisk]]e ''*gelh'', godt attestert i [[Keltiske språk|keltisk]] og med slektskap i [[baltisk]]-[[Slaviske språk|slavisk]]), men spekulerer på om navnet også kan ha blitt tatt fra en elv med navnet ''Gallos'', sammenlignbar med navnene ''[[Volcae|Volcæ]]'' og ''[[Sequani]]'', som er sannsynligvis avledet fra [[hydronym]]er. Det har også vært forsøk på å spore ''Keltoi'' og ''Galatai'' til felles opprinnelse. Det er mest sannsynligvis at disse begrepene har sin opprinnelse fra mindre stammer, ''*Kel-to'' og/eller ''Gal(a)-to-'', som var de tidligste galliske stammene som kom i kontakt med den romerske verden, men som siden har forsvunnet eller oppgått i andre stammer uten å etterlate seg spor i de historiske nedtegnelsene.<ref>Birkhan (1997), s. 48.</ref>

Den jødiske historikeren [[Josefus]] hevdet at gallere nedstammet fra [[Gomer]], en sønnesønn av [[Noah]]. [[Hellenisme|Hellenistisk]] [[etiologi]] forbinder navnet med Galatia (først attestert av Timaeus av Tauromenion på 300-tallet f.Kr.) og det ble foreslått at sammenslutning var inspirert av gallernes «melkehvite» hudfarge (γάλα, gala, «melk»), gresk  Γαλάται, ''Galatai'', ''Galatæ''. 

[[Engelsk]]e ''Gaul'' og [[fransk]]e ''Gaule'', ''Gaulois'', er ikke beslektet til [[latin]]ske ''Gallia'' og ''Galli'' til tross for den ytre likhet. De er heller avledet fra det [[germanske språk|germansk]]e begrepet ''walha'', «fremmed», «romersk person», et eksonym gitt av germansktalende til keltisktalende, sannsynligvis via en latinisering av frankiske ''*Walholant'' «Gaul», bokstavelig «landet til de fremmede/romere», (noe som gjør begrepene ''waliser'' og ''wallachia'' delvis beslektet), det vanlige ordet for ikkegermanere, det vil si samlegruppen av keltisktalende og latinsktalende.<ref>Sjögren, Albert (1938/39): «Le nom de 'Gaule'», i: ''Studia Neophilologica'', Vol. 11 (1938/39), s. 210-214. «Germanske ''w'' er regelmessig gjengitt som ''gu / g'' på fransk (sammenlign franske ''guerre'' = engelsk ''war'', franske ''garder'' = engelske ''ward''), og diftongen ''au'' er jevnlig resultatet av ''al'' før en påfølgende konsonant (sammenlign franske ''cheval'' ~ ''chevaux''). ''Gaule'' eller ''Gaulle'' kan vanskelig ha vært avledet fra latinske ''Gallia'' ettersom ''g'' ville ha blitt ''j'' før ''a'' (sammenlign ''gamba'' > ''jambe''), og diftongen ''au'' ville ha blitt uforklart; det vanlig resultatet av latinske Gallia er Jaille på fransk og som er funnet i flere vestlige stedsnavn.» ''Oxford Dictionary of English Etymology'' (OUP 1966), s. 391. ''Nouveau dictionnaire étymologique et historique'' (Larousse 1990), s. 336.</ref>

Navnet ''Gaul'' er tidvis feilaktig knyttet til det etniske navnet ''Gael'', noe som er avledet fra [[gammelirsk]]e ''Goidel'' (lånt i seg selv på 600-tallet fra urwalisisk ''Guoidel'', stavet ''Gwyddel'' på [[mellomwalisisk]] og moderne [[walisisk]], er sannsynligvis avledet fra et [[Brytoniske språk|brytonisk]] rotord ''*Wēdelos'' i den bokstavelige meningen «skogmann», «villmann»)<ref>Koch, John (2006): «Celtic Culture: A Historical Encyclopedia», ABC-CLIO, s. 775-776</ref> navnet er således ikke beslektet. På den andre siden, det irske ordet ''gall'' hadde opprinnelig betydningen «en galler», det vil si en som kom fra Gallia, men ble senere utvidet til å bety en hvilken som helst fremmed, og ble deretter en generell betegnelse på [[norrøn]]e [[viking]]er, og senere igjen av [[normannere]].<ref>Linehan, Peter; Janet L. Nelson (2003): [http://books.google.com/books?id=ReIdkk5pEMsC&pg=PA393#v=onepage&q&f=false ''The Medieval World'']. 10. Routledge. ISBN 9780415302340. s. 393.</ref> Ordet ''gael'' og ''gall'' er tidvis benyttet sammen som kontrast, eksempelvis i boken ''[[Cogad Gáedel re Gallaib]]'' fra [[1100-tallet]].

== Historie ==
[[Fil:Siege-alesia-vercingetorix-jules-cesar.jpg|thumb|Vercingetorix overgir seg til Julius Cæsar. Maleri fra 1899.]]
Den romerske prokonsul og general [[Julius Cæsar]] invaderte Galla med sin hær i [[58 f.Kr.]] Den offisielle årsaken var støtte Romas allierte mot den migrerende stammen [[helvetikere]]. Med støtte fra ulike galliske stammer klarte Cæsar og den romerske hæren underlegge seg nær hele Gallia. Selv om gallerne var militært like sterke som romerne, var de indre motsetningene mellom de ulike stammene nok til at Cæsars disiplinerte hær greide å nedkjempe all motstand. Den galliske lederen [[Vercingetorix]]’ forsøk på å forene gallerne til felles motstand mot den romerske invasjonen kom altfor sent.<ref> [http://www.reportret.info/gallery/vercingetorix1.html «Vercingetorix»], ''Reportret''</ref> Cæsar ble nær utmanøvrert av Vercingetorix i beleiringen av [[Gergorvia]], en befestet by midt i Gallia, og Cæsars allianser med mange galliske stammer brøt sammen. I det avgjørende [[slaget ved Alesia]] i 52 f.Kr. ble gallerne nedkjempet. Det ble også det siste store slaget mellom gallerne og romerne og var vendepunktet i [[gallerkrigene]]. Slaget innebar også en slutt på den galliske dominansen i områdene som i dag er [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Sveits]] og nordlige Italia. Hendelsene ved Alesia har blitt beskrevet av flere samtidige skribenter, men mest kjent er Cæsars egne i ''[[Commentarii de Bello Gallico]]''. Etter den romerske seieren ble hele Gallia underkastet romersk herredømme og ble en [[romersk provins]].

Det er vanskelig å gi nøyaktige tall, men det er antatt at minst en million (antagelig 1 av 5 gallere) døde, ytterligere en million ble gjort til [[slave]]r, 300 stammer ble underkastet og rundt 800 byer ble ødelagt. Eksempelvis ble det hevdet at byen Avaricum (Bourges) hadde 40 000 innbyggere, og Cæsar beordret dem henrettet. Kun 800 skal ha overlevd.<ref> Robb, Graham (2013): [https://books.google.no/books?id=uQMMAQAAQBAJ&pg=PT171&lpg=PT171&dq=Avaricum+40000&source=bl&ots=Z-zzX0GMq4&sig=WmFXh9hlktr8GesxWTryafnrkWs&hl=no&sa=X&ei=2944VY60KsStsAGBw4GYCA&ved=0CCYQ6AEwBA#v=onepage&q=Avaricum%2040000&f=false The Discovery of Middle Earth: Mapping the Lost World of the Celts], W. W. Norton & Company</ref><ref> Mikaberidze, Alexander (2013): [https://books.google.no/books?id=jVqqAAAAQBAJ&pg=PA735&lpg=PA735&dq=Avaricum+40,000&source=bl&ots=4gHNAW62Bk&sig=yBzjC8-uLuuo1djN1yeWq_db44s&hl=no&sa=X&ei=1eA4VcWFJYacsAGNnoFQ&ved=0CB8Q6AEwADgK#v=onepage&q=Avaricum%2040%2C000&f=false ''Atrocities, Massacres, and War Crimes: An Encyclopedia''], ABC-CLIO, s. 735</ref> I løpet av Cæsars krig mot helvetikere skal rundt regnet 60 prosent ha blitt drept og ytterligere 20 prosent lagt i slaveri, i henhold til hans egne beregninger, men slik tall kan være preget av store overdrivelser.<ref>Heins, Michael (2005): [http://www.allempires.com/article/index.php?q=conquest_helvetii ''Caesar's Conquest of the Helvetii''] {{Wayback|url=http://www.allempires.com/article/index.php?q=conquest_helvetii |date=20141025001529 }}</ref>

[[Fil:GaulsinRome.jpg|thumb|left|Galliske krigsfanger i Roma.]]
Den galliske kulturen ble deretter i stor grad oversvømmet av romersk kultur. [[Latin]]sk språk ble overtatt av gallerne, og Gallia ble underlagt og innlemmet av det romerske rike. All administrasjon ble endret, og gallerne ble over tid til romerske borgere. Den territoriale organiseringen av Gallia ble fullført av [[Augustus]] fra 27 til 12 f.Kr. Han opprettet tre romerske provinser: [[Gallia Belgica]], [[Gallia Lugdunensis]] og [[Gallia Aquitania|Aquitania]]. I rundt 200 år ble ''[[pax romana]]'', den romerske freden, opprettholdt, med unntak av en del lokale uroligheter og opprør.<ref> [http://www.ancient.eu/gaul/ «Gaul»], ''Ancient History''</ref> Keiser [[Claudius]], som var født i [[Lugdunum]] (i dag [[Lyon]]), tillot galliske adelsmenn slippe til det romerske senatet i år [[48]]. Han beordret også undertrykkelse av [[druide]]ne, gallernes religiøse lederne. Stedegne galliske guddommer ble lagt sammen med deres romersk motsvarigheter, og religiøs dyrkelse av den romerske keiseren ble oppmuntret. Ved [[300-tallet]] hadde imidlertid [[kristendom]]men blitt dominerende i folkets religiøse forestillinger, og den svekkede galliske kulturen ble ytterligere forringet ved at [[latin]] ble benyttet i gudstjenestene.<ref name="discoverfrance"> [http://www.discoverfrance.net/France/History/Roman_Empire.shtml «When France was Gaul: The Era of the Roman Empire»], ''Discover France''</ref>

Fra [[200-tallet]] e.Kr. førte streiftokt og angrep fra [[Germanere|germanske stammer]] i nord til slutten på denne epoken. Fram til 400-tallet var Gallia utsatt for gjentatte angrep av germanere, særlig [[frankere]]. [[Det galliske rike]] (latin: ''Imperium Galliarum''), bestående av områdene i [[Germania]], Gallia, [[Romersk Britannia|Britannia]] og kortvarig også [[Hispania]], brøt ut av Romerriket i tiden [[260]] til [[274]]. Det oppsto kortvarig i kjølvannet av [[Krisen i det tredje århundret|krisen på 200-tallet]], i en periode da Romerriket var på sammenbruddets rand. Det ble opprettet av [[Postumus]] i [[260]] etter [[barbar]]invasjoner og politisk uro og ustabilitet i [[Roma]]. Etter at Postumus ble myrdet i [[268]] tapte riket mye av sine områder, men fortsatte videre under en rekke keisere og usurpatorer. Hovedstaden var [[Köln|Colonia Agrippinensis]], dagens [[Köln]]. Riket ble gjenerobret av den romerske keiseren [[Aurelian]] etter [[Slaget ved Châlons (274)|slaget ved Châlons]] i [[274]]. Fra [[406]] kom nye germanske stammer, særlig [[vandalene]], og herjet Gallia. [[Vestgotere]], i navnet allierte med romerne, bosatte seg i det området som i dag er [[Aquitaine]]. De samarbeidet med den romerske generalen [[Flavius Aetius]] i [[slaget ved Chalons]] i 451 i å beseire [[hunerne]]. Ved [[478]] hadde vestgoterne også underlagt seg [[Gallia Narbonensis]]. I mellomtiden hadde frankerne tatt over nordlige Gallia, og [[alamannerne]] og [[burgunderne]] bosatt seg i øst. 

Som følge av frankernes seier i [[slaget ved Soissons]] i [[486]] ble det siste romerske området i Gallia ble erobret av [[Klodvig I|Klodvig]], frankernes konge.<ref name="discoverfrance" /> Gallia unntatt [[Septimania]] kom inn under det frankiske [[Merovingere|merovingernes dynasti]] og ble de første kongene av Frankrike. Gallo-romersk kultur fortsatte i områdene [[Gallia Narbonensis]] som utviklet seg til områdene [[Oksitania]], [[Gallia Cisalpina]] («Gallia på denne siden av Alpene») og i mindre grad [[Gallia Aquitania|Aquitania]]. Det tidligere romerske nordlige Gallia, straks det ble besatt av frankere, utviklet sin merovingske kultur. Romersk dagligliv, sentrert rundt offentlige hendelser og kulturelt ansvar for det urbane livet i ''[[res publica]]'' og det tidvis luksuriøse livet det rurale [[villa]]systemet vedvarte lengre i de gallo-romerske områdene hvor vestgoterne i stor grad opprettholdt ''status quo'' tidlig på 400-tallet. Gallo-romersk språk vedvarte i nordøst i [[Silva Carbonaria]] som utgjorde en effektiv kulturell grense med frankere i nord og øst, og i nordvest i de nedre dalstrøkene av elven [[Loire]] hvor gallo-romersk kultur vokste sammen med frankisk kultur i en by som Tours, og bevitnet i en person som den gallo-romerske biskop og historiker [[Gregorius av Tours]].<ref> Jones, Terry: [http://www.catholic-forum.com/saints/saintg87.htm «Gregory of Tours»]   {{Wayback|url=http://www.catholic-forum.com/saints/saintg87.htm |date=20070110221417 }}. ''Patron Saints Index''.</ref>

== I populærkulturen ==
Tegneseriefigurene [[Asterix]] og [[Obelix]] er framstilt som gallere, den eneste landsbyen som ikke ble erobret av Cæsar og romerne.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://classics.mit.edu/Caesar/gallic.html ''The Gallic Wars''] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Caesar/gallic.html |date=20110926213353 }}, engelsk oversettelse av [[Julius Cæsar]]s ''[[Gallerkrigene]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gallia| ]]
[[Kategori:Romerske provinser]]