Redigerer Galleblære

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Galleblære |
  Bilde        = Illu pancrease.jpg |
  Bildetekst   = |
  Width        = 200 |
}}
'''Galleblæra''' ([[latin]]: ''vesica biliaris'' eller ''vesica fellea'') er et lite, pæreformet [[organ]] som finnes hos mange [[virveldyr]] der [[galle]] blir lagra og konsentrert før den blir sluppet ut i [[tynntarm]]en.<ref name="sml1">Holck, Per (13. februar 2009): [https://sml.snl.no/galleblære «galleblære»]. ''Store medisinske leksikon''</ref>

==Funksjon==
Levercellene i leveren produserer gallesyre, en gul væske som skilles ut et finforgrenet gangsystem som samler den opp og tømmer den til galleblæren via hovedgallegangen, på undersiden av leveren. Der lagres gallen og blir konsentrert, til ca. 50 ml, til den tømmer seg via en gallegang som ender i et felles tømmepunkt med [[bukspytt]] fra [[bukspyttkjertelen]] til tolvfingertarmen (startsegmentet i [[tynntarmen]]). Tolvfingertarmen sender ut et [[signalstoff]] ([[hormon]]) når den trenger tilførsel av galle.  Galleblæren sitter i [[bukhulen]], hvor [[galle]] lagres og konsentreres. Den er forbundet med [[lever]]en og [[tolvfingertarmen]] (''duodenum'') via [[gallegang]]ene.

==Dyr med og uten galleblære==
Galleblæras funksjon er knyttet til leveren, og bare virveldyr har en virkelig lever og kan derved ha galleblære.<ref>{{cite journal|last1=Elias|first1=H.|last2=Bengelsdorf|first2=H.|title=The Structure of the Liver in Vertebrates|journal=Cells Tissues Organs|date=1. juli 1952|volume=14|issue=4|pages=297–337|doi=10.1159/000140715|url=https://www.karger.com/Article/Abstract/140715}}</ref> Særlig hos [[slimål]], som er en [[åtseleter]] er galleblære svært velutviklet.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Dutta, H.M. & Datta-Mushi, J.S.|tittel=Fish morphology : horizon of new research|utgivelsesår=1996|forlag=Balkema|utgivelsessted=Rotterdam|utgave=1.|isbn=9054102896|side=96}}</ref>

Galleblære finnes hos mange virveldyr, men mangler hos mange arter, særlig planteetere. Alle virveldyr produsere galle, men hos dem som mangler blære tømmes gallen suksessivt ut i tarmen etter hvert som den blir laget. Hos dyrearter som spiser store måltider en gang i blant vil det å ha et lager med galle være viktig, mens dyr med et jevnere matinntak kan klare seg uten.<ref name=Nam-Sik>{{Kilde www|forfatter=Nam-sik, S.|tittel=Life Without a Gallbladder|url=http://www.useoul.edu/news/news0101_view.jsp?idx=128818|verk=Veterinary Facluty essays|utgiver=Seoul National University|dato=2009|besøksdato=2017-06-20|arkiv-dato=2010-05-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100527193449/http://www.useoul.edu/news/news0101_view.jsp?idx=128818|url-status=død}}</ref> Mennesker kan leve uten galleblære.<ref name="sml1"/> Kirurgisk fjerning av galleblæren kalles for ''[[kolecystektomi]]''.

Gallen bryter først og fremst ned [[fett]], og dyr med svært mager kost har derved lite behov for store mengder av det. Dyr med jevnt, fettfattig mattintak omfatter først og fremst planteetere, og da særlig [[drøvtyggere]], selv om [[kyr]] har galleblære. Dyr uten galleblære omfatter:<ref name=Nam-Sik/>

* [[Hjortedyr]]
* [[Moskushjorter]]
* [[Kameler]]
* [[Giraffer]]
* [[Hvaler]]
* [[Hestefamilien]]
* [[Neshorn]]
* [[Rotter]]
* [[Duer]]
* Flere typer [[fisk]]

== Referanser ==
<references />

{{Fordøyelsessystemet}}
{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fordøyelsessystemet]]