Redigerer Gallaecia

[[Fil:Galician_Celtic_Stele_-_Estela_Galaica.jpg|thumb|right|Gallaekisk-romersk [[stele]] fra Crecente (Galicia). Dedisert til en adelsmann ved navn Apana, fra den gallaekiske stammen '''Celtici Supertamarici''', noe som kan bli lest av inskripsjonen ved bunnen av stelen.]]
'''Gallaecia''' eller ''Callaecia'', også kjent som ''Hispania Gallaecia'', var navnet på en [[romersk provins]] som utgjorde et område i nordvestlige delen av [[Hispania]], og som tilnærmingsvis tilsvarte dagens [[Galicia (Spania)|Galicia]], nordlige [[Portugal]], [[Asturias]] og [[León (provins)|León]] og det senere [[Det svebiske kongerike|svebiske kongerike Gallaecia]]. De romerske byene i området omfattet havnebyen [[Portus Cale]] (i det portugisiske området Grande Porto), regjeringssentrene [[Braga|Bracara Augusta]] (Braga), [[Lugo|Lucus Augusti]] (Lugo) og [[Astorga (Spania)|Asturica Augusta]] (Astorga) og deres administrative områder ''Conventus bracarensis'', ''Conventus lucensis'' og ''Conventus asturicensis''.

== Beskrivelse ==
Romerne ga navnet ''Gallaecia'' til den nordvestlige delen av Den iberiske halvøy etter stammene i områdene, ''Gallaeci'' eller [[Gallaekere|gallaekerne]].<ref>Luján, Eugenio R. (2000): «Ptolemy's 'Callaecia' and the language(s) of the 'Callaeci'» i: Parsons, David N. & Sims-Williams, Patrick red. (2000): ''Ptolemy; towards a linguistic atlas of the earliest Celtic place-names of Europe: papers from a workshop sponsored by the British Academy, Dept. of Welsh, University of Wales, Aberystwyth, 11–12 April 1999, s. 55-72.</ref>

Gallaekerne, som snakket en variant av [[keltiberisk]], kom inn i den skriftlige historie ved eposet ''Punica'' av [[Silius Italicus]] om den [[første punerkrig]]:

:''Fibrarum et pennae divinarumque sagacem''
:''flammarum misit dives Callaecia pubem,''
:''barbara nunc patriis ululantem carmina linguis,''
:''nunc pedis alterno percussa verbere terra,''
:''ad numerum resonas gaudentem plaudere caetras.'' (bok III.344-7)

:«Rike Gallaecia sender sine unge menn, klok i kunnskapen i å lese framtiden i innvollene til dyr, i fjær og i flammer &mdash; som nå skriker ut den barbariske sang på deres morsmål, vekselvis trampet på bakken i rytmiske danser, og fulgt av spill på klangfull ''caetrae'' (en ''caetra'' var et lite [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] brukt i regionen).»

Gallaecia, som en region, var kjent for romerne for sin lokale [[Keltere|keltiske]] kultur, sine [[bygdeborg]]er kalt for ''castros'' eller ''castrexa'' (se [[Castrokulturen]]) og for sine [[gull]]gruver. Denne sivilisasjonen strakte seg ut over dagens [[Galicia (Spania)|Galicia]], den nordlige delen av [[Portugal]], den vestlige delen av [[Asturias]], [[El Bierzo|Berço]], og [[Puebla de Sanabria|Sanabria]] og adskilte seg fra de tilgrensende [[Lusitania|lusitanske]] sivilisasjonen lengre sør, i henhold til klassiske forfattere som [[Pomponius Mela]] og [[Plinius den eldre]].<ref>Blant dem var folk eller stammer som romerne kalt for ''Praestamarci'', ''Supertamarci'', ''Nerii'', ''Artabri'', og generelt alle folk som levde langs kysten, unntatt ''Grovi'' i sørlige Galicia og nordlige Portugal: 'Totam Celtici colunt, sed a Durio ad flexum Grovi, fluuntque per eos Avo, Celadus, Nebis, Minius et cui oblivionis cognomen est Limia. Flexus ipse Lambriacam urbem amplexus recipit fluvios Laeron et Ullam. Partem quae prominet Praesamarchi habitant, perque eos Tamaris et Sars flumina non-longe orta decurrunt, Tamaris secundum Ebora portum, Sars iuxta turrem Augusti titulo memorabilem. Cetera super Tamarici Nerique incolunt in eo tractu ultimi. Hactenus enim ad occidentem versa litora pertinent. Deinde ad septentriones toto latere terra convertitur a Celtico promunturio ad Pyrenaeum usque. Perpetua eius ora, nisi ubi modici recessus ac parva promunturia sunt, ad Cantabros paene recta est. In ea primum Artabri sunt etiamnum Celticae gentis, deinde Astyres.', Pomponius Mela, Chorographia, III.7-9.</ref>

Gallaecia hevdes å være det sted hvor [[gælere]] seilte fra for å erobre [[Irland]], i henhold til den mytiske historien som var innlagt i ''[[Lebor Gabála Érenn]]'', et middelaldermanusskript fra langt senere dato.

== Historie ==

=== Førromerske Gallaecia===
[[Strabon]] i hans ''Geografika'' listet opp folkene ved den nordvestlige atlanterhavskysten av Iberia som følgende:<ref> Strabon: Geografika, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/3C*.html bok 3, kapittel 3]</ref>

:''...deretter vettonerne og vakkaerne, skjønt disse område Durius'' [Douro] ''Elven flyter, som tillater å krsyse ved Acutia, en by tilhørende vakkaerne; og sist, kallaikerne,'' [gallaikiere] ''som er bosatt på e betydelig del av det fjellrike landet. Av denne grunnen, siden de var meget vanskelig å kjempe imot, kallaikerne selv har ikke bare utstyrt etternavnet for den mann som beseiret [[Lusitanere|lusitanerne]]'' [det vil si [[Decimus Junius Brutus Callaicus]], romersk general] ''men det har også ført til at allerede kaller de fleste lusitanerne seg for kallaikere.''

=== Romerske Gallaecia ===
[[Fil:Gallaecia-Dioclecianus.png|thumb|Romerske Gallaecia under [[Diokletian]]s omorganisering, 293 f.Kr.]]
Etter [[Punerkrigene]] vendte romerne seg mot [[Hispania]] for å erobret dette landet. Stammen ''gallaeci'', gallekerne/gallerne/gælerne, var 60 000 menn sterke, i henhold til [[Paulus Orosius]], og sto opp mot de romerske styrkene i 137 f.Kr. i et slag ved elven Durius (portugigisk [[Douro]]). Det endte med romersk seier grunnet den romerske prokonsul [[Decimus Junius Brutus Callaicus|Decimus Junius Brutus]] som vendte hjem som en helt, mottok agnomen (hederstilnavnet ''Gallaicus'' («erobrer av gallaicoi»). Fra denne tiden ble galliske krigere sluppet inn i romerske legionærer og tjenestegjorde så langt unna som [[Dakia]] og [[Romersk Britannia|Britannia]]. Den siste utryddelsen av gallisk motstand var den voldelige og nådeløse [[kantabriskiske krig]] som ble utkjempet under den romerske herskeren [[Augustus]] fra 26 til 19 f.Kr. Motstanden var skremmende: det var kollektive selvmord framfor å overgi seg, mødre drepte sin barn før de selv begikk selvmord, korsfestede krigsfanger som triumferende sanger, opprør blant de fangene som drepte sin voktere og reiste hjem.

For Roma var Gallaecia en region som ble dannet utelukkende ved ''conventus'' — '' Lucensis og Bracarensis'' — og ble adskilt klart fra andre soner som Asturica, i henhold til de skriftlige kildene:

:Legatus iuridici to per ASTURIAE ET GALLAECIAE.
:Procurator ASTURIAE ET GALLAECIAE.
:Cohors ASTURUM ET GALLAECORUM.
:[[Plinius den eldre|Plinius]]: ASTURIA ET GALLAECIA

På [[200-tallet]] opprettet keiser [[Diokletian]] en administrativ divisjon som omfattet ''conventus'' av Gallaecia, Asturica og, kanskje, Cluniense. Denne provinsen tok navnet Gallaecia ettersom Gallaecia var mest folkerik og viktigste sone innenfor provinsen. I [[409]], da den romerske kontrollen og autoriteten brøt sammen, [[Svebere|svebiske]] erobringer omformet romerske Gallaecia (Lucense og Bracarense) til [[kongeriket Galicia]] (''Galliciense Regnum'' i nedtegnelsene til [[Hydatius]] og [[Gregorius av Tours]]).

En av de romerske guvernørene hvor navnet er kjent, er [[Fabius Aconius Catullinus Philomathius]], [[Preses|praeses]] før [[338]].

== Senere Gallaecia ==
* Se hovedartikkel, [[Det svebiske kongerike]]
Om natten den 31. desember [[406]] krysset flere [[Germanere|germanske]] stammer, [[Vandaler|vandalene]], [[Alanere|alanerne]], og [[Svebere|sveberne]], over elven [[Rhinen]] som var den romerske grensen. De strømmet sørover, herjet rundt i [[Gallia]] før de krysset fjellkjeden [[Pyreneene]]. De fordelte de romerske provinsene [[Carthaginiensis]], [[Tarraconesis]], Gallaecia, og [[Baetica]] mellom seg. Sveberne tok deler av Gallaecia hvor de senere etablerte et kongedømme. Etter at vandalene og alanerne dro ut av Den iberiske halvøy til fordel for nordlige Afrika, tok sveberne kontroll over de områder de etterlot seg. Senere angrep fra [[vestgotere]] ført til at de tapte disse områdene igjen. I krigene som fulgte var vestgoterne seierrike og kom til sist til også å underlegge seg Gallaecia.

Etter at det vestgotiske nederlaget og erobringen av det meste av Afrika av [[maurerne]] ([[muslim]]ske styrker fra Nord-Afrika), overlevde en del vestgotiske stater i nordlige fjellene, inkludert Galaecia. I bokverket ''Commentaria In Apocalypsin'' av [[Beatus av Liébana]] (død [[798]]), ble Galaecia benyttet som en betegnelse til den kristne del av Den iberiske halvøy mens ''Hispania'' ble benyttet for å beskrive den spanske. De muslimske emirene fant de ikke verdifullt nok å erobre disse fjellene som var fylt av krigere og dessuten manglet vin og matolje.

På [[Karl den store]]s tid deltok biskopene i Gallaecia ved kirkemøtet i [[Frankfurt am Main]] i [[794]]. I løpet av Karls opphold i [[Aachen]] mottok han sendebud fra [[Alfonso II av Asturias]], i henhold til ''De frankiske krøniker''.

[[Sancho III av Pamplona|Sancho III av Navarra]] i 1029 refererte til Vermudo III som ''Imperator domus Vermudus in Gallaecia''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Coutinhas, José Manuel (2006): ''Aproximação à identidade etno-cultural dos Callaeci Bracari'', Porto.
* Lombardero, Alfonso Carbonell: [https://web.archive.org/web/20041209065332/http://www.ctv.es/USERS/ocalitro/ ''The Gaels in Gallaecia'']

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090814185824/http://agal-gz.org/modules.php?name=News&file=article&sid=1857%2F Luís Magarinhos Igrejas, «Sobre a origem e significado das palavras Portugal e Galiza»]
* [https://web.archive.org/web/20040611215344/http://www.arqueotavira.com/Mapas/Iberia/Populi.htm Detailed map of the Pre-Roman Peoples of Iberia (around 200 BC)]
* [https://web.archive.org/web/20060215213829/http://www.eixoatlantico.com/documentos/rutas.pdf Rutas Arqueolóxicas do Eixo Atlántico - Roteiro Arqueológico do Eixo Atlântico] (PDF)

{{Autoritetsdata}}

{{Romerske provinser 120}}
[[Kategori:Romerske provinser]]
[[Kategori:Spanias historie]]