Redigerer Galgeberg (strøk)

{{infoboks geografi}}
'''Galgeberg''' (tidligere ''Martestokker'') er et bolig[[strøk]] i [[Oslo]], mellom [[Vålerenga]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Lokal uttale er /gæɫjəbær/ ({{audio|No-Galgeberg.ogg}}). Som navnet indikerer var det et offentlig sted for henrettelser. Den siste som ble avrettet skjedde lørdag den [[14. oktober]] i [[1815]] da en stor gruppe mennesker gikk i opptoget fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] til Galgeberg for å bivåne den aller siste henrettelsen på byens rettersted.<ref>Bergkvist, Johanne (8. oktober 2021): [https://www.dagsavisen.no/oslo/byhistorie/2021/10/08/da-det-siste-hodet-rullet-pa-galgeberg/ «Da det siste hodet rullet på Galgeberg»], ''Dagsavisen''</ref>

== Etymologi ==
Et tidligere navn på Galgeberg var ''Martestokker'', fra [[norrønt]] ''Mǫrtusokkar'' og ''Martustokkar''. Navnet omtales flere ganger i sagaene fra [[borgerkrigstiden]] og tilsvarer det senere Galgeberg. Førsteleddet ''Marte-'' henviser til et avretningssted, ''marte'' kommer fra [[latin]], ''martyrium'', i betydningen «pining». Sisteleddet er flertall av ''stokk'', norrønt ''stokkr''.<ref>Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): ''Norsk stadnamnleksikon'', Oslo: Det Norske Samlaget, 4. utg., s. 306</ref>

== Historie ==
I [[middelalderen]] het området som nevnt ''Martestokker''<ref>[http://kampenhistorielag.no/?s=Martestokker Kampen historielag]</ref> og var stedet for offentlige henrettelser, [[galge]]n, [[steile og hjul]] og for [[gapestokk]]. Den gang var dette en viktig del av veinettet ut av [[Oslo]] nordover, ettersom veien ved Galgeberg delte seg i tre. Gangveien [[Justiskroken (Oslo)|Justiskroken]] ligger i traseen til den vestligste veien, mens dagens trasé gjennom Galgebergkrysset og opp mot starten av [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] ligger der den østligste gikk. Denne veien fikk navnet [[plankeveien]] på slutten av 1700-tallet og 1800-tallet, på grunn av den store planketrafikken til havna i Christiania. 

Ved Martestokker var det kamper mellom kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[baglerne]], og det var her hertug [[Skule Bårdsson]] samlet troppene før slaget mot kong [[Håkon Håkonsson]] i [[1240]].

Mesteparten av galgeberget er sprengt bort. Selve [[galge]]n skal ha stått der gårdsplassen i det store boligkomplekset Galgeberg 3 på nordsiden ligger. Siste gang Galgeberg ble brukt som [[rettersted]], var da løsarbeideren Anders Flatebydalen ble [[Halshogging|halshogd]] der for drapet på tjenestedrengen Gunder Gjestang utenfor [[Enebakk]]. Gjestang hadde hatt to hundre [[daler]] på seg som tilhørte hans matmor; Flatebydalen drepte ham ved å slå en jerngryte i hodet på ham, og tok pengene. – I dag markerer en flaggstang retterstedet. Lørdag 14. oktober [[1815]] gikk Flatebydalen fra [[Akershus festning]] til Galgeberg, der [[skarpretter]]en i Akershus stift, [[Anton Lædel]], ventet. Fem år var gått siden Lædel sist hadde brukt [[øks]]en, men han klarte å skille Flatebydalens hode fra kroppen med ett hogg. Hodet ble deretter satt på stake. Under utgravninger på Galgeberg på 1930-tallet fant man en hodeskalle med en tolv [[Tomme (mål)|tomme]]rs [[spiker]] igjennom, og en [[mynt]] i munnen, riktignok en gammel dansk en som ikke lenger var gangbar mynt da Flatebydalen døde.<ref>Sørnes, Torgrim (2009): ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'', Oslo: forlaget Schibsted, 978-82-516-2720-7, s. 13-27</ref>

<gallery widths="160">
File:Parti af Galgebjerget i Oslo.jpg|«Parti af Galgebjerget i Oslo»  fra ''Nordiske Billeder: Prospecter fra Danmark, Norge og Sverig, fjerde bind'' utgitt i København 1870.
Fil:Galgeberg3iii.JPG|Mot gårdsplassen i Galgeberg 3 hvor galgen stod i middelalderen, det meste av galgeberget er sprengt bort for gata i forkant.
Fil:Justiskroken.JPG|Fredet panelt tømmerhus i Justiskroken fra [[1750]], bygget som offentlig bygning i forbindelse med henrettelsene på Galgeberg. Siste henrettelse fant sted i [[1815]]. Deler av Galgeberg 3 til høyre bak
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 | forfatter=
 | redaktør=[[Knut Are Tvedt]]
 | utgivelsesår= 2000
 | artikkel=Galgeberg
 | tittel=Oslo byleksikon
 | bind=
 | utgave=4.
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=[[Kunnskapsforlaget]]
 | side=151
 | isbn=978-82-573-0815-5
 | kommentar=
 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://oslobyleksikon.no/side/Galgeberg «Galgeberg»], ''Oslo byleksikon''
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Galgeberg_(Oslo) «Galgeberg (Oslo)»], ''Lokalhistoriewiki''
* [https://web.archive.org/web/20070929090440/http://www.jordalposten.no/pages/feature/galgeberg.htm «Nærmiljø: Galgeberg»], av Zaid Khalid, ''JordalPosten''
* [http://old-maps.org/index.php?lat=17&lon=-107.7&zoom=10 Kart med galgen tegnet inn 1797] {{Wayback|url=http://old-maps.org/index.php?lat=17&lon=-107.7&zoom=10 |date=20150706174647 }} 

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]