Redigerer Galateia

[[Fil:Falconet - Pygmalion & Galatee (1763)-black bg.jpg|thumb|upright|[[Étienne Maurice Falconet|Falconet]]s skulptur fra 1763 ([[Walters Art Gallery]], Baltimore)]]
[[Fil:Pygmalion and Galatea (Normand).jpg|thumb|upright|Pygmalion og Galatea, maleri av Ernest Normand, 1886]]
'''Galateia''' eller '''Galatea''' (gresk: Γαλάτεια; «den melkehvite») <ref>«Galene» i: ''Smith Classics Dictionary''. Endelsen ''-teia'' eller ''-theia'' betyr «gudinne», som i andre navn på [[nereider]]: Amatheia, Psamathe, Leukotheia, Pasitheia, etc. [[Hesiod]] har både en Galene («Vindstille hav») og en Galateia navngitt som nereider. Galateia som vindstille eller rolig hav-gudinne synes å være en sannsynlig referanse; begrunnelsen for Galateia som «melkehvit» (som ved [[elfenbein]] eller [[marmor]]) kommer fra adjektivformen av ''galaktos'', ''galakteia''.</ref> er et navn som har blitt brukt om en statue av [[elfenbein]] som forestiller [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] fra [[Kypros]]. Ifølge [[gresk mytologi]] ga gudinnen [[Afrodite]] statuen liv av medynk for Pygmalion, fordi hun så at han var dypt forelsket i den. Dikteren [[Theokrit fra Syrakus]] bruker navnet Galateia i sine [[Hyrdediktning|hyrdedikt]] ''Idyller'' VI og XI. I disse diktene er Galateia gjenstand for [[kyklop]]en [[Polyfemos]]' begjær. Polyfemos og Galateia finner vi også igjen i myten om [[Akis og Galatea]] i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.

==Galatea-skikkelsen ==
Selv om navnet Galatea har blitt knyttet til [[antikken]]s Pygmalion både i diktning andre kunstneriske verker, er dette likevel en forbindelse som har oppstått langt senere. Ingen bevart tekst fra antikken nevner noen gang statuen ved navn.<ref>Law, Helen H. (1932): «The name Galatea in the Pygmalion myth» i: ''The Classical Journal'', '''27''', s. 337-342; Reinhold, Meyer (1971): «The Naming of Pygmalion's Animated Statue» i: ''The Classical Journal'' '''66.4''', s. 316-319: Reinhold bemerker at førsteutgaven ''Lemprière's Bibliotheca classica'' fra [[1788]] ikke har noe oppslag for «Galatea», og at dette ble satt i senere utgaver.</ref> På [[Parissalongen]] i [[1763]] stilte billedhuggeren [[Étienne Maurice Falconet]] ut en skulptur med tittelen «Pygmalion aux pieds de sa statue qui s'anime» («Pygmalion ved foten av sin statue i det den blir levende»). Denne skulpturen, som i dag befinner seg i Walters Art Museum i [[Baltimore]], kalles i dag «Pygmalion og Galatea».

Flere av den greske antikkens forfattere ([[Homer]], [[Hesiod]], [[Apollodorus]]) nevner en Galatea som en av mytologiens [[nereider]] (havnymfer). Nereidene var de femti døtrene til den tidlige havguden [[Nerevs]] og [[Okeanidene|okeaniden]] [[Doris (mytologi)|Doris]]<ref>Homer, ''Iliaden'', 18. sang, linje 45</ref><ref>Hesiod, ''Thegonien'', linje 250</ref><ref>Apollodorus, ''Bibliotheca'', 1.2.7</ref>

Ifølge den amerikanske akademikeren Meyer Reinhold (1909–2002) ble navnet «Galatea» først utbredt i bruk etter at [[Jean-Jacques Rousseau]] i 1762 ferdigstilte sitt ''scène lyrique'' (musikkdrama) ''Pygmalion''. Myten om Akis og Galatea var allment kjent i den skolerte del av befolkningen; og komponisten [[Georg Friedrich Händel]] skrev en opera kalt ''[[Acis and Galatea]]'' som ble urfremført i 1718. Videre bærer en av den franske poeten [[Honoré d'Urfé]]s figurer i hyrderomanen ''[[L’Astrée|L'Astrée]]'' navnet Galatea.

== Pygmalion-myten ==

=== Innhold ===
[[Fil:Fresco Polyphemus Galatea MAN Naples 27687.jpg|thumb|upright|left|Polyfemos og Galateia (romersk fresko fra [[Pompeii]], [[Napoli arkeologiske museum]])]]
[[Fil:Pygmalion (Vérard).jpg|thumb|upright|Pygmalion, tresnitt i en utgave av ''[[Roseromanen]]'', ca. 1505]]
Den tidligste forekomsten av fortellingen om Pygmalion som er kjent i vår tid, finner vi i et [[Hellenisme|hellenistisk]] verk av [[Filostefanos]]. Verket bærer navnet ''De Cypro'' («Kypros»). Der er Pygmalion konge på [[Republikken Kypros|Kypros]].<ref>Reinhold, Meyer (1971): «The Naming of Pygmalion's Animated Statue», s. 316.</ref> Vi finner den senere gjenfortalt i den [[Romerriket|romerske]] dikteren [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]].'' <ref>Ovid: ''Metamorfoser'' x.243ff.</ref> I Ovids verk har kong Pygmalion blitt til en billedhugger som forelsker seg i en elfenbeinsstatue han selv har laget. Som svar på hans bønner ga [[Venus]] (Afrodite) statuen liv, og lot deretter billedhuggeren gifte seg med den levende statuen. Ovids Pygmalion-versjon ble den mest kjente varianten av myten om Pygmalion og Galatea, fram til slutten av [[1600-tallet]]. [[Trope (litteratur)|Tropen]] om en levendegjort statue fikk fornyet interesse på [[1700-tallet]].<ref>Carr, J.L. (1960): «Pygmalion and the philosophes: the animated statue in eighteenth-century France» i: ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' '''23''', s. 239-255.</ref>

Et element i denne myten er at statuen ble levende fordi Afrodites ''[[daimon]]'' har tatt bolig i den, og at Galatea siden fødte Pygmalions sønn [[Pafos]] — som ble grunnleggeren av en by som ble kalt opp etter sin grunnlegger ([[eponym]]). I andre versjoner fikk Pygmalion og Galatea også en datter, [[Metharme]].

Nok en versjon sier at [[Kinyras]], som kanskje var sønn av Pafos,<ref>I henhold til romerske [[Gaius Julius Hyginus]]: ''Fabula'' 142, var Kinyras en sønn av Pafos, således legitim i den patriarkalsk skikk, men ''Bibliotheke'' gjør Kinyras til en inntrenger, som kommer med noen av sitt folk fra [[Kilikia]], det nærmeste stedet på kysten av Anatolia, og er således en frier utenfra i matrilineær skikk.</ref> og kanskje frieren som giftet seg med Metharme, grunnla med Afrodites hjelp grunnla byen Pafos på Kypros og bygde et stort tempel for gudinnen der. [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']], et [[Hellenisme|hellenistisk]] sammendrag av myter, nevner at Pygmalion hadde en datter som het Metharme.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'', iii.14.3.</ref> Hun var gift med Kinyras og mor til [[Adonis]], en yngling så vakker at han vakte Afrodites begjær. Men atter andre versjoner forteller at Adonis' mor var [[Myrrha]], som igjen var datter av Kinyras. På romersk tid ble det sagt at billedhoggeren [[Praxiteles]]' ''[[Afrodite fra Knidos]]'' i gudinnens tempel i byen Knidos var så vakker, at mange menn sørget for å bli stengt inne i tempelet slik at de fikk tilbringe en natt hos denne statuen.<ref>Nedtegnet i en ''Erōtes'' fra 100-tallet e.Kr. som tradisjonelt (og feilaktig) har blitt tilskrevet [[Lukian]].</ref>

=== Tolkninger (utvalg) ===
[[Robert Graves]] er en av mange som har forsøkt å forklare eller gi en tolkning av hvordan myten om Galatea og Pygmalion skal eller kan forstås.<ref>Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths''. ISBN 0-14-017199-1. s. 64.1.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Pontios/NereisGalateia.html Galatea the Nereid in classical literature and art]
* [http://www.metmuseum.org/toah/hd/todi/hd_todi.htm «The Golden Harpsichord of Michele Todini (1616–1690)»], Galatea avbildet med Polyfemos på en gyllen cembalo av Michele Todini, Roma, 1675, i dag ved The Metropolitan Museum of Art
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]