Redigerer Gaius Flaminius

{{Infoboks biografi}}
'''Gaius Flaminius Nepos''' var en [[romersk konsul|konsul]] og statsmann i den [[romerske republikk]] i det [[3. århundre f.Kr.]] Han var den mest populære lederen som utfordret autoriteten til [[det romerske senat]]et før Gracchus-brødrene et århundre senere.

I tiden etter den [[første punerkrig]]en var Flaminius, en ''[[novus homo]]'', lederen for en reformbevegelse som forsøkte å reorganisere statlig jord i [[Italia]]. Som [[tribun|tribun for plebeierne]] i [[232 f.Kr.]] satte han en [[folkeavstemning]] i gang som delte landet sør for [[Rimini|Ariminum]], som hadde blitt erobret fra [[kelterne|gallerne]] ti år tidligere, og gav dem til fattige familier som hadde mistet sine gårder i løpet av krigen. Senatet motsatte seg dette og han konsulterte seg ikke med dem, i motsetning til grunnloven og tradisjonen. 

Flaminius var guvernør i [[Sicilia]] i [[227 f.Kr.|227]]. I mellomtiden førte reorganiseringen av landet til et fornyet angrep på romersk territorium fra gallerne som romerne til slutt beseiret i [[slaget ved Telamon]] i [[224 f.Kr.|224]]. Året etter ble Flaminius valgt til konsul for første gang. Sammen med [[Marcus Vlaudius Marcellus]] tvang han gallerne til å underlegge seg Roma og opprettet provinsen [[Gallia Cisalpina]].

Flaminius ble ''[[magister equitum]]'' under [[Fabius Maximus]] i [[221 f.Kr.|221]] og valgt til [[censor]] året etter. I sin periode bygget han [[Via Flaminia]] fra [[Roma]] til Ariminium, etablerte kolonier ved [[Cremona]] og [[Piacenza|Placentia]], reorganiserte  [[romerske forsamlinger|centuriate-forsamlingen]] for å gi de fattige klassene mer stemmemakt og bygget [[Circus Flaminius]] på [[marsmarken (Roma)|Marsmarken]]. Han var den eneste senatoren i [[218 f.Kr.|218]] som støttet ''[[Lex Claudia]]'' som forbød senatorer fra å delta i oversjøisk handel. 

Under Hannibals [[andre punerkrig|invasjon av Italia]] i [[217 f.Kr.|217]] ble han gjenvalgt til konsul sammen med [[Gnaeus Servilius]]. Flaminius satte sammen nye [[romersk legion|legioner]] og marsjerte nordover for å møte Hannibal, men ble tatt i bakholdsangrep ved [[slaget ved Trasimene|innsjøen Trasimene]]. Hæren ble ødelagt og Flaminius drept. Hans støttespillere i senatet begynte å miste makten til mer aristokratiske fraksjoner, og romerne fryktet at Hannibal ville beleire byen. Senatet utnevnte Fabius Maximus til [[romersk diktator|diktator]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[K. Jacobs]], ''Gaius Flaminius'' (1938) (på nederlandsk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske konsuler]]
[[Kategori:Fødsler på 200-tallet f.Kr.]]