Redigerer Gaia

{{Infoboks gud
|navn=Gaia
|bilde=Marcksköln1.jpg
|bildetekst=Gaia-statue <br />av Gerhard Marcks (1965), Köln
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Γαῖα
|foreldre= [[Aither]] og Hemera, eller [[Khaos]]
|søsken=[[Eros]], [[Tartaros]], [[Uranos]] og [[Nyx]]
|make=[[Uranos]], [[Pontos (mytologi)|Pontos]], [[Tartaros]]
|barn=[[Kronos]], Pontos, ''ourea'' (fjellene), [[Hekatoncheirer|hekatoncheirene]], [[kyklop]]ene, [[titaner|titanene]] og andre
|aspekt=[[Jorden]], [[modergudinne]]
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= Terra ([[romersk mytologi]])
}}
'''Gaia''' ([[gresk]]: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, ''Gē'', «land» eller «jord»;<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgai%3Da «γαῖα»], ''A Greek-English Lexicon''</ref> også ''Gaea'', eller ''Ge'') var en gudinne eller guddommelig personifisering av [[Jorden]] i [[antikken]]s [[Gresk religion i antikken|greske religion]] og [[Gresk mytologi|mytologi]].<ref>Brooks, Ian red. (2003): [http://books.google.no/books/about/The_Chambers_Dictionary.html?id=xCwu6g4qco4C&redir_esc=y ''The Chambers Dictionary''], 9. utg., Chambers</ref> Hun var en av de greske grunnleggende og opphavlige guddommene. Gaia var den store mor av alt: den primære greske [[modergudinne]]; skaperen og den som fødte Jorden og alt i hele [[universet]]; [[De tolv olympiske guder|de guddommelige guder]], [[Titaner|titanene]] og [[Giganter|gigantene]] ble født fra hennes forening med [[Uranos]] (Himmelen), mens havgudene ble født ved hennes forening med [[Pontos (mytologi)|Pontos]] (Havet). Hennes motsvarighet i den [[Romersk mytologi|romerske gudeverden]] var Terra.<ref>Larousse Desk Reference Encyclopedia, The Book People, Haydock, 1995, s. 215.</ref>

== Etymologi ==
Det greske ordet «γαῖα» (transkribert som ''gaia'' eller ''gaea'', uttalt som ''Geea'') er en parallell form av «γῆ»<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgh%3D γῆ], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> (''gē'', dorisk gresk «γά» - ''ga'' og antagelig «δᾶ» ''da''<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dga1 γά], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dda%3D2 δᾶ], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref>) i betydningen [[Jorden]],<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgai%3Da γαῖα], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> et ord av ukjent opprinnelse.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Gaia Gaia], Online etymology dictionary</ref> På [[Mykensk språk|mykensk gresk]] ''Ma-ka'' (transkribert som ''Ma-ga'': Moder Gaia) inneholder også roten ''ga-''.<ref>Beekes: [http://www.ieed.nl/cgi-bin/response.cgi?root=leiden&morpho=0&basename=\data\ie\greek&first=1521 Greek Etymological Dictionary]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=346416 ''Paleolexicon'']</ref>

== Gresk mytologi ==
=== Hesiod ===
[[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' («Gudenes tilblivelse») forteller hvordan først [[Khaos]] og deretter den «bredbarmete» Jorden (Gaia) steg opp og først tok «de mangfoldige Olympos» som ble det evigvarende setet til [[De tolv olympiske guder|de udødelige guddommer]] som besatte [[Olympos]]<ref>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+116 116&ndash;118].</ref> og dybdene til Tartaros (underverden) nedenfor.<ref>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+116 119]. Oversatt til engelsk av Glenn W. Most i Loeb Classical Library</ref>). Gaia brakt fram hennes likeverdige [[Uranos]] (Himmelen) for «dekke henne på hver side» og for å være gudenes oppholdssted.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+126 126&ndash;128].</ref> Gaia fødte også fram fjellene (''ourea''), og [[Pontos (mytologi)|Pontos]] (Havet), «uten den søte kjærlighetsforening».<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+129 129&ndash;132].</ref> Etterpå, sammen med Uranos, fødte hun [[Titaner|titanene]], slik som Hesiod forteller det:

{{Sitat|Hun lå med [[Uranos]] og fødte dyptsusende [[Okeanos]], [[Koios]] og [[Krios]] og [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]] og [[Iapetos]], [[Theia]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]], [[Themis]] og [[Mnemosyne]] og den gullkronete [[Foibe]] og den elskede [[Tethys]]. Etter disse ble [[Kronos]] født, den snedige, yngste og mest forferdelige av alle hennes barn, og han hatet sin spreke far.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+132 132&ndash;138].</ref>}}

I henhold til Hesiod avlet Gaia ytterligere avkom med Uranos, først de gigantiske enøyde [[kyklop]]ene: Brontes (Torden), Steropes (Lyn) og Arges (Skinnende);<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+139 139&ndash;146].</ref> deretter [[Hekatoncheirer|hekatoncheirene]]: Kottos, Briareos og Gyges, hver av dem med hundre armer og femti hoder.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+147 147&ndash;153].</ref> Da hver av kyklopene og hekatoncheirene ble født, skjulte Uranos dem på et hemmelig sted inne i Gaia, noe som påførte henne stor smerte. Så Gaia tenkte ut en plan: Hun skapte en stor [[sigd]] av grå flint, og med den benyttet [[Kronos]] til å [[Kastrasjon|kastrere]] sin far Uranos da han kom for å ligge med Gaia. Fra Uranos' flytende blod framstilte Gaia ytterligere vesener; [[erinnyer]]ne, gigantene, og meliaiene (asketreets nymfer). Fra Uranos' testikler som havnet i havet ble [[Afrodite]] født.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+154 154&ndash;200].</ref>

Med sin sønn Pontos fødte Gaia havguddommene [[Nerevs]], [[Thaumas]], [[Forkys]], [[Keto]], og [[Eurybia]].<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+233 233&ndash;239].</ref>

Ettersom Kronos hadde lært av Gaia at det var skjebnebestemt at han selv bli veltet og overmannet av sitt eget avkom, svelget han hvert eneste barn som hans søster Rhea fødte ham. Men da Rhea var gravid med sitt yngste barn, [[Zevs]], søkte hun hjelp fra Gaia, og da Zevs ble fødte tok Gaia barnet til sin omsorg, og i Zevs' sted tok Rhea en stein, og inntullet i fødeklær ga hun det til Kronos som øyeblikkelig svelget det.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+453 453&ndash;491].</ref>

På Gaias råd<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+626 626].</ref> beseiret Zevs titanene, men etterpå var Gaia sammen med Tartaros (Underverden) og født deretter den yngste av alle sine sønner, [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], som ble den siste store utfordring til Zevs autoritet.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+820 820&ndash;880].</ref>

=== Andre kilder ===
[[Fil:Birth Erikhthonios Staatliche Antikensammlungen 2413.jpg|thumb|right|Gaia overleverer hennes nyfødte, Erichthonios, til [[Athene]] mens Hefaistos følger med. Attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]] [[stamnos]], 470–460 f.Kr.]]

I henhold til [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] var Gaia og Tartaros foreldre til [[Ekhidna]], et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%202.1.2&lang=original 2.1.2]</ref>

[[Zevs]] skjulte [[Elara]], en av sine mange elskerinner, fra [[Hera]] ved å gjemme henne under jorden. Hans sønn med Elara, giganten [[Tityos]], er av den grunn sagt å ha vært en sønn av Gaia, jordgudinnen.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' 1. 4. 2.</ref><ref>[[Skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', 1. 761</ref>

Gaia er blitt foreslått av [[Joseph Fontenrose]]<ref>Fontenrose, Joseph (1959): ''Python; a study of Delphic myth and its origins''</ref> som den opprinnelige guddommen bak [[oraklet i Delfi]]. Avhengig av kilden ga Gaia sine krefter videre til [[Poseidon]], [[Apollon]] eller [[Themis]]. Apollon er best kjent som orakelkraften bak [[Delfi]], allerede lenge etablert på tiden til [[Homer]]. Etter at Apollon drepte Gaias avkom [[Python (mytologi)|Python]] der, overtok han de [[Ktoniske guder|ktoniske]] (underjordiske) kreftene.

I [[Gresk kunst i antikken|antikkens greske kunst]] ble Gaia representert på en av to måter: I athensk [[Greske vaser|vasemaleri]] ble hun framstilt som en matroneaktig kvinne kun halvveis oppsteget fra jorden, ofte i handlingen av å overlevere barnet [[Erichthonios]], den framtidige kongen av [[Athen]], for å bli oppfostret av [[Athene]] (se bilde). Erichthonios ble i henhold til gresk mytologi født ut av [[Attika]]s jordsmonn som hadde blitt befruktet av [[Hefaistos]]' sæd etter at denne hadde forsøkt å ta Athene med vold. I [[mosaikk]]bilder framstår hun som en kvinne som halvt liggende på jorden omgitt av ''karpoi'' («frukter»; latin: ''carpi''), barneguder som var jordens frukt (se bilde).<ref name="Lessico">Lessico: [http://www.summagallicana.it/lessico/g/Gea.htm#Gaia «Gea - Gaia»]</ref><ref name="Karpoi">[http://www.theoi.com/Gallery/Z16.2.html «Z16.2 Gaia & The Karpoi»], ''Theoi.com''</ref> Disse ''karpoi'' var mangedelte aspekter av [[Plutos]], guden for grøde.<ref name="Karpoi" />

Da [[kulturhelt]]en [[Aristaios]] ble født, i henhold til [[Pindar]]os' niende pythianske ode og [[Apollonios Rhodios]],<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', II.522ff</ref> tok [[Hermes]] ham for å bli oppfostret på [[nektar]] og [[ambrosia]] («udødlighet»), og han ble gjort udødelig av Gaia.

Eder som ble sverget til Gaias navn ble betraktet som de mest bindende av alle eder.<ref name="Lessico" />

== Tolkninger ==
[[Fil:Aion mosaic Glyptothek Munich W504.jpg|thumb|[[Aion (mytologi)|Aion]] og Gaia med fire barn, kanskje personifiseringer av sesongene. Mosaikk fra en romersk villa i Sentinum, [[Marche]], første halvdel av 200-tallet f.Kr., ([[München]] Glyptothek, Inv. W504)]]
I moderne tid har Gaia, som Moder Jord, blitt forsøkt tolket, blant annet av [[James Mellaart]], [[Marija Gimbutas]] og [[Barbara Walker]], som en senere form av den [[Neolittisk tid|neolittiske]], [[urindoeuropeisk]]e [[modergudinne]], æret siden [[steinalderen]]. Hennes eksistens er dog en spekulasjon og en kontroversiell teori i det akademiske samfunn. En del moderne mytografer, som blant annet [[Károly Kerényi]], [[Carl A. P. Ruck]] og [[Blaise Daniel Staples|Danny Staples]], tolker gudinnene [[Demeter]], «moderen», [[Persefone]], «datteren», og [[Hekate]], «aldrende kvinne», som aspekter av en tidligere stor modergudinne identifisert som Gaia eller hennes minoiske motpart [[Rhea (mytologi)|Rhea]]. På [[Kreta]] ble en gudinne dyrket som ''Potnia Theron'', «dyrenes herskerinne», eller kun som Potnia, «herskerinnen», og er også foreslått som Rhea eller Gaia. Tittelen ble senere benyttet i greske tekster på Demeter, [[Artemis]] eller [[Athene]].<ref>Benyttet en gang av [[Homer]] i ''[[Iliaden]]'', 21. 470</ref> Modergudinnen [[Kybele]] i [[Anatolia]], også en tidlig gudinne for naturen og fruktbarhet, ble delvis identifisert av grekerne med Gaia, men i større grad med Rhea og Demeter, og som [[Romerriket|romerne]] identifiserte med ''Magna Mater'' («store mor»).

== Moderne økologisk teori ==
Det mytologiske navnet Gaia ble fremmet på nytt i [[1979]] av miljøforskeren [[James Lovelock]] i hans bok ''Gaia: A New Look at Life on Earth''; hans [[Gaia-hypotese]] ble støttet av den amerikanske biologen [[Lynn Margulis]]. Teorien foreslår at levende [[organisme]]r og [[Uorganisk kjemi|uorganiske materiale]] er deler av et dynamisk system som former Jordens [[biosfære]], og sørger for at Jorden har et egnet miljø for liv. Det vil si at alle Jordens levende organismer regulerer biosfæredelen, slik at den vedvarer å være beboelig for organismene selv.<ref>15. oktober 2006, ''Science Daily'': [http://www.sciencedaily.com/releases/2006/10/061013202025.htm Marine Life Stirs Ocean Enough To Affect Climate, Study Says]. Sitat: «...And the sum of all that phytoplankton-fueled stirring may equal climate control... In fact, he explained, biosphere mixing appears to provide about one third the power required to bring the deep, cold waters of the world ocean to the surface, which in turn completes the ocean's conveyor belt circulation critical to the global climate system... Dewar and his colleagues also suggest that human and environmental decimation of whale and big fish populations may have had a measurable impact on the total biomixing occurring in the world's oceans...»</ref> I en del varianter av den samme teorien er Jorden selv sett på som en organisme med selvregulerende funksjoner. Ytterligere bøker av Lovelock og andre har popularisert Gaia-hypotesen, som har i stor grad bli omfavnet og gått inn i alminnelig anvendelse som del av den økte oppmerksomhet og bekymring for [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemene]] på [[1990-tallet|1990-]] og [[2000-tallet]].

== Avkom ==
Gaia er personifiseringen av Jorden og disse er hennes avkom som knyttet til ulike myter. En del er knyttet med i overensstemmelse, en del er kun nevnt i mindre varianter av myter, og andre er knyttet i varianter som er betraktet som å reflektere en forveksling av emnet eller tilknytning.

<div style="-moz-column-count:2; column-count:2;">

* Av henne selv
# [[Uranos]]
# [[Pontos (mytologi)|Pontos]]
# Ourea
* Med [[Uranos]]
# [[Kyklop]]ene
## Arges
## Brontes
## Steropes
# [[Hekatoncheirer]]ne
## Briareos
## Kottos
## Gyes
# [[Titaner]]
## [[Koios]]
## [[Krios]]
## [[Kronos]]
## [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]]
## [[Iapetos]]
## [[Mnemosyne]]
## [[Okeanos]]
## [[Foibe]]
## [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
## [[Tethys]]
## [[Theia]]
## [[Themis]]
#Andre
## [[Mneme]]
## [[Melete (mytologi)|Melete]]
## [[Aoide]]
## [[Giganter]]*
## [[Erinnyer]]*
## [[Meliaier]]*
## Eldre [[nuse]]ne
::Avkommet som er merket med en * er også hevdet å være født fra Uranos' blod (uten bidrag fra Gaia) da Kronos beseiret ham.
* Med [[Pontos (mytologi)|Pontos]]
# [[Keto]]
# [[Forkys]]
# [[Eurybia (mytologi)|Eurybia]]
# [[Nerevs]]
# [[Thaumas]]
* Med [[Poseidon]]
# [[Antaios]]
# [[Kharybdis]]
* Med [[Okeanos]]
# [[Kreusa]]
# [[Triptolemos]]
* Med [[Tartaros]]
# [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]
# [[Ekhidna]] (oftest oppfattet som avkom av Forkys og Keto)
# [[Kampê]] (antatt)
* Med [[Zevs]]
# [[Manes (konge)|Manes]]
* Med [[Hefaistos]]
# [[Erichthonios]]
* Med [[Aither]]
# [[Uranos]] (oftest oppfattet som avkom av Gaia alene)
# [[Aergia]]
* Ukjent far eller via [[partenogenese]] (uten hann)
# [[Feme]] (latin Fama)
# [[Kekrops]] (første konge av Athen)
# [[Python (mytologi)|Python]]
</div>

== Billedgalleri ==
<gallery>
Fil:Bratislava Sturova Gaja.jpg|Relieff av Gaia i Bratislava
Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 13 detail.jpg|Gaia, detalj fra Pergamonalteret
Fil:Gaia Relief.JPG|Tegning av relieff fra 460 f.Kr. Gaia tilbyr Erichthonios til Athene. Til høyre Kekrops
Fil:Gaia (Kylix detail).png|Avtegning av Aristofanes' Gaia, attisk rødfigurvase, 410-400 f.Kr.
Fil:Feuerbach Gaea.jpg|Gaea (1875), takmaleri av Anselm Feuerbach, Wien
Fil:GaiasClitoris.jpg|Naturformasjon i Canada som kalles for «Gaias klitoris»
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: ''Apollodorus, The Library, with an English Translation by Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. in 2 Volumes'', Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921
* Fontenrose, Joseph (1959): ''Python: A Study of Delphic Myth and its Origins'', Berkeley: University of California Press, opptrykk 1980
* Hesiod: ''Theogonien'' i: ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation by Hugh G. Evelyn-White'', Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914.
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''
* Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth''.
* Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DG%3Aentry+group%3D1%3Aentry%3Dgaea-bio-1 «Gaea»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100323224752/http://www.theoi.com/Protogenos/Gaia.html «Gaia»] hos Theoi Project; referanser til Gaia i klassisk litteratur og kunst

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Jordgudinner]]