Redigerer Gaffelrigg

[[Fil:Rigging-gaff-nr.png|thumb|right|Gaffelriggens hoveddeler. Gaffelseilet settes mellom bommen (1), gaffelen (2) og masten (4). Gaffelliket er festet til gaffelen som ofte ender i en klo (8) inn mot masten. Den ytre enden kalles piggen (5). Bommen og seilet kontrolleres med piggfallet (6) og klofallet (7). I lettvær kan det settes gaffeltoppseil mellom gaffelen og flaggstaken (3)]]'''Gaffelrigg''' ble først innført av hollandske båtbyggere<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Skipet|etternavn=Landstöm|fornavn=Björn|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1961|utgivelsessted=Oslo|side=174}}</ref> og fikk stor utbredelse fra [[1600-tallet]]<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Skipet|etternavn=Landstöm|fornavn=Björn|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1961|utgivelsessted=Oslo|side=174}}</ref>. Riggtypen var i vanlig bruk på [[båt]]er og [[skip]] i kysttrafikk til langt ut på [[1900-tallet]] og er fortsatt utbredt blant annet på [[veteranbåt]]er. 

Et sentralt elementet for denne riggtypen er et rundholt med en gaffelformet klo i enden mot masten. Rundholtet kalles '''gaffel''', den ytre ende kalles '''pigg''' og den indre ende kalles '''klo'''. 

'''Gaffelseilet''' er trapesformet og settes mellom [[mast]], [[Bom (skipsterminologi)|bom]] og gaffelen. Det øverste liket på gaffelseilet, gaffelliket, lisses fast til gaffelen. Gaffelseilet heises ved å heise gaffelen med to fall; '''klofall''' festet innerst ved gaffelen og '''piggfall''' festet på den ytre delen. På større fartøy kan gaffelen så fast og seilet settes opp til denne på forskjellige måter.[[Fil:FS Etoile.jpg|thumb|Den tomastede [[Skonnert|toppseilskonnerten]] ''FS Etoile'' er gaffelrigget med gaffelseil på begge master, gaffeltoppseil på stormasten, stagseil mellom mastene og råtoppseil på fokkemasten.]]

Over gaffelseilet føres toppseil. På større båter kunne det være råseil, men det mest vanlige toppseilet er et trekantet seil og kalles '''gaffeltoppseil'''. Hvis masten er høy nok, festes toppseilfallet i øvre hjørne. Med lavere mast, lisses toppseilet til en toppseilstang, fallet festes litt over midten på stangen og toppen av stangen kommer da over toppen av masten. Topseilskjøtet føres fra toppseilets aktre hjørne ut til ytre ende av gaffelen (piggen), videre til en blokk under kloa og derfra ned langs masten til kryssholt på masten ved bommen.

Gaffelseil ble også brukt på skværriggere som mesan eller briggseil. Det er også blandingsrigger med [[Brigantin|skonnertbrigg]] (brigantin) og [[Skonnert|skonnertskip]] (barkentin). 

'''Gaffelriggen''' var nærmest enerådende på mindre, dekkede bruksbåter de større [[skonnert]]er med opptil syv master. Lystbåter var også gaffelrigget til den ble utkonkurrert av [[bermudarigg]]en fra 1913. Større skip ble gjerne [[skværrigget]]; [[Fullrigger|fullrigget]] eller [[Bark (skip)|barkrigget]].
[[Fil:RS 1 Colin Archer.jpg|miniatyr|Redningsskøyten [[RS «Colin Archer»]] fra 1893]]
[[Colin Archer]] konstruerte og bygde gaffelriggede lystbåter, [[Losskøyte|losskøyter]], [[Redningsskøyte|redningsskøyter]] og bruksbåter fra 1867. Losbåtene var opprinnelig åpne båter med spririgg, men da de [[Peder Sølling|fikk dekk på begynnelsen av 1800-tallet]], begynte sørlendingene med gaffelrigg<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_«Om_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge»|tittel=Om de forskjellige Slags Baade i Norge|besøksdato=17.01.2022|forfattere=Carl Frederik Diriks|dato=1863}}</ref> mens øst for Risør<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_«Om_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge»|tittel=Om de forskjellige Slags Baade i Norge|besøksdato=17.01.2022|forfattere=Carl Frederik Diriks|dato=1863}}</ref> og vest for Kristiansand<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_«Om_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge»|tittel=Om de forskjellige Slags Baade i Norge|besøksdato=17.01.2022|forfattere=Carl Frederik Diriks|dato=1863}}</ref>, ble spririgg beholdt til slutten av 1800-tallet. Colin Archer leverte derfor også noen losskøyter med spririgg 1872-1882. Spesielt kjent ble Colin Archer i 1883 for de første [[Kravellbygging|kravellbygde]] losskøyter med jernkjøl. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Björn Landstöm [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062607120 «''Skipet»'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1961.]
* Sannes, Tor Borch: ''Båtbyggeren Colin Archer''. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: ''Colin Archer : skipene'' (1978) og ''Colin Archer : skøytene og lystbåtene'' (1979)) ISBN 82-90319-05-3
* Jarle Georg Bjørklund og Arne Emili Christensen: ''Peder Norden Sølling – Den dekkede losbåtens far.'' ISBN 978-82-92994-02-3.
* Knut von Trepka: ''Colin Archer, Redningsskøyte nr 1''. Hjemmet Mortensen Forlag as 1993. ISBN 82-527-1222-3
* Jeppe Jul Nielsen: ''Colin Archer, Jens Brandi, Losbåter, Redningsskøyter, Lystbåter''. Seilmagasinet 2013 nr. 2, 3 og 4.
* Jeppe Jul Nielsen: ''Jens Brandi, Colin Archer og "Lodsbaad af den mere moderne form"''. Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2015. ISBN 978-82-990967-8-2
* Jeppe Jul Nielsen: ''"Lodsbaad af den mere moderne form" blir redningsskøyte''. Søndeled og Risør Historielag. Årbok 2016. ISBN 978-82-690479-0-5
* Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer: ''Colin Archer.'' ''Den verdenskjente båtkonstruktøren på Tollerodden''. Egen utgivelse av Stiftelsen Tollerodden november 2019. Spiralhefte 75 sider. ISBN 978-82-303-5834-4
* Denneche, Fredrik. ''Lystbåter og kappseilas''. [[Grøndahl & Søn Forlag|Grøndahl & søn forlag as]], 1981 ISBN 82-504-0479-3

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rigg]]