Redigerer
Gaffel
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Andrebetydninger}} [[Fil:Assorted forks.jpg|thumb|Forskjellige spise- og bestikkgafler: Dessert- eller kakegaffel, anretningsgaffel, salatgaffel, middagsgaffel, kjøttgaffel, serveringsgaffel, forskjærs- eller tranchergaffel.]] [[Fil:Blue plastic fork.jpg|thumb|En enkel spisegaffel i [[plast]].]] [[Fil:July 2006 787.jpg|thumb|Høygaffel.]] [[Fil:Rigging-gaff-nr.png|thumb|[[Gaffelseil]]ets øvre kant er festet til en såkalt gaffel (2). Gaffelen er et [[rundholt]] der den nedre enden ved [[mast]]en ofte ender i en klo (8). Den forreste kanten av seilet er festet til masten (4).]] En '''gaffel''' er et redskap med to eller flere lange [[tind]]er eller pigger til forskjellig bruk, vanligvis til å stikke og løfte med. Slike gafler er for eksempel spisegafler, forskjærgafler, ildgafler og høygafler, men også store gaffelredskaper til blant annet [[traktor]]er og [[truck]]er. Betegnelsen «gaffel» kan også brukes om andre gaffelformede [[verktøy]] og redskapsdeler, for eksempel [[stemmegaffel]], [[sykkel]]gaffel og [[åre (redskap)|åre]]gaffel. Gaffel betegner dessuten en lang stang som er utstyrt med en togreinet klo og løpende [[rigg]], og som skal gripe om [[mast]]en på en [[båt]] for å bære oppe et [[seil]]. Også kroken på gamle [[telefon]]apparater der en la fra seg telefonrøret, ble kalt gaffel. De fleste spisegafler er i dag laget av [[stål]] og har [[skaft]] og spisse, ofte buede tinder. Spisegafler kom ikke i vanlig bruk i Norge før på 1700-tallet. Tidligere spiste de fleste bare med hendene - i ''[[Jeppe på bjerget]]'' griper Jeppe med alle fem fingre ned i fatet - eller brukte [[skje]] og [[kniv]]. Bordkniven var spiss og tjente dermed som gaffel. I [[skifte]]r omtales så og så mange «par kniver» når det menes «kniv og gaffel», så det fremgår at kniven var det opprinnelige spiseredskapet med gaffelen som et senere tilbehør.<ref>[https://books.google.no/books?id=iHAuAAAAYAAJ&pg=PA143&dq=gaffel+kulturhistorie&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiIrNOM85D0AhWUv4sKHWZzAmcQ6AF6BAgDEAI#v=onepage&q=gaffel%20kulturhistorie&f=false August Nielsen:''Kjøbenhavn paa Holbergs Tid]</ref> De fornemme kunne ha to kniver, én til å skjære [[mat]]en med og én til å løfte den fra [[tallerken]]en til munnen. == Spisegaffelens historie == Enkle gafler med to rette tinder er kjent fra [[Midtøsten]] på 900-tallet, der de ble brukt for å holde fast kjøttet mens en skar eller ristet av sausen. Skikken spredde seg snart til [[Det bysantinske riket]], der gafler ble særlig populære blant [[adel]]en. [[Sølv]]gafler var vanlige, men rike familier brukte også gafler av [[gull]] med [[edelstein]]er på skaftet. I 1077 ble [[Teodora]], datteren til den bysantinske [[keiser]]en [[Costantino Ducas]], gift med [[Domenico Selvo]], sønnen til [[doge]]n av [[Republikken Venezia]]. Det var første gang [[Europa|europeere]] så noen spise med gafler, og de fleste likte ikke idéen. [[Pier Damiani]], [[kardinal]] og [[biskop]] av [[Ostia]], skrev at det var en krenkelse mot [[Gud]] å bruke gafler, siden menneskene hadde fått ti naturlige gafler da han skapte fingrene våre. For folk flest var gaffelen bare nok et tegn på Teodoras ekstremt luksuriøse livsstil. Hun hadde blant annet vanen å vaske seg i [[dogg]]dråper som [[slave]]r hadde samlet inn, og hun ble så upopulær at nesten ingen ville ta seg av henne da hun ble dødssyk av [[tæring]]. Adelen i [[Italia]] erfarte snart at gafler var særlig praktiske til matretter med [[saus]], og gafler ble i løpet av de neste tre hundre årene litt etter litt utbredt i hele Italia. Omkring 1600 var gafler kjent i de fleste delene av [[Europa]], men det vakte likevel oppsikt blant reisende i Italia å se folk bruke gaffel der. I [[England]] var gafler sett på som italiensk jåleri, selv om kongene [[Henrik VII]] og [[Henrik VIII|VIII]] eide noen få gafler. [[den katolske kirke|Kirken]] var også sterkt imot gafler og prøvde å forby dem, blant annet fordi gafler var populære blant [[prostituert]]e som ønsket å holde hendene reine. Men bruken av gafler spredte seg. Flere steder var det vanlig å ha kjøttstykker i en stor bolle på [[bord]]et, og gafler sørget for at ingen skitne eller uvedkommende hender rørte maten. Først til å overta skikken etter Italia, var [[Spania]]. Flere gafler er funnet i vrakgods etter den spanske [[marine|krigsflåten]]. [[Frankrike|Franskmennene]] begynte å bruke gafler på 1600-tallet. De bøyde også tindene svakt, slik at en kunne løfte opp maten omtrent som med en [[skje]]. Denne nye gaffelformen ble snart vanlig også i resten av Europa. England var det siste landet der gafler kom i vanlig bruk i Europa. Det skjedde på 1700-tallet. Gafler var forøvrig ikke vanlige i [[USA]] før etter [[den amerikanske borgerkrigen]]. Spisegafler og kniver var lenge personlige gjenstander på samme måte som [[tannbørste]]r er nå. En måtte derfor ta med seg sin egen gaffel på reise, og det var også ventet at gjester på en [[bankett]] skulle ha med seg sitt eget personlige [[bestikk]]. Det var først på 1800-tallet at gafler ble rimelige nok, og [[hygiene|rensligheten]] god nok, til at [[vertshus]] og etterhvert [[restaurant]]er kunne utstyre alle gjestene med lånte gafler. <gallery> Fil:Friedrich Herlin 003.jpg|Herrskapelig [[pilegrim]]småltid 1464 med kniver og drikkebeger av metall, men ennå ingen gafler. Maleri av tyskeren [[Friedrich Herlin]]. Fil:Diego Velázquez 005.jpg|[[Diego Velazquez]]' maleri av et bondemåltid fra 1619 viser glass, duk, bolle og kniv, men ingen gafler. Fil:Malczewski wigilia na syberii.jpg|I [[Jacek Malczewski]]s ''Wigilia na syberii'' fra slutten av 1800-tallet er det dekket på med kraftige middagsgafler. </gallery> == Gaffeltyper == [[File:Dessertgaffel SA.02205.jpg|thumb|Dessertgaffel i [[nysølv]]. Foto: Berg, Roger / [[Hvalfangstmuseet|Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum]], SA.02205.]] [[File:Kakegaffel SSJ.02011.jpg|thumb|Kakegaffel i rustfritt stål. Foto: Wolday, Mekonnen / [[Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum]] SSJ.02011.]] [[Fil:Knork.jpg|thumb|En plast-variant av gaffelkniv.]] [[File:Koldgaffel SA.02208.jpg|thumb|Kaldgaffel i sølv. Stemplet C.N.E. Foto: Berg, Roger / [[Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum]], SA 02208.]] [[File:Barnegafler.jpg|thumb|Barnegafler av sølv. Den nederste har tre troll på skaftet og er laget av [[J. Tostrup]] AS i Oslo omkring 1945, lengde 24 cm. Den øverste med stork på skaftet er datert 1971, lengde 25,5 cm.]] * Barnegafler er på størrelse med en kakegaffel. De lages ofte i sølv og ofte med dekor med dyr, eventyrfigurer eller andre barnemotiver på skaftet. Barnegafler i plast eller med plastskaft er vanlig. I sølvbestikk forekommer det at samme modell selges både som kakegaffel og barnegaffel.<ref>[[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): ''Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk'', med tegninger av Torill Sand. Oslo.</ref> * Dessertgaffel brukes ofte sammen med en dessertskje eller [[dessertkniv]] og har form som liten [[spisegaffel]]. Dessertgafler er ofte laget i sølv, plett, [[nysølv]] eller rustfritt stål for at de skal kunne stå seg godt mot [[fruktsyre]]. * Fiskegaffel har et bredt blad med tre eller fire brede flate tinder som egner seg både til å rense og til å spise fisk med. Fiskegafler har et typisk kraftig skaft, ofte laget av ben eller perlemor. Bladet på fiskegafler er laget i sølv, plett eller rustfritt stål for at metallet ikke skal sette smak på fisken.<ref>[[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): ''Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk'', med tegninger av Torill Sand. Oslo.</ref> * [[Fiskeserveringsgaffel]] * [[Fonduegaffel]] * [[Forskjærgaffel]] * Gaffelkniv er kombinert gaffel og [[kniv]] for [[funksjonshemmet|funksjonshemmede]]. Gaffelkniver har en riflet knivsegg langs den ene siden av gaffelbladet og et skaft som det er lett å gripe om. * [[Hummergaffel]] * Kakebestikkgaffel brukes til servering av bløte kaker. Kakebestikkgafler er ofte laget i sølv eller plett. De har et bredt blad og brede tinder. De brukes sammen med [[kakebestikk-kniv]]er, og sammenhørende deler betegnes som kakebestikk.<ref> [[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): ''Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk'', med tegninger av Torill Sand. Oslo.</ref> * Kakegaffel ofte en av de ytterste tindene litt bredere enn de andre, slik at gaffelen skal være bedre egnet til å dele opp kakestykket med. Andre kakegafler har form som vanlige [[spisegaffel|spisegafler]] og selges både som [[barnegaffel]] og kakegaffel. * Kaldgaffel (også kalt koldgaffel, ansjosgaffel daddelgaffel, påleggsgaffel, sitrongaffel eller smørgaffel) brukes til servering av pålegg, smørkuler, sitronskiver og annen kald mat. Kaldgafler har to tinder og er på størrelse med dessertgafler eller teskjeer. * [[Spisegaffel]] * [[Pikkelsgaffel]] * [[Salatgaffel]] * [[Sardingaffel]] * [[Serveringsgaffel]] * Spagettigaffel brukes til servering av [[spagetti]] og har normalt et skjeformet speil med oppstående tinder som skal gjøre det lettere å få spagettien til å henge med når man forsyner seg. Begrepet anvendes også om en litt mer kuriøs gaffeltype, der metalldelen fortsetter opp gjennom et hult skaft og ender i en bøyd del som kan brukes som sveiv, slik at gaffelen roterer, og spagettien tvinnes rundt gaffeltindene.<ref>[[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): ''Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk'', med tegninger av Torill Sand. Oslo.</ref> * Østersgaffel har av de ytre tindene bredere enn de andre, og den brukes til å skjære østersen løs fra skjellet. Østersgafler er litt større enn kakegafler og østersgafler har et kraftigere blad. Noen østersgafler har et skjeformet blad og ligner [[Salatgaffel|salatgafler]] i formen, men de er mye mindre.<ref>[[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1983): ''Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk'', med tegninger av Torill Sand. Oslo.</ref> == Se også == * [[Bestikk]] * [[Gaffelseil]] * [[Høygaffel]] * [[Greip]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://runeberg.org/dagligt/5/0165.html Om spisegaffelens historie i ''Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede'' fra 1915 (på dansk)] * [http://digitaltmuseum.no/search?query=Fiskegaffel Se fiskegafler i DigitaltMuseum.] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjøkkenutstyr]] [[Kategori:Verktøy]] [[Kategori:Spise- og serveringsbestikk]] [[de:Essbesteck#Gabel]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon