Redigerer Gad (guddom)

[[Fil:Jupiter symbol.svg|thumb|150px|Det senere astronomiske symbolet for planten Jupiter som representerte Gad i oldtidens Midtøsten]]
'''Gad''' var navnet på en [[Semitter|fellessemittisk]] guddom for [[lykke]] og [[skjebne]]. Han er dokumentert i [[oldtiden]]s nedtegnelser i [[Aram (bibelsk region)|Aram]] og (nordlige) [[Den arabiske halvøy|Arabia]]. Gad er også nevnt i ''[[Jesajaboken]]'' i [[den hebraiske Bibelen]] ([[det gamle testamente]]).<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTbpJVsfRu/48gKNBUejpZpX5vA4juq2sXoVliuOd7jr#.UNUVzjVBzgw ''Jesajaboken'' 65:11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En del bibeloversettelser kaller ham ganske enkelt (guden av) Skjebne, og som ble dyrket av et antall [[hebreere]] under [[det babylonske fangenskap]].<ref name="Jewish Encyclopedia">[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/6456-gad «Gad»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Gad skilte seg åpenbart fra den rene skjebneguden [[Meni]] (også nevnt i samme kapittel av ''Jesajaboken''). Rotverbet i Gad betyr å «kutte» eller «dele», og fra dette kommer oppfatningen av at skjebnen ble tildelt, tilmålt og porsjonert ut, tilsvarende som i den beslektede guddommen Meni.<ref name="Jewish Encyclopedia"/>

Det er mulig at [[Gad (bibelsk person)|Gad]], en av de tolv sønnene til patriarken [[Jakob (stamfar)|Jakob]] egentlig var oppkalt av guddommen Gad selv om den bibelske teksten i ''[[Første Mosebok]]'' oppgir en annen årsak, indikerer utsagnet fra [[Lea (bibelsk person)|Lea]] at navnet kan assosieres til guddommen, generelt eller i særdeleshet: 
:''Da sa Lea: «For en lykke!» Så kalte hun ham Gad.''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRiXeeiBarMz+6fKdfqXuwTlhwdQTv8zzQgB39fnaIJ9#.UNTz2zVBzgw ''Første Mosebok'' 30:11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hvor utstrakt guddommen Gads kult var i [[kanaan]]ittisk tid kan bli sluttet fra navnet ''Baalgad'', en oldtidsby ved foten av [[Hermonfjellet]], og ''Migdal-gad'' i området til [[Judas stamme]]. Sammenlign også med navnene Gaddi og Gaddiel i stammene til [[Manasses stamme|Manasse]] og [[Sebulons stamme|Sebulon]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09jN9jt+/gNqbX2lZCXjS6zeOZxIJHG611NmwH/aTibxB#.UNUbUDVBzgw ''Fjerde Mosebok'' 13:10, 11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På samme tid kan det ikke bli antatt at Gad alltid ble sett på som en uavhengig guddom. Navnet var uten tvil opprinnelig et fellesnavn i betydningen av makten som ble tildelt. Således er det antatt enhver av de større gudene som kunne tenkes favorisere enkelte mennesker, må bli antatt å være i stand til å tilby lykke og god skjebne, og ble dyrket under denne tittelen. Det er mulig at [[Jupiter|planeten Jupiter]] kan ha blitt oppfattet som Gad, og æret. Blant [[arabere]] ble Jupiter kalt for «Større Lykke» mens [[Venus|planeten Venus]] ble titulert «Mindre Lykke».

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Israel]]
[[Kategori:Mytologi]]