Redigerer Gabriel Tallaksen

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Flekkeroy church.png|thumb|Flekkerøy kirke, Kristiansand]]
[[File:Slottet Mall.jpg|thumb|"Slottet" på hjørnet av Markens gate og Tordenskjolds gate, Kristiansand. Fotograf: Sierra200.]]
[[File:Tangen vgs 060720085896.jpg|thumb|Den nåværende Tangen videregående skole, Kristiansand. Fotograf: Erlend Bjørtvedt.]]
'''Gabriel Severin Tallaksen''' (født [[6. november]] [[1894]] i [[Flekkefjord]], død [[16. mai]] [[1976]]) var en norsk [[arkitekt]] med virke i [[Kristiansand]].

== Familie ==
Gabriel Tallaksen er far til arkitekt [[Sven Tallaksen]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091308079|tittel=Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift|etternavn=Helle|fornavn=Kaare|dato=|utgiver=Broderkretsen|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=152|sider=|kapittel=Våre skoler i dagens situasjon|sitat=}}</ref>

== Utdannelse ==
Tallaksen var utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt|Trondhjem Tekniske Læreanstalt]], med avgangsdiplom fra 1915.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040208082|tittel=Trekk fra Kristiansands arkitekturhistorie|etternavn=|fornavn=|dato=1994|utgiver=Vest-Agder fylkesmuseum|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=41|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Arkitektur ==
På 1930-tallet tegnet han to store forretningsgårder i Kristiansand. [[Frøylandgården (Kristiansand)|Frøylandgården]] på hjørnet av [[Markens gate]] og [[Henrik Wergelands gate (Kristiansand)|Henrik Wergelands gate]]. Frøylandsgården ble bygget i to trinn; første byggetrinn i 1933-1934, og andre byggetrinn i 1938-1939. Bygget hadde butikklokaler med store speilglassvinduer på bakkeplan, og kontorer i tre etasjer over.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040208082|tittel=Trekk fra Kristiansands arkitekturhistorie|etternavn=|fornavn=|dato=1994|utgiver=Vest-Agder fylkesmuseum|år=|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=43|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Tallaksen flyttet selv inn i en leilighet i Frøylandgården.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708126|tittel=A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Klinikken|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=5|sider=|kapittel=Forhistorien|sitat=}}</ref>

I 1938 utformet han Kristiansands første høyhus, et seks-etasjers bygg øverst i Markens gate. Dette bygget fikk tilnavnet ''Slottet''.<ref name=":0" />

Under [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] besluttet det lokale laget av den kristelige foreningen [[Broderkretsen på Havet|Den norske Broderkretsen på Havet]] (Broderkretsen) at det var behov for en skole for sjøfolk. Den skulle ligge på [[Risøya (Tvedestrand)|Risøya]] ved [[Tvedestrand]], og foreningen etablerte et styre for prosjektet de kalte «Risøy Ungdomsskole». De fikk Gabriel Tallaksen til å lage tegningene, som ble fremlagt høsten 1942.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091308079|tittel=Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift|etternavn=Helle|fornavn=Kaare|dato=|utgiver=Broderkretsen|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=80|sider=|kapittel=Årsmøtet 1941: Full fart forover|sitat=}}</ref> Den nye skolen skulle bestå av skolehus og internat, og ha plass til 70 elever. Det var besluttet at skolen skulle ha en egen linje for maskinister. Byggingen tok til i mars 1946, men først i 1950 stod skolen klar.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091308079|tittel=Broderkretsen på havet 1885-1985: et jubileumsskrift|etternavn=Helle|fornavn=Kaare|dato=|utgiver=Broderkretsen|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=92|sider=|kapittel=Grunnstein-nedleggelse, Risøya|sitat=}}</ref> Skolen kalles i dag (2017) [[Risøy Folkehøyskole]].

I 1946 engasjerte [[Ynglingeforeningen]] i Kristiansand ham som arkitekt for ombygningen av den gamle husmannsplassen ''[[Kjærrane]]'' til sportskapell.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032800089|tittel=Kjærrane 50 år: 1946 - 1996 : jubileumsskrift|etternavn=Thorbjørnsen|fornavn=A.W.|dato=|utgiver=Ynglingeforeningen|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=11|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Tallaksen fikk oppdraget med å tegne et nytt skolebygg på Marinetomta i Kristiansand, der alle de lokale sjømannsskolene skulle samles under ett tak. Tegningene ble godkjent i 1955, og bygget stod ferdig i 1961. I dag er skolen en del av [[Tangen videregående skole]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072308051|tittel=Tangen videregående skole: festskrift i forbindelse med 100-årsjubileet fra 1895-1995|etternavn=Ravnaas|fornavn=Astrid Marie|etternavn2=Jensen|fornavn2=J. Arnold 1898-1973|etternavn3=Nærum|fornavn3=Evy Ann Ludvigsen|dato=|utgiver=Tangen videregående skole|år=1996|isbn=8299402808|utgivelsessted=Kristiansand|side=50|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1963 tegnet han Valle Meinigheitshus for Valle indremisjon, som omtalte nybygget som et «tidsmessig og praktisk hus».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201082|tittel=Valle indremisjon 100 år: 6. januar 1892 - 6. januar 1992|etternavn=Lund|fornavn=Sverre|dato=1992|utgiver=Valle indremisjon|år=|isbn=8299246806|utgivelsessted=Valle|side=37|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den 26. september 1966 arrangerte tre norske speiderforbund en aksjon for å samle inn penger til unge døve. Innsamlingsbeløpet ble skjenket til [[Norges Døveforbund]] og [[Hjemmet for Døve]] med lik del til hver organisasjon. Døveforbundet besluttet å bruke sin del til å bygge et skoleanlegg for døve. Opprinnelig skulle det bygges på [[Gol]], på en tomt som en gårdbruker med to døve sønner hadde lovet døveforeningen. Arkitekt Tallaksen ble engasjert til å tegne skolen. Etter at Tallaksen hadde besiktiget tomten og utarbeidet planer, trakk imidlertid gårdbrukeren løftet sitt tilbake. I stedet ble skolen reist på Bakketeigen i [[Ål i Hallingdal]]. Den bærer i dag (2017) navnet [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve|Ål folkehøyskole og kurssenter for døve]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031105121|tittel=Med landets døve gjennom hundre år: Bergen døveforening 1880-1980|etternavn=Sander|fornavn=Thorbjørn Johan 1928-|dato=1980|utgiver=Foreningen|år=|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=147|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=50 år siden "Speideraksjonen" 1966|publikasjon=Ny journal for døve|url=http://allslekt.org/Blader/Annet/Nye%20Journal%20for%20d%C3%B8ve/NJD%202016-3.pdf|dato=|forfattere=|forfatter7-lenke=|via=|kapittel=|bind=|hefte=2016/3|sider=8|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170916095042/http://allslekt.org/Blader/Annet/Nye%20Journal%20for%20d%C3%B8ve/NJD%202016-3.pdf|arkivdato=2017-09-16}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Han er i ferd med å bli hele landets "Bestefar". Olav J. Nilsen mistet hørselen i 60-årsalderen. Nå er han populær vaktmester-assistent på Ål|publikasjon=Døves Tidsskrift|url=http://www.ndhs.no/wp-content/uploads/dt/DT1975-9.pdf|dato=|forfattere=|via=|utgiver=Norske Døves Landsforbund|bind=|hefte=1975/9|sider=9|sitat=Jeg har lyst til å sende en hilsen gjennom bladet til arkitekt Gabriel Tallaksen. Det er nok ingen som bedre enn meg forstår hvor mye arkitekten har lagt ned av arbeid i dette anlegget på Bakketeigen. Tallaksen og hans kone er de beste mennesker jeg har møtt.|besøksdato=2017-09-16|arkiv-dato=2017-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170916095636/http://www.ndhs.no/wp-content/uploads/dt/DT1975-9.pdf|url-status=yes}}</ref> Skolen på Bakketeigen ble tatt i bruk i 1974.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ål Folkehøyskole for døve|avis=Ål folkehøyskole og kurssenter for døve|url=http://www.al.fhs.no/folkehoyskole|besøksdato=2017-09-16|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=nb-NO|sitat=Ål Folkehøyskole er en frilynt skole og landets eneste folkehøyskole for døve. Skolen ble opprettet i 1974 av Norges Døveforbund.|arkiv-dato=2017-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170916141632/http://www.al.fhs.no/folkehoyskole|url-status=yes}}</ref> 

Tallaksen har også tegnet [[Flekkerøy kirke]].

== Sosialt engasjement ==
Gabriel Tallaksen hadde et stort samfunnsengasjement og viet meget av sin tid og sine ressurser på å yte sosialhjelp. 

=== A-klinikken i Kristiansand ===
Tallaksen var særlig opptatt av å gi praktisk hjelp og omsorg til [[alkoholikere]], og med sin innsats la han grunnlaget for det hjelpeapparatet som utviklet seg til å bli [[A-klinikken (Kristiansand)|A-klinikken i Kristiansand]]. I det innledende kapittelet i jubileumsboken ''A-klinikken i Kristiansand 40 år : 1954-1994'' er Tallaksen beskrevet slik:<blockquote>«Arkitekt Gabriel Tallaksen var et samfunnsengasjert menneske med en sterk sosial holdning. Han ga av sitt overskudd og hjalp mennesker med problemer og som hadde det vondt.</blockquote><blockquote>Hans støtte gikk særlig til alkoholikere – som på den tid ble sett sterkt ned på og som ble betraktet som et samfunnets paria. Gabriel Tallaksen sparte seg aldri hvis en alkoholiker trengte hjelp. Han tok dem med hjem til sin leilighet i Frøylandsgården i Markensgaten og bød dem mat, stell – og en seng.</blockquote><blockquote>Vi er på slutten av 1940-tallet. Gabriel Tallaksens engasjement og virksomhet ble den spede forløperen til A-klinikken i Kristiansand.»<ref name=":1" /> </blockquote>I 1950 ble Tallaksen engasjert som sekretær for det nystiftede Kristiandsandslaget av foreningen [[Anonyme alkoholikere|Anonyme Alkoholikere]]. Samme vår ble han medlem av komiteen som den lokale AA-gruppen dannet for å få opprettet en lokal [[poliklinikk]] til behandling av alkoholikere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708126|tittel=A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Klinikken|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=8-9|sider=|kapittel=Starten|sitat=}}</ref> Høsten 1950 hadde gruppen fått tak i en gammel lagerbygning på havna i Kristiansand, som under ledelse av Tallaksen og byggmester Gunnar Frigstad ble ombygd til poliklinikk. Etter pengeinnsamling og dugnader for å rydde skuret kunne ombygningsarbeidet starte i 1951. Det viste seg at deler av bygget var i så prekær forfatning at det ville bli for dyrt for AA-gruppen å sette hele lageret i stand til eget bruk. Da tok arkitekt Tallaksen kontakt med det lokale havnevesenet, som aksepterte tilbudet om å få benytte lagerskurets førsteetasje til velferdsrom og lager. Avtalen innebar at havnevesenet bekostet ombygningen og innredningen mot at Tallaksen vederlagsfritt stod for plantegninger og byggteknisk rådgivning. Lagerskurets andreetasje ble istandsatt til bruk som A-klinikk. I april 1953 ble det oppnevnt et styre for den nye klinikken, med Tallaksen som et av styremedlemmene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708126|tittel=A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Klinikken|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=12-13|sider=|kapittel=Lagerskur blir A-klinikk|sitat=}}</ref>

Utover på 1950-tallet ble det gamle lagerskuret for lite og upraktisk for A-klinikken, og i 1960 fikk klinikken disposisjonsrett til den gamle herregården Nedre Kongsgård.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708126|tittel=A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Klinikken|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=19|sider=|kapittel=Herregården på Nedre Kongsgård|sitat=}}</ref> Herregården måtte ombygges og innredes til formålet, og Gabriel Tallaksen påtok seg på nytt ansvaret for ombygningsarbeidet. I juni 1961 var den nye klinikken klar til bruk.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708126|tittel=A-klinikken i Kristiansand 40 år: 1954-1994|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Klinikken|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|side=20|sider=|kapittel=A-klinikken flytter til kongsgård|sitat=}}</ref>

=== Sørlandske vanførelag ===
Gabriel Tallaksen var også dypt engasjert i den såkalte "vanføresaken", det vil si arbeidet for å gi funksjonshemmede en bedre tilværelse. Han var med i interesseforeningen [[Sørlandske Vanførelag]], som allerede på 1920-tallet begynte å planlegge et såkalt vanførehjem på Sørlandet. Sykdommen [[poliomyelitt]] var svært utbredt i Norge i etterkrigstiden, og svært mange ble hardt rammet av denne epidemien. I 1950 tok [[Landsforeningen mot Poliomyelitt]] kontakt med Sørlandske Vanførelag med forslag om at det planlagte vanførehjemmet skulle få en egen avdeling for polio-rammede pasienter. En avtale ble inngått, og plantegningene ble omarbeidet slik at den ferdige institusjonen skulle få plass til 68 pleiehjemspasienter og 30 polio-pasienter. Det var Tallaksen som hadde utarbeidet plantegningene, og han satt også i byggkomiteen. Arbeidet startet i 1953, og vanførehjemmet skulle stå ferdig i 1956.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120808049|tittel=Norges vanførelag gjennom 25 år: 1931-1956|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Norges Vanførelag|år=1956|isbn=|utgivelsessted=Sandane|side=|sider=93-96|kapittel=Sørlandske Vanførelag|sitat=}}</ref>

== Ordener og utmerkelser ==
I 1958 ble Gabriel Tallaksen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Gabriel+Tallaksen&type=27125&aarstall=1958|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2017-09-15|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.kongehuset.no|forlag=|sitat=01.07.1958 Tallaksen, Gabriel {{!}} Arkitekt Gabriel Tallaksen, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000118715 Arkivet Gabriel Tallaksen] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og består av foredragsnotater fra studietiden ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, TTL, i perioden 1913-1915.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tallaksen, Gabriel}}
[[Kategori:Gabriel Tallaksen| ]]
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Alumni fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]