Redigerer GNU Emacs

{{Infoboks programvare
 | forgjenger = [[Emacs]]
 | etterfølger = Nemacs, [[XEmacs]], Remacs, [[Aquamacs]], SXEmacs, [[Meadow (teksteditor)|Meadow]]
}}
'''GNU Emacs''' (også kalt '''GNUMACS''' og '''StallMACS'''<ref>{{cite web|url=http://www.catb.org/jargon/html/G/GNUMACS.html|title=GNUMACS}}</ref>) er en [[fri og åpen programvare|fri og åpen]] [[teksteditor]] som utvikles av [[GNU-prosjektet]]. Det er den mest populære utgaven av teksteditoren [[Emacs]] ('''''E'''ditor '''MAC'''ro'''S'''''), og er også den utgaven som er blitt [[Portering|portert]] til flest plattformer.

GNU Emacs er [[plattformuavhengig]], og har blitt portert til blant annet [[MS-DOS]], [[Microsoft Windows]], [[OpenVMS]], [[Unix-liknende]] [[operativsystemer]] som [[GNU/Linux]], [[GNU Mach]]/[[GNU Hurd]], [[macOS]], derivater av [[Berkeley Software Distribution|BSD]], kommersielle [[Unix]]-avarter som [[HP-UX]], [[SunOS]], [[Solaris (operativsystem)|Solaris]], [[IRIX]] og mobile operativsystemer for [[smarttelefon]]er og [[nettbrett]] (deriblant [[Android]], [[Maemo]] og [[iOS]]).

Teksteditoren kan utvides ved å benytte det [[turingkomplett]]e [[programmeringsspråk]]et [[Emacs Lisp]], og dens ''slogan'' er «den utvidbare og selvforklarende teksteditor». GNU Emacs har blitt kalt «den mest kraftige teksteditor som er tilgjengelig i dag»,<ref>{{cite web|url=https://www.oreilly.com/pub/pr/1285|title="Learning GNU Emacs, Third Edition": A Guide to the World's Most Extensible, Customizable Editor}}</ref> og kan vise filer med forskjellige [[tegnsett]]. Siden 1999 eller før har teksteditoren også vært istand til å vise de fleste [[Naturlig språk|naturlige språk]].

GNU Emacs ble skapt av GNU-prosjektets grunnlegger [[Richard Stallman]] (f. 1953). Editoren har vært en sentral komponent i GNU-prosjektet, og et flaggskip for bevegelsen som promoterer fri og åpen programvare.<ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=5fgn7Tg4Lt8C&pg=PT198|title=The Linux Programmer's Toolbox}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=pW6cAgAAQBAJ&pg=PT11|title=Learning GNU Emacs}}</ref> Arbeidet med teksteditoren begynte i januar 1984. Den første versjonen fikk versjonsnummeret 13.8, og ble lansert 20. mars 1985. Siste versjon er 28.2 og ble lansert den 12. september 2022.

== Historie ==
===Fra TECO og E til Emacs===
{{utdypende|TECO|Emacs}}
Arbeidet med Emacs ('''''E'''ditor '''MAC'''ro'''S''''') startet i 1974, og den første versjonen av Emacs så dagens lys høsten 1976.<ref name="Stallman1981">Richard M. Stallman: [https://www.gnu.org/software/emacs/emacs-paper.html EMACS: The Extensible, Customizable Display Editor], 1981, gjengitt på gnu.org, 11. januar 1998</ref> Arkitekten bak Emacs var [[Guy Lewis Steele Jr.]] (f. 1954), og blant hans medarbeidere var Richard Matthew Stallman og [[David A. Moon]]. Emacs ble laget for operativsystemet [[Incompatible Timesharing System]] (ITS) mens de jobbet ved [[MIT Artificial Intelligence Laboratory]] (MIT AI Lab). Maskinvaren var [[36-biter]] [[minidatamaskin]]en [[PDP-10]], og Emacs var en direkte etterfølger til teksteditoren TECO.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/EmacsHistory EmacsHistory], emacswiki.org, 1. mars 2019</ref><ref name="Stallman1981"/>
[[Fil:Richard Stallman - Fête de l'Humanité 2014 - 010.jpg|thumb|upright|[[Richard Stallman|Richard M. Stallman]] (f. 1953) er grunnleggeren av [[GNU-prosjektet]] og opphavsmannen til GNU Emacs.{{byline|Foto: Thesupermat|12. september 2014}}]]
[[Fil:Space-cadet.jpg|thumb|right|Grensesnittet til Emacs var påvirket av designet til [[space-cadet tastaturet]] fra [[Symbolics]].{{byline|Foto: Dave Fischer|19. mai 2007}}]]
Ansatte ved [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT) benyttet på denne tiden [[space-cadet tastaturet]] på deres [[Lisp-maskin]]er.<ref>https://raw.githubusercontent.com/mietek/mit-cadr-system-software/master/src/lmdoc/kbdpro.3</ref><ref>{{Cite web | url=https://people.csail.mit.edu/gregs/ll1-discuss-archive-html/msg02212.html |title = Re: Pretty-lambdas}}</ref><ref>{{Cite web | url=https://news.ycombinator.com/item?id=2191014 |title = I know this is another "neckbeard" comment (Love that term), but anyone who ever... &#124; Hacker News}}</ref> Tastaturet inspirerte mye av sjargongen innen datidens [[informatikk]], og grensesnittet til Emacs var påvirket av dette tastaturet.<ref name="isbn1-56592-152-6">{{cite book
|author1=Raymond, Eric S. |author2=Cameron, Debra |author3=Rosenblatt, Bill |title=Learning GNU Emacs, 2nd Edition
|publisher=O'Reilly
|location=Sebastopol, CA
|year=1996
|pages=408–409
|isbn=1-56592-152-6
|url=https://books.google.com/books?id=a_lea3-w-1kC&pg=PA408&dq=bucky+keyboard#PPA408,M1
}}</ref>

Emacs oppstod altså i et forskermiljø som forsket på [[kunstig intelligens]]. Emacs startet som et sett med [[makro]]er til TECO, og ble i begynnelsen ikke betraktet som en ny teksteditor. Disse makroene var inspirert av teksteditoren ''E'', som var blitt laget av Fred Wright ved ''Stanford Artificial Intelligence Lab'' ved [[Stanford University]]. Stallman var imponert av ''E''-editorens intuitive [[WYSIWYG]]-prinsipp (''What You See Is What You Get''), som senere har blitt standard i de fleste moderne teksteditorer og [[tekstbehandler|tekstbehandlere]].<ref name="Stallman1981"/>

Stallman besøkte Stanford AI Lab i 1972 eller 1974, og returnerte til MIT AI Lab, hvor Carl Mikkelsen hadde tilføyd en kombinert visnings- og redigeringsmodus til TECO. Ved hjelp av tastetrykkene <code>[[Control]]-R</code> ble skjermen oppdatert hver gang brukeren trykket på en tast. Stallman implementerte denne modusen på nytt, slik at den kjørte mer effektivt. Han tilføyde også en makro slik at brukeren kunne omdefinere et hvilket som helst tastetrykk for å kjøre i TECO.<ref name="Stallman1981"/>

TECO inneholdt inneholdt fasiliteter for tekstmanipulering, [[I/O]] og programmering, så nesten umiddelbart begynte mange brukere å implementere store samlinger av redigeringskommandoer, kraftfulle nok til å utføre enhver form for redigering. De mest kjente makroer var TECMAC, TMACS, MACROS, RMODE, Russ-mode og DOC.<ref name="Stallman1981"/>

TECO manglet fortsatt mange kontroll- og programmeringskonstruksjoner – deriblant navngitte [[Funksjon (programmering)|funksjoner]] og [[Variabel (programmering)|variabler]], som gjorde programmer mer lesbare og vedlikeholdbare. Derfor var TECO vanskelig å vedlikeholde. Dette var igjen en årsak til at Emacs ble implementert.<ref name="Stallman1981"/>

Utviklingen av Emacs tilføyde nye egenskaper til TECO i form av [[bibliotek (programvare)|biblioteker]] og selv-dokumentasjon, en ny lesbar programmeringsstil og nye makroer som benyttet denne stilen. De nye makroene var inspirert av mange TECO-baserte editorer, og makroene ble også skapt slik at de mest anvendte operasjoner krevde færrest tastetrykk.<ref name="Stallman1981"/>

Etter lanseringen av Emacs som en egen editor, ble TECO videreutviklet på basis av det arbeid Stallman og hans medarbeidere hadde gjort. Nye egenskaper ble tilføyd TECO, for å øke hastigheten på [[Kontrollflyt|løkker]] i [[tabell (datastruktur)|tabellsøking]] og [[S-uttrykk]] [[parsing]] eller for å muliggjøre nye former for I/O eller grensesnittoperasjoner.<ref name="Stallman1981"/>

TECO ble senere portert til MS-DOS, [[Windows 95]], [[Windows 98]], [[Windows NT]] 3.1/3.5/3.51/4.0, [[Windows 2000]], [[Windows XP]], [[OS/2]], GNU/Linux og [[OpenBSD]].<ref>[https://almy.us/teco.html Text Editor and COrector], almy.us/teco.html, mai 2017</ref>

I 1977 hadde interessen for Emacs vokst så mye at Mike McMahon ved [[SRI International]] adopterte editoren til [[DEC]]s operativsystem [[TOPS-20]] (etterfølgeren til [[TENEX]]). I 1981 var Emacs i bruk på omkring hundre steder.<ref name="Stallman1981"/>

===Fra Gosling Emacs til GNU Emacs===
[[Fil:Emacs Dired buffers.png|thumb|Redigering av flere [[Dired]]-buffere med brukerdefinerte farger i GNU Emacs.{{byline|Foto: Ferk|4. april 2009}}]]
[[Fil:Colorsyntax.png|thumb|Redigering av [[kildekode]] i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]] in GNU Emacs{{byline|Foto: Ploum|7. september 2004}}]]
[[Fil:Cpp in GNU emacs.png|thumb|Redigering og kompilering av [[C++]]-kode fra GNU Emacs{{byline|Foto: Praveep|17. januar 2010}}]]
[[Fil:Screenshot emacs-geben-helloworld.png|thumb|[[Avlusing]] av et [[PHP]]-skript under GNU Emacs{{byline|Foto: Chomwitt|9. juni 2009}}]]
[[Fil:Emacs-screenshot-with-PNML.png|thumb|GNU Emacs 23.1.1 som kjører på [[GNU/Linux]].{{byline|Foto: Rp22|14. august 2010}}]]
[[Fil:GNU Emacs 23.1.1.png|thumb|Skjermskudd av GNU Emacs 23.1.1.{{byline|Foto: Emacs development team|13. august 2009}}]]
I januar 1984 begynte Stallman å arbeide med et [[fri programvare|fritt]] alternativ til den [[proprietær programvare|proprietære]] teksteditoren [[Gosling Emacs]]. Sistnevnte ble laget i 1981 av [[James Gosling]] (f. 1955) i programmeringsspråket C.<ref>{{citation
| url=https://www.gnu.org/gnu/rms-lisp.html
| title=My Lisp Experiences and the Development of GNU Emacs
| first=Richard
| last=Stallman
| authorlink = Richard M. Stallman
| date=28. oktober 2002}}</ref> I begynnelsen ble Gosling Emacs distribuert uten formelle restriksjoner.<ref>{{cite book|chapter=6. The Emacs Commune|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch06.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> I 1980 vedtok imidlertid [[Kongressen (USA)|kongressen]] i [[USA]] å innføre patentrettigheter på [[programvare]],<ref>{{cite book|chapter=9. The GNU General Public License|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch09.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> og da Gosling Emacs den 6. mai 1983 ble solgt til [[United Press International|UniPress]] opphørte den frie distribusjonen av programvaren.<ref>Jamie Zawinski: [http://archive.wikiwix.com/cache/index2.php?url=https%3A%2F%2Fwww.jwz.org%2Fdoc%2Femacs-timeline.html Emacs Timeline], wikiwix.com, 8. mars 1999, oppdatert 29.oktober 2007</ref>

Dette var igjen foranledningen til den første formelle lisensen for Emacs, som 25. februar 1989 ble til GNU General Public License (GPL). Versjon 13.8 var den første offisielle utgaven av GNU Emacs, og det første programmet som ble utgitt av det nydannede GNU-prosjektet. Den ble lansert den 20. mars 1985. Versjon 15.34 ble utgitt 7. mai 1985, og var den første versjonen med større utbredelse.<ref name="Xemacs_Internals"/>

De første versjonene av GNU Emacs benyttet [[Kommandotolk (programvare)|kommandotolken]] [[Gosling Emacs|Mocklisp]] fra Gosling Emacs. Den 15. juli 1985 ble versjon 16.56 av GNU Emacs lansert. Der var Mocklisp erstattet av en ekte [[LISP]]-kommandotolk, og dette gjorde at nesten hele koden ble omskrevet.<ref name="Xemacs_Internals"/>

GNU Emacs er skrevet i programmeringsspråket C og tilbyr Emacs Lisp (som også er implementert i C) som et utvidende programmeringsspråk.

===Utviklingen videre===
Da versjon 16.60 ble lansert den 19. september 1985, ble GNU Emacs portert til [[Unix System V]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjonen tilbød flere egenskaper enn Gosling Emacs, spesielt med Lisp som sitt utvidelsesspråk, og ganske snart erstattet den Gosling Emacs som en ''[[de facto]]'' Emacs-editor på [[Unix]]. I versjon 17.36 som ble lansert 20. desember 1985, hadde brukermanualene støtte for det [[typografi]]ske systemet [[TeX|'''T<sub>E</sub>X''']].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 18.24 ble lansert 2. oktober 1986, og var en [[betaversjon]] og ikke offisiell versjon. Den innførte mange nyheter. Kommandoen <code>emacs -nw</code> innførte støtte for konsollapplikasjoner i [[xterm]]. GNU Emacs ble i stand til å åpne [[TCP/IP]], og innførte en [[server]]modus. Kommandoen <code>M-x disassemble</code> ble også innført.<ref name="Xemacs_Internals"/>

[[Hacker]]en [[Markus Hess]], som spionerte for [[KGB]], utnyttet en sikkerhetsfeil i [[E-post]]-subsystemet til GNU Emacs i 1986. Dette ga han urettmessig tilgang som [[superbruker]] i Unix-[[datamaskin]]er som var tilknyttet [[USAs forsvar]] via [[ARPANET]] og [[MILNET]].<ref>{{cite journal | last=Stoll | first=Clifford | author-link=Clifford Stoll | title=Stalking the wily hacker | year=1988 | journal=[[Communications of the ACM]] | volume=31 | issue=5 | pages=484–497 | doi=10.1145/42411.42412 }}</ref>

Richard Stallman har flere ganger markert seg som en motstander av [[overvåkning]], utført av regjeringer og kommersielle korporasjoner.<REF name="AutoLO-22">[https://www.youtube.com/watch?v=9c3sv30w158 Facebook is surveillance monster feeding on our personal data], Richard Stallman, Russia Today Youtube Channel.</ref><ref>{{Cite news|last=Stallman|first=Richard M.|date=14. oktober 2013|title=Stallman: How Much Surveillance Can Democracy Withstand?|work=Wired|url=https://www.wired.com/2013/10/a-necessary-evil-what-it-takes-for-democracy-to-survive-surveillance/|access-date=3. august 2020|issn=1059-1028}}</ref><ref>{{Cite news|last=Stallman|first=Richard|date=3. april 2018|title=A radical proposal to keep your personal data safe {{!}} Richard Stallman|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/apr/03/facebook-abusing-data-law-privacy-big-tech-surveillance|access-date=3. august 2020|issn=0261-3077}}</ref> I henholdsvis 2013 og 2014 ga han uttrykk for støtte til [[whistleblower]]e som [[Julian Assange]] (f. 1971)<REF name="AutoLO-20">{{cite web |url=http://rt.com/news/nsa-privacy-snowden-stallman-130/ |title='Join fight for privacy now!' Stallman on Snowden & how to escape surveillance |website=RT News |date=17. juli 2013 |access-date=17. juli 2014}}</ref> og [[Edward Snowden]] (f. 1983).<REF name="AutoLO-21">{{cite web |url=http://www.livemint.com/Politics/rwwhxWH1sgb1ZdYQycTuWO/Richard-Stallman-surveillance-is-incompatible-with-democrac.html |title=Richard Stallman: surveillance is incompatible with democracy |publisher=Livemint.com |date=22. januar 2014 |access-date=27. mars 2015}}</ref>

Versjon 18.52 av GNU Emacs, som ble lansert 17. august 1988, innførte {{code|spook.el}}, et bibliotek som tilføyde enkelte «distraher [[NSA]]» nøkkelord (UNCPCJ Emergency management JITEM PEM bullion MSCJ Airplane SLIP rogue Gatt Ammonium nitrate Trafficking embassy Emergency TELINT) for hver melding man sendte over datanett.<ref name="news18">{{cite web|url=https://searchcode.com/codesearch/view/364358/|title=NEWS.18}}</ref>

Versjon 19.28 ble lansert 1. november 1994 og innførte støtte for flere rammer under vindussystemet X. VC (et nytt grensesnitt for versjonskontroll) ble innført, og det ble også innført ''font-lock'' modus og ''hexl''-modus for [[heksadesimal]] redigering.<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 19.30 ble lansert 24. november 1995. Blant nyhetene var støtte for flere rammer på [[Microsoft Windows]], menylinjen tilgjengelig på tekstbaserte [[dataterminal]]er, pakken {{code|pc-select}} emulerer vanlige tastaturkombinasjoner på Microsoft Windows og [[Macintosh]].<ref name=news19/>

Versjon 19.31 ble lansert 25. mai 1996. I denne versjonen kunne GNU Emacs åpne rammer i [[vindussystemet X]] som standard, det ble støtte for [[rullefelt]] i Windows 95 og Windows NT, og støtte for underprosesser i Windows 95. Kommandoen {{code|recover-session}} kunne gjenopprette multiple datafiler etter datahavarier, og noen av egenskapene i <code>doctor.el</code> ble fjernet for å tilpasse seg [[Communications Decency Act]] i [[USA]] (lovgivning mot [[pornografi]]).<ref name=news19/><ref name="Timeline">{{cite web|url=https://www.jwz.org/doc/emacs-timeline.html|title=Emacs Timeline}}</ref>

Versjon 20.1 ble lansert 17. september 1997 og innførte støtte for mange [[naturlige språk]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 21.1 ble lansert 20. oktober 2001. Blant nyhetene var støtte for fargevisning og andre egenskaper på dataterminaler, innebygd horisontal rulling, støtte for lyd, støtte for [[datamus]] med hjul, forbedret utseende av menylinjen, støtte for bilder, verktøyslinje og [[tooltip]]. Denne versjonen hadde støtte for [[Unicode]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 22.1 ble lansert 2. juni 2007. Blant nyhetene var støtte for [[widget|widget verktøyet]] [[GTK+]], støtte for [[dra og slipp]] på vindussystemet X, og støtte for [[programmeringsgrensesnitt]]et [[Carbon (programmeringsgrensesnitt)|Carbon]] i [[Mac OS X]] ([[bakoverkompatibilitet]] med [[Mac OS 8]] og [[Mac OS 9]]). org-mode versjon 4.67d ble også innlemmet.<ref name="versjon22.1">{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/news/NEWS.22.1 |title=Emacs News version 22.1|last=Free Software Foundation Inc |year=2007 |accessdate=2013-12-29}}</ref>

Versjon 22.2 ble lansert 26. mars 2008. Blant nyhetene var ny støtte for [[versjonskontrollsystem]]ene [[GNU Bazaar]], [[Mercurial (programvare)|Mercurial]], [[Monotone (programvare)|Monotone]] og [[Git]]. Nye store modi var å redigere datafiler for [[Cascading Style Sheets|CSS]], [[OpenVera]], [[Verilog]] og [[BibTeX|<math>{\mathrm{B{\scriptstyle{IB}} \! T\!_{\displaystyle E} \! X}}</math>]]. Denne versjonen hadde også forbedret støtte for rulling i bildemodus.

Versjon 22.3 ble lansert 5. september 2008. Blant nyhetene var bedre støtte for GTK+, datamus, Unicode, og dra og slipp under vindussystemet X. Det ble innført et nytt system for tastaturmakroer. Mange nye modi og pakker ble innført, deriblant et grafisk brukergrensesnitt til [[GNU Debugger]], [[Python]]-modus, det matematiske verktøyet ''Calc'', og systemet ''Tramp'' (''Transparent Remote (file) Access, Multiple Protocol'') for redigering av fjerne filer.<ref name="Versjon22.3">{{cite web | url = http://www.linux-mag.com/id/1527 | title = Emacs Remote Editing with Tramp | first = Jeremy | last = Zawodny | authorlink = Jeremy Zawodny | date = 2003-12-15 | work = Linux Magazine | accessdate = 2010-02-01 | quote = ''Tramp'' [...] stands for "Transparent Remote (file) Access, Multiple Protocol." }}</ref>

Versjon 23.1 ble lansert 29. juli 2009. Blant nyhetene var bedre støtte for [[antialiasing|kantutjevnende]] fonter i vindussystemet X gjennom [[Xft]],<ref name ="Versjon 23.1">{{cite web|url=https://emacs-fu.blogspot.com/2009/07/emacs-23-is-very-near.html |title=emacs-fu: emacs 23 has been released! |publisher=Emacs-fu.blogspot.com |date=2009-07-28 |accessdate=2009-11-08}}</ref> bedre støtte for Unicode, ''Doc-view'' modus og nye pakker for å vise filer i formatene [[PDF]] og [[PostScript]], forbindelse til prosesser gjennom [[D-Bus]] (dbus), forbindelse til [[GNU Privacy Guard]] (EasyPG), nXML-modus for å redigere [[XML]]-dokumenter, Ruby-modus for redigering av programmer i programmeringsspråket [[Ruby (programmeringsspråk)|Ruby]]. Bruken av ''Carbon'' i Mac OS X, ble erstattet av det mer moderne grensesnittet [[Cocoa (API)|Cocoa]].

Versjon 23.2 ble lansert 8. mai 2010. Blant nyhetene var nye verktøy for å bruke GNU Emacs som et [[integrert utviklingsmiljø]], deriblant navigasjon over et prosjekt og automatisk generering av [[makefil]]er. Nye større modi for å redigere kildekode i [[JavaScript]]. I grafiske brukergrensesnitt, blir [[markør]]en skjult mens brukeren skriver.

Versjon 23.3 ble lansert 10. mars 2011, og inneholdt forbedret funksjonalitet for å bruke GNU Emacs i versjonskontrollsystemer.

Versjon 23.4 ble lansert 29. januar 2012, og fikset en sikkerhetsfeil.<ref name="Versjon23.4">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2012-01/msg00387.html |title=Security flaw in EDE; new release plans|first= Chong |last=Yidong |date=2012-01-09 |accessdate=2012-02-23}}</ref>

Versjon 24.1 ble lansert 10. juni 2012. Blant nyhetene var Emacs Lisp Package Archive (ELPA), støtte for nye fargetemaer, GTK+3 som opsjon, støtte for toveis innmatning, støtte for leksikalsk prosjektramme i Emacs Lisp.<ref name="Versjon24.1">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2012-06/msg00008.html |title=Emacs release candidate 24.1|first= Chong |last=Yidong |date=2012-06-01 |accessdate=2012-06-01}}</ref>

Versjon 24.3 ble lansert 10. mars 2013. I denne versjoner ble generaliserte variabler en del av kjernen i Emacs Lisp, en oppdatinger for emuleringsbiblioteket [[Common Lisp]], og en ny stor modus Python.<ref name="Versjon24.3">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2013-03/msg00001.html |title=Emacs 24.3 released |first=Glenn | last=Morris | date=2013-03-10 | accessdate=2013-03-16}}</ref>

Versjon 24.4 ble lansert 20. oktober 2014. Denne versjonen fikk støtte for [[aksesskontrolliste]]r og digitale signaturer i Emacs Lisp-pakker. Andre nyheter var forbedret støtte for fullskjerm og flere skjermer, støtte for å lagre og gjenopprette tilstanden til rammer og vinduer, forbedret menystøtte på tekstbaserte dataterminaler, enda en innebygd nettleser ({{code|M-x eww}}), en ny modus for rektangulær merking ({{code|C-x SPC}}) og støtte for datafilvarsling.<ref name="Versjon24.4">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2014-10/msg00002.html |title=Emacs 24.4 released |first=Glenn | last=Morris | date=2014-10-20 | accessdate=2014-10-22}}</ref>

Versjon 25.1 ble lansert 17. september 2016. Denne versjonen fikk støtte for lasting av delte og [[dynamisk lenker|dynamisk lenkede]] biblioteker, validering av [[Transport Layer Security|TLS/SSL]]-sertifikater, en ny mindre modus <code>electric-quote-mode</code> for å bruke buede sitater, støtte for tegnbretting i <code>isearch.el</code>, støtte for innbakte [[widget]]er i Emacs-buffere og nye og forbedrede fasiliteter for å innsetting av Unicode-tegn.<ref name ="Versjon25.1">{{Cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2016-09/msg00451.html|title=Emacs 25.1 released|website=lists.gnu.org|access-date=2016-09-17}}</ref>

Versjon 26.1 ble lansert 28. mai 2018. Denne versjonen innførte begrenset form for [[parallellprosessering]] med Lisp-tråder, støtte for visning av linjenummer i bufferet, og dobbel buffering for å redusere flimmer i vindussystemet X. Programmet ''Flymake'' var blitt fullstendig omskrevet, og TRAMP fikk en ny forbindelsesmetode for [[Google Drive]]. Det var kommet en ny horisontal rullemetode for enkeltlinje-modus. En brukerfil for [[systemd]] var inkludert, og det var blitt støtte for 24-biters farger på dataterminaler.<ref name="Versjon26.1">{{Cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2018-05/msg00765.html|title=Emacs 26.1 released|website=lists.gnu.org|access-date=2018-05-29}}</ref>

Versjon 26.2 ble lansert 12. april 2019. Emacs-moduler kunne nå bygges på utsiden av kilde-treet til GNU Emacs, og det var blitt støtte for Unicode versjon 11.0. Versjon 26.3 ble lansert 28. august 2019. Denne versjonen innførte en ny GPG-nøkkel for signatursjekking for GNU ELPA (''Emacs Lisp Package Archive'').

Versjon 27.1 ble lansert 10. august 2020. Blant nyhetene var innebygd støtte for heltall av arbitrær størrelse, tekstforming med [[HarfBuzz]], støtte for [[JSON]]-parsing, og bedre støtte for tegning av fonten ''Cairo'' (fra Macintosh). Portabel dumping benyttes i stedet for ''unexec'', og det ble støtte for [[Freedesktop.org|XDG]]-konvensjoner for initfiler. Denne versjonen tilføyde en tidlig-init initialiseringsfil. Leksikalsk binding er blitt standard, og det var nå innebygd støtte for fanefelt og fanelinje. Denne versjonen ga støtte for endring av størrelsen på og rotering av bilder uten [[ImageMagick]].

Versjon 27.2 ble lansert 25. mars 2021 og inneholdt en del feilrettinger.

Versjon 28.1 ble lansert 4. april 2022. Blant nyhetene var ''native'' kompilering av Lisp-filer, tekstforming med ''HarfBuzz'' og tegning med Cairo, støtte for loading Secure Computing filtre, forbedret visning av [[Emoji]] og Emojisekvenser, mode-spesifikke kommandoer og vising av matchende parenteser som standard.

Verson 28.2 ble lansert 12. september 2022 og inneholdt en del feilrettinger.

Selv om brukere vanligvis sendte oppdateringer og kode i Emacs Lisp til [[diskusjonsgruppe]]n <code>net.emacs</code> (omdøpt til <code>com.emacs</code> 27. januar 1987),<ref name="Xemacs_Internals"/> var deltagelsen i utviklingen av GNU Emacs relativt begrenset inntil 1999. Dette ble i oktober 1999 brukt som eksempel på en «katedral-utvikling» i boken ''[[The Cathedral and the Bazaar]]'' av [[Eric Steven Raymond]] (f. 1957). Prosjektet har senere adoptert en alment tilgjengelig [[e-postliste]] for utvikling og en anonym tilgang til [[Concurrent Versions System]] (CVS). Utviklingen fant sted i en enkel CVS-stamme frem til 26. mars 2008, da det tok i bruk [[distribuert versjonskontroll]] i versjonskontrollsystemet Git.<ref>{{cite web|url=https://savannah.gnu.org/projects/emacs|title=Re: GNU EMACS|publisher=GNU|accessdate=2014-11-16}}]</ref>

Richard Stallman er fortsatt den grunnleggende vedlikeholder av GNU Emacs, men han har trådt tilbake fra denne rollen til tider. Stefan Monnier og Chong Yidong har hatt ansvar for vedlikeholdet siden 2008.<ref>{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2008-02/msg02140.html|title=Re: Looking for a new Emacs maintainer or team|publisher=gnu.org Mailing List|accessdate=2008-02-23}}; see also [https://www.networkworld.com/article/2350972/software/stallman-on-handing-over-gnu-emacs--its-future-and-the-importance-of-nomenclature.html "Stallman on handing over GNU Emacs, its future and the importance of nomenclature"]</ref> Den 21. september 2015 kunngjorde Monnier at han ville trekke seg tilbake som når egenskapene til Emacs 25 var frosset.<ref>{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2015-09/msg00849.html|title=Feature freeze|website=lists.gnu.org}}</ref> Den langvarige bidragsyter John Wiegley ble ny vedlikeholder den 5. november 2015.<ref>{{cite web|url=https://www.theregister.co.uk/2015/11/05/wiegley_new_emacs_maintainer/|title=Emacs gets new maintainer as Richard Stallman signs off}}</ref>

=== Norske bidrag ===
Den [[norge|norske]] programmereren [[Erik Naggum]] (1965–2009) var en bidragsyter til GNU Emacs i nesten et tiår.<ref name="Naggum">«I have contributed to GNU Emacs just short of a decade […]» http://groups.google.com/group/comp.lang.lisp/msg/e239591cbc9eb18d</ref>

Han bidro til mange [[patch]]er til GNU Emacs fra versjon 19.26 (lansert 7. juli 1994) til versjon 20.4 (lansert 12. juli 1999).<ref name="Naggum_wiki">[https://www.emacswiki.org/emacs/ErikNaggum Erik Naggum], Emacs Wiki, sist endret 24. august 2013</ref>

Erik Naggum var en forsvarer av [[ANSI]]-standarden [[Common Lisp]], og prøvde å utvikle Emacs Lisp i retning av Common Lisp.<ref name="Naggum"/>

I denne forbindelse forfattet han  <code>hyperspec.el</code> (''Common Lisp Hyperspec''), et [[HTML]]-dokument som ga en gjengivelse av spesifikasjonen til Common Lisp.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/CommonLispHyperspec Common Lisp Hyperspec], Emacs Wiki, sist endret 13. mars 2019</ref>

Like etter årtusenskiftet syslet han med planene om å lage en ''Common Lisp Emacs'' som skulle erstatte Emacs Lisp, noe som fremgår av diskusjoner på diskusjonsgruppen <code>comp.lang.lisp</code>.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/CommonLispEmacs Common Lisp Emacs], Emacs Wiki, sist endret 27. september 2013</ref><ref>[https://groups.google.com/g/comp.lang.lisp/c/V7yiSIfLEis/m/HNTWt7dcN3QJ Re: CL-Emacs (was Re: Multiple LISP's?)], comp.lang.lisp, 27. september 2001, 13:58:59 GMT</ref>

I sitt innlegg <code>Re: RFC: Lisp/Scheme with less parentheses through Python-like significant indentation?</code> skrev han på <code>comp.lang.lisp</code> den 11. august 2000: «"De som ikke kjenner til Lisp er dømt til å finne det opp på nytt", er en Emacs-innstilling. Dette er et Lisp-miljø, så jeg burde kanskje si: "De som ikke kjenner til Emacs er dømt til å oppfinne det på nytt."»<ref name="Naggum"/>

En annen ting som opptok Naggum var overgangen fra [[ASCII]] til flere [[tegnsett]]. ASCII er en 7-biters kode med 128 mulige tegn. I oktober 1991 ble første versjon av [[Unicode]] lansert, som støttet 7,129 tegn. I versjon 15.0, som ble lansert i september 2022, hadde dette vokst til 161,149 tegn, som innbefattet 186 moderne og historiske [[skriftsystem]]er. [[ISO/IEC 10646|UCS-2]] som er en implementasjon av Unicode, bruker 16 biter til å fremstille tegn, og det arbeides også med UTF-32, som bruker 32 biter.

Emacs var tidlig ute med støtte for flere tegnsett, faktisk forut for Unicode. Implementasjonen i Emacs kalles ''[[MULtilingual Enhancement]]'' (MULE), og støtter minst 42 tegnsett, 53 kodesett, 128 innmatingsmetoder og 58 språk. Implementasjonen i Emacs er på mange måter mer avansert enn Unicode, og gjør det mulig å ha flerspråklige tekster i ulike språk i et og samme buffer.<ref name="aist">[http://ieeexplore.ieee.org/iel5/8375/26364/01173098.pdf?arnumber=1173098 "Open source software research activities in AIST towards secure open systems"], by Kazuhito Ohmaki, in ''Proceedings of the 7th IEEE International Symposium on High Assurance Systems Engineering'' (HASE'02), p. 37-, 2002 {{ISBN|0-7695-1769-2}}. IEEE Computer Society, Washington, D.C.</ref> MULE ble opprinnelig lansert på Nemacs, en [[japansk]] versjon av Emacs som ble lansert i 1987. Det ble deretter implementert i [[XEmacs]] og i versjon 20.1 av GNU Emacs den 17. september 1997.

Erik Naggum arbeidet på støtten for flere tegnsett i Emacs i flere år. Han sluttet etter introduksjonen av MULE, på grunn av de «semantiske kollisjoner» dette medførte i [[versjonskontrollsystem]]et CVS. I denne forbindelse laget han et «multi-byte survival kit» for brukere av Emacs 20 som ønsket å bevare adferden til tegnsettet i Emacs 19. Programvareselskapet [[Red Hat]] inkluderte dette programvareverktøyet i [[Red Hat Linux]] 5.0 «Hurricane» den 1. desember 1997.<ref name="Naggum_wiki"/>

===Versjonsnummereringen===
Tidligere versjoner av GNU Emacs var nummererte «1.x.x», der første siffer betegner versjonen av [[GNU Compiler Collection|GNU C]]. Tallet «1» ble sløyfet etter versjon 1.12 fordi man trodde at det store versjonsnummeret aldri ville forandres. Et nytt tredje versjonsnummer ble tilføyd for å representere mindre forandringer som var gjort av brukersider. Versjon 20.0 var f.eks. en ny versjon, mens versjon 20.0.1 hadde endringer som var foretatt av andre brukere.<ref>{{cite web|url=https://git.savannah.gnu.org/cgit/emacs.git/tree/etc/NEWS.1-17|title=NEWS.1-17}}</ref> I den nåværende nummereringsmodellen, brukes et tall med to komponenter for å angi en lansert versjon (f.eks. 22.1), mens utviklingsversjoner har tre komponenter. Versjon 23.0.50 var f.eks. en utviklingsversjon som til slutt ble til versjon 23.1.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/efaq/Latest-version-of-Emacs.html#Latest-version-of-Emacs |title=GNU Emacs FAQ}}</ref>

==Lisensiering==
Vilkårene i [[GNU General Public License]] (GPL) sier at [[kildekode]]n til Emacs, inkludert både C- og Emacs Lisp-komponentene, er fritt tilgjengelig for undersøkelse, modifisering og redistribusjon.
[[Fil:Emacs 512.png|thumb|upright|Logoen for GNU Emacs versjon 23{{byline|Foto: Kentaro Ohkouchi|2. mars 2008}}]]
Eldre versjoner av dokumentasjonen til GNU Emacs hadde en ''[[ad-hoc]]''-lisens som krevde inkludering av bestemt tekst i enhver modifisert kopi. I GNU Emacs-brukerhåndboken inkluderte dette for eksempel instruksjoner for å skaffe seg GNU Emacs og Richard Stallman's [[essay]] ''[[GNU Manifesto]]''. XEmacs-manualene har samme lisens. Nyere versjoner av dokumentasjonen bruker [[GNU Free Documentation License]] med «uforanderlige seksjoner» som krever at de samme dokumentene inkluderes og at manualene proklamerer at de er ''GNU-manualer''.

Signifikante kodebidrag aksepteres bare hvis opphavsmannen avsier seg rettighetene til koden og sjenker den til [[Free Software Foundation]]. Feilrettinger og mindre kodebidrag på færre enn 10 linjer er unntatt fra regelen. Dette er for at FSF kan forsvare programvaren i retten dersom dens [[copyleft]]-lisens er krenket.

Den 29. juli 2011 kom det frem at GNU Emacs med uhell hadde utgitt enkelte binærfiler uten samsvarende kildekode i to år, i strid med ånden til GPL.<ref>{{cite web|url=https://www.networkworld.com/article/2220304/opensource-subnet/say-what--gnu-emacs-violates-the-gpl.html |title=Say what? GNU Emacs violates the GPL |publisher=Network World | date=29. juli 2011 |first=Joe |last=Brockmeier|accessdate=2016-01-19}}</ref><ref>[http://brownrudnick.com/blog/emerging-technologies/license-revoked-applying-section-4-of-the-gpl-and-the-lessons-of-best-buy-to-googles-android/ License revoked: Applying Section 4 of the GPL and the lessons of Best Buy to Google’s Android] {{Wayback|url=http://brownrudnick.com/blog/emerging-technologies/license-revoked-applying-section-4-of-the-gpl-and-the-lessons-of-best-buy-to-googles-android/ |date=20160127150256 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160127150256/http://brownrudnick.com/blog/emerging-technologies/license-revoked-applying-section-4-of-the-gpl-and-the-lessons-of-best-buy-to-googles-android/ |date=2016-01-27 }} by Edward J. Naughton (Aug 8, 2011)</ref><ref>[https://developers.slashdot.org/story/11/07/29/1445252/Emacs-Has-Been-Violating-the-GPL-Since-2009%20Emacs-Has-Been-Violating-the-GPL-Since-2009 Emacs Has Been Violating the GPL Since 2009] on slashdot.org (2011)</ref> Richard Stallman beskrev dette som ''«en svært alvorlig feiltagelse»'',<ref>[https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2011-07/msg01155.html Re: Compiled files without sources????] på lists.gnu.org by Richard Stallman (Jul 28, 2011)</ref> og feilen ble rettet øyeblikkelig. FSF saksøkte ingen distributører som uvitende hadde krenket GPL ved å distribuere disse filene.

==Bruken av Emacs==
===Kommandoer===
[[Fil:Emacs-screenshot.png|thumb|Skjermbilde av GNU Emacs 22.0.91.1 fra [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu's]] <code>emacs-snapshot-gtk</code>.{{byline|Foto: Fd0man|25. mai 2007}}]]
I vanlig redigeringsmodus oppfører GNU Emacs seg som andre teksteditorer. Man setter inn tegn med tilhørende taster og flytter redigeringspunktet med piltastene. Brukeren trykker på [[modifiseringstaster]], sammen med vanlige taster for å påkalle funksjoner fra Emacs Lisp. Modifiseringstastene som brukes er:<ref name="Waclena2009"/>

* <code>[[Escape (tast)|Escape]]</code><ref name="Waclena2009"/>
* <code>[[Control]]</code> (Ctrl) og/eller <code>[[Meta (tast)|Meta]]</code> (på enkelte tastaturer)<ref name="Waclena2009"/>
* <code>[[Alt (tast)|Alt]]</code> eller <code>[[super (tast)|Super]]</code> (på noen tastaturer)<ref name="Waclena2009"/>

Nedenfor har vi vist en del vanlige kommandoer. Mange av disse kombinerer flere modifiseringsnøkler.<ref name="Waclena2009"/>

====Starte og lukke GNU Emacs====
*<code>emacs</code>. Denne kommandoen starter GNU Emacs i [[Unix-liknende]] operativsystemer. I Microsoft Windows og Mac OS startes programmet ved å taste på dets [[Ikon (data)|ikon]].<ref name="Waclena2009"/>
*<code>C-x C-c</code> eller <code>save-buffers-kill-emacs</code> lagrer alle buffere og avslutter GNU Emacs.<ref name="Waclena2009"/>
*<code>C-x C-z</code> eller <code>suspend-emacs</code>, ''suspenderer'' GNU Emacs i Unix-terminologien (stanser programmet og plasserer det i bakgrunnen). Hvordan programmet restartes avhenger av skallet (mest sannsynlig via kommandoen <code>fg</code>)<ref name="Waclena2009"/>

====Modifisering av datafiler====
[[Fil:Command-line-completion-example.gif|right|thumb|402px|[[Kommandolinjeavslutning]] i [[Unix-skall]]et [[Bash]]. GNU Emacs støtter kommandolinjeavslutning i minibufferet.{{byline|Foto: Renku|10. januar 2009}}]]
* <code>C-x C-f</code> eller <code>find-file</code>. Denne kommandoen leser en datafil inn i et buffer for redigering. Når du utfører denne kommandoen, vil GNU Emacs be deg om navnet på datafilen. Deretter sjekkes det om du allerede redigerer denne datafilen i et buffer; dersom du gjør det svitsjer den til dette bufferet og leser ikke datafilen igjen. Dersom du ikke gjør det, skapes et nytt buffer, som er oppkalt etter datafilen, og initialisert med en kopi av filen. I begge tilfeller svitsjer vinduet til å vise dette bufferet.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-s</code> eller <code>save-buffer</code> lagrer en datafil ved å skrive en kopi av bufferet til harddisken, og overskrive bufferets fil, samtidig som den håndterer [[sikkerhetskopi]]er.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x s</code> eller <code>save-some-buffers</code>. Denne kommandoen lagrer alle buffere som besøker datafiler, med spørsmål og opsjoner for hver enkelt.<ref name="Waclena2009"/>

====Manipulering av databuffere====
[[Fil:Emacs23.3.1-screenshot-minibuffer.png|thumb|GNU Emacs 23.3.1 med minibuffer nederst.{{byline|Foto: Fugjuyo|3. oktober 2012}}]]
Følgende kommandoer brukes til å manipulere datafiler:<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x b</code> eller <code>switch-to-buffer</code>. Ber om et buffernavn og bytter til bufferets nåværende vindu. Vinduskonfigurasjonen endres ikke. Denne kommandoen skaper også et nytt vindu hvis du skriver et nytt navn; det nye bufferet vil ikke besøke noen datafil<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-b</code> eller <code>list-buffers</code>. Åpner et nytt vindu med liste over alle buffere, viser hvorvidt de er modifisert, viser også deres størrelse i [[byte]]s, deres store modus og datafilen som bufferet besøker<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x k</code> eller <code>kill-buffer</code>. Ber om et buffernavn og fjerner hele datastrukturen for dette bufferet fra GNU Emacs. Hvis bufferet er modifisert, vil du få mulighet til å lagre det (dette fjerner ikke den assosierte datafilen).<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-q</code> eller <code>vc-toggle-read-only</code>. Skrivebeskytter et buffer slik at dets innhold bare kan leses, eller gjør det skrivbart hvis det er skrivebeskyttet. Hvis filene er under versjonskontroll, vil kommandoen også sjekke filene for deg.<ref name="Waclena2009"/>

====Manipulering av vinduer====

* <code>C-v</code> eller <code>scroll-up</code>. Kommando som ruller fremover en skjerm av gangen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>M-v</code> eller <code>scroll-down</code>. Kommando som ruller bakover en skjerm av gangen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x o</code> eller <code>other-window</code>. Svitsjer til et annet vindu og gjør det aktivt. Gjentatte bruk av denne kommandoen beveger seg gjennom alle vinduer, fra venstre til høyre og fra toppen til bunnen, og sirkulerer deretter gjennom alle igjen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 1</code> eller <code>delete-other-windows</code>. Lukk alle andre vinduer enn det som er aktivt. Kommandoen sletter ikke bufferene eller datafilene som er assosiert med vinduene.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 0</code> eller <code>delete-window</code>. Sletter det nærværende vindu, og endrer størrelsen på de andre.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 2</code> eller <code>split-window-vertically</code>. Deler et vindu i to, vertikalt. Det skaper et nytt vindu, men ikke et nytt buffer, for det samme buffer vil nå vises i to vinduer. Slik kan man se to deler av samme buffer samtidig.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 3</code> eller <code>split-window-horizontally</code>. Deler et vindu i to, horisontalt.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-M-v</code> eller <code>scroll-other-window</code>. Liksom <code>C-v</code>, men ruller fremover til neste vindu. Hvis det er mer enn to vinduer, vil neste vindu være det som <code>C-x o</code> svitsjer til.<ref name="Waclena2009"/>

====Hjelpefunksjoner====
* <code>C-h a</code> eller <code>command-apropos</code>. Ber om et nøkkelord og lister deretter alle kommandoer med dette nøkkelordet i lange navn.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h k</code> eller <code>describe-key</code>. Ber om en tast og beskriver kommandoer knyttet til denne tasten.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h i</code> eller <code>info</code>. Ber om hypertekst-dokumentleseren Info.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h m</code> eller <code>describe-mode</code>. Beskriver den gjeldende store modus og dens spesielle bindinger til taster.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h p</code> eller <code>finder-by-keyword</code>. Kjører en interaktiv emneorientert leser av Emacs-pakker<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h t</code> eller <code>help-with-tutorial</code>. Kjører en opplæring i GNU Emacs.<ref name="Waclena2009"/>

====Modifisering av eksterne programmer====
[[Fil:Emacs statusline.png|thumb|right|upright=2.1|[[Statuslinje]]n i GNU Emacs.{{byline|Foto: Heptite|6. desember 2006}}]]
Enkelte kommandoer påkaller et eksternt program, slik som <code>ispell</code> for stavekontroll eller [[GNU Compiler Collection]] (gcc) for [[kompilering]], parsing og visning av resultatet i GNU Emacs. Emacs støtter også «underordnede prosesser» — langvarige prosesser som samspiller med et Emacs-buffer. Dette brukes for å implementere {{mono|shell-mode}}, hvor [[Unix-skall]]et er en underordnet prosess. Det brukes også i moduser med [[read–eval–print løkke]]r (REPL) for ulike programmeringsspråk. Støtten for eksterne prosesser, gjør GNU Emacs attraktiv for interaktiv programmering i tråd med prinsippene i [[Interlisp]] eller [[Smalltalk]].<ref>{{cite journal|title=GNU Emacs as a dynamically extensible programming environment |url=https://archive.org/details/sim_software-practice-experience_1988-10_18_10/page/999 | doi=10.1002/spe.4380181006 | volume=18| issue=10 |journal=Software: Practice and Experience|pages=999–1009|year = 1988|last1 = Halme|first1 = Heikki| last2=Heinänen | first2=Juha }}</ref>

De som foretrekker taster som er i stil med [[IBM Common User Access]] kan bruke {{mono|cua-mode}}. Dette var opprinnelig en tredjeparts tilføyelse, og ble inkludert i GNU Emacs i versjon 22.1 i 2007.

===Minibuffer===
[[Fil:Pantallazo Emacs.png|thumb|Redigering av [[spania|spansk]] [[wikipedia]] under GNU Emacs.{{byline|Foto: ManuelGR|5. november 2006}}]]
[[Fil:Eww GNU Emacs 24.4.png|thumb|[[Nettleser]]en [[Emacs Web Wowser]] ''(eww)'' i GNU Emacs viser Emacs-artikkelen i [[england|engelsk]] [[wikipedia]]. Skrivebordsmiljøet er [[KDE Software Compilation|KDE]] 4.13.2{{byline|Foto: Inops|5. februar 2015}}]]
Emacs benytter et «minibuffer», vanligvis linjen i bunnen, til å presentere status- og kommandoinformasjon. Dette er funksjoner som vanligvis utføres av [[dialogboks]]er i de fleste [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnitt]]. Minibufferet holder informasjon slik som filnavn når man søker etter navnet på en datafil som skal leses eller skrives. [[Kommandolinjeavslutning]] er tilgjengelig ved å trykke <code>[[Alt (tast)|Alt]]</code> eller [[tabulator]]en.

===Filhåndtering og visning===
GNU Emacs holder tekst i [[datastruktur]]er kjent som [[databuffer]]e. Slike buffere kan vises på skjermen, og egenskapene til bufferene er både tilgjengelig for et program skrevet i Emacs Lisp og for brukergrensesnittet.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=h34pwy005nYC&pg=PA264&lpg=PA264|title=Beautiful Architecture: Leading Thinkers Reveal the Hidden Beauty in Software Design|isbn=9780596554392|last1=Spinellis|first1=Diomidis|last2=Gousios|first2=Georgios|date=2009-01-15}}</ref> Brukeren kan skape nye buffere, og forkaste uønskede, og mange buffere kan eksistere samtidig. Det er ingen øvre grense på antall buffere, bortsett fra grensen i datamaskinens [[RAM|minne]]. Avanserte brukere kan samle hundrevis av åpne buffere av forskjellige typer mens de arbeider.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=t0NECwAAQBAJ&pg=PA853&lpg=PA853|title=Statistical Analysis and Data Display: An Intermediate Course with Examples in R|isbn=9781493921225|last1=Heiberger|first1=Richard M.|last2=Holland|first2=Burt|date=2015-12-23}}</ref> GNU Emacs kan konfigureres til å lagre listen av åpne buffere når programmet avsluttes, og gjenåpne denne listen når det startes på nytt.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/emacs/Saving-Emacs-Sessions.html|title=Saving Emacs Sessions}}</ref>

Enkelte buffere inneholder tekst som er lastet fra [[tekstfil]]er, som brukeren kan redigere og lagre permanent. Slike buffere kalles «besøkende [[datafil]]er». Buffere kan også vise andre data, slik som utmatningen av Emacs-kommandoer, [[Mappe (filsystem)|kataloglistinger]] ved hjelp av ''[[dired]]'', [[Streng (informatikk)|tekststrenger]] med dokumentasjon fra biblioteket «hjelp» og meldinger og beskjeder som andre teksteditorer viser i en [[dialogboks]]. Noen av disse meldinger vises kort i minibufferet, og GNU Emacs har et eget buffer (<code>*Messages*</code>) som holder historien om de mest nylige meldinger av denne type. Når minibufferet brukes for utmatninger av GNU Emacs, kalles det «ekko-området».<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/emacs/Echo-Area.html|title=Echo Area}}</ref> Lengre meldinger vises i egne buffere. Den maksimale lengden på meldinger som viser i minibufferet er konfigurerbart.

Buffere kan tjene som områder for innmatning og utmatning av en ekstern prosess, slik som et [[Skall (programvare)|skall]] eller miljøer med en [[read–eval–print løkke]] (REPL). Buffere som GNU Emacs skaper selv har typisk et navn merket med [[asterisk]]er på slutten, for å skille dem fra brukerbuffere. Også listen over åpne buffere vises i et buffer.

De fleste tastekombinasjoner er funksjonelle i et hvilket som helst buffer. <code>Ctrl-s</code> <code>isearch</code>, kan for eksempel brukes til å søke etter et filnavn i flere ''dired''-buffere, og fil-listen kan lagres i en tekstfil på samme måte som i ethvert annet buffer. Modusen til ''dired''-buffere kan byttes slik at de blir skrivbare, og slik at filnavnene og attributtene kan redigeres som tekst; når bufferet blir lagret, blir endringene skrevet til filsystemet. Dette gjør det mulig for mange datafiler å bli omdøpt, ved å bruke søke- og erstatt-funksjonene i GNU Emacs. I slike tilfeller viser GNU Emacs [[Diskbilde|bildefilene]] i bufferene. GNU Emacs er binærtrygg og [[8-biter]]s ren.<ref>{{cite web|url=https://www2.lib.uchicago.edu/keith/tcl-course/emacs-tutorial.html|title=A Tutorial Introduction to GNU Emacs}}</ref>
[[Fil:Parabola GNU+Linux-libre+GNOME+Emacs.png|thumb|GNU Emacs på distribusjonen [[Parabola GNU/Linux-libre]] med skrivebordsmiljøet [[GNOME]].{{byline|Foto: Sisgeo|26. mars 2018}}]]
GNU Emacs kan splitte redigeringsområdet inn i flere separate ikke-overlappende seksjoner kalt «vinduer». Denne egenskapen har vært tilgjengelig siden 1975, og går forut for de [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnitt]] som idag er i vanlig bruk. I Emacs-terminologien tilsvarer «vinduer» det som i [[HTML]] kalles «[[Ramme (internett)|rammer]]» og i [[vindussystem]]er kalles «[[panert vindu (grafiske brukergrensesnitt)|panerte vinduer]]». Dette er rektangulære deler av programmets skjermbilde som kan oppdateres og som man har interaksjon med uavhengig av hverandre. Hvert Emacs-vindu har en [[statuslinje]] («moduslinje») som vises i bunnen av vinduet. Emacs-vinduer er tilgjengelige både som tekst-terminaler og i grafisk modus og tillater flere buffere, eller flere deler av et buffer, å vises samtidig. Vanligvis viser et ''dired''-buffer alle datafilene i den nåværende katalogen (det er også spesielle moduser som lar filbufferet følge datafilen som er fremhevet i ''dired''). [[Kildekode]]n til et program kan vises i et annet vindu, mens et tredje vindu kan vise et skall-buffer med resultatet av å kompilere programmet. I et fjerde vindu kjøres en [[avluser]] sammen med et skall-buffer som kjører programmet. I et femte vindu kan det vises frem en [[Man (Unix)|man-side]] eller annen dokumentasjon (som også kan lastes ned via [[internett]] ved å bruke en av GNU Emacs sine innebygde [[nettleser]]e). Det er også mulig å vise flere datafiler for redigering samtidig, slik som en filheader sammen med dens implementasjon i et C-basert programmeringsspråk. <code>follow-mode</code> er en mindre modus hvor vinduer lenkes sammen for å vise ikke-overlappende deler av et buffer. I <code>follow-mode</code> kan en enkelt datafil vises i flere vinduer side-om-side som oppdateres når de [[Rullefelt|rulles]]. GNU Emacs støtter også «innsnevring» av et buffer for å vise bare deler av en datafil, mens toppen/bunnen av bufferet navigerer funksjonelt og kalkulasjoner av bufferstørrelsen bare reflekterer det valgte område.

Emacs-vinduer er [[flisleggende vindushåndterer|flislagte]] og kan ikke opptre «over» eller «under» et annet vindu. GNU Emacs kan starte flere «rammer» som vises som individuelle [[Vindu (informatikk)|vinduer]] i et grafisk brukergrensesnitt. På en tekstbasert [[dataterminal]] vises flere rammer på en stakk som fyller hele terminalvinduet, og man kan svitsje mellom dem med standard Emacs-kommandoer.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/emacs/Frames.html|quote=However, it is still possible to create multiple “frames” on text terminals; such frames are displayed one at a time, filling the entire terminal screen|title=Frames - GNU Emacs Manual}}</ref>

===Store modi===
[[Fil:Guixsd-xfce-icecat-emacs.png|thumb|GNU Emacs sammen med [[GNU Icecat]] og [[Xterm]] på [[skrivebordsmiljø]]et [[Xfce]] på distribusjonen [[GNU Guix System]].{{byline|Foto: GuixSD project|16. august 2015}}]]
GNU Emacs kan vise eller redigere forskjellige typer tekst og kan oppføre seg i henhold til de [[programvareutvidelse]]ne som kalles «[[Emacs#Egenskaper|store modi]]». Det finnes mange store modi for forskjellige hensikter. Eksempler er redigering av ordinære tekstfiler, såvel som av kildekoden til mange [[markeringsspråk]] og programmeringsspråk, visning av [[nettside]]r, [[Mappe (filsystem)|mapper]] og annen systeminformasjon. Hver stor modus involverer et program skrevet i Emacs Lisp, som utvider egenskapene til GNU Emacs. Store modi sørger vanligvis for noen eller alle av følgende egenskaper:

* [[Syntaksfremheving]] (''font lock''): Kombinering av [[font]]er og farger (''«faces»'')<ref>
{{cite book | first1 = Debra | last1 = Cameron | first2 = Bill | last2 = Rosenblatt | first3 = Eric S. | last3 = Raymond | author3-link = Eric S. Raymond | title = Learning GNU Emacs | url = https://books.google.com/books?id=-RtYk55cqfgC | accessdate = 2010-11-02 | edition = 2 | series = In a Nutshell Series | year = 1996 | publisher = O'Reilly Media, Inc. | isbn = 978-1-56592-152-8 | page = 533 | quote = A face is a font and colour combination. }}</ref> som skiller mellom [[Reservert ord|reserverte ord]] og kommentarer i et dataprogram
* Automatiske innrykk for å opprettholde konsistent formatering i en datafil
* Automatisk innsetting av åpenrom, linjeskift og [[parantes]]er
* Spesielle redigeringskommandoer, slik som kommandoer for å hoppe til begynnelsen eller slutten av en funksjon mens man redigerer et dataprogram eller kommandoer for å validere dokumenter eller sette inn avsluttende koder når man arbeider med markeringsspråk som [[XML]]

===Mindre modi===
[[Fil:Guix-edit+evince.png|thumb|GNU Emacs sammen med en PDF-leser og [[Xterm]] på [[skrivebordsmiljø]]et [[Xfce]] på distribusjonen [[GNU Guix System]].{{byline|Foto: GuixSD project|16. august 2015}}]]
«Mindre modi» åpner for videre tilpasninger. Et buffer kan bruke bare en stor modus av gangen, men flere mindre modi kan operere samtidig. De kan operere direkte på dokumenter, på samme måte som den store modus for programmeringsspråket C definerer en separat mindre modus for hver enkelt av dens [[innrykkstil]]er, eller de kan endre redigeringsmiljøet. Eksempler på det siste inkluderer en modus som tilføyer muligheten til å angre på endringer i vinduskonfigurasjonen og en som utfører syntakssjekking under kjøring. Det er også en stor modus som tillater flere store moduser å brukes i en enkelt datafil, for enkelthets skyld når du redigerer et dokument hvor flere programmeringsspråk er innbakt.

===Batchmoduser===
GNU Emacs støtter muligheten for å bruke [[Emacs Lisp]] som en kommandotolk uten å vise teksteditoren i brukergrensesnittet. I batchmodus blir brukerkonfigurasjonen ikke lastet, og teksten som redigeres blir ikke vist til <code>stdout</code> gjennom kommandoene <code>prin1</code>, <code>princ</code> eller <code>print</code> (eller <code>stderr</code> ved feil). [[Interrupt]]-tegnene <code>C-c</code> og <code>C-z</code> vil ha deres vanlige effekt å avslutte et program eller suspendere utførelsen istedet for å påkalle Emacs-tastebindinger. GNU Emacs har [[kommandolinje|kommandolinje-opsjoner]] som spesifiserer enten en fil som skal lastes og utføres, eller en Emacs Lisp-funksjon som kan sendes inn fra kommandolinjen. GNU Emacs vil starte opp, utføre den innsendte datafil eller funksjon, skrive ut resultatet, og så avslutte.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/emacs/Initial-Options.html#Initial-Options|title=Initial Options}}</ref> [[shebang (Unix)|Shebang]]-linjen <code>#!/usr/bin/emacs --script</code> kan skape frittstående skript i Emacs Lisp.<ref>{{cite web|url=https://www.emacswiki.org/emacs/BatchMode|title=BatchMode}}</ref> Batchmodus er ikke en Emacs-modus ''per se'', men beskriver en alternativ utførelse for Emacs-programmet.

==Manualer==
[[Fil:Emacs-logo green.svg|thumb|Grønn versjon av Emacs-logoen.{{byline|Foto: Dmitry Dzhus|24. november 2018}}]]
I tillegg til innebygd dokumentasjon, finnes brukermanualen ''GNU Emacs Manual'', som er skrevet av Richard Stallman. Den følger med GNU Emacs og kan vises med programvareverktøyet [[info (Unix)|info]] i [[Unix]] og Unix-liknende operativsystemer.

Manualen til XEmacs ligner på ''GNU Emacs Manual''; førstnevnte ble nemlig skapt på samme tid som XEmacs oppstod som en fork av GNU Emacs.

To tilleggsmanualer er også inkludert: ''Emacs Lisp Reference Manual'' av Bil Lewis, Richard Stallman og Dan Laliberte og ''An Introduction to Programming in Emacs Lisp'' av [[Robert J. Chassell|Robert Chassell]] (1946–2017). Alle tre manualene er også utgitt i bokform av [[Free Software Foundation]].

==Internasjonalisering==
GNU Emacs støtter mange [[alfabet]]er, [[skriftsystem]]er og kulturelle konvensjoner. [[Stavekontroll]] er også tilgjengelig for mange språk ved å bruke eksterne programmer som [[ispell]]. Fra versjon 24.1 ble det mulig å lese skrift både fra høyre mot venstre, og fra venstre mot høyre, for å støtte skriftsystemer for språk som [[arabisk]], [[hebraisk]] og [[persisk]].

Siden 1999 eller før har teksteditoren også vært istand til å vise de fleste [[Naturlig språk|naturlige språk]].<ref>{{cite web|url=http://www.linuxjournal.com/article/3286|title=Alphabet Soup: The Internationalization of Linux, Part 1 Linux Journal March 1999|quote=With the availability of fonts and, where necessary, internationalized terminal emulators, Emacs can simultaneously handle most of the world's languages.}}</ref>

GNU Emacs støtter mange [[tegnsett]], deriblant [[UTF-8]]. Siden versjon 23.1 har programmet benyttet UTF-8, mens tidligere versjoner hadde et eget internt tegnsett og konverterte til [[unicode]] under lasting og lagring. Det interne tegnsettet til XEmacs kan ligne på det som ble brukt av GNU Emacs, men er likevel forskjellig.

Brukergrensesnittet til GNU Emacs oppstod i den [[engelsk]]talende verden. Med unntak av opplæringsprogrammet, er brukergrensesnittet ikke oversatt til noe annet språk.

Tilleggsprogrammet ''[[Emacspeak]]'' gjør det mulig for [[svaksynt]]e og blinde å kontrollere editoren gjennom [[akustisk tilbakekobling]].

==Utvidbarhet==
[[Fil:Emacs+AucTeX.png|thumb|GNU Emacs med [[AUCTeX]], et sett med verktøy for å redigere dokumenter i formatene til [[TeX|T<sub>E</sub>X]]- og  [[LaTeX|L<sup>A</sup>T<sub><big>E</big></sub>X]]{{byline|Foto: Haldir|5. juli 2007}}]]
[[Fil:Gnus-reading-news.png|thumb|right|[[newsleser (Usenet)|Nyhetsleseren]] og [[e-postklient]]en [[Gnus]] 5.11 for Emacs på [[Versjoner av Fedora#Fedora Core 6 «Zod»|Fedora Core 6 «Zod»]].{{byline|Foto: Shidai.liu|10. januar 2007}}]]
[[Fil:Erc-screenshot.png|thumb|right|[[Internet Relay Chat|IRC]]-klienten [[ERC (programvare)|ERC]] som kjører på GNU Emacs 24.3.{{byline|Foto: Akfoss|4. august 2014}}]]
[[Fil:Org-mode-show-all.png|thumb|300px|Tekstfil som viser et tre i GNU Emacs [[org-mode]].{{byline|Foto: Keysanger|8. november 2014}}]]
Oppførselen til GNU Emacs kan modifiseres og utvides nesten uten grenser ved å inkorporere Emacs Lisp programmer som definerer nye kommander, nye buffermodi, nye [[tastaturoppsett]], tilføyde kommandolinjeopsjoner,<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/elisp/Command_002dLine-Arguments.html|title=Command Line Arguments}}</ref> og så videre. Mange utvidelser som gir brukersynlig funksjonalitet definerer en stor modus (enten for en ny filtype eller for å lage et nytt brukergrensesnitt); andre utvidelser definerer bare kommander eller mindre modi, eller sørger for funksjoner som forbedrer en annen utvidelse.

Mange utvidelser følger med GNU Emacs-installasjonen; andre kan nedlastes som løse datafiler ([[diskusjonsgruppe]]n <code>gnu.emacs.sources</code> var en tradisjonell distribusjonskilde). Det har blitt utviklet pakker for nedlasting siden versjon 24, med et innebygd [[pakkesystem]] (i seg selv en utvidelse) til å nedlaste, installere og holde dem oppdatert. Listen av tilgjengelige pakker blir i selv vist i et Emacs-buffer satt i en stor modus til <code>package-mode</code>.

Eksempler på utvidelser er:

* [[AUCTeX]], verktøy for å redigere og prosessere dokumenter i formatene til T<sub>E</sub>X- og L<sup>A</sup>T<sub><big>E</big></sub>X
* [[dired]], en filhåndterer
* [[Dissociated press]], en [[Racter]]-lignende tekstgenerator
* Doctor, en implementasjon av [[ELIZA]] (dataprogram for naturlige språk)
* [[Dunnet (videospill)|Dunnet]], et program for ''[[Interactive fiction]]''
* [[Emacs Web Wowser]] (eww), en nettleser.
* [[Emacs Speaks Statistics]] (ESS) modus for å redigere statistiske språk som [[R (programmeringsspråk)|R]] og [[SAS (programmeringsspråk)|SAS]]
* [[ERC (programvare)|ERC]], en [[Internet Relay Chat|IRC]]-klient for [[fildeling]] på [[internett]]<ref name=":0">{{cite web | url = https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2007-06/msg00000.html | title = Emacs 22.1 released | date = 2007-06-03 | accessdate = 2011-07-31 | mailinglist = info-gnu-emacs | last = Stallman | first = Richard | authorlink = Richard Stallman }}</ref>
* Eshell (Emacs shell) , et [[Unix-skall|kommandolinjeskall]] skrevet i Emacs Lisp. Dette gir nærmere integrasjon med Emacs enn standardskall som [[bash]] eller [[PowerShell]], som også finnes for Emacs. I <code>Eshell</code> er Elisp-funksjoner tilgjengelige som skallkommandoer og utmatningen fra Unix-kommandoer kan omdirigeres til et Emacs-buffer.
* Exwm, en [[vindusbehandler for vindussystemet X]] som lar X11-applikasjoner kjøre i et Emacs-vindu.<ref>{{cite web|url=https://github.com/ch11ng/exwm|title=exwm: Emacs X Window Manager|first=Chris|last=Feng|date=27. november 2017|publisher=|via=GitHub}}</ref>
*[[Gnus]], en [[newsleser (Usenet)|nyhetsleser]] og [[e-postklient]] og et tidlig bevis på [[Jamie Zawinski|Zawinski's Lov]]
* [[MULtilingual Enhancement]] (MULE) for redigering av tekst i mange språk på en måte som har analogier til Unicode
* [[Org-mode]] for å skrive notater, vedlikeholde forskjellige typer av lister, planlegge og vurdere prosjekter, og å skape dokumenter i mange formater (deriblant [[Portable Document Format|PDF]], HTML og [[OpenDocument]]). ''Org-mode'' brukes av generatorer av [[malsystem for internett|statiske nettsider]], så vel som utvidelsen Babel, som kan brukes for [[litterat programmering]].<ref>{{cite web|url=https://orgmode.org/worg/org-contrib/babel/intro.html#literate-programming|title=Babel: Introduction}}</ref>
* [[Planner (program)|Planner]], en [[personlig informasjonshåndterer]]
*[[rcirc]], en IRC-klient for fildeling på internett<ref name=":0" />
* [[Superior Lisp Interaction Mode for Emacs]] (SLIME) utvider GNU Emacs til å bli et utviklingsmiljø for [[Common Lisp]]. Med SLIME (skrevet i Emacs Lisp) kommuniserer GNU Emacs editoren med et Common Lisp system (som bruker SWANK som backend) over en [[Protokoll (datamaskiner)|kommunikasjonsprotokoll]] og sørger for [[read–eval–print løkke]]r, en datainspektør og en [[avluser]].
* [[Texinfo]] (Info), en online hjelpeleser
* Zone, en ''[[Skjermsparer|display hack]]''-modus som inkorporerer forskjellige teksteffekter.

==Ytelse==
GNU Emacs har ofte kjørt betydelig saktere enn rivaliserende teksteditorer på systemer hvor den først ble implementert. Dette skyldes ''[[overhead]]'' og forsinkelser knyttet til lastingen av den Lisp-baserte kommandotolken. Moderne datamaskiner er kraftfull nok til å kjøre GNU Emacs uten forsinkelser, men versjoner forut for 19.29 (utgitt i 1995) kunne ikke redigere datafiler som var større enn 8 Mb. Grensen for filstørrelsen ble økt i etterfølgende versjoner, og i 32-biter versjon etter GNU Emacs 23.2 kan redigere filer som er opp til 512 Mb i størrelse. GNU Emacs som er kompilert på en [[64-biter]] datamaskin kan håndtere mye større buffere.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/efaq/Problems-with-very-large-files.html|title=6.1 Does Emacs have problems with files larger than 8 megabytes?}}</ref>

==Plattformer==
GNU Emacs er den mest populære utgaven<ref>{{cite web|url=http://www.oreilly.com/pub/pr/1285|title="Learning GNU Emacs, Third Edition": A Guide to the World's Most Extensible, Customizable Editor}}</ref> av teksteditoren Emacs, og er også den utgaven som er blitt portert til flest plattformer.

GNU Emacs er et av de mest porterte ikke-triville dataprogrammer, og kjører på et mangfold av operativsystemer, deriblant MS-DOS, Microsoft Windows og [[OpenVMS]].<ref>{{cite web | last = B | first = Ramprasad | title = GNU Emacs FAQ For Windows 95/98/ME/NT/XP and 2000 | date = 2005-06-24 | url = https://www.gnu.org/software/emacs/windows/ntemacs.html | accessdate = 2006-09-27 }}</ref><ref>{{cite web |last=Borgman |first=Lennart |title=EmacsW32 Home Page |year=2006 |url=http://ourcomments.org/Emacs/EmacsW32.html |accessdate=2006-09-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070306033256/http://ourcomments.org/Emacs/EmacsW32.html |archivedate=2007-03-06 }} {{Kilde www |url=http://ourcomments.org/Emacs/EmacsW32.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-04 |arkiv-dato=2007-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070306033256/http://ourcomments.org/Emacs/EmacsW32.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | title = GNU Emacs on Windows | publisher = Franz Inc. | year = 2006 | url = https://franz.com/emacs/ | accessdate = 2006-09-27 }}</ref> Støtte for enkelte «foreldede plattformer ble fjernet i Emacs 23.1», deriblant VMS og de fleste kommersielle Unix-varianter.<ref name="machines">{{cite web|title=Emacs machines list|url=https://www.gnu.org/software/emacs/MACHINES}}</ref> GNU Emacs er tilgjengelig for de fleste Unix-liknende systemer, deriblant Linux, ulike derivater av BSD ([[FreeBSD]], [[OpenBSD]], [[NetBSD]], [[DragonFly BSD]], etc.), [[SunOS]]/Solaris, [[AIX]], [[HP-UX]], [[IRIX]] og macOS,<ref>{{cite web | title = Carbon Emacs Package | url = http://th.nao.ac.jp/MEMBER/zenitani/emacs-e.html | accessdate = 2012-06-10 }}</ref><ref>{{cite web | title = Aquamacs is an easy-to-use, Mac-style Emacs for Mac OS X | url = http://aquamacs.org/ | accessdate = 2006-09-27 }}</ref> og er ofte inkludert i disse systemenes installasjonspakker. Det finnes også porteringer av GNU Emacs til Android<ref>{{cite web |url=https://www.emacswiki.org/emacs/EmacsOnAndroid |title=Emacs on Android |publisher=EmacsWiki}}</ref> og Maemo fra [[Nokia]].<ref>{{cite web |url=https://www.emacswiki.org/emacs/CategoryPorts |title=CategoryPorts |publisher=EmacsWiki}}</ref>

GNU Emacs kjører både på tekstbaserte terminaler og på systemer med grafiske brukergrensesnitt. På Unix og Unix-liknende systemer, kan GNU Emacs bruke vindussystemet X til å lage sitt eget brukergrensesnitt, enten direkte ved å bruke [[X Athena Widgets]] eller ved å benytte [[widgetverktøy]]er som [[Motif]], [[LessTif]] eller [[GTK+]]. GNU Emacs benytter også de grafiske systemene til macOS og Microsoft Windows for å sørge for [[menylinje]]r, [[verktøylinje]]r, rullefelt og [[pop-up meny]]er, for å tilpasses utseendet til disse plattformene.

==Forker==
===XEmacs===
{{utdypende|XEmacs}}
[[Fil:Xemacs-21.5.b29.png|thumb|XEmacs 21.5 på [[GNU]]/[[Linux]]{{byline|Foto: Oleg Alexandrov|19. august 2009}}]]
Lucid Emacs, som var basert på en tidlig versjon av GNU Emacs 19, ble utviklet i begynnelsen av 1991 av [[Jamie Zawinski]] (1968–) og andre ved Lucid Inc. Den er en av de mest kjente forker av [[fri programvare]] som fant sted da kodebasen for de to Emacs-versjonene divergerte og de separate utviklingsteamene ikke prøvde å slå dem sammen igjen til et enkelt program.<ref>{{cite web | last = Stephen J. | first = Turnbull | title = XEmacs vs. GNU Emacs | url = https://www.xemacs.org/About/XEmacsVsGNUemacs.html | accessdate = 2012-10-02 }}</ref>

Etter at Lucid Inc. gikk konkurs, ble Lucid Emacs omdøpt til [[XEmacs]]. Utviklingen av XEmacs stanset opp; den siste stabile versjonen er 21.4.22 som ble utgitt i januar 2009, mens GNU Emacs på sin side har implementert mange tidligere egenskaper ved XEmacs. Dette har ført til antagelsen om den snarlige døden til XEmacs.<ref>{{cite web|url=https://steve-yegge.blogspot.com/2008/04/xemacs-is-dead-long-live-xemacs.html|title=XEmacs is Dead. Long Live XEmacs!}}</ref>

===Andre forker av GNU Emacs===
Andre forker av GNU Emacs, inkluderer blant annet:

* Nemacs, forgjengeren til Lucid Emacs
* [[Meadow (teksteditor)|Meadow]], en [[japan]]sk versjon for Microsoft Windows<ref>{{cite web |url=http://www.meadowy.org/meadow/pukiwiki-en/ |title=FrontPage - Meadow Wiki |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120216081734/http://www.meadowy.org/meadow/pukiwiki-en/ |archivedate=2012-02-16 |date=16. februar 2012 }} {{Kilde www |url=http://www.meadowy.org/meadow/pukiwiki-en/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-03 |arkiv-dato=2012-02-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120216081734/http://www.meadowy.org/meadow/pukiwiki-en/ |url-status=yes }}</ref>
* SXEmacs, Steve Youngs' fork av XEmacs<ref>{{cite web|url=https://www.sxemacs.org/ |title=SXEmacs Website |publisher=Sxemacs.org |date=2009-10-11 |accessdate=2009-11-08}}</ref>
* [[Aquamacs]], en versjon som fokuserer på integrasjon med brukergrensesnittet til [[Apple Macintosh]]
* Remacs, en portering av GNU Emacs til programmeringsspråket [[Rust (programmeringsspråk)|Rust]].<ref>{{cite web|title=Remacs|url=https://github.com/Wilfred/remacs|website=The Remacs github repository|accessdate=22. februar 2017}}</ref>

==Versjonshistorie==
Endringer i hver versjon av GNU Emacs er opplistet i en NEWS-fil som distribueres sammen med GNU Emacs.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/news/NEWS.24.5|title=NEWS.24.5|quote=GNU Emacs NEWS -- history of user-visible changes.}}</ref> Forandringer som er gjort ved nedgradering til en tidligere versjon er opplistet i en «Antinews»-fil, ofte med korte kommentarer om hvorfor dette er ønskelig. For å ta et eksempel: «For de brukerne som lever bakover i tid, her er informasjon om nedgradering til Emacs versjon 24.5. Vi håper at du vil like den større forenkling som resulterer i fraværet av mange Emacs 25.2-egenskaper».<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/elisp/Antinews.html|title=Antinews}}</ref>

{| class="wikitable"
!Versjon <ref name="Xemacs_Internals"/>!!Lansert <ref name="Xemacs_Internals"/>!!Signifikante endringer<ref>[https://www.jwz.org/doc/emacs-timeline.html Emacs Timeline]. Jwz.org, besøkt 17. juli 2013</ref>
|-
|13.8
|20. mars 1985
|Første versjon. [[Magnetbånd]]et VAXSIG VAX85b DECUS har versjon 13.8 med filer datert 19. juni 1985 og RCS-filer datert 31. mars 1985. Versjon 13.9 er referert til i news-filen.<ref name="news17">{{cite web|url=https://git.savannah.gnu.org/cgit/emacs.git/tree/etc/NEWS.1-17|title=NEWS.1-17}}</ref> Versjon 13.8 må derfor ha vært første versjon, ettersom ingen annen versjon av 13.x er nevnt.
|-
|15.10
|11. april 1985
|
|-
|15.34
|7. mai 1985
|Første versjon med større utbredelse
|-
|16.56
|15. juli 1985
|Første GNU Emacs 16-versjon. <code>Emacs-lisp-mode</code> skilles fra <code>lisp-mode</code>,<ref name="news17"/> og eliminering av all kode fra [[Gosling Emacs]] på grunn av patentrettigheter.<ref name="Xemacs_Internals">{{cite web|url=https://www.xemacs.org/Documentation/21.5/html/internals_3.html|title=Xemacs Internals|access-date=2020-10-10|archive-date=2020-10-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20201012114916/https://www.xemacs.org/Documentation/21.5/html/internals_3.html|url-status=yes}}</ref>
|-
|16.57
|16. september 1985
|
|-
|16.58
|rowspan="2"|17. september 1985
|
|-
|16.59
|
|-
|16.60
|19. september 1985
|Denne versjonen innlemmet blant annet [[patch (program)|patcher]] for å få GNU Emacs til å kjøre på [[UNIX System V]].
|-
|17.36
|20. desember 1985
|Inkluderte en brukermanual som støttet [[TeX]]. Den første offisielle versjon som kjørte på UNIX System V uten patcher. 
|-
|17.43
|25. januar 1986
|Andre offisielle utgave av versjon 17
|-
|17.45
|30. januar 1986
|
|-
|17.46
|4. februar 1986
|
|-
|17.48
|10. februar 1986
|Lansert 9. februar på <code>net.emacs</code>
|-
|17.49
|12. februar 1986
|
|-
|17.55
|18. mars 1986
|
|-
|17.57
|27. mars 1986
|
|-
|17.58
|4. april 1986
|
|-
|17.61
|12. april 1986
|Lansert 22. april 1986 på <code>net.emacs</code>
|-
|17.63
|7. mai 1986
|
|-
|17.64
|12. mai 1986
|
|-
|18.24
|2. oktober 1986
|En betaversjon. Tjenermodus,<ref>{{cite web|url=https://searchcode.com/codesearch/view/364358/|title=NEWS.18|quote=Programs such as mailers that invoke "the editor" as an inferior to edit some text can now be told to use an existing Emacs process instead of creating a new editor.}}</ref> {{code|M-x disassemble}}, Emacs kan åpne [[TCP/IP]] forbindelser, {{code|emacs -nw}} for å åpne Emacs som en konsollapplikasjon i [[xterm]].
|-
|18.41
|22. mars 1987
|
|-
|18.45
|2. juni 1987
|
|-
|18.46
|8. eller 9. juni 1987
|
|-
|18.47
|10. eller 18. juni 1987
|
|-
|18.48
|30. august eller 3. september 1987
|
|-
|18.49
|16. eller 18. september 1987
|
|-
|18.50
|11. eller 13. februar 1988
|
|-
|18.51
|6. eller 7. mai 1988
|
|-
|18.52
|17. august 1988
|Innførte {{code|spook.el}}, et bibliotek som tilføyde enkelte «distraher [[NSA]]» nøkkelord (UNCPCJ Emergency management JITEM PEM bullion MSCJ Airplane SLIP rogue Gatt Ammonium nitrate Trafficking embassy Emergency TELINT) for hver melding man sendte over datanett.<ref name="news18"/>
|-
|18.53
|23. eller 24. februar 1989
|
|-
|18.54
|26. april 1989
|
|-
|18.55
|18. eller 23. august 1989
|
|-
|18.56
|16. eller 17. januar 1991
|
|-
|18.57
|25. januar 1991
|
|-
|18.58
|18. februar 1991
|
|-
|18.59
|30. eller 31. oktober 1992
|
|-
|19.7
|22. mai 1993
|Første betautgave
|-
|19.28
|1. november 1994
|Første offisielle utgave av versjon 19. Støtte for flere rammer under vindussystemet X; VC (et nytt grensesnitt for versjonskontroll) ble innført, ''font-lock'' modus og ''hexl''-modus for [[heksadesimal]] redigering
|-
|19.29
|19. juni 1995
|<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/bulletins/bull19.html#SEC9|title=GNUs Flashes}}</ref>
|-
|19.30
|24. november 1995
|Støtte for flere rammer på [[Microsoft Windows]], menylinjen tilgjengelig på tekstbaserte [[dataterminal]]er, pakken {{code|pc-select}} emulerer vanlige tastaturkombinasjoner på Microsoft Windows og [[Macintosh]].<ref name=news19>{{cite web|url=https://searchcode.com/codesearch/view/364314/|title=NEWS.19}}</ref>
|-
|19.31
|25. mai 1996
|GNU Emacs åpner rammer i [[vindussystemet X]] som standard, [[rullefelt]] i [[Windows 95]] og [[Windows NT]], støtte for underprosesser i Windows 95. Kommandoen {{code|recover-session}} gjenoppretter multiple datafiler etter et datahavarier, noen av egenskapene i <code>doctor.el</code> ble fjernet for å tilpasse seg [[Communications Decency Act]] i [[USA]].<ref name=news19/><ref name="Timeline"/>
|-
|19.32
|31. juli 1996
|
|-
|19.33
|11. august 1996
|
|-
|19.34
|21. august 1996
|Utgave med feilrettinger som ikke var synlig for brukeren<ref name=news19/>
|-
|19.34b
|6. september 1996
|
|-
|20.1
|17. september 1997
|Støtte for mange [[naturlige språk]].
|-
|20.2
|19. eller 20. september 1997
|
|-
|20.3
|19. august 1998
|
|-
|20.4
|12. juli 1999
|På <code>comp.emacs</code> 27. juli 1999
|-
|20.5
|4. desember 1999
|
|-
|20.6
|26. februar 2000
|
|-
|20.7
|13. juni 2000
|
|-
|21.1
|20. oktober 2001
|Støtte for fargevisning og andre egenskaper på dataterminaler, innebygd horisontal rulling, støtte for lyd, støtte for datamus med hjul, forbedret utseende av menylinjen, støtte for bilder, verktøyslinje og [[tooltip]]. Støtte for [[Unicode]].
|-
|21.2
|16. mars 2002
|
|-
|21.3
|19. mars 2003
|
|-
|21.4a
|17. februar 2005
|
|-
|22.1
|2. juni 2007
|Støtte for [[widget|widget verktøyet]] [[GTK+]], støtte for [[dra og slipp]] på vindussystemet X, støtte for [[programmeringsgrensesnitt]]et [[Carbon (programmeringsgrensesnitt)|Carbon]] i [[Mac OS X]] ([[bakoverkompatibilitet]] med [[Mac OS 8]] og [[Mac OS 9]]), org-mode versjon 4.67d innlemmet<ref name="versjon22.1"/>
|-
|22.2
|26. mars 2008
|Ny støtte for [[versjonskontrollsystem]]ene [[GNU Bazaar]], [[Mercurial (programvare)|Mercurial]], [[Monotone (programvare)|Monotone]] og [[Git]]. Nye store modi for å redigere datafiler for [[Cascading Style Sheets|CSS]], [[OpenVera]], [[Verilog]] og [[BibTeX|<math>{\mathrm{B{\scriptstyle{IB}} \! T\!_{\displaystyle E} \! X}}</math>]]. Forbedret støtte for rulling i bildemodus.
|-
|22.3
|5. september 2008
|Bedre støtte for GTK+, datamus, Unicode, og dra og slipp under vindussystemet X. Et nytt system for tastaturmakroer. Mange nye modi og pakker, deriblant et grafisk brukergrensesnitt til [[GNU Debugger]], [[Python]]-modus, det matematiske verktøyet ''Calc'', og systemet ''Tramp'' (''Transparent Remote (file) Access, Multiple Protocol'') for redigering av fjerne filer.<ref name="Versjon22.3"/>
|-
|23.1
|29. juli 2009
|Støtte for [[antialiasing|kantutjevnende]] fonter i vindussystemet X gjennom [[Xft]],<ref name ="Versjon 23.1"/> bedre støtte for Unicode, ''Doc-view'' modus og nye pakker for å vise filer i formatene [[PDF]] og [[PostScript]], forbindelse til prosesser gjennom [[D-Bus]] (dbus), forbindelse til [[GNU Privacy Guard]] (EasyPG), nXML-modus for å redigere [[XML]]-dokumenter, Ruby-modus for redigering av programmer i programmeringsspråket [[Ruby (programmeringsspråk)|Ruby]]. Bruken av ''Carbon'' i Mac OS x, ble erstattet av det mer moderne grensesnittet [[Cocoa (API)|Cocoa]].
|-
|23.2
|8. mai 2010
|Nye verktøy for å bruke GNU Emacs som et [[integrert utviklingsmiljø]], deriblant navigasjon over et prosjekt og automatisk generering av [[makefil]]er. Nye større modi for å redigere kildekode i [[JavaScript]]. I grafiske brukergrensesnitt, blir [[markør]]en skjult mens brukeren skriver.
|-
|23.3
|10. mars 2011
|Forbedret funksjonalitet for å bruke GNU Emacs i versjonskontrollsystemer.
|-
|23.4
|29. januar 2012
|Fikset en sikkerhetsfeil.<ref name="Versjon23.4"/>
|-
|24.1
|10. juni 2012
|Emacs Lisp Package Archive (ELPA), støtte for nye fargetemaer, GTK+3 som opsjon, støtte for toveis innmatning, støtte for leksikalsk prosjektramme i Emacs Lisp.<ref name="Versjon24.1"/>
|-
|24.2
|27. august 2012
|Utgave med feilrettinger.<ref>{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2012-08/msg00000.html |title=Emacs release candidate 24.2|first= Chong |last=Yidong |date=2012-08-27 |accessdate=2012-11-11}}</ref>
|-
|24.3
|10. mars 2013
|Generaliserte variabler blir en del av kjernen i Emacs Lisp, en oppdatinger for emuleringsbiblioteket [[Common Lisp]], og en ny stor modus Python.<ref name="Versjon24.3"/>
|-
|24.4
|20. oktober 2014
|Støtte for [[aksesskontrolliste]]r og digitale signaturer i Emacs Lisp-pakker. Forbedret støtte for fullskjerm og flere skjermer. Støtte for å lagre og gjenopprette tilstanden til rammer og vinduer. Forbedret menystøtte på tekstbaserte dataterminaler. Enda en innebygd nettleser ({{code|M-x eww}}). En ny modus for rektangulær merking ({{code|C-x SPC}}). Støtte for datafilvarsling.<ref name="Versjon24.4"/>
|-
|24.5
|10. april 2015
|Hovedsakelig en utgave med feilrettinger.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/news/NEWS.24.5 |title=GNU Emacs NEWS -- history of user-visible changes. |date=2015-04-10 |accessdate=2015-04-11}}</ref><ref>{{cite web |url=http://thread.gmane.org/gmane.emacs.devel/185268 |title=Emacs 24.5 released |first=Nicolas |last=Petton |date=2015-04-10 |accessdate=2015-04-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150411033032/http://thread.gmane.org/gmane.emacs.devel/185268 |archive-date=2015-04-11 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150411033032/http://thread.gmane.org/gmane.emacs.devel/185268 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://thread.gmane.org/gmane.emacs.devel/185268 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-15 |arkiv-dato=2015-04-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150411033032/http://thread.gmane.org/gmane.emacs.devel/185268 |url-status=yes }}</ref>
|-
|25.1
|17. september 2016
|Støtte for lasting av delte og [[dynamisk lenker|dynamisk lenkede]] biblioteker. Validering av [[Transport Layer Security|TLS/SSL]]-sertifikater. En ny mindre modus <code>electric-quote-mode</code> for å bruke buede sitater. Støtte for tegnbretting i <code>isearch.el</code>. Støtte for innbakte [[widget]]er i Emacs-buffere. Nye og forbedrede fasiliteter for å innsetting av Unicode-tegn.<ref name ="Versjon25.1"/>
|-
|26.1
|28. mai 2018
|Begrenset form for [[parallellprosessering]] med Lisp-tråder. Støtte for visning av linjenummer i bufferet. Emacs bruker nå dobbel buffering for å redusere flimmer i vindussystemet X. Programmet ''Flymake'' var blitt fullstendig omskrevet. TRAMP har en ny forbindelsesmetode for [[Google Drive]]. En ny horisontal rullemetode for enkeltlinje-modus. En brukerfil for [[systemd]] er inkludert. Støtte for 24-biters farger på dataterminaler.<ref name="Versjon26.1"/>
|-
|26.2
|12. april 2019
|Emacs-moduler kunne nå bygges på utsiden av kilde-treet til GNU Emacs. Støtte for Unicode versjon 11.0.
|-
|26.3
|28. august 2019
|Ny GPG-nøkkel for signatursjekking for GNU ELPA (''Emacs Lisp Package Archive'')
|-
|27.1
|10. august 2020
|Innebygd støtte for heltall av arbitrær størrelse. Tekstforming med [[HarfBuzz]], støtte for [[JSON]]-parsing, og bedre støtte for tegning av fonten ''Cairo'' (fra Macintosh). Portabel dumping benyttes i stedet for ''unexec''. Støtte for [[Freedesktop.org|XDG]]-konvensjoner for initfiler. Tilføyde en tidlig-init initialiseringsfil. Leksikalsk binding er blitt standard. Innebygd støtte for fanefelt og fanelinje. Støtte for endring av størrelsen på og rotering av bilder uten [[ImageMagick]].
|-
|27.2
|25. mars 2021
|Versjon med feilrettinger
|-
|28.1
|4. april 2022
|''Native'' kompilering av Lisp-filer. Tekstforming med ''HarfBuzz'' og tegning med Cairo. Støtte for loading Secure Computing filtre. Svært forbedret visning av [[Emoji]] og Emojisekvenser. Mode-spesifikke kommandoer. Emacs viser matchende parenteser som standard.
|-
|28.2
|12. september 2022
|Versjon med feilrettinger
|}

==Referanser==
<references>
<ref name="Waclena2009">[[#Waclena2009|Waclena 2009]]</ref>
</references>

==Kilder==
===Nettsteder===
* {{Kilde bok
  | ref=Waclena2009
  | forfatter=Waclena, Keith
  | utgivelsesår=2009
  | tittel=A Tutorial Introduction to GNU Emacs
  | forlag=The University of Chicago Library, 3. februar 2009, 23:37:14 CST
  | isbn=
  | id=
  | url=https://www2.lib.uchicago.edu/keith/tcl-course/emacs-tutorial.html
}}
===Litteratur===
*Richard M. Stallman, EMACS Manual for ITS Users, Artificial Intelligence Lab memo 554, 1980.
*Richard M. Stallman, EMACS Manual for TWENEX Users, Artificial Intelligence Lab memo 555, 1980.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://emacswiki.org Unofficial Emacs wiki]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Emacs| ]]
[[Kategori:GNU]]
[[Kategori:Massachusetts Institute of Technology]]
[[Kategori:Integrerte utviklingsmiljøer]]
[[Kategori:Programvare fra 1985]]
[[Kategori:1985 i USA]]