Redigerer GBU-43/B MOAB

{{Infoboks missil
| våpennavn = GBU-43/B MOAB
| våpenbilde = MOAB bomb.jpg
| bildetekst =En bombe klargjort for å testes (2003)
| våpentype = [[GPS|GPS-styrt]] flybombe
| varianter =
| rekkevidde = 
| stridshoder = 
| ytelse = Sprengkraft tilsvarende 11 tonn [[Trinitrotoluen|TNT]] ({{nowrap|46 gigajoule}})
| framdrift = 
| styring = 
| cep = 
| makshastighet = 
| lengde = 9,2 m (30 fot 1,75 tomme)
| diameter = 103 cm (40, 35/64 tommer)
| vekt = {{formatnum:9800}} kg ({{formatnum:21600}} pund)
| nyttelast = {{formatnum:8500}} kg eksplosiver ({{formatnum:18700}} pund)
| produsent = McAlester Army Ammunition Plant
| enhetskost = 13,6–16,0 millioner [[Amerikansk dollar|USD]]
| ibruksiden = 2003
| ibruktil = 
| plattform = [[Lockheed Martin C-130 Hercules|C-130 Hercules]]
| stater = [[USA]]
}}
[[Fil:MOAB grid fins 2.jpg|miniatyr|Bakdelen av en bombe]]
[[Fil:353d Special Operations Group MC-130H 88-0195 060609-F-1111A-001.jpg|miniatyr|Bomben droppes fra et [[C-130 Hercules|Hercules-fly]] fra stor høyde (vanligvis av typen MC-130E Combat Talon I eller MC-130H Combat Talon II)]]
'''GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast''' (ofte forkortet MOAB) er en kraftig [[Konvensjonelle våpen|konvensjonell]] [[bombe]] som har vært en del av arsenalet til [[U.S. Air Force|det amerikanske flyvåpenet]] siden 2003. Bomben er det kraftigst ikke-[[Kjernefysiske våpen|nukleære]] våpenet som USA besitter og er tiltenkt brukt mot militære anlegg, [[Bunker (bygning)|bunkere]] og tunnelsystemer.<ref name=":0" /> Bomben veier ca 10 tonn, har en lengde på 9 meter og en diameter på én meter. Størrelsen gjør at den bare kan droppes fra transportfly av typen {{nowrap|[[Lockheed Martin C-130 Hercules|C-130 Hercules]]}}. Etter dropp styres den mot målet ved hjelp av [[Global Positioning System|GPS]], noe som gjør at den kan slippes fra svært stor høyde.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.designation-systems.net/dusrm/app5/moab.html|tittel=AFRL GBU-43/B MOAB|besøksdato=2017-04-15|verk=www.designation-systems.net}}</ref> Man er avhengig av å ha nærmest totalt luftherredømme.

Bomben har mange likheter med [[BLU-82]] (også kalt «Daisy cutter») som var en del av det amerikanske forsvaret fra 1970 til 2008.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Mother of all bombs: How powerful is US mega-weapon?|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-39596333|besøksdato=2017-04-15|dato=2017-04-13|språk=en-GB}}</ref> BLU-82 hadde en vekt på 6,8 tonn og var frem til 2003 den kraftigste konvensjonelle bomben i det amerikanske forsvaret. MOAB regnes å være 40 prosent kraftigere.<ref name=":1" />

== Utvikling ==
MOAB ble utviklet i 2002 ved Air Force Research Laboratory og ble testet første gang i 2003.<ref>{{Kilde avis|tittel=Albert L. Weimorts Jr. 67; Engineer Created 'Bunker Buster' Bombs|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/2005/dec/27/local/me-passings27.3|besøksdato=2017-04-13|etternavn=Services|fornavn=From Times Wire|dato=2005-12-27|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref> Utviklingen av bomben skal ha kostet 314 millioner dollar, mens prisen per produserte enhet er blitt opplyst å ligge på rundt 16 millioner dollar (over 130 millioner norske kroner).<ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Here's all you need to know about the 'Mother of all Bombs'|avis=Mail Online|url=http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4409964/All-need-know-Mother-Bombs.html|besøksdato=2017-04-15}}</ref> Til sammenligning koster en [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk missil]] rundt 1 million dollar (over 8 millioner kroner).<ref>{{Kilde avis|tittel=Here’s how much it costs to replace the 59 Tomahawk missiles Trump fired on Syria|avis=MarketWatch|url=http://www.marketwatch.com/story/this-is-how-much-it-will-cost-to-replace-the-tomahawks-used-in-syria-2017-04-07|besøksdato=2017-04-15|etternavn=Assis|fornavn=Claudia|språk=en-US}}</ref>

Bomben styres av satellitt-navigasjonssystemet [[GPS]]. Noe som gjør at Hercules-flyet slipper å fly like over målet for å treffe (slik tilfellet var med BLU-82).<ref name=":5" />

Bomben ble utviklet av Albert L. Weimorts, som også var med å utvikle noen av USAs såkalte [[Bunker buster]]-bomber på 1990-tallet, blant annet GBU-28. Weimorts døde av hjernekreft i 2005, 67 år gammel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Albert L. Weimorts, Designer of Big Bombs, Dies at 67|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2005/12/25/us/albert-l-weimorts-designer-of-big-bombs-dies-at-67.html|besøksdato=2017-04-14|etternavn=Martin|fornavn=Douglas|dato=2005-12-25|issn=0362-4331}}</ref>

Bomben var opprinnelig tiltenkt brukt i de innledende fasene av [[Irak-krigen|USAs invasjon av Irak]] i 2003 («Shock and awe»-strategien). Dette fordi den etterlater seg en atomlignende røyksopp over området der den detonerer. USA håpet at den psykologiske effekten ville føre til at fienden umiddelbart ville legge ned våpnene i frykt.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=USA mobiliserer monsterbombe|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak/usa-mobiliserer-monsterbombe/a/55187/|besøksdato=2017-04-13|etternavn=|fornavn=|dato=10.04.2003|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Etter sigende var det frykten for å ramme sivile årsaken til at den aldri ble brukt.<ref>{{Kilde www|url=https://theintercept.com/2017/04/13/mother-of-all-bombs-never-used-before-due-to-civilian-casualty-concerns/|tittel=“Mother of All Bombs” Never Used Before Due to Civilian Casualty Concerns|besøksdato=2017-04-15|fornavn=Alex EmmonsAlex|etternavn=Emmons2017-04-13T22:07:53+00:00|verk=The Intercept}}</ref>

USA skal per 2017 ha 15 MOAB-bomber.<ref name=":6" />

== Styrke og bruksområder ==
Til tross for MOABs størrelse veier den mindre enn den nesten 14 tonn tunge Bunker buster-bomben [[Massive Ordnance Penetrator]] (MOP). En stor del av denne bomben består imidlertid av metall og sprengstoffet utgjør bare 18 % av vekta<ref>{{Kilde www|url=https://www.strategypage.com/dls/articles/Must-Have-More-Big-Bombs,-NOW!-9-27-2009.asp|tittel=Must Have More Big Bombs, NOW!|besøksdato=2017-04-16|forfattere=|dato=2009|verk=www.strategypage.com|forlag=|sitat=The MOP is mostly metal, with about 18 percent of its weight devoted to explosives.}}</ref> (i motsetning til MOAB hvor sprengstoffet utgjør godt over 80 % av vekta).

MOAB inneholder 8500&nbsp;kg av sprengstoffet [[Tritonal]],<ref>{{Kilde avis|tittel=How MOAB Works|avis=HowStuffWorks|url=http://science.howstuffworks.com/moab3.htm|besøksdato=2017-04-18|dato=2003-03-12|språk=en}}</ref> og har en sprengkraft på 11 tonn [[TNT]]. Til tross for dette blir den liten mot selv små [[Kjernefysiske våpen|atombomber]]. Til sammenligning var sprengkraften til den [[Little Boy|atombomben]] som ble sluppet over [[Hiroshima]] på rundt 15 kilotonn TNT<ref>{{Kilde www|url=http://www.complex.com/life/2017/04/everything-you-need-to-know-about-moab-united-states-afghanistan-donald-trump|tittel=What You Need to Know About the MOAB, the Powerful Bomb the U.S. Dropped on Afghanistan|besøksdato=2017-04-16|forfattere=|dato=2017-04-13|språk=en|verk=Complex|forlag=|sitat="The smallest nuclear weapon in the U.S. arsenal has an explosive yield of 0.3 kilotons of TNT, meaning 300 tons. This bomb, at 21,000 pounds, is only 10 tons. It doesn't come close," said Kristensen.}}</ref> (over 1000 ganger kraftigere). Den minste atombomben som USA har i sitt arsenal har en ødeleggelseskraft på 300 tonn TNT.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Big Is the GBU-43?|avis=NBC News|url=http://www.nbcnews.com/card/how-big-gbu-43-n746141|besøksdato=2017-04-16|språk=en}}</ref>

Bomben er tiltenkt brukt mot militære anlegg, bunkere og tunnelsystemer. På grunn av dens kraft og store sprengradius kan den bare brukes på øde steder der det ikke er sivil infrastruktur.<ref name=":4" /> Bomben er ikke er ment for å trenge ned i bakken slik som en Bunker buster, men at den sprenger 2–3 meter over bakken. Den vil likevel kunne gjøre stor skade i et hule- og tunnelkompleks.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Her treffer «alle bombers mor» Afghanistan|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/afghanistan/her-treffer-alle-bombers-mor-afghanistan/a/23974916/|besøksdato=2017-04-15|språk=no}}</ref>

Siden den ikke kan leveres med annet enn transportfly, krever det at angriperen har nær totalt luftherredømme.<ref>{{Kilde avis|tittel=A.l. Weimorts, 67, Developed `Bunker Buster'|avis=tribunedigital-sunsentinel|url=http://articles.sun-sentinel.com/2005-12-26/news/0512250031_1_albert-l-weimorts-gbu-bomb|besøksdato=2017-04-14|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=en|sitat=Ideally, such a bomb would have to be dropped from a high altitude, meaning the United States and its allies needed to establish total air superiority in order to use the weapon.|arkiv-dato=2017-04-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170415200949/http://articles.sun-sentinel.com/2005-12-26/news/0512250031_1_albert-l-weimorts-gbu-bomb|url-status=død}}</ref>

== Bruk i strid ==
[[Fil:Aerial Footage of MOAB Bomb Striking Cave, Tunnel System.webm|thumb|left|Video som viser angrepet i april 2017]]
I april 2017 brukte USA våpenet for første gang i strid. Angrepet var rettet mot et hulekompleks i Achin-distriktet i [[Nangarhar (provins)|Nangarhar-provinsen]], [[Afghanistans historie|Afghanistan]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=USA har sluppet tidenes største konvensjonelle bombe over Afghanistan|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/usa-har-sluppet-tidenes-stoerste-konvensjonelle-bombe-over-afghanistan/a/23974778/|besøksdato=2017-04-13|språk=no}}</ref> Distriktet ligger øst i Afghanistan og grenser til Pakistan. Ifølge amerikanske myndigheter var målet å redusere faren for afghanske og amerikanske styrker som opererte i Afghanistan. Angrepet skulle dessuten påføre ISKP, den afghanske filialen av [[Den islamske staten Irak og Levanten|ISIL]], mest mulig skade.<ref name=":0" /> Afghanske myndigheter hevdet at over 90 militante fra ISIL ble drept i angrepet.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=MOAB strike: 90 IS fighters killed in Afghanistan|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-39607213|besøksdato=2017-04-15|dato=2017-04-15|språk=en-GB}}</ref>

Enkelte analytikere har antydet at angrepet i Afghanistan ble utført som en advarsel både til [[Den islamske staten Irak og Levanten|ISIL]] og til [[Nord-Korea]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump Issues Dire Warning to North Korea with MOAB Drop|avis=NTK Network|url=http://ntknetwork.com/trump-issues-dire-warning-to-north-korea-with-moab-drop/|besøksdato=2017-04-15|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=en-US|sitat=After watching this segment, North Korea expert Gordon Chang told CNN’s Brooke Baldwin that the drop was a direct message to North Korean leader.|arkiv-dato=2017-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170416130000/http://ntknetwork.com/trump-issues-dire-warning-to-north-korea-with-moab-drop/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nå har «hvem har den største bomba»-kappløpet startet mellom USA og Russland|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/na-har-hvem-har-den-storste-bomba-kapplopet-startet-mellom-usa-og-russland/67490516|besøksdato=2017-04-16|dato=2017-04-16|språk=no}}</ref>

== Russisk bombe ==
I 2007 påsto Russland at de hadde testet en såkalt vakuumbombe kalt «[[Father of All Bombs|Father of All Bombs»]], som de hevdet var fire ganger kraftigere enn MOAB. Det hersker imidlertid usikkerhet rundt disse påstandene og enkelte eksperter har til og med stilt seg tvilende til om den i det hele tatt eksisterer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/russian-bomb-claims-questionable-expert-says/a-2782398-1|tittel=Russian Bomb Claims Questionable, Expert Says {{!}} Europe {{!}} DW.COM {{!}} 14.09.2007|besøksdato=2017-04-15|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref>

==Galleri==
<gallery class="center" widths="225px" heights="200px">
MOABAFAM.JPG|En MOAB utstilt ved Air Force Armament Museum i Florida.
MOABprototype.jpg|Al Weimorts (høyre) og en medhjelper undersøker en prototype før den skal males og testes.
GBU-43B MOAB 2003 test B-Roll (Color).ogg|Video av en test (2003).
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.globalsecurity.org/military/systems/munitions/moab.htm BU-43/B "Mother Of All Bombs"] (Global Security)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luft-til-bakke-bomber]]
[[Kategori:Krigen mot terror]]
[[Kategori:Introduksjoner i 2003]]
[[Kategori:bomber fra USA]]