Redigerer G.K. Chesterton

{{Infoboks biografi}}
'''Gilbert Keith Chesterton''' (1874–1936) var en [[britisk]] [[forfatter]], [[teolog]], [[filosof]], dramatiker, journalist, taler, kunst- og litteraturkritiker, biograf og [[apologet]] for [[Kristendom|kristendommen]]. Han er ofte referert til som «paradoksets fyrste».<ref>{{Cite journal|last1=Douglas|first1=J. D.|title=G.K. Chesterton, the Eccentric Prince of Paradox|journal=Christianity Today|date=24. mai 1974|url=http://www.christianitytoday.com/ct/2001/augustweb-only/8-27-52.0.html?paging=off#bmb=1|accessdate=8. juli 2014|archivedate=2014-11-01|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141101102137/http://www.christianitytoday.com/ct/2001/augustweb-only/8-27-52.0.html?paging=off#bmb=1}}</ref> Chesterton er kjent for sine fortellinger om detektiven [[Fader Brown]]<ref name="Father Brown on Chesterton,">O'Connor, John. [http://www.cse.dmu.ac.uk/~mward/gkc/Father_Brown_on_Chesterton.pdf ''Father Brown on Chesterton,''] Frederick Muller Ltd., 1937.</ref>.

== Liv og virke ==
=== Oppvekst ===
Chesterton ble født i [[Campden Hill]] i [[London]]-bydelen [[Kensington]] som sønn av en eiendomsmegler. Familien var [[Protestantisme|protestantisk]] og tilhørte [[Unitarisme|unitarierne]], men de lot gutten døpe i [[den anglikanske kirke]]. 

Han gikk på  [[St Paul's School (London)|St Paul's School]] fra 1887 til 1892.<ref name=":0" /> Ifølge sin selvbiografi ble han som ung mann fascinert av det [[okkulte]], og sammen med sin bror [[Cecil Chesterton|Cecil]] (1879-1918) eksperimenterte han med [[ouijabrett]].{{Sfn|Chesterton|1936|loc=[http://gutenberg.net.au/ebooks13/1301201h.html#ch15 Chapter IV]}} 

Chesterton studerte deretter kunst ved [[Slade School of Fine Art]], 1893-1894, og fransk, engelsk, historie og politisk økonomi ved [[University College London|London University College]], 1894-1895, uten å ta eksamen. <ref name=":0" />

=== Arbeidsliv og større begivenheter ===
Han arbeidet i forlagene George Redway 1895-1896 og T. Fisher Unwin 1896-1899 med manuskripter, og ble journalist av yrke i 1899. Han ble raskt populær som en original skribent, ble tilknyttet flere aviser og tidsskrifter for kortere eller lengre tid, og fikk sine bidrag publisert i mange hundre aviser, magasiner og tidsskrifter, både i England og USA.<ref name=":0" />

Chesterton giftet seg 28. juni 1901 med [[Frances Blogg]] (1869-1938), datter av en gullsmed. Paret fikk ingen barn. Hustruen var Chestertons første sekretær. De bosatte seg i [[Battersea Park]] i London, og flyttet til [[Beaconsfield]] høsten 1909. De bodde først i huset Overroads i Grove Road, og i 1922 bygde de huset Top Meadow på den andre siden av gaten, hvor de bodde resten av livet.<ref name=":0" />

Chesterton var alltid fascinert av kristendommen, men sier han konverterte til 'kristendommen', altså ikke eksplisitt til den anglikanske kirke, i perioden 1901-1902, hvor han så sto frem og forsvarte den grunnleggende kristne tro i artikler, avisdebatter og taler.<ref name=":0" />

I tillegg til journalistikken skrev Chesterton flere bøker, men de fleste bøkene som kom ut var enten satt sammen av artikler eller var bearbeidet fra artikler han hadde skrevet. Han var også en mye etterspurt taler og dro på flere foredragsturneer både i Storbritannia og i utlandet. Det er dokumentert at han har holdt minst 800 taler, hvorav de fleste er referert helt eller delvis i samtidige aviser.<ref name=":0" />

Chesterton ble akutt syk i november 1914 som en følge av en voldsom aktivitet som journalist og taler kombinert med en usunn livsstil, og var sengeliggende, for det meste i kunstig indusert [[koma]], til våren 1915. Han fortsatte så sin skribentvirksomhet i samme tempo som tidligere, men ble frarådet å dra rundt og holde taler i flere år etterpå.<ref name=":0" />

Han dro på større foredragsturneer i [[USA]] og [[Canada]] i januar-april 1921 og i september 1930-april 1931. På den siste turneen underviste han også i seks uker ved [[University of Notre Dame|Notre Dame-universitetet]] i Indiana. Han besøkte [[Roma]] og [[Det hellige land|Det Hellige Land]] i 1920, [[Spania]] i 1926, [[Polen]] i 1927, [[Italia]] i 1929, 1934 og 1935. Hans siste utenlandstur var en pilgrimsreise til [[Lisieux]] og [[Lourdes]] våren 1936.<ref name=":0" />

Han konverterte til [[Katolisisme|katolisismen]] 30. juli 1922, og ble en av dens sterkeste forsvarere i England og USA. Hustruen fulgte ham inn i den katolske kirke 1. november 1926. Han hadde audiens hos [[Pius XI|Pave Pius XI]] 15. november 1929, og 27. mars 1934 utnevnte paven ham til ridder av [[Sankt Gregor den stores orden|St Gregor-ordenen]].<ref name=":0" />

Chesterton hadde et større antall sekretærer da han dikterte det meste av det han fikk publisert, gjerne venner eller slektninger. I 1926 ansatte han [[Dorothy Collins]] (1894-1988) som sekretær. Hun flyttet inn hos familien og fikk orden på Chestertons papirer og avtaler, var med på alle deres reiser, og ble etterhvert som en datter for ekteparet.<ref name=":0" /> 

Chesterton mottok æresdoktorater fra [[University of Edinburgh]] i 1925, [[University College Dublin|National University of Dublin]] i 1929, [[University of Notre Dame]], Indiana, og [[Canisius College]], Buffalo, New York i 1930.

Chesterton døde 14. juni 1936 etter et kort sykeleie.<ref name=":0" />

== Forfatterskap ==
Chesterton begynte å skrive fast for det månedlige bokmagasinet [[The Bookman|''The Bookman'']] i 1899 og den liberale ukeavisen [[The Speaker|''The Speaker'']] i 1900. Han ble fast ansatt som journalist i den liberale avisen [[Daily News|''The Daily News'']], 1901-1913, og sendte sine bidrag til et utall andre aviser, magasiner og tidsskrifter. I 1905 ble han også ansatt i [[The Illustrated London News|''The Illustrated London News'']], på den tiden verdens største illustrerte ukeblad, for å skrive spalten Our Note-book, som han fortsatte med inntil hans død. I 1913-1914 skrev han fast for den sosialistiske avisen [[The Daily Herald|''The Daily Herald'']].<ref name=":0" /> 

Chestertons bror [[Cecil Chesterton]] startet sammen med Chestertons forfattervenn [[Hilaire Belloc]] ukeavisen [[The Eye-witness|''The Eye-witness'']] i 1911. Chesterton bidro til denne, og fortsatte med det da avisen skiftet navn til [[The New Witness|''The New Witness'']] i 1912, nå med broren Cecil som redaktør. Da Cecil Chesterton vervet seg i 1916 og dro til fronten, tok Chesterton over jobben som redaktør. Broren døde like etter at krigen var slutt og Chesterton redigerte avisen inntil den gikk konkurs i 1923. Den gjenoppsto som [[G.K.'s Weekly|''G.K.'s Weekly'']] i 1925, fortsatt med Chesterton som redaktør, noe han forble til sin død. I 1938 skiftet avisen navn til [[The Weekly Review|''The Weekly Review'']], som gikk inn i 1949.<ref name=":0" />

Chestertons over 1500 essays for ''The Illustrated London News'' utkom i 11 bind i ''Collected Works'' (1986-2012). Hans over 700 essays for ''The Daily News'' utkom i 8 bind som ''G. K. Chesterton at the Daily News'' (2011-2012). Et utvalg fra ''The Daily Herald'' utkom i USA under tittelen ''Utopia of Usurers'' (1917). Andre essaysamlinger inkluderer en artikkelserie fra ''The Speaker: The Defendant'' (1901), ''Twelve Types'' (1902), ''All Things Considered'' (1908), ''Tremendous Trifles'' (1909), ''Alarms and Discursions'' (1910), ''og A Miscellany of Men'' (1912). Etter Chestertons død har ikke utgivelsen av nye bøker stilnet: Den foreløbig siste samlingen av essays var ''Chesterton in Black and White'' (2021).<ref name=":0" />

Ved siden av tusener av essays og artikler skrev Chesterton seks romaner, fire skuespill, over 180 noveller, kriminalfortellinger og fabler, og over 1000 dikt. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange artikler og essays Chesterton skrev, fordi disse ofte ble publisert mange steder under forskjellige titler. Han skrev mange, men slett ikke alle de usignerte lederartiklene i ''The New Witness'' og ''G. K.'s Weekly'' over en periode på tyve år. Man kan estimere at han skrev et sted mellom seks og syv tusen bidrag til aviser, magasiner og tidsskrifter. <ref name=":0" />

Han huskes best for sine 53 kriminalnoveller om den tilsynelatende naive detektiven [[Fader Brown]], publisert i fem samlinger: ''The Innocence of Father Brown'' (1911), ''The Wisdom of Father Brown'' (1914), ''The Incredulity of Father Brown'' (1926), ''The Secret of Father Brown'' (1927) og ''The Scandal of Father Brown'' (1935). Novellene ''The Vampire of the Village'' (1947) og ''The Mask of Midas'' (1991) utkom posthumt.<ref name=":0" /> 

Chesterton skrev også serier av kriminalfortellinger med andre hovedpersoner: ''The Club of Queer Trades'' (1905) med ''Basil Grant'' som løser sine saker ved intuisjon, ''The Man Who Knew Too Much'' (1922), ''Four Faultless Felons'' (1930) og ''The Paradoxes of Mr. Pond'' (1937) om ''Mr Pond'' som stadig stilles overfor nye paradokser.<ref name=":0" />

Han skrev en rekke fantastiske romaner: ''The Napoleon of Notting Hill'' (1904), ''The Man Who Was Thursday'' (1908), ''The Ball and the Cross'' (1910), ''Manalive'' (1912), ''The Flying Inn'' (1914), ''The Return of Don Quixote'' (1927), og novelleserier: ''Tales of the Long Bow'' (1925) og ''The Poet and the Lunatics'' (1929).<ref name=":0" />

Han skrev også skuespillene ''Magic'' (1913), ''The Judgement of Dr. Johnson'' (1927), ''The Turkey and the Turk'' (1930) og ''The Surprise'' (1952).<ref name=":0" />

Han debuterte med nonsensdiktsamlingen ''Greybeards at Play'' (1900), fulgt av den mer seriøse diktsamlingen ''The Wild Knight and Other Poems'' (1900) som blant annet inneholder et av hans mest kjente dikt, ''The Donkey''. Det episke diktet ''The Ballad of the White Horse'' (1911) om sagnkongen King Arthur er det eneste diktverk av boklengde, mens ''Wine, Water and Song'' (1915) er en samling drikkeviser og andre humoristiske sanger, hovedsakelig tatt fra ''The Flying Inn''. Samlingen ''Poems'' (1915) som utkom mens Chesterton lå syk og samlingen ''The Ballad of St. Barbara and Other Poems'' (1922) inneholder både religiøse, satiriske og humoristiske dikt, og samlingen ''The Queen of Seven Swords'' (1926) består hovedsakelig av religiøse dikt. Hverken debuten eller denne samlingen er tatt med i ''Collected Poems'' (1927, redigert utgave 1933), men denne inneholdt en større seksjon med andre dikt som ikke var utgitt i bokform tidligere. I nyere tid er så å si samtlige dikt Chesterton skrev publisert i ''Collected Poetry Part I'' (1994), ''Part II'' (2008) og ''Part III'' (2010).<ref name=":0" />

Chesterton skrev en rekke monografier, om [[Robert Browning]] (1903), [[G. F. Watts]] (1904), [[Charles Dickens]] (1906), [[George Bernard Shaw]] (1909, utvidet utgave 1935), [[William Blake]] (1910), [[Frans av Assisi]] (1923), [[William Cobbett]] (1925), [[Robert Louis Stevenson]] (1927), [[Geoffrey Chaucer]] (1932) og [[Thomas Aquinas]] (1935). Andre litterære verk inkluderer ''Appreciations and Criticisms of the Works of Charles Dickens'' (1911), ''The Victorian Age in Literature'' (1913), og de posthume ''The Common Man'' (1950), ''A Handful of Authors'' (1953), ''Chesterton on Shakespeare'' (1972), ''G. K. Chesterton on Detective Fiction'' (2010) og ''The Soul of Wit. G. K. Chesterton on William Shakespeare'' (2012). Mange av hans forord til bøker av andre forfattere ble samlet i ''G.K.C. as M.C.'' (1929).<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=G. K. Chesterton: A Bibliography|etternavn=Hasnes|fornavn=Geir|utgiver=Classica forlag|år=2022|isbn=978-82-7610-013-6|utgivelsessted=Kongsberg}}</ref>

Han skrev også om politiske og sosiale forhold i bøkene ''What’s Wrong With the World'' (1910), ''The Barbarism of Berlin'' (1914), ''Letters to an Old Garibaldian'' (1915), ''The Crimes of England'' (1915), ''Eugenics and Other Evils'' (1922) hvor han som en av svært få advarte mot [[Eugenikk|rasehygienen]], ''The Outline of Sanity'' (1926) hvor [[Distributisme|distributismen]] presenteres, og den posthume ''The End of the Armistice'' (1940) hvor Chestertons artikler om den forestående andre verdenskrig ble samlet.<ref name=":0" />

Chesterton skrev om kristne temaer og analyserte også andre filosofier og livssyn, spesielt i ''Heretics'' (1905) og i ''Orthodoxy'' (1908), han kanskje mest utbredte sakprosabok. Kristne temaer tas opp i ''The Superstition of Divorce'' (1920), ''The Everlasting Man'' (1925), som mange vil regne som hans hovedverk, ''The Catholic Church and Conversion'' (1927), ''The Thing'' (1929) og ''The Well and the Shallows'' (1935), som begge er artikkelsamlinger om spesifikke katolske tema.<ref name=":0" />

Etter flere av reisene hans skrev han filosofisk-religiøse reiseskildringer, som ''Irish Impressions'' (1919), ''The New Jerusalem'' (1920), ''What I Saw in America'' (1922), ''The Resurrection of Rome'' (1930), ''Sidelights on New London and Newer York'' (1932) og ''Christendom in Dublin'' (1932).<ref name=":0" />

Han skrev også et historisk essay: ''A Short History of England'' (1917), og mot slutten av livet ferdigstilte han sin selvbiografi som utkom noen få måneder etter hans bortgang: ''Autobiography'' (1936).<ref name=":0" />

Så å si samtlige bøker av Chesterton inntil 1972 ble utgitt både i Storbritannia og USA. I 1986 startet det katolske forlaget Ignatius Press i San Francisco å utgi ''Collected Works'', gjerne med tre-seks bøker i hvert volum. Trettiett bind har blitt utgitt frem til 2012, da prosjektet strandet.<ref name=":0" />

Chesterton var vanskelig å plassere som enten liberal eller konservativ, og hadde et uvanlig bredt interessefelt.

Chesterton ble nominert til Nobels litteraturpris i 1935.<ref name=":0" />

== Ettermæle ==
I sin samtid var Chesterton populær over store deler av den engelsktalende verden, og i de katolske land. Det kan eksemplifiseres ved en artikkel i ''Hearst's International Magazine'' i juli 1932 over "The ten most interesting people in the world". Chesterton ble presentert som: "The most human".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The 10 Most Interesting People in the World|publikasjon=Hearst’s International|dato=1932-07-01|forfattere=Beckley, Zoë|bind=V. 93|hefte=no. 1|sider=70-71, 128-132|sitat=9. The most human: G. K. Chesterton}}</ref>

[[John Dickson Carr]]s romandetektiv [[Gideon Fell]] er basert på skikkelsen og manerene til G.K. Chesterton.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jrank.org/literature/pages/6566/Fell-Dr-Gideon.html|tittel=Fell, Dr. Gideon - Hag's Nook, The Three Coffins, The Hollow Man, The Problem of the Wire Cage|besøksdato=2011-06-07|språk=engelsk}}</ref>

Etter Chesterton's død ble det fradelt en tomt av ''Top Meadow'' hvor Dorothy Collins fikk bygget et mindre hus for seg. Hun fikk tildelt ansvaret for Chestertons papirer og jordegods, og i årene som fulgte redigerte hun flere samlinger av tidligere uutgitt materiale, samtidig som hun tok mot forfattere og forskere som ville skrive om Chesterton. Hun døde i 1988, og hennes arvinger solgte samlingen til The British Library, hvor den ble katalogisert og er tilgjengelig for forskning. Selve ''Top Meadow'' ble gitt til ''The Converts' Aid Society'' som benyttet huset som bolig for anglikanske prester som hadde konvertert til katolisismen. Det ble solgt i 1994 og er nå en privatbolig.<ref name=":0" /> 

I 1974 ble ''The Chesterton Society'' grunnlagt i England. Idag heter selskapet ''The G. K. Chesterton Institute for Faith and Culture'' og har sitt hovedsete ved [[Seton Hall University]], South Orange, NJ, USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.shu.edu/chesterton/|tittel=G. K. Chesterton Institute for Faith and Culture|besøksdato=2023-10-15}}</ref> Selskapet har nasjonale avdelinger i mange land. Selskapet har også gitt ut tidsskriftet ''The Chesterton Review'', ISSN 0317-0500, siden høsten 1974, som for tiden kommer med to dobbeltnumre pr. år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.shu.edu/chesterton/chesterton-review.html|tittel=The Chesterton Review|besøksdato=2023-10-15}}</ref> I 1982 ble ''The American Chesterton Society'' grunnlagt. Idag heter selskapet ''The Society of Gilbert Keith Chesterton''. Det har siden starten arrangert årlige Chesterton-konferanser, og har siden 1997 gitt ut magasinet ''Gilbert!'', (ISSN 1542-6602), som utkommer annenhver måned, og dessuten en rekke bøker av og om Chesterton. Selskapet har lokale avdelinger i nesten hver eneste stat i USA og startet i 2008 en katolsk high school kalt Chesterton Academy. Det er idag 56 high schools i Chesterton Schools Network.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chesterton.org/|tittel=The Society of G. K. Chesterton|besøksdato=2023-10-15}}</ref>

Nordmannen Geir Hasnes brukte mange tiår på å spore opp alt Chesterton har fått publisert, hvilket i 2022 resulterte i en bibliografi i tre bind, 29 kapitler, fire indekser og over 1200 sider. Så langt er det registrert 178 førsteutgaver av bøker og småskrifter av Chesterton, samt 383 bøker og småskrifter han bidro til. Det er også registrert nesten ni tusen bidrag til aviser, magasiner og tidsskrifter inkludert intervjuer og referater fra taler og debatter. Det er skrevet over 200 bøker og hefter om Chesterton og det er listet over 3000 artikler om ham. Det er registrert over 2000 utgaver av over 1200 oversettelser til 38 språk, og bibliografien inkluderer filmografi, komponert musikk til Chestertons tekster, Chestertonsamlinger i institusjoner, og mye annet relatert til Chesterton. Bibliografien inneholder over 1600 boktitler, over 800 forskjellige periodikatitler og over 3300 personer forbundet med Chesterton, alt for å dokumentere innflytelsen Chesterton hadde både i sin samtid og ettertid. Hasnes mottok ''The Chesterton Lifetime Award'' fra ''The American Chesterton Society'' for sitt arbeid.<ref name=":0" />

Chestertons verker har også influert flere andre forfattere, som [[C. S. Lewis]], [[Ernest Hemingway]], [[Graham Greene]], [[Evelyn Waugh]], [[Franz Kafka]], [[Jorge Luis Borges]], [[Gabriel García Márquez]], [[J. R. R. Tolkien]], [[Karel Čapek]], [[Paul Claudel]], [[Étienne Gilson]], [[Pierre Klossowski]], [[George Orwell]]<ref>som nevner ''The Napoleon of Notting Hill'' som en av hans yndlingstekster.</ref>, [[Jean Paulhan]], [[Agatha Christie]], [[Sigrid Undset]], [[Anthony Burgess]], [[Orson Welles]], [[Dorothy Day]], [[Gene Wolfe]], [[Tim Powers]], [[Martin Gardner]], [[Neil Gaiman]], [[Marc-Edouard Nabe]], [[Simon Leys]], etc.

== Bøker på norsk<ref name=":0" /> ==
* ''[https://www.nb.no/items/8c20772d70ad18141e81e016368ab608?page=3&searchText=Chesterton Fader Brown og hans oplevelser]'', overs. Hans Jonstang, [[Aschehoug|Aschehoug forlag]], 1916 (Syv fortellinger fra ''The Innocence of Father Brown'', 1911).
* ''[https://www.nb.no/items/1cef4d873cbf9b9c3092e0732afe99de?page=3&searchText=Chesterton Den katolske kirke og konversion]'', overs. Ebba Svarstad, [[Aschehoug|Aschehoug forlag]], 1929 (''The Catholic Church and Conversion'', 1927).
* ''[https://www.nb.no/items/13639e5a16d3346c178f797853b6cec3?page=1&searchText=Chesterton Det evige menneske]'', overs. [[Sigrid Undset]], [[Aschehoug|Aschehoug forlag]], 1931 (''The Everlasting Man'', 1925).
* ''[https://www.nb.no/items/734f659dd2969eefbeecc53680225030?page=3&searchText=Chesterton Paradoks]'', overs. [[Stephan Tschudi]], [[Land og kirke forlag|Land og Kirke]], 1949 (''Orthodoxy'', 1908).
* ''[https://www.nb.no/items/90a8ee44c3ef251afdca2891a3ea1c26?page=7&searchText=Chesterton Den uskyldige Fader Brown]'', overs. Per Th. Edwardsen (ett kapittel av Axel Amlie), [[Den svarte serie]] 50, [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1973 (Ni fortellinger fra fire Father Brown-samlinger).
* ''[https://www.nb.no/items/a76fc399586c89843e22824639fcf38f Fader Browns hemmelighet]'', overs. Axel Amlie, utvalg ved pater Aage Hauken, [[Dreyers Forlag|Dreyer forlag]], 1989. ISBN 82-09-10546-9 (Tolv fortellinger fra fem Father Brown-samlinger).
* ''[https://www.nb.no/items/490aaabaeab6c553dcddc047c068f39f Den kloke fader Brown]'', overs. Finn B. Larsen, [[Norild Forlag]], 1994. ISBN 82-7225-230-9 (Ni fortellinger fra ''The Wisdom of Father Brown'', 1914).

== Bøker utgitt i Norge<ref name=":0" /> ==
* ''[https://www.nb.no/items/939e3ff946370f81f4b6ef23774863f8 The Mask of Midas]'' by G. K. Chesterton, edited with a Preface by Geir Hasnes, with a Father Brown Bibliography by John Peterson, Classica forlag, 1991, ISBN 82-7610-000-7 (En tidligere uutgitt Father Brown-historie).
* ''[https://www.nb.no/items/bffbcc4d616cbb222f06d141e62cea4b Chesterton in Black and White]''. Essays by G. K. Chesterton in ''Black and White'' and ''The Bystander'', 1903-04, edited with an Introduction by Geir Hasnes, Classica forlag, 2021, ISBN 978-82-7610-014-3 (Fire artikkelserier, ikke tidligere utgitt i bokform).
* ''[https://www.nb.no/items/7d3965fb35229a0207dad951e609a170 G. K. Chesterton. A Bibliography, Volume I]'' by Geir Hasnes, Classica forlag, 2022, ISBN 978-82-7610-017-4.
* ''[https://www.nb.no/items/8d150596869039883ddd6c1c8cb8a6c7 G. K. Chesterton. A Bibliography, Volume II]'' by Geir Hasnes, Classica forlag, 2022, ISBN 978-82-7610-018-1.
* ''[https://www.nb.no/items/523f79aaa8264c1c580de6e44f0ad88d G. K. Chesterton. A Bibliography, Volume III]'' by Geir Hasnes, Classica forlag, 2022, ISBN 978-82-7610-019-8.

==Litteratur==
* [[Ian Ker]]: «GK Chesterton: A biography». Oxford University Press, 2012 {{ISBN|9780199655762}}.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chesterton, G.K.}}
[[Kategori:Britiske krimforfattere]]
[[Kategori:Britiske salmediktere]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Britiske lyrikere]]
[[Kategori:Britiske filosofer]]
[[Kategori:Engelske novellister]]