Redigerer Gørvel Fadersdatter (Sparre)

{{Infoboks biografi}}
'''Gørvel Fadersdatter [[Sparre av Hjulsta og Ängsö|(Sparre)]]''' (født [[1517]], årstallet [[1509]] er også oppgitt, på [[Hjulsta säteri|Hjulsta]] i [[Uppland]], død [[20. april]] [[1605]] på [[Børringe kloster|Börringekloster]] i [[Skåne]]) var en svensk-dansk [[godseier]] og [[lensmann]]. 

Hun var datter til Fader Nilsson (Sparre) til [[Hjulsta säteri|Hjulsta]] og [[Ängsö slott|Ängsö]] (død 1520) og [[Bodil Knutsdatter|Bodil Knutsdotter (Tre Rosor)]] fra Norge.

Hun ble gift i 1532 med den svenske [[riksråd]] [[Peder Nilsson Grip]] (1507–1533), og i [[1534]] med den danske riksråd [[Truid Gregersen Ulfstand]] (1487–1545) og i [[1547]] med den danske riksråd [[Lave Brahe]] (1500–1567). Hun fikk ett barn; Nils Ulfstand, (1535–1548), som døde av pest under en utenlandsreise med sin stefar. 

== Godseier ==
Gørvel Fadersdatter ble tidlig foreldreløs, og arvet store gods av begge foreldrene. Hun arvet 200 gårder i [[Norge]] og [[Danmark]] da moren døde. Moren var av den store [[Giske]]ætten i Norge. Hennes morfar var [[Knut Alvsson]], som arvet jordeiendommene fra sin mor [[Magnhild Oddsdatter]]. Knut Alvsson gjorde i samarbeid med svenskene opprør mot den danske unionskongen [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]. I forbindelse med dette ble han drept i [[1502]]. På grunn av sin motstand mot kongen, ble eiendommen inndratt til den danske kronen. Dette var den største jordeiendommen i Norge på den tiden. Den ble senere gitt tilbake til hans barnebarn Gørvel Fadersdatter.

== Varberg slott ==
I forbindelse med sitt andre ekteskap flyttet hun fra Sverige til [[Varberg slott]] i [[Halland]], der hennes mann [[Truid Gregersen Ulfstand]] var lensmann. Under [[grevefeiden]] ble hun i fra 1535 holdt fanget i 14 måneder på Varberg slott. Gørvel ble tvunget til å bestride mange juridiske krav på sine eiendommer fra norske og svenske slektninger samt fra sine stebarn. På 1530-tallet fikk hun den danske kongen utnevnt til sin formynder for å beskytte sine interesser. Fra sønnens død i 1548 utøvde hun full kontroll over sine gods. I 1574 avsto hun fra å kreve tilbake kronens lån på {{formatnum:8000}} daler og ble da lensmann på Verpinge hovedgård ([[Trolleberg]]), og i 1582 mottok hun [[len]]ene [[Børringe kloster|Börringekloster]], [[Frosta herred]] samt et par mindre len i bytte mot 250 av sine norske gårder. I 1586 og 1599 gav hun enda flere norske gårder til kronen, i alt 600, fordelt på de tre norske godsene [[Nordenfjells]]; [[Giskegodset]], [[Finnegodset]] og [[Bjarkøygodset]] og i 1601 gjorde hun den danske monarken [[Fredrik II av Danmark|Fredrik II]] til arving av alle sine danske og svenske gods. Hennes svenske gods hadde blitt konfiskert under den [[nordiske sjuårskrigen]] 1563-1570, men ble gitt tilbake i 1603 ved det dansk-svenske grensemøtet i [[Flakkebäck]]. Hun var fra 1530-tallet til sin død en ofte og velsett gjest ved det danske hoffet, og mottok som enke ofte kongen som gjest. Hun bodde fortrinnsvis på Börringekloster i Skåne, der hun tok imot adelige jenter for oppfostring.

== Omdømme ==
[[File:Lave Brahe og Gørvel Sparre (gravsten).JPG|thumb|Riksråd Lave Brahe og Gørvel Sparre avbildet på gravsten i  i Lund Domkirkes krypt {{byline|Orf3us}}]]
Gørvel Fadersdatter sies å ha vært både dyktig og forstandig, med ambisjoner om å: «lära sig att räkna som en fogde, snickra som en snickare, tänka som en professor, rita hus som en arkitekt och odla som en jordbrukare». Hun sies å ha lykkes med dette, blant annet tegnet hun [[Torup slott|Torups slott]] i [[Skåne]].  I Lund oppførte hun den bygning som i dag kalles [[Stäket]]. Hun forvaltet aktivt sine gårder ved hjelp av dyktige forvaltere og [[ombudsmann|ombudsmenn]]. Til Norge kom hun bare en gang.

Hun ble begravd utenfor [[Lunds domkyrka]], og hadde gravkor inne i kirken, men graven ble flyttet ut på 1920-tallet. Hun ses avbildet på en gravsten sammen med ektefellen Lave Brahe, i domkirkens krypt. En ring som ble funnet i hennes grav finnes i dag på [[Skoklosters slott|Skokloster]] slott.

==Hørespill==
[[NRK Radioteateret]] laget, i samarbeid med [[Danmarks Radio]], [[hørespill]]et «[[Himmeldronningen]]» ([[2014]]) som omhandler Gørvels historie og kamp om sin arv. Manus av [[Silje Holtet]] og [[Tommy Bredsted]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{runeberg.org|dbl|16|0199.html Sparre, Gjørvel (Gjørrild) Fadersdatter}}
* S.H. Finne-Grønn: Gørvel Fadersdatter (Sparre), ''Norsk biografisk leksikon'' V (Oslo 1931), ss. 144-146.
* Poul Colding: Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gjørrild) Fadersdatter, ''Dansk biografisk leksikon'' (2. utg.), XXII (Kbh. 1942), ss. 337-339.
* [[Ludvig Daae]]: «[[s:Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods|Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods]]», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' (1895)
* Thure Månsson: (Sparre), Görvel Fadersdotter, ''Svenska Män och Kvinnor,'' 7 (Stockholm 1954), s. 134.
* Hans Gillingstam: Sparre av Hjulsta och Ängsö, ''Äldre svenska frälsesläkter. Ättartavlor,'' I:2 (Stockholm 1965), s. 191-198, særlig s. 195, Görvel Fadersdotter.
* Thelma Jexlev (Poul Colding): Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gyrvel) Fadersdatter, ''Dansk biografisk leksikon,'' 3. utg., 13 (Kbh. 1983), ss. 585-586.
* Kjeldeskriftfondet ved Per-Øivind Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Kjeldeskriftfondet (Oslo 1986), ss. 4-9.
* [http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1352/origin/170/ Dansk Kvindebiografisk Leksikon]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fadersdatter (Sparre), Gørvel}}
[[Kategori:Danske godseiere]]
[[Kategori:Adelige svensker]]
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Personer fra Stockholms kommun]]