Redigerer Gårdsslakting

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Swine inspection USDA.jpg|thumb|Inspeksjon etter slakt.]]
'''Gårdsslakting''' er avlivning av buskap for å bruke skrotten til forskjellige produkter, som [[kjøtt]] eller [[lær]]. 

==Historie==
[[Slakting]] foregikk fra gammelt av på den enkelte [[gård]]en. Slaktetida var om [[høst]]en, etter at det var begynt å bli kaldt i lufta, gjerne etter første [[snø]]fall. Det var begrenset hvor mange dyr en kunne vinterfore, og gjø[[gris]]en skulle brukes til [[julemat]].

Bonden hadde ofte med seg en slaktekyndig person. Dyra ble avlivet så humant som mulig, flådd og partert. [[Kjøtt]]et ble [[konservere|konservert]] med alle metoder som sto til rådighet: lage [[pølse]]r,[[salt]]ing, [[speking]], ligge i [[lake (konservering)|lake]] av salt og sukker,[[Røyking (mat)|røyking]] og [[tørking]]. [[Norgesglass]]et ga nye muligheter, og [[fryseboks]]en atter nye. Alt ble tatt vare på, der en hadde [[stabbur]] ble dette brukt. Hudene ble saltet og enten beredt lokalt eller solgt til [[garveri]].

Mange valgte nok å selge dyra til nærmeste [[slakter]] og kjøtthandler. Dem var der mange av utover landet, både i byer og tettsteder. De er etterhvert blitt nedlagt og erstattet av sentralslakterier, mens den gamle pølsemakerbutikken er avløst av ferskvare- og kjøledisker i [[Supermarked|kjedebutikkene]].

Slakterisentraliseringen førte til langtransport av slaktedyr. Hygienekontrollen ble riktignok bedre og enklere, men dyrevernere og miljøorganisasjoner har påpekt at dette er sløsing med energi og ofte plagsomt for dyra. Per 2006 har en slakter på Vestlandet fått godkjenning for et rullende slakteri, der alt foregår på den enkelte gård.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]

[[es:Matanza]]