Redigerer Fyrlykt

[[Fil:Fånes fyrlykt.jpg|thumb|Fånes fyrlykt, [[Frosta]]]]
[[Fil:LitusLuxFyrlykt.jpg|thumb|Skinka fyrlykt vest i Kristiansand er en Litus Lux fyrlykt. Fyrlyktene langs norskekysten skiftes ut til slike]]
'''Fyrlykt''' er tradisjonelt sett et ubemannet [[fyr]] med begrenset rekkevidde.<ref>[https://naob.no/ordbok/fyrlykt «fyrlykt»], ''NAOB''</ref> Fra midt på 1800-tallet er det i Norge bygd opp et nett av [[fyr]] og fyrlykter som gjorde det mulig å ferdes i [[skipsleia langs norskekysten]] også i mørke. Det er rundt 21 000 navigasjonsinnretninger langs norskekysten, og i dag (på 2020-tallet) er det rundt 1900 fyrlykter langs norskekysten satt opp for å gi lys i definerte sektorer,<ref name="kystverket"> [https://www.kystverket.no/sjovegen/fyr-lykter-og-sjomerker/fyrlykter/ «Fyrlykter»], ''Kystverket''</ref> og for å gjøre ferdsel langs kysten tryggere og mer forutsigbar.<ref>[https://kommunikasjon.ntb.no/presserom/kystverket/mi?publisherId=2088704&item=image-17882079 «Om Kystverket»], ''Kystverket''</ref>

[[Fyr]]tårnene har vært bemannet, mens fyrlyktene var ubemannet. I dag er også fyrene ubemannet og derfor betegnes nå de fleste ubemannede, automatiske [[fyr]] som fyrlykt. Mens fyr har høyde og synlighet over store avstander er fyrlykter lavere og synlige kun over kortere avstander.

== Kjennetegn ==
Kjennetegn for de fleste fyrlykter er at de har rødt tak og hvit skrog. Fasongen varierer fra de eldre åttekantede malmlyktene til moderne sekskantede. Det finnes noen unntak hvor fyrlykten er integrert inn i forskjellige bygningsmasser slik som i flytårnet på [[Molde lufthavn, Årø]], i [[Molde]]. 

Litus Lux-fyrlyktene er utviklet av Kystverket som den nye generasjonens fyrlykt. Foruten å være Kystverkets primære sektorlykt, kan den utstyres med fasadebelysning (indirekte belysning) om nødvendig, og kan også benyttes til ytterkantsmarkering i seilingskorridor. Fyrlykten er en solcelledrevet sektorlykt bygget i et komposittmateriale som er bortimot vedlikeholdsfritt. Lykta er en sekskantet konstruksjon som visuelt oppfattes tilnærmet identisk med eldre fyrlykter.<ref>[https://www.kystverket.no/contentassets/e7b0674d842d49fea8a0b2114b6f177d/faktaark-litus-lux-.pdf Litus Lux – fyrlykter med led-belysning og solceller] (PDF), ''Kystverket''</ref>

== Lyssignaler med fargekoder ==
[[Fil:Leitfeuer_001.svg|thumb|Eksempel på et sektorlys. Skipet navigerer i sikker sektor (hvitt lys er vanligvis merket som gult på sjøkart).<ref name=UKHO>{{cite book |editor1-last=Myers |editor1-first=J. A. L. |title=Symbols and Abbreviations Used on Admiralty Charts |date=1991 |publisher=United Kingdom Admiralty Hydrographic Office |location=Taunton |pages=45, 47 |edition=1995|oclc= 980318575}}</ref>]]
En fyrlykt sender ut lys i sektorer med ulik farge. Sektorer av farget glass (eller plast) er plassert i lyktene til disse lysene. Lyset vil da vise disse fargene når visse peilinger observeres. Peilinger som refererer til en sektor er gitt i grader [[sann nord]], som observert fra sjøen.<ref>Hobbs, Richard R (1974): ''Marine Navigation 1''. Vol. Piloting (1981 red.). Annapolis, MD: US Naval Institute. ISBN 978-94-011-7372-8; s. 84–85.</ref> Selv om fargene på lyset vil endre seg, vil ikke egenskapene det. Endringen av farge er ikke brå. Overgangen gjøres gjennom en usikkerhetsbue på 2° eller mer.

Fargene som brukes, er i samsvar med det vedtatt systemet IALA Maritime Buoyage<ref>[https://www.puertos.es/Documents/iala-mbs_2010_en.pdf Maritime Buoyage System] {{Wayback|url=https://www.puertos.es/Documents/iala-mbs_2010_en.pdf |date=20230530103734 }} (PDF), ''Puertos.es''</ref> som er designet av [[International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities|International Association of Lighthouse Authorities]]:<ref>[https://cultofsea.com/navigation/iala-buoyage-system/ «IALA Buoyage System»], ''Cult of Sea''</ref>

* '''hvit''' - denne sektoren er i midten av den sikre kanalen
* '''rød''' - indikerer [[babord]] kant (venstre) til kanalen for fartøy som nærmer seg lyskilden
* '''grønn''' - indikerer [[styrbord]] (høyre) kant av kanalen for fartøy som nærmer seg lyskilden.

[[Fil:MerdøLykt2021 (11).jpg|thumb|[[Merdø fyrlykt]] i [[Arendal]] er fredet som kulturminne. Den drives av strøm fra nettet.]] 
Et skip som seiler i trygt vann og deretter ser den røde (eller grønne) fargen på lyset, må gjøre en kursendring. Fartøyer som styrer mot et fyr skal holde seg i hvit sektor. Rødt lys forteller at man er for langt til babord, grønt lys at man er for langt til styrbord.<ref name="kystverket"/>

== Ulike standarder ==
Verden har forskjellige navigasjonsstandarder administrert av IALA (International Association of Lighthouse Authorities). For eksempel bruker [[USA]] og [[Canada]] en signalstandard som er det motsatte av [[Europa]]. I USA indikerer det røde lyset styrbord side av kanalen for havnebundne fartøyer, mens det grønne lyset indikerer babord side av samme kanal. Et amerikansk uttrykk for å minne om dette er ''«red on right returning»'' («rød på høyre retur»).<ref>[https://www.boatsmartexam.com/knowledge-base/article/red-right-returning/ «Red on right returning»], ''Boatsmartexam.com''</ref><ref>[https://itayachtscanada.com/red-right-returning-understand-the-buoys-the-good-way/ «Red Right Returning, understanding the buoys, correctly»], ''Itayachtscanada.com'' 25. juli 2019</ref>

== Termoelektriske fyrlykter ==
===Russland===
På øde steder langs den [[Russland|russiske]] arktiske kystlinjen står rundt 1000 fyrlykter drevet av radioisotopiske termoelektriske generatorer.<ref name="Bellona"> Alimov, Rashid (1. april 2005): [https://bellona.org/news/nuclear-issues/radioactive-waste-and-spent-nuclear-fuel/2005-04-radioisotope-thermoelectric-generators-2 «Radioisotope Thermoelectric Generators»], ''Bellona''</ref> En av dem lå faktisk bare noen titalls meter fra norskegrensen.<ref>Nilsen, Thomas (1992): «Nuclear Powered Lighthouses», Oslo: ''Bellona Working Paper'' N5:92</ref><ref name="Bellona"/> Generatorene inneholder svært [[Radioaktivitet|radioaktive]] strontium-90-kilder, og disse kildene utgjør en lokal forurensningsfare. Manglende fysisk sikring av kildene gjør dem lett tilgjengelige for uvedkommende og befolkningen generelt. Generatorene består av radioaktive strontium-90-kilder som produserer varme og som igjen driver en [[generator]]. Denne generatoren produserer [[elektrisitet]] som driver lampen i fyrlykten. Sr-90 og Y-90, som begge sender ut betastråling, utgjør en potensiell ekstern strålingsfare på to måter, både i form av betastrålingen selv og i form av gamma- og røntgenstråling som oppstår i kildekapslingen og det omliggende materialet.<ref name="Bellona"/>

Russland har også rundt 100 RTG-fyrlykter i området rundt Finskebukta.

Tidligere og på 2000-tallet (før Russlands [[Krigen i Ukraina|krigføring i Ukraina]]), har Norge i en tiårsperiode aktivt støttet sikkerhet og forbedring av atomkraft i nordvestlige Russland. I løpet av denne perioden har den norske regjeringen brukte omtrent 150 millioner dollar på en rekke industrielle prosjekter, blant annet spesifikke forbedringer innen radioaktivt avfallsbehandling og lagring, fysisk sikkerhet og infrastruktur.<ref name="IAEA">Sneve, Malgorzata K. (september 2006): [https://www.iaea.org/sites/default/files/publications/magazines/bulletin/bull48-1/48105994247.pdf Remote Control] (PDF), ''IAEA bulletin'' '''48'''</ref>

Det har vært rapportert hendelser og ulykker knyttet til anleggene: I [[1999]] i [[St. Petersburg]]; i [[2001]] i [[Kandalaksjabukta]], [[Murmansk]]; i [[2001]] i [[Georgia]]; i [[2002]] i vestlige Georgia; i [[2003]] nær Kurgolovo i regionen til St. Petersburg; 2003 i øy i [[Kvitsjøen]].<ref name="IAEA"/><ref name="Bellona"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:fyr]]