Redigerer Fyrbøter


[[Fil:Fyrb%C3%B8der_paa_DSB_P-917.jpg|thumb|250px|Fyrbøter på damplokomotivet P-917 fra Danmarks statsbaner spar frem kull på tenderen - DSB]]
[[Fil:Fyrbøteren i arbeid IMG 7883.jpg|miniatyr|Fyrbøteren i arbeid på NSB type 18c nr 255. Foto: Kjartan Kvernsveen]]
'''Fyrbøter'''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Askedal, John Ole et al. (Hg.): Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål. [Revidert utgave av Gorgus Coward, Riksmålsgrammatikk], 2. opplag. Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget, 2015|publikasjon=Annales Neophilologiarum|doi=10.18276/an.2016.10-14|url=https://doi.org/10.18276/an.2016.10-14|dato=2016|fornavn=Gero|etternavn=Lietz|bind=10|sider=213–221|issn=1734-4557|besøksdato=2024-12-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/fyrb%C3%B8ter|tittel=fyrbøter - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2024-12-12|verk=naob.no}}</ref>er yrkesbetegnelse for en person som passe varmen under en ovn, i en [[lokomobil]], i en [[dampkjele]] i en [[fabrikk]], på et [[Lokomotiv|damplokomotiv]] eller om bord i et [[dampskip]]. 

Felles for fyrbøterfaget på de forskjellige arbeidsstedene er å sørge for tilførsel av tilstrekkelige mengder med [[brensel]], herunder [[kull]], [[koks]], [[Treverk|trevirke]] og [[torv]], samt å sørge for tilførsel av riktig mengde [[luft]] til forbrenningen. 

På damplokomotiv og lokomobil vil oppgaven med å etterfylle vann på kjelen etter hvert som damp forbrukes tilligge fyrbøteren. På dampskip vil denne oppgaven normalt påhvile maskinisten.

På damplokomotiver i Norge bistår<ref>{{Kilde bok|tittel=Trykk 401M Museumsjernbaner|utgiver=Norsk Jernbaneklubb|år=1996-03-01|sider=§ 172|kapittel=Bestemmelser vedrørende tog og togtjenesten|sitat=§ 172 Togbetjeningens plikt til å iaktta signaler m.v. 1. Fra lokomotivet skal det under togets kjøring til stadighet holdes utkikk, i første rekke av lokomotivføreren og også mest mulig av lokomotivfyrbøteren. Lokomotivfyrbøteren skal innrette sitt øvrige arbeid slik at han kan være behjelpelig med å holde utkikk på de vanskeligste steder, i kurver, foran uoversiktlige planoverganger og hvor signaler kan ventes. Signalgivingen skal meddeles muntlig og gjentas mellom lokomotivfører og lokomotivfyrbøter. 2. Under togets kjøring forbi eller fra stasjon skal lokomotiv[...]personalet så vidt mulig ha oppmerksomheten henvendt også bakover og mot stasjonssiden når plattformen passeres eller toget er satt i gang, og inntil det er utenfor stasjonsområdet.}}</ref> fyrbøter [[lokomotivfører]] med å holde utkikk etter lys- eller håndsignaler og eventuelle hindringer langs banen. Fyrbøter bistår lokomotivfører med smøring av lokomotivet underveis - og der det ikke var personale i lokomotivstallen. Fyrbøter måtte da gjerne smøre de de mest utilgjengelige punktene på lokomotivet - inne i rammen på firesylindrede lokomotiver<ref name=":1" /><ref name=":0" />. 

Det er fyrbøterens oppgave å få den maksimale [[energi]]en ut av brenselet, og således skal han kunne lese belastningen som vil komme på maskinen så det kan opprettholdes høyt [[damptrykk]] også når belastningen endres. En lokomotivfyrbøter benytter sin kunnskap om strekningens stigninger og fall, togets vekt og rute; og lokomotivførerens kjørestil når han skal beregne belastningen av dampkjelen og innrette fyringen. En skipsfyrbøter må holde seg orientert om planlagte fartsendringer.

En skipsfyrbøter vil ha som en av sine oppgave å utføre slagging. Denne oppgaven innebærer å rense fyrristen for slagg (uforbrent stoffer i kullet), fjerne slagget fra fyrgangen og rake ut asken fra askegangen under fyrristen. I dette filmklippet ses en påfyring ca ved 00:40 og skyfling av fyren samt utraking av aske ca fra 1:50. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=NVSK Børøysund - Nils Lofgren - 2012|url=https://www.youtube.com/watch?feature=shared&v=ZwIKlfsptik|dato=2012-10-23|etternavn=helgestoe|besøksdato=2024-12-16}}</ref> På damplokomotiver blir disse oppgavene normalt utført av personalet i lokomotivstallen etter at lokomotivet er frakoblet toget (og eventuelt erstattet med et annet lokomotiv), men om kullet er dårlig må også fyrbøteren utføre slagging underveis.<ref name=":0" />

Fyrbøterens storhetstid falt sammen med dampmaskinens storhetstid, og da de siste [[damplokomotiv]]er i Norge ble faset ut i [[1970-årene]] forsvant samtidig lokomotivfyrbøter som yrkestittel hos [[Norges Statsbaner]]. Men tittelen og faget lever videre på museumsjernbanene. Skipsfyrbøtertittelen lever videre på veteranskipene.  

Der maskinens dampforbruk av damp ble så stort at muskelkraft ikke strakk til, ble fyrbøteren erstattet eller supplert med mekaniske anordninger (såkalte "stokere" til fast [[brensel]] eller [[oljefyr]]). Best kjent er nok de store, havgående dampskipene, men også det amerikanske damplokomotivet ''Union Pacific Big Boy''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Union Pacific Big Boy|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Union_Pacific_Big_Boy|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2024-10-30|besøksdato=2024-12-15|språk=en}}</ref> og enkelte polske damplokomotiver av ''type Pt 47''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=PKP class Pt47|url=https://en.wikipedia.org/wiki/PKP_class_Pt47|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2023-06-13|besøksdato=2024-12-15|språk=en}}</ref> var forsynt med stoker. Damplokomotiver bygget i nyere tid er også utstyrt med mekaniske anordninger, men da for å få høyere utnyttelse av brenselet.

==== Fyrbøteraspirant ====
En som går i opplæring på jernbanen med mål om å bli autorisert som fyrbøter betegnes som fyrbøteraspirant. 

=== Opplæring i fyrbøterfaget ===
Opplæringen er dels teoretisk, dels praktisk. Det kreves paratviten<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/paratviten|tittel=paratviten - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2024-12-13|verk=naob.no}}</ref>, da det sjelden vil være tid eller mulighet til å åpne en lærebok på arbeidsstedet mens arbeidet utøves. En fyrbøteraspirant vil tilegne seg den praktiske delen av faget under veiledning fra en erfaren fyrbøter. 

De fire norske museumsjernbanene [[Gamle Vossebanen]], [[Krøderbanen]], [[Setesdalsbanen]] og [[Urskog–Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen]] samt [[Lommedalsbanen]] og [[Norsk jernbanemuseum]] benytter damplokomotiv i driften og gir sine aspiranter teoretisk og praktisk opplæring i lokomotivfyrbøterfaget.

=== Lærebøker og undervisningsfilmer ===
Boken ''Dampkraft Lærebog i maskinlære (dansk)''<ref>{{Kilde bok|tittel=Dampkraft Lærebog i maskinlære (dansk)|etternavn=Nielsen, Dølpher, Mørch, Brieghel-Müller|fornavn=H.C, Richard, K, E|utgiver=Århus, København og Odense teknika|år=1957|utgivelsessted=København|sider=K56-K108 og K276-K284|kapittel=Fyringen 1 Oversigt og 44. Dampkedlers pasning}}</ref> fra 1962 forklarer fyrbøterfaget relatert til ulike fyringsmetoder og ulike typer kjeler.

Boken ''Lærebok for lokomotivpersonalet''<ref>{{Kilde bok|tittel=Lærebok for lokomotivpersonalet Utarbeidet til bruk ved jernbaneskolen|etternavn=Foss|fornavn=Sigurd|utgiver=A W Brøggers boktrykkeri AS|år=1916|utgivelsessted=Kristiania|sider=136-150|kapittel=F. Lokomotivets skjøtsel mv}}</ref> forklarer hvordan lokomotivfyrbøterfaget ble utøvet hos [[Norges Statsbaner]] per 1916. Læreboken ligger på nett hos Nasjonalbiblioteket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/03e2889d552d42d38b417682c83ce6fe|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-12-02|verk=www.nb.no}}</ref>

Boken ''Damplokomotiver Lærebok for lokomotivpersonalet ved Norges Statsbaner''<ref>{{Kilde bok|tittel=Damplokomotiver Lærebok for lokomotivpersonalet ved Norges Statsbaner|etternavn=Eliassen|fornavn=P.O.|utgiver=Arbeidernes Aktietrykkeri|år=1954|side=257-265|kapittel=VIII Lokomotivets betjening m.v. 1. Fyringen og 2. Vannstanden}}</ref> forklarer hvordan lokomotivfyrbøterfaget ble utøvet i Norge per 1954. Læreboken ligger på nett hos Nasjonalbiblioteket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120208169|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-12-02|verk=www.nb.no}}</ref>

I den britiske undervisningsfilmen "''LMS training video Little and often''" vises hvordan man fyrer et damplokomotiv. Filmen ligger på Youtube.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=F4J2wcDP3YA|tittel=LMS training video - little and often|besøksdato=2024-12-02}}</ref>

=== Fyrbøteren på fotografier ===
[[DigitaltMuseum|Digitalt Museum]] gir mange treff på søkeordet "fyrbøter", men få bilder viser fyrbøteren i faktiske arbeidssituasjoner. Et bilde viser en påfyring på et damplokomotiv.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011013111944/maskinen-og-beitet-en-tur-med-godstog-5283-hamar-lillehammer-fyrboter-carl|tittel=Maskinen og "beitet" - en tur med godstog 5283 Hamar-Lillehammer - fyrbøter Carl Osvald Johansen|besøksdato=2024-12-02|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> Et annet bilde viser lokomotivfyrbøteren i ferd med å prøve vannstandsarmaturen.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011013111942/maskinen-og-beitet-en-tur-med-godstog-5283-hamar-lillehammer-kl-06-35-trykket|tittel=Maskinen og "beitet" - en tur med godstog 5283 Hamar-Lillehammer - Kl. 06.35: Trykket er bra. Litt under maksimum som er 12 kg|besøksdato=2024-12-02|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

=== Fyrbøteren i litteraturen ===

==== -skrevet av profesjonelle forfattere eller diktere ====
I boken "''Kondoren''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Kondoren|etternavn=Frich|fornavn=Øvre Richter|utgiver=Steenske Forlag, Oslo|år=1936|utgivelsessted=Oslo|sider=10-20|kapittel=Streikebryteren og Mot fremtidslandet}}</ref> (ca 1911) fra tar [[Øvre Richter Frich]]<nowiki/>s romanhelt dr. Jonas Fjeld hyre som "wiper" (en slags altmuligmann i maskinrommet på et dampskip) for å komme seg fra [[Göteborg]] til [[Buenos Aires]].

I helteposet "''Nattoget''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Langs skinnegangen, viser og vers fra jernbanen. En antologi utgitt til Jernbanedagene 1977.|etternavn=Fjeldstad|fornavn=Jack (red.)|år=1977|sider=87-90}}</ref> (1929) er forfatteren [[Nordahl Grieg]] innom lokomotivfyrbøteren i 3. og 6. vers. Diktet kan leses her<ref>{{Kilde www|url=https://www.bokselskap.no/boker/norgehjerter/nattoget|tittel=Les gratis: «Norge i våre hjerter» av Nordahl Grieg|besøksdato=2024-12-02|språk=en}}</ref> og høres her.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011085443180/nattoget-av-nordahl-grieg|tittel=Nattoget av Nordahl Grieg|besøksdato=2024-12-02|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

I diktet "''Fyrbøteren''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Langs skinnegangen, viser og vers fra jernbanen. En antologi utgitt til Jernbanedagene 1977.|etternavn=Fjeldstad|fornavn=Jack (red.)|utgiver=Tiden Norsk Forlag|år=1977|side=91-92}}</ref> (1977) beskriver Elling M. Solheim lokomotivfyrbøteren - både mannen, faget og arbeidssituasjonen om bord på lokomotivet. 

==== -skrevet/fortalt av utøvere av fyrbøterfaget ====
I artikkelen "''Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager''"<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norsk Jernbanemuseums årbok 2023|etternavn=Selvik|fornavn=Alf Erling|utgiver=Jernbanemuseets Venner og Norsk Jernbanemuseum|år=2024|isbn=978-82-92048-30-6|utgivelsessted=Hamar|sider=49-58|kapittel=Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager}}</ref> (2024) beskriver pensjonert lokomotivfører Alf Erling Selvik (1931-) en fyrbøtertjeneste på type [[NSB type 30|30b nr 364]] i nattog nr 435 fra Grong til Mo i Rana den 3. desember 1955.

I artikkelen "''Med [[NSB type 49|Dovregubben]] som arbeidsplass''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Dovregubbeb - en lokomotivlegende|etternavn=Johansson, Stenersen, Tovås|fornavn=Erik W. Roar, Ove|utgiver=Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlag|år=2014|isbn=978-82-90286-37-3|utgivelsessted=Oslo/Hamar|sider=59-65|kapittel=Med Dovregubben som arbeidsplass}}</ref> (1987) beskriver pensjonert lokomotivkontrollør John Hjelde (1921-1991) en fyrbøtertjeneste på dovregubbe nr 465 fra [[Trondheim sentralstasjon|Trondheim]] over Dovre til [[Otta stasjon|Otta]], sannsynligvis<ref>Op,cit side 59 og 70. Sannsynlighetsvurderingen bygger på at Hjelde ikke nevner noe om krigsforhold (f.eks. blending av lys) i sin beretning, ergo finner turen tidligst sted medio mai 1945. Hjelde skriver at turen fant sted på lokomotiv nr 465. som ble hensatt ved ruteendringen 1957. Dette avgrenser hvor sent turen kan ha funnet sted. </ref> en gang mellom mai 1945 og sommeren 1957.   

I artikkelen "''Folkene på lokomotivet og i verkstedet''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Jernbaneminner|etternavn=Lunde|fornavn=Aage (red.)|utgiver=Tiden Norsk Forlag|år=1962|utgivelsessted=Oslo|sider=90-119|kapittel=Folkene på lokomotivene og verkstedene}}</ref> (1962) forteller 15 jernbanefolk - alle født i perioden 1873-1891 - om sitt liv innenfor denne delen av jernbanen. (Lokomotivpersonalets karriereløp omfattet praksis i jernbanens verksteder.)   

I artikkelen "''Damp på Bergensbanen. Vår vestlandsferd sett over fyrskuffa''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Damp på Bergensbanen. Vpr vestlandsferd, sett over fyrskuffa.|publikasjon=På Sporet|dato=1983-10-26|forfattere=Nyborg, Petter|hefte=38|sider=6-8}}</ref> (1983) gjengir fyrbøter Petter Nyborg minner og erfaringer i forbindelse med klargjøring, fyring og kjøring av [[NSB type 26|type 26c nr 411]] i flere museumstog på Bergens- og Vossebanen i 1983.   

I artikkelen "''På tokt med Caroline''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Jernbanemuseum 1997|etternavn=Stenersen|fornavn=Roar|utgiver=Jernbanemuseets Venner og Norsk jernbanemuseum|år=1997|utgivelsessted=Hamar|sider=32-38|kapittel=På tokt med "Caroline"}}</ref> (1997) forteller lokomotivfører og ingeniør Roar Stenersen om erfaringer med å fyre og kjøre [[NSB type 2|type 2a nr 17]] i museumstog.   

I artikkelen "''Wolsztyn 2009. Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wolsztyn 2009: Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen|publikasjon=På Sporet|dato=2009-07-01|forfattere=Schaefer, Hans|hefte=139|sider=22-29}}</ref> (2009) forteller fyrbøter Hans Schaefer om fyring og øvelseskjøring av damplokomotiver i rutegående tog i Polen i februar 2009; mest på ''PKP type Ol 49''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=PKP class Ol49|url=https://en.wikipedia.org/wiki/PKP_class_Ol49|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2023-06-18|besøksdato=2024-12-15|språk=en}}</ref>.   

I artikkelen "''Bergensturen sett over fyrskuffa II''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bergensturen sett over fyrskuffa II|publikasjon=På Sporet|dato=2010-09-01|forfattere=Kvernsveen, Kjartan|hefte=144|sider=42-50}}</ref> (2010) skildrer fyrbøter Kjartan Kvernsveen kjøringen av et museumstog fra Oslo til Bergen i anledning [[Bergensbanen|Bergensbanens]] hundreårsjubileum i 2009.   

I artikkelen "''Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane|publikasjon=På Sporet|dato=2010-09-01|forfattere=Fretheim, Gunhild; Kvernsveen, Kjartan|hefte=145|sider=26-34}}</ref> (2010) beskriver fyrbøteraspirant Gunhild Fretheim og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en tjeneste på [[NSB type 24|type 24b nr 236]] [[Krøderen stasjon|Krøderen]]-[[Vikersund stasjon|Vikersund]] tur/retur i et museumstog på [[Krøderbanen]].  

I artikkelen "''Loktjeneste på [[Gamle Vossebanen]]<nowiki/>s skumringstog''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Loktjeneste på Gamle Vossebanens skumringstog|publikasjon=På Sporet|dato=2011-03-01|forfattere=Nyborg, Petter; Kvernsveen, Kjartan|hefte=146|sider=38-41}}</ref> (2011) beskriver lokfører Petter Nyborg og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en lokomotivtjeneste på [[NSB type 18|type 18c nr 255]] i et museumstog i mørket fra [[Garnes stasjon|Garnes]] til [[Midttun holdeplass|Midttun]] og tilbake. 

I artikkelen "''Manndomsprøven''"<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Manndomsprøven|publikasjon=På Sporet|dato=2012-09-01|forfattere=Kvernsveen, Kjartan|bind=152|sider=46-60}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=100 år på skinner. Raumabanen 1924-2024|etternavn=Skomsø|fornavn=Per Arne (red)|utgiver=Snøhetta forlag|år=2024|isbn=978-82-91375-36-6|sider=80-105|kapittel=Manndomsprøven}}</ref> beskriver fyrbøter Kjartan Kvernsveen en fyrbøtertjeneste på [[NSB type 30|type 30a nr 271]] [[Åndalsnes stasjon|Åndalsnes]]-[[Bjorli stasjon|Bjorli]] tur/retur i et museumstog på [[Raumabanen]] i perioden 1990-2004. 

I artikkelen "''En hedning på Bedehusbanen''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En hedning på Bedehusbanen|publikasjon=Nytt fra Setesdalsbanen|dato=2024-12-01|forfattere=Linda C Malum-Soløst|hefte=116|sider=18-23}}</ref> (2024) beskriver fyrbøter Linda C. Malum-Soløst fra [[Urskog–Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen]] sine erfaringer som fyrbøteraspirant på lokomotivene [[NSB type XXII|type XXII nr 6]] og [[NSB type XXI|type XXI nr 5]] i museumstog på [[Setesdalsbanen]].

==== Fyrbøter i helvete ====
Uttrykket "''fyrbøter i helvete''"[https://naob.no/ordbok/fyrb%C3%B8ter] henspeiler på en umulig oppgave - på linje med [[Sisyfos|Sisyfosarbeid]]. Fyrbøteren fyrer og fyrer, men det blir aldri så varmt i helvete at sjefen - djevelen - blir fornøyd. Uttrykket kan ha inspirert heavymetalbandet [[Ilhalung]] til musikkstykket "Djevelens fyrbøter"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=ILHALUNG "Djevelens Fyrbøter" (Official Premier)|url=https://www.youtube.com/watch?v=usp9zmW_nHc|dato=2021-08-13|etternavn=Dark Horizon Records|besøksdato=2024-12-02}}</ref>.

=== Fyrbøteren i sang og musikk ===
Den svenske komponisten og sangeren [[Evert Taube]] har laget "''Eldarevalsen''"<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=o0z2zONjdPE|tittel=Eldarevalsen (av Evert Taube)|besøksdato=2024-12-02}}</ref> som beskriver fyrbøterlivet om bord på et dampskip ("Eldare" er fyrbøter på svensk)

Den norske sangeren [[Erik Bye]] synger om "''[[Båtsmann|Båsen]] og [[Kokk|kokken]] og fyrbøter Sam''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Båsen Og Kokken Og Fyrbøter Sam|url=https://www.youtube.com/watch?v=UpeJ6s5lPLA|dato=2018-07-28|etternavn=Erik Bye - Topic|besøksdato=2024-12-02}}</ref>

=== Fyrbøteren på film ===
I den danske filmen ''SS Martha'' (1967) skildres livet om bord på et dampskip med skråblikk. Sekvenser fra filmen kan søkes opp på Youtube.

I filmen [[Titanic (1997)|Titanic]] (1997) inngår korte scener fra skipets fyrdørk; en der fyrbøterne er i arbeid<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Firemen work hard duty boilers room for the reciprocating steam engine RMS Titanic|url=https://www.youtube.com/watch?v=r-XIeSEJ_DM|dato=2022-02-10|etternavn=R.Martial|besøksdato=2024-12-15}}</ref> og én der [[Leonardo DiCaprio]] og [[Kate Winslet]] løper gjennom kjelrommet<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Titanic - Boiler Room Kiss - Deleted Scenes #10|url=https://www.youtube.com/watch?v=HTko59GHaBs|dato=2021-05-23|etternavn=Jev Rango|besøksdato=2024-12-15}}</ref>.

I et Youtubeklipp fra ca 2015 vises oppfyringen av dampskipet VIC96.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Historic steamship VIC96 down the Thames - part 1, firing up.|url=https://www.youtube.com/watch?v=rdsuic00UOw|dato=2015-09-24|etternavn=Shipping TV|besøksdato=2024-12-15}}</ref>

I et klipp på Youtube<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Boiler .. Remove Unusable coal #Fireman|url=https://www.youtube.com/shorts/P2erO6khiaY|språk=nb-NO|besøksdato=2024-12-02}}</ref> vises en fyrbøter som raker ut aske og slagg fra en fyrgang. Klippet viser sannsynligvis en industrikjel. Samme oppgave utføres på damplokomotiver og om bord i dampskip.

I en filmsnutt fra [[Raumabanen]] som ligger på Youtube vises en fyrbøter som ledsager et damplokomotiv av type 30 inn på en [[svingskive]], endesnur det sammen med fire personer til og deretter spar frem kull på tenderen<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Steamtrain at Rauma (Norway)|url=https://www.youtube.com/watch?v=0yx8A2oL7Qo|dato=2011-12-30|etternavn=KreuzkopfTV|besøksdato=2024-12-02}}</ref>. Se fra ca 4:05-6:50.

=== Geografiske spor etter fyrbøtere ===
Stedsnavnet "Gloføyka" skal eksistere på sjøkart over Oslofjorden. Navnet henspeiler på et punkt der dampskip (på tur inn fjorden) tømte slagg og aske over bord. Dette må gjøres på et sted fjorden er dyp for ikke å skape nye grunne områder.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:den industrielle revolusjon]]
[[Kategori:Jernbaneyrker]]
[[Kategori:Sjøfartsyrker]]
[[Kategori:Maritime ord og uttrykk]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]