Redigerer Fylkesvei

[[File:Vegskilt Sogndal.jpg|thumb|Primær [[fylkesvei 55]] er skiltet med sort skrift på hvit bakgrunn, mens riksveier inkludert europaveier har grønne skilt]]En '''fylkesvei''' er en norsk vei i [[fylkeskommune|fylkeskommunal]] eie som vedlikeholdes av fylkeskommunen veien ligger i.
[[Fil:Nusfjord road, 2010 09.jpg|miniatyr|[[Fylkesvei 7596]] i [[Lofoten]]]]
Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i [[1931]]. Fra [[1912]] hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.

== Fylkesveienes nummerering ==
[[Oslo]] og [[Moskenes]] kommuner og [[Svalbard]] har ingen fylkesveier. I [[Trondheim]] ble fylkesveiene nedklassifisert til kommunale veier som et forsøk og ble driftet av [[Trondheim Bydrift]] fra [[2004]] til [[2007]]. Fra [[1. januar]] [[2008]] fikk disse veiene igjen status som fylkesveier.<ref>[http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2008-February/000289.html NUUG kart: Fylkesveger i Trondheim] (1. februar 2008)</ref><ref>[http://publikum.trondheim.kommune.no/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256F3B0026C93AC12572C70043E1FE/$FILE/07087611.pdf Trondheim kommune: Saksframlegg Fylkesvegplan 2008–2011 med budsjett 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (23. april 2007)</ref> 

=== Primære fylkesveier ===
Dette er de fylkesveiene som var riksveier før 1. januar 2010. Disse veiene har til største delen beholdt veinumrene de hadde frem til 2009. Primære fylkesveier skiltes med svarte veinummer på hvit bakgrunn.

=== Sekundære fylkesveier ===
Disse var fylkesveier også før 1. januar 2010 og er ikke skiltet, med få unntak. De har fra 2019 vanligvis nummer med fire sifre, og de er unike for landet og kan krysse fylkesgrenser uten å bytte nummer.

== Reformer ==
=== Forvaltningsreformen av riksveinettet ===
Det var i 2009 i alt 27&nbsp;262 km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93&nbsp;247 km offentlige veiene i Norge.<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2009]  {{Wayback|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html |date=20080114063846 }}<br />Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.</ref> 1. januar 2010 førte forvaltningsreformen til at de fleste [[riksvei]]er som ikke var [[stamvei]]er (kalt ''øvrige riksveier'') ble overført til fylkene og ble fylkesveier<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/andre-dokumenter/brev/utvalgte_brev/brev-2009/forvaltningsreformen---oversikt-over-nye/id588570/?q=forvaltningsreform%202010&_t_dtq=true|tittel=Forvaltningsreformen - oversikt over nye oppgaver for fylkeskommunene fra 1. januar 2010|besøksdato=24.1.2021|forfattere=Regjeringen|dato=15.12.2009|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref>. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.<ref>[http://www.byggeindustrien.no/id/44340 Byggeindustrien.no]{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }} – Får 6,9 mrd vei-kroner</ref> Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene.  De riksveiene som ble omklassifisert til fylkesveier, hadde i noen tilfeller samme veinummer som en allerede eksisterende fylkesvei. For å unngå nummerkonflikt fikk her den sekundære veien nytt nummer.
En del mente etterpå at «fylkeskommunene fikk lempet over dårlige veier uten at det fulgte noen midler med ansvaret».<ref>[http://www.nord24.no/nyheter/sorsia/article7459242.ece Ministeren vil ikke bygge vei fra Pasvik til Finland]</ref>

=== Regionreformen ===
Sekundære fylkesveier i [[Veier i Trøndelag|Trøndelag]] fikk i sammenslåingen 2018 nye nummer med fire sifre for å gi alle fylkesveier et unikt nummer på landsbasis. I 2020 ble [[Norges_fylker#Pågående_endringer|13 fylker slått sammen til 6 fylker]], og sekundære fylkesveier fikk i 2019 nye nummer med fire siffer. De fleste primære fylkesveier som i dag er skiltet, vil beholde sine nåværende nummer.<ref>{{Kilde www|url=https://vegvesen.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=7ffd2bbd172448d1a912fe63787435e2|tittel=Kart over endring av veinummer|besøksdato=2019-05-24|forfattere=|dato=|verk=|forlag=|sitat=}}</ref>

Fylkesveiene ble før 2019 nummeret innenfor hvert [[fylke]]. Det betydde at flere fylkesveier kunne ha samme nummer - én for hvert fylke. En del riksveier hadde også samme nummer som primære eller sekundære fylkesveier. Det er ikke så etter 2019.

Fra og med 2020 tok fylkeskommunene over vedlikeholdet og veiadministrasjonen av fylkesveiene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/Akershus/snart-klare-for-overforing-av-fylkesvegnettet|tittel=Snart klare for overføring av fylkesvegnettet|besøksdato=2020-06-28|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-12-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191228074016/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/Akershus/snart-klare-for-overforing-av-fylkesvegnettet|url-status=død}}</ref>

==Andelen av fylkesveier med fast dekke==
Denne tabellen er for fylkesveier nummerert innenfor hvert fylke. Data fra 2007.<ref>[[Dagbladet]] (papirutgaven): Mangler vedlikehold for 40 mrd. kr. (Publisert 21. august 2007). Kilder for artikkelen: [[Norges Automobil-Forbund|NAF]], [[Statistisk sentralbyrå]], [[Samferdselsdepartementet]], [[Statens vegvesen]], [[Vegdirektoratet]], [[Opplysningsrådet for veitrafikken]].</ref> Det har forandret seg med reformen av riksveinettet 2010 og med byggetiltak.

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#ececec" align="center"
!| Fylke || Andel fast dekke
|-
| [[Akershus]] || 90 %
|-
| [[Aust-Agder]] || 84 %
|-
| [[Buskerud]] || 98 %
|-
| [[Finnmark]] || 100 %
|-
| [[Hedmark]] || 61 %
|-
| [[Hordaland]] || 100 %
|-
| [[Møre og Romsdal]] || 80 %
|-
| [[Nordland]] || 72 %
|-
| [[Nord-Trøndelag]] || 44 %
|-
| [[Oppland]] || 80 %
|-
| [[Oslo]] || Ingen fylkesveier
|-
| [[Rogaland]] || 97 %
|-
| [[Sogn og Fjordane]] || 100 %
|-
| [[Sør-Trøndelag]] || 62 %
|-
| [[Telemark]] || 89 %
|-
| [[Troms]] || 78 %
|-
| [[Vest-Agder]] || 64 %
|-
| [[Vestfold]] || 100 %
|-
| [[Østfold]] || 76 %
|}

Alle ordinære skiltede fylkesveier er [[asfalt]]ert. Unntakene er veier med spesiell status eller vern. «Grusveipakken» var prosjektet som sørget for at alle daværende riksveier som ikke hadde verdi i henhold til [[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]], fikk asfaltdekke. [[Fylkesvei 716|Riksvei 716]], i dag Fv716,  mellom Bergli og Valen på [[Frøya (kommune)|Frøya]] i [[Sør-Trøndelag]] var den siste ordinære riksveistrekningen med grusdekke. De to gjenværende [[kilometer]]ne ble asfaltert [[17. desember]] [[2003]] blant annet ved hjelp av daværende samferdselsminister [[Torild Skogsholm]].

Riksveier – i dag fylkesveier – som ble beholdt som grusveier i henhold til verneplan er [[fylkesvei 252]] (Tyin–Eidsbugarden), [[fylkesvei 258]] (Grotli-Ospeli bru) og [[fylkesvei 886]] (Bjørnstad–Jacobselv).

==Se også==
* [[Riksvei]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [[Vegvesenet]]
* [https://web.archive.org/web/20160311173532/http://www.vegvesen.no/kjoretoy/Yrkestransport/Veglister%20og%20dispensasjoner/Veglister%202013 Veglister for fylkes- og kommunale veger 2013]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Norge]]
[[Kategori:Fylkesveier| ]]