Redigerer Fylke (norsk historie)

{{Denne|handler om norske fylker i vikingtiden|dagens fylker|Norges fylker}}

Før den norske [[rikssamlingen]] på [[800-tallet]] og inn i [[høymiddelalderen]] var landet inndelt i ''fylker''. Navnet kommer av det [[norrøn]]e ordet ''fylkí'' som er avledet fra ordet ''folk''. De historiske fylkene var småriker med en egen små[[konge]] og hadde gjerne navn etter [[folkeslag|folket]] som bodde der, andre etter landskapet det lå i eller etter kongen som grunnla småriket.

==Bakgrunn==

Før rikssamlingen på 800-tallet var det ca. 30 slike småriker på det senere norske riksområdet, hver med en egen [[konge]] og et eget [[ting (forsamling)|ting]]. Det er få holdepunkter til utstrekningen av disse fylkene, og hvor konstante de var over tid. Det er mulig at noen av dem overlappet i utstrekning. 

[[Snorre Sturlason]] forteller i [[Heimskringla]] at da [[Harald Hårfagre]] la under seg [[Norge]], var det følgende inndeling (småkongedømmer):
* 8 i [[Trøndelag]]
* [[Namdal]]
* [[Nordmøre]]
* [[Romsdal]]
* [[Sunnmøre]]
* [[Fjordane]]
* [[Hordaland]]
* [[Rogaland]]
* [[Agder]]
* 2 i [[Telemark]]
* [[Vingulmark]]
* [[Alvheim]]
Kongerikene [[Sogn (distrikt)|Sogn]], [[Vestfold]], [[Romerike]], [[Hadeland]] (med [[Toten]] og [[Land]]) og [[Ringerike]] hadde han arvet etter sin far [[Halvdan Svarte]], sammen med halvparten av [[Hedemarken]], som han derpå underla seg helt sammen med [[Gudbrandsdalen]].<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Halvdan_Svarte Soga um Halvdan Svarte]</ref>

Før rikssamlingen var fylkene selvstendige riker med egne småkonger, men etter rikssamlingen ble disse fylkene omgjort til jarledømmer med en [[jarl]] oppnevnt av kongen i hvert fylke, som igjen hadde [[herse]]r og [[lendmenn]] under seg med ansvar for ulike delområder innenfor fylket.

Størstedelen av Norge ble gradvis delt inn i 4 tingkretser, med hver sine årlige tingsamlinger og egne lover. Disse var i kronologisk rekkefølge [[Gulatinget]] på [[Vestlandet]], [[Frostatinget]] i [[Trøndelag]], [[Eidsivatinget]] i [[Opplandene]] og [[Borgartinget]] i [[Viken (historisk område)|Viken]]. Hver tingkrets var i sin tur oppdelt i fylker, som i de fleste tilfeller var identisk med smårikene før rikssamlingen. I [[Hålogaland]] og andre områder av [[Norgesveldet]] som falt utenfor de kjente tingkretsene fortsatte man med de gamle fylkestingene, eller man hadde status som skatteland.

Ved nasjonalmonumentet for rikssamlingen, [[Haraldshaugen]] i [[Haugesund]], står det en 17 meter høy [[bauta]] over kong [[Harald Hårfagre]]s grav omkranset av 29 mindre bautaer som hver og en symboliserer ett av de gamle fylkene som kongen underla seg. Hver bauta har en inskripsjon med navnet på det historiske fylket bautaen er hentet fra.

De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere [[syssel]]-, [[len]]s- og [[fogderi]]inndelningene som fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1600-tallet også ble deler av større [[amt]]er, en benevnelse som i 1919 ble erstattet av ordet fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser.

== De historiske fylkene i Norge ==

Ifølge [[Peter Andreas Munch]]s ''Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen'' (1849)<ref>[http://books.google.no/books?id=NI0BAAAAYAAJ&pg=PA140&lpg=PA140&dq=heinafylki&source=web&ots=hwRVyif4rC&sig=4jn_Zr4jJQAeILJTOwfI-ohG8j4&hl=no#PPA65,M1 Historisk-geographisk beskrivelse over kongeriget Norge]</ref>
var Norge inndelt i følgende fylker:

===[[Borgartinget|Borgartingslo̧g]]===
Fylkene under [[Borgartinget|Borgartingsloven]], med tingsted i [[Sarpsborg]], var følgende: <ref name= Borgarting>[http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=10162 domstol.no: Borgarting]</ref>
* [[Alvheim|Álfheimar]] (området mellom [[Glomma]] og [[Gøtaelva]]), senere [[Ranafylke]] fra [[Svinesund]] til Gøtaelva ([[Båhuslen]]).
* [[Vingulmark|Vingulmǫrk]] ([[Østfold]] vest for Glomma, [[Hurumlandet]] og [[Indre Oslofjord]])
* [[Vestfold#Historie|Vestfylda]] ([[Vestfold]], [[Sandsvær]], [[Eiker]], [[Drammen]] og [[Lier]]) 
* [[Grenafylke|Grænafylkí]] ([[Grenland]])
** [[Telemark|Þelamǫrk]] ([[Telemark]])
** [[Numedal|Numadalr]]  ([[Numedal]])

===[[Eidsivatinget|Eiðsivatingslo̧g]]===
Fylkene under [[Eidsivatinget|Eidsivatingsloven]], med tingsted på [[Eidsvoll]], var følgende: <ref name= Borgarting/>
* [[Raumafylke|Raumafylkí]] ([[Romerike]] og [[Glåmdalen]])
* [[Hadafylke|Haðafylkí]] ([[Toten]], [[Land (landskap)|Land]], [[Hadeland]] og [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] som også omfattet [[Hole]], [[Sigdal]], [[Krødsherad]] og [[Modum]])
* [[Heinafylke|Heinafylkí]] ([[Hedmarken]] og [[Biri]])
* [[Gudbrandsdalen#Historie|Guðbrandsdalir]]  (Gudbrandsdalen)
* [[Østerdalen#Historie|Eystridalir]] (Østerdalen med [[Idre og Særna]])
* [[Herjedalen|Herjárdalr]] (Herjedalen)
* [[Jemtland|Jamtaland]] (Jemtland)

=== [[Gulatinget|Gulatingslo̧g]] ===
Fylkene under [[Gulatinget|Gulatingsloven]], med tingsted i [[Gulen]], var følgende: {{tr}}
* [[Egdafylke|Egđafylkí]] ([[Agder]])
** [[Aust-Agder|Austr-Agðir]]
** [[Vest-Agder|Vestr-Agðir]]
** [[Raabyggelaget|Rábyggjalo̧g]] ([[Setesdal]])
* [[Rygjafylke|Rygjafylkí]] ([[Rogaland]])
* [[Hordafylke|Hórdafylkí]] ([[Hordaland]])
* [[Hallingdal#Historie|Haddingjadalr]] ([[Hallingdal]], lå opprinnelig under Gulatinget)
* [[Valdres#Historie|Valdresfylkí]] ([[Valdres]], lå opprinnelig under Gulatinget)
* [[Sygnafylke|Sygnafylkí]] ([[Sogn]])
* [[Firdafylke|Firðafylkí]] ([[Nordfjord]] og [[Sunnfjord]])
* [[Sunnmørafylke|Sunnmœrafylkí]] ([[Sunnmøre]])

=== [[Frostatinget|Frostatingslo̧g]] ===
Fylkene under [[Frostatinget|Frostatingsloven]], med tingsted på [[Frosta]], var følgende: 
* [[Romsdølafylke|Raumsdœlafylkí]] ([[Romsdal]])
* [[Nordmørafylke|Norðmœrafylkí]] ([[Nordmøre]] og det opprinnelige [[Fosen]], dvs. ytre deler av [[Sør-Trøndelag]])
* [[Orkdølafylke|Orkdœlafylkí]] ([[Orkdalen]], [[Oppdal]], [[Skaun]] og [[Byneset]])
* [[Gauldølafylke|Gauldœlafylkí]] ([[Gauldalen]] og [[Leinstrand]], [[Klæbu]], [[Bratsberg (Trondheim)|Bratsberg]] og [[Tiller]])
* [[Strindafylke|Strindafylkí]] ([[Trondheim]], [[Malvik]], [[Frosta]], [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[Leksvik]])
* [[Stjordølafylke|Stjórdœlafylkí]] ([[Stjørdalen]] og [[Neadalen]])
* [[Skøynafylke|Skeynafylkí]] ([[Skogn]], [[Ytterøy]] og [[Mosvik]])
* [[Verdølafylke|Verdœlafylkí]] ([[Verdal]])
* [[Øynafylke|Eynafylkí]] ([[Beitstad]], [[Inderøy]] og [[Verran]])
* [[Sparbyggjafylke|Sparbyggjafylkí]] ([[Sparbu]], [[Egge]], [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]], [[Stod]] og [[Snåsa]])
* [[Naumdølafylke|Naumdœlafylkí]] ([[Namdalen]] i [[Nord-Trøndelag]])

=== [[Nord-Norge|Hálogaland]] ===
Ikke underlagt noen av de tradisjonelle tingene, var opprinnelig:
* [[Hålogaland#Historie|Háleygjafylkí]] ([[Nordland]] og [[Troms]] opp til [[Malangen]])
Senere (uvisst når) ble landsdelen inndelt i to fylker, hvilket det sydligste igjen ble delt i to halvfylker:
* [[Herøy (Nordland)|Hereyja]] halvfylke: ([[Helgeland fogderi]])
* [[Rødøy|Rauðeyar]] halvfylke: ([[Lofoten og Vesteraalen fogderi|Lofoten fogderi]], [[Salten fogderi]])
* [[Trondenes fylke|þrándarnessfylkí]]: ([[Senjen og Tromsø fogderi]])

=== Skattland ===
Områder som var regnet som [[Norgesveldet|norske skattland]] og tilhørte følgelig ikke noen av de kjente fylkene og lagtingsområdene. Disse besittelsene var gjennom årtidene i vekslende grad underlagt den norske kongemakten.
* [[Finnmarken (historisk region)|Finnmǫrk]] ([[Finnmark]], inkludert [[Nord-Troms]] nord for [[Malangen]])
* [[Shetland|Hjaltland]] (Shetland)
* [[Orknøyene|Orkneyar]] (Orknøyene)
* [[Hebridene|Suðreyar]] (Hebridene)
* [[Man]]
* [[Færøyene|Færeyjar]] (Færøyene)
* [[Island]]
* [[Grønland]]

== Senere historiske høydepunkter ==
* Slutten av [[1100-tallet]]: landet deles inn i [[Syssel|sysler]].
* [[1308]]: Landet deles inn i [[len]].
* [[1662]]: Landet deles inn i [[amt]]er og [[Fogderi|fogderier]], som blir fellesbetegnelse for flere landkommuner ([[Distrikter i Norge|distrikter]]) som sammen måtte bære en del utgifter til visse samfunnsinteresser.
* [[1837]]: [[Formannskap]]slovene blir vedtatt. De ga bestemmelser om amtskommunen og etablering av en folkevalgt representasjon: [[Amtstinget]].
* [[1919]]: Betegnelsene amt og amtsting blir endret til [[fylke]] og [[fylkesting]].
* [[1961]]: [[Stortinget]] vedtar en egen lov om [[fylkeskommune]]r.
* [[1964]]: [[Kommunestyre]]ne (og [[bystyre]]ne) får velge representanter til fylkestinget i forhold til kommunenes innbyggertall. [[Fylkesordfører]]en blir leder for fylkestingsmøtene. [[Fylkesmann]]en er fremdeles fylkestingets rettslige representant.
* [[1972]]: [[Bergen]] fylke (fylke nummer&nbsp;13) opphører og inngår i [[Hordaland]] fylke.<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|besøksdato=2008-10-06|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
* [[1976]]: Fylkeskommunen får en helt ny plass og funksjon i det lokale selvstyret. Det blir innført direkte valg til fylkestinget. Fylkesmannen trer ut av fylkestinget og blir fritatt ansvaret for å forberede saker for fylkestinget. De folkevalgte overtar styret. Fylkesordføreren blir fylkeskommunens rettslige representant.
*[[2017]]: [[Regionreformen i Norge|Regionreformen]] ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.
*[[2018]]: [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]] slås sammen til [[Trøndelag|Trøndelag fylke]].
*[[2020]]: Seks nye fylker ble opprettet gjennom sammenslåing av 13 fylker fra 1. januar 2020: [[Viken (fylke)|Viken]] (tidligere [[Buskerud]], [[Akershus]]<nowiki/> og [[Østfold]]), [[Innlandet]] (tidligere [[Oppland]] og [[Hedmark]]), [[Vestfold og Telemark]] (tidligere [[Vestfold]] og [[Telemark]]), [[Agder]] (tidligere [[Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]]), [[Vestland]] (tidligere [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]]) og [[Troms og Finnmark]] (tidligere [[Troms]] og [[Finnmark]]).
* [[2024]]: 7 gamle fylker ble gjennopprettet gjennom oppsplitting av 3 fylker fra 1. januar 2024: [[Akershus]], [[Buskerud]]<nowiki/> og [[Østfold]] (tidligere [[Viken (fylke)|Viken]]), [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tidligere [[Vestfold og Telemark]]), [[Troms]] og [[Finnmark]] (tidligere [[Troms og Finnmark]]).

== Referanser ==
<references/>

{{Emner om Norge}}
{{Øverste forvaltningsenhet etter land i Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges fylkers historie| ]]
[[Kategori:Landskap i Norge| ]]
[[Kategori:Tidligere undernasjonale områder i Norge]]