Redigerer Fylke (Kina)

[[File:China County-level divisions (PRC claim).png|300px|thumb|Administrative enheter på fylkesnivå i Folkerepublikken Kina. Fargekodingen viser hvilken slags enhet det dreier seg om; rødt er de egentlige fylker (县, xiàn). Kartet er fra 2009; det skjer hvert år enkelte forandringer.]]
Et '''fylke''' er i kinesisk kontekst en politisk territoriell enhet på tredje rangs nivå i [[Folkerepublikken Kina]], eller på annenrangs nivå i [[Republikken Kina]] (Taiwan).

==Navneoversettelse, administrasjonsnivåer==
Det kinesiske ordet er {{Språk|zh-Hans|县}} (''{{Språk|zh-Latn|xiàn}}''), og det har vært hevd på å oversette det til ''fylke'', og til ''county'' på ([[engelsk]]). I [[Folkerepublikken Kina]] er det to administrative inndelinger på høyere nivå. Øverste inndeling er på provinsnivå, og nest øverste nivå er enheter på prefekturnivå.

Det tredje nivået, som kalles enheter ''på fylkesnivå'', er det også andre enheter med annen nomenklatur, som [[autonome fylker]], [[byer på fylkesnivå]], [[bannere (Indre Mongolia)|bannere]], [[autonome bannere]], [[distrikt (Kina)|distrikter]], gruvedistrikter eller skogsdistrikter.

Et norsk fylke vil være en territoriell enhet på første nivå. Det kinesiske, som altså er på tredje nivå, ville ha tilsvart tenkte enheter innenfor kommunene. Slike politisk-administrative territorielle enheter har man av og til på bydelsnivå i Norge.

På fransk oversettes '''xiàn''' med ''comté'', men i [[Frankrike]] går den tredjenivås inndeling under det franske navnet [[arrondissement]].

Per 2007 var det 1467 fylker i [[Fastlands-Kina]], av en total på 2861 enheter på fylkesnivå.

I [[Republikken Kina]] ([[Taiwan]]) finner man fylker ({{Språk|zh-Hant|縣}}) offisielt på annet nivå. Men politiske endringer i effektivt beslutningsnivå, og det forhold at så godt som hele republikkens effektive område ligger i provinsen [[Taiwan (provins)]] har ført til at man i realiteten kunne betrakte fylkene som førsterangsnivå. Imidlertid er de to fylkene som ligger i Republikken Kinas små maritime deler av provinsen [[Fujian (Republikken Kina)|Fujian]] fremdeles å regne som annennivåenheter.

Det er 18 fylker som er administrert av Republikken Kina, 16 ligger i provinsen Taiwan og to i provinsen Fujian.

Enheten ''xian'' har eksistert helt siden [[De stridende staters tid]], og etablert heldekkende i hele riket under [[Qin-dynastiet]]. Historikere som befatter seg med eldre kinesisk historie foretrekker gjerne å oversette ''xian'' med «'''distrikter'''» eller «'''prefekturer'''». I denne artikkelen vil vi imidlertid holde oss til moderne oversatt terminologi, og bruke ''fylke'' for ''xian'' vedrørende alle historiske perioder. Man skal være oppmerksom på at dette ikke er konvensjonell språkbruk i [[sinologi]]sk faglitteratur.

== Autonome fylker ==
Autonome fylker ({{Språk|zh-Hans|自治县}} [[pinyin]]: ''{{Språk|zh-Latn|Zìzhìxiàn}}'') er en særskilt klasse fylker i Fastlands-Kina som er reservert for minoritetsfolkene. Slike autonome fylker finnes spredt rundt i hele landet. De har større lovgivende myndighet enn vanlige fylker.  
Der finnes 117 autonome fylker i Fastlands-Kina.

== Fylkesregjering ==
Ettersom [[Det kinesiske kommunistparti]] er den sentrale statsbærende regjeringsinstitusjon i hele Fastlands-Kina, har ethvert territorielt politisk nivå en lokal partikomite. På fylkesnivå heter den [[Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite]] ({{Språk|zh-Hans|中共县委}}), og den ledes av [[Sekretær for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite|sekretæren for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite]]. Vedkommende er reelt sett den høyeste politiske instans i fylket. Det finnes forsåvidt også en Folkeregjering for fylket, ledet av fylkesguvernøren ({{Språk|zh-Hans|县长}}). Noen ganger er fylkesguvernæren samtidig en av de stedfortredende sekretærer for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite.

== Historie ==
Enheten ''xian'' har eksistert helt siden [[De stridende staters tid]], og etablert heldekkende i hele riket under [[Qin-dynastiet]].  Antallet fylker vokste gradvis fra dynasti til dynasti. Da [[Qin Shi Huang]] reorganiserte fylkene etter å ha samlet landet, var det rundt ett tusen av dem. Under det østlige [[Han-dynastiet]] steg antallet noe. Det ble til ca. 1400 da [[Sui-dynastiet]] avskaffet  [[kommanderi]]ene ({{Språk|zh|郡}} ''{{Språk|zh-Latn|jùn}}'') som nivå. Det nåværende antallet fylker tilsvarer omtrent nivået i [[Qing-dynastiet]]s siste år.

Forskningen på forandringer av fylkesgrenser og fylkesnavn særlig i [[1960-årene]] og til [[1980-årene]] har vært et viktig felt for historikere.

I keisertidens Kina var fylkene viktige idet de var de laveste nivåene som hadde en keiserlig byråkratisk struktur. Lederen for et fylke var den keiserlige magistrat, som hadde utøvende myndighet og dessuten ansvar for rettspleien. På lavere nivåer enn fylkesnivået var det mer uformelle og ubyråkratiske enheter som gjorde seg gjeldende, men hva slags spillerom man der hadde kunne variere fra dynasti til dynasti.

== Litteratur ==
*Erling von Mende, Erling og Heike Holbig: «Lokalverwaltung», i: ''Das große China-Lexikon.'' Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2003, ISBN 978-3-534-14988-9. S. 456–458.
*Sebastian Heilmann: «Politisches System, 3. Volksrepublik», in: ''Das große China-Lexikon.'' Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2003, ISBN 978-3-534-14988-9. S. 575-578.
*Yin Zhongqing (尹中卿): ''Das politische System im heutigen China.'' China Intercontinental Press, Beijing 2004. ISBN 7-5085-0470-4. 197 s.
*''Meyers Atlas China. Auf dem Weg zur Weltmacht.'' Bibliographisches Institut AG, Mannheim 2010, ISBN 978-3-411-08281-0. s. 92–93.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fylker i Kina| ]]