Redigerer Fundamental attribusjonsfeil

'''Fundamental attribusjonsfeil''', også kjent som ''attribusjonseffekt'', er en tendens til undervurdering av situasjonens innvirkning og en overvurdering av rollen til personlige faktorer når man forklarer andre personers atferd.<ref name="Passer, M. W. 2011">Passer, M. W., & Smith, R. E. (2011). Psychology: the science of mind and behavior. New York: McGraw-Hill.</ref> Dette betyr at når man vurderer andre personers handlinger vil de fleste ha en tendens til å legge for mye vekt på de personlige egenskapene til personen og for lite vekt på omstendighetene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The psychology of social chess and the evolution of attribution mechanisms: explaining the fundamental attribution error|publikasjon=Evolution and Human Behavior|doi=10.1016/S1090-5138(00)00059-3|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1090513800000593|dato=2001-01-01|forfattere=|fornavn=Paul W|etternavn=Andrews|via=|serie=1|språk=en|bind=22|hefte=|sider=11–29|issn=1090-5138|besøksdato=2020-04-04|sitat=The “fundamental attribution error” (FAE) is the tendency to assume that an actor's behavior and mental state correspond to a degree that is logically unwarranted by the situation.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://online.hbs.edu/blog/post/the-fundamental-attribution-error|tittel=The Fundamental Attribution Error: What It is & How to Avoid It {{!}} HBS Online|besøksdato=2020-04-04|forfattere=Healy, Patrick|dato=2017-06-08|språk=en-us|verk=Business Insights - Blog|forlag=|sitat=The fundamental attribution error refers to an individual's tendency to attribute another's actions to their character or personality, while attributing their behavior to external situational factors outside of their control. In other words, you tend to cut yourself a break while holding others 100 percent accountable for their actions.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://dictionary.apa.org/|tittel=APA Dictionary of Psychology|besøksdato=2020-04-04|forfattere=|dato=|språk=en|verk=dictionary.apa.org|forlag=|sitat=…. the tendency to overestimate the degree to which an individual’s behavior is determined by his or her abiding personal characteristics, attitudes, or beliefs and, correspondingly, to minimize the influence of the surrounding situation on that behavior (e.g., financial or social pressures). ... Also called correspondence bias; overattribution bias.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/fundamental-attribution-error|tittel=Fundamental attribution error {{!}} psychology|besøksdato=2020-04-04|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|forlag=|sitat=...social psychologists, report that, in observing the behaviour of others, people exaggerate the role of internal causes and invoke traits as a primary cause ….}}</ref>

Et kort eksempel kan være når man kaller den trege sjåføren i trafikken en snegle og sjåføren som kjører forbi en galing. Når man gjør de samme handlingene selv ser man ikke på seg selv som verken en snegle eller en galing, fordi man er mer oppmerksom på situasjonene eller omstendighetene. Den som kjører fort har det kanskje travelt akkurat den dagen og den som kjører sakte er oppmerksom på at det er glatt.

Den amerikanske [[sosialpsykolog]]en [[Lee Ross]] lanserte i 1977 begrepet ''fundamental attribusjonsfeil''. Han mente at denne attribusjonsfeilen er noe av det mest grunnleggende folk gjør når de skal tolke om hendelse eller atferd reflekterer egenskaper ved aktøren eller egenskaper ved situasjonen aktøren befant seg i. Begrepet var ikke ment til å oppfattes som fundamentalt i den betydning av at feilen ikke er mulig å redusere eller korrigere.<ref>Ross, L. D. (2001). Getting down to Fundamentals: Lay Dispositionism and the Attributions of Psychologists. Psychological Inquiry, 12(1), 37-40</ref>. Dette har ført til at mange forfattere nå omtaler det fenomenet som ''correspondence bias'' i stedet.<ref name="Passer, M. W. 2011"/> Betegnelsen ''correspondence bias'' betyr at man har en tendens til å tro at en persons atferd samsvarer med personlige egenskaper.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Fundamental Fundamental Attribution Error: Correspondence Bias in Individualist and Collectivist Cultures:|publikasjon=Personality and Social Psychology Bulletin|doi=10.1177/0146167299258003|url=https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0146167299258003|dato=2016-07-02|forfattere=|fornavn=Douglas S.|etternavn=Krull|etternavn2=Loy|fornavn2=Michelle Hui-Min|etternavn3=Lin|fornavn3=Jennifer|etternavn4=Wang|fornavn4=Ching-Fu|etternavn5=Chen|fornavn5=Suhong|etternavn6=Zhao|fornavn6=Xudong|via=|språk=en|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-04-04|sitat=This tendency to infer that people’s dispositions correspond to their behavior has been labeled the correspondence bias (e.g., Fiske & Taylor, 1984; Gilbert & Malone, 1995; Jones, 1990)}}</ref> Den østerrikske psykologen [[Fritz Heider]] skrev i 1958 at under visse betingelser er det en tendens til å tilskrive resultat av atferd til personen selv om resultatet skriver seg fra omgivelsene («under certain conditions, there is a tendency to attribute the outcome of an action to the person, even though its source may reside in the environment». Heider kalte dette en [[Kognitiv bias|kognitiv feil eller bias]] (slagside eller skjevhet i vurdering).<ref>Harvey, J. H., Town, J. P., & Yarkin, K. L. (1981). How fundamental is "the fundamental attribution error"? ''Journal of Personality and Social Psychology,'' 40(2), 346–349. https://doi.org/10.1037/0022-3514.40.2.346</ref>

==Bakgrunn==
Jones og Harris <ref name="Jones, E. E. 1967">Jones, E. E., & Harris, V. A. (1967). The attribution of attitudes. Journal of Experimental Social Psychology, 3(1), 1-24.</ref> gjennomførte en studie basert deres hypotese om at personer vil attribuere selvvalgt atferd til personlige egenskaper, og tilfeldig/tvungen atferd til situasjonen. Forskningsdeltagerne fikk lese skolestiler som enten var positive eller negative til Fidel Castro, og skulle deretter rangere forfatterens holdning til Castro. Når deltagerne ble fortalt at forfatteren selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de forfatterens holdninger i den retningen stilen uttrykte. Dette var i tråd med hypotesen. Når forskningsdeltagerne derimot ble fortalt at forfatteren ikke selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de fortsatt forfatterens personlige holdninger til tema i den retningen stilen uttrykte. Altså at forfatteren selv var positiv til Castro hvis han hadde skrevet en stil som var positiv til Castro, selv om forfatteren ikke selv hadde valgt stilens retning. Dette brøt med Jones og Harris hypotese. Resultatene fra studien viste at innholdet i stilen vil i stor grad påvirke deltagernes oppfatning av forfatterens holdninger. Selv om deltagerne er klar over og tar hensyn til valgfrihet og tidligere sannsynlighet, vil de legge størst vekt på den indre meningen ved handlingen i seg selv når de attribuerer holdninger <ref name="Jones, E. E. 1967"/>.

Forskning har repeterte ganger vist at personer attribuerer observerte atferder til personlige egenskaper, selv når denne atferden er svært begrenset av situasjonelle faktorer. Dette fenomenet har blitt foreslått å skyldes mange ting, der den mest vanlige forklaringen er at personene vurderer det slik at de situasjonelle faktorene har liten påvirkning på menneskelig atferd, den fundamentale attribusjonsfeil <ref>Gawronski, B. (2004). Theory-based bias correction in dispositional inference: The fundamental attribution error is dead, long live the correspondence bias. European Review of Social Psychology, 15(1), 183-217. doi:10.1080/10463280440000026</ref>. Psykologer diskuterer altså hva den fundamentale attribusjonsfeilen skyldes, men de er enige om at den ikke er uunngåelig. Når man har tid til å reflektere over sine vurderinger eller er sterkt motivert til å være varsomme, vil man kunne redusere den fundamentale attribusjonsfeilen <ref name="Passer, M. W. 2011"/>.

Kultur kan i stor grad påvirke hvordan vi tenker og oppfatter vår sosiale verden. Utallige studier på krysskulturelle forskjeller tyder på at mange psykologiske prosesser, inkludert den fundamentale attribusjonsfeilen, ikke er universelle, men heller kulturelt spesifikt. Resultater viser at den holistiske og kollektivistiske kulturen i store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika involverer et fokus på kompleksitet, en større oppmerksomhet på kontekst når man prosesserer perseptuelt stimuli. Dette påvirker også attribusjonen. I en studie der man spurte deltagere fra India og USA om å attribuere årsaken til andre menneskers atferd, ble det funnet at indere gjorde flere situasjonsattribusjoner, mens amerikanerne gjorde flest personlige attribusjoner <ref>Miller, J. G. (1984). Culture and the development of everyday social explanation. Journal of Personality and Social Psychology, 46(5), 961-978. doi:10.1037/0022-3514.46.5.961</ref>.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialpsykologi]]
[[Kategori:Kognitiv bias]]
[[Kategori:Feil]]