Redigerer Fuksia

{{Taksoboks
| bilde=Fuchsia1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=fuksia, <br />tårer, <br />Kristi blodsdråpe
| vitenskapsnavn=''Fuchsia''
| overgrupper=[[nattlysfamilien]], <br />[[Myrtales]], <br />[[Rosidae]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=ca. 100
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Sør-Amerika]], [[Tahiti]], [[New Zealand]]}}
* ''[[Fuchsia alpestris]]''
* ''[[Fuchsia ampliata]]''
* ''[[Fuchsia arborescens]]''
* ''[[Fuchsia boliviana]]''
* ''[[Fuchsia coccinea]]''
* ''[[Fuchsia corymbiflora]]''
* ''[[Fuchsia denticulata]]''
* ''[[Fuchsia excorticata]]'' (Kotukutuku)
* ''[[Fuchsia fulgens]]''
* ''[[Fuchsia hidalgensis]]''
* ''[[Fuchsia lycioides]]''
* ''[[Fuchsia macrostigma]]''
* ''[[Fuchsia magdalenae]]''
* ''[[Fuchsia microphylla]]''
* ''[[Fuchsia paniculata]]''
* ''[[Fuchsia procumbens]]''
* ''[[Fuchsia regia]]''
* ''[[Fuchsia simplicicaulis]]''
* ''[[Fuchsia splendens]]''
* ''[[Fuchsia thymifolia]]''
* ''[[Fuchsia tillettiana]]''
* ''[[Fuchsia triphylla]]''
* ''[[Fuchsia venusta]]''
* ''[[Magellan-tåre|Fuchsia magellanica]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Fuksia''' eller '''tårer''' (''Fuchsia'') er en [[Gruppe (biologi)|slekt]], hovedsakelig [[busker]], som tilhører [[nattlysfamilien]]. Gruppen ble identifisert av [[Charles Plumier]] på slutten av [[17. århundre|det 17. århundre]], og fikk navn etter den [[Tyskland|tyske]] [[botanikk|botanikeren]] [[Leonhart Fuchs]] i 1753 av [[Carl von Linné]]. I norsk dagligtale kalles de ofte ''Kristi blodsdråpe'', ''tåre'', eller man bruker det vitenskapelige navnet ''Fuchsia''. De fleste [[kultivar]]ene er hybrider, og det finnes tusenvis av dem. Disse formeres med [[stikling]]er, ettersom de ikke faller ekte fra frø. 

Planten vurderes som lite giftig/ ufarlig av Helsedirektoratet. 

== Utbredelse ==
I [[Europa]] ble fuksiaene kjent tidlig i [[18. århundre|det 18. århundre]], og utover [[19. århundre|1800-tallet]] ble den utbredt som prydplante, og den er fremdeles en populær krukke- og balkongplante. 

Det finnes rundt 100-110 [[art]]er av fuksia. Flesteparten er hjemmehørende i [[Sør-Amerika]], med noen arter som har spredd seg nordover gjennom [[Mellom-Amerika]] opp til [[Mexico]], og flere på [[New Zealand]] og [[Tahiti]]. En art, ''Fuchsia magellanica'', brer seg så langt ut som til sørspissen av Sør-Amerika på [[Tierra del Fuego]], i den kjølige [[temperert klima|tempererte sonen]], og forvillede varianter av denne arten finnes på [[De britiske øyer]]. De fleste artene finnes likevel i den [[tropisk klima|tropiske]] eller [[subtropisk klima|subtropiske]] sonen. 

Fuksiaer er populære hageplanter, men bare de [[herdighet|herdigste]] artene som ''Fuchsia magellanica'' kan unntaksvis dyrkes utendørs i spesielt milde områder langs [[kyst]]en på [[sørvestlandet]]. Ellers overvintres plantene innendørs. 

== Utseende ==
De fleste fuksiaene er 0,2-4 m høye busker. En art som er hjemmehørende på [[New Zealand]], Kotokutuku (''[[Fuchsia excorticata]]'') er, atypisk for plantefamilien, et 12-15 m høyt [[tre]]

[[Blad]]ene er enten motstående, eller står i rosetter med 3-5 blader i hver rosett. De er lansettformede, 1-25 cm lange. Fuksiaarter kan være [[løvfellende]] eller [[alltidgrønne]]. [[Blomst]]ene er svært dekorative hengende «dråper» eller «tårer», og kommer i store mengder gjennom sommeren og høsten. Tropiske arter blomstrer hele året. De har fire lange, smale [[begerblad]]er og fire kortere, bredere [[kronblad]]er. [[Griffel (botanikk)|Griffelen]] strekker seg ofte langt ut av blomsterkronen, og er omkranset av åtte [[pollenbærer]]e. Mange arter har skarpt røde begerblad og lilla kronblad, farger som tiltrekker seg [[kolibrier]] som bestøver plantene. Men fargene kan variere fra hvitt til mørkerødt, blålilla og oransje. Noen få har gultoner, og nyere [[hybrid]]er har fått farven hvitt  i forskjellige kombinasjoner. [[Frukt]]ene er 5-25 mm lange,  rødgrønne, dyprøde eller dyp lilla spiselige [[bær]] som inneholder mengder av svært små [[frø]].

== Stell ==
Fuksia krever lite stell og trives overalt, både i sol og på skyggefulle steder. De trives aller best i vandrende skygge, dvs. i litt sol og litt skygge jevnt fordelt mellom dag og ettermiddag. Planten slutter å vokse hvis det blir varmere enn 24 grader. Den trenger rikelig med vann. 

Planten vokser fort og trenger gjerne å skifte pottestørrelse 3-4 ganger i løpet av en sesong. Fuksia trives med løs kvalitetsjord og gjerne hønsegjødsel med en gang veksten er i gang. 

Visne blomster bør knipes av slik at planten blomstrer hele sommeren. Planten må oppbevares frostfritt. Hvis planten utsettes for kuldegrader er skadene uopprettelige. 

Klippes om våren. 

De får stå i fred for [[brunskogsnegl]]er.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://nfs.visual-web.no/ Norsk Fuchsiaselskap] {{Wayback|url=http://nfs.visual-web.no/ |date=20061210074640 }}
* Bilder av [http://www.chilebosque.cl/shrb/flyci.html ''Fuchsia lycioides''] og [http://www.chilebosque.cl/shrb/fmage.html ''Fuchsia magellanica''] i Chile.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mjølkefamilien]]