Redigerer Fugletrekk

[[Fil:BrantaLeucopsisMigration.jpg|miniatyr|400px|[[Hvitkinngås]] (''Branta leucopsis'') i klassisk [[V-formasjon]] under høsttrekket i 2006.]]
Et '''fugletrekk''' er når et stort antall såkalte [[trekkfugler]] forflytter seg over større avstander i forbindelse med hekkesesongene. Trekkene er gjerne nært knyttet til [[årstid]]ene og næringstilgangen. Om våren trekker fuglene til hekkeplassene, et trekk som gjerne benevnes som '''vårtrekk''', og på høstparten trekker fuglene til overvintringsplassen i varmere strøk, et trekk som gjerne benevnes om '''høsttrekk'''. Når vår- og høsttrekkene går over ulike områder kalles det '''sløyfetrekk'''.

Noen fugler trekker kort, andre langt. Noen trekker sørover på [[den sørlige halvkule]], andre nordover på [[den nordlige halvkule]]. Trekkfugler som trekker over korte distanser kalles gjerne [[kortdistansetrekkere]], mens fugler som trekker langt kalles [[langdistansetrekkere]].

==Tidligere teorier==
[[Fil:Rostocker Pfeilstorch.jpg|miniatyr|upright|Den første «[[pilstork]]en» som vendte tilbake fra overvintring i Afrika med en pil sittende fast i kroppen, ble oppdaget i Tyskland i 1822. Slike [[stork]]er fikk stor betydning for forståelsen av trekkmønsteret til europeiske fugler, og ''der Rostocker Pfeilstorch'' er i dag utstilt i [[Universität Rostock|Universitetet i Rostock]].]]
[[Fil:Hdgs Fishing.gif|miniatyr|venstre|[[Fisker]]e som trekker [[svaler]] med [[fiskegarn|garn]] fra en frossen [[innsjø]], fra [[Olaus Magnus]] «[[Historia de gentibus septentrionalibus]]», utgitt i 1555]]
Den greske vitenskapsmannen og filosofen [[Aristoteles]] (384-322 f.Kr.) hevdes å ha vært svært opptatt av trekkfugler, men han forsto nok ikke fullt ut hva som egentlig skjedde. Da [[lerkefamilien|lerkene]], [[svaler|svalene]] og [[duer|duene]] forsvant på høstparten, trodde han nemlig at de gikk i [[vinterdvale]]. Likeledes trodde han at da [[rødstjert]]en (''Phoenicurus phoenicurus'') forsvant om høsten, ble den forvandlet til en [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula'').

I storverket ''[[Historia de gentibus septentrionalibus]]'' fra 1555 hevdet den svenske erkebiskopen og historikeren [[Olaus Magnus]] at svaler trolig overvintret i de frosne innsjøene. Det var altså en utbredt uforstand om trekkfuglene til langt ut på [[1700-tallet]], med fantasifulle teorier om vintersøvn og metamorfoser. Det beviser et utsagn fra den meget renommerte, svenske vitenskapsmannen Linné (1707–1778), også kalt «den moderne [[taksonomi]]ens far»: {{sitat|Om de (storkarna) fara till de varma länder, eller om de vila på sjöbotten med svalorna, är ännu ovisst, …….|[[Carl von Linné]] i sin ''Skånska resa'' utgitt 1749}}

Den virkelige forklaringen på den årvisse forsvinningen av fugler ble endelig fastslått tidlig på 1800-tallet. Teorien om migrasjon ble bekreftet da den første av hittil over 20 «[[pilstork]]er» ble påtruffet i Tyskland i 1822. Dette var hjemvendte [[stork]]er med piler sittende fast i kroppen etter overvintring i [[Sentral-Afrika]].<ref>[http://www.abcnyheter.no/amp/nyheter/verden/2018/08/19/195394230/i-1822-floy-denne-storken-til-tyskland-og-ga-svaret-pa-et-stort-mysterium abcnyheter.no 2018: ''I 1822 fløy denne storken til Tyskland - og ga svaret på et stort mysterium'']</ref>

==Flokker og trekkruter==
[[Fil:Migrationroutes.svg|miniatyr|venstre|Noen vanlige langdistansetrekk. Røde piler viser [[rødnebbterne|rødnebbternas]] (''Sterna paradisaea'') trekk fra [[Det kanadiske polararkipelet]] til [[Sørishavet]]]]
Trekket mot hekkeplassen foregår tidlig på våren, mens trekket mot overvintringsplassene foregår om høsten. For mange gjelder det å være tidlig ute i vårtrekket, for å sikre seg de beste hekkeplassene. Dette har også med tilgangen på mat å gjøre. Fuglene samler seg gjerne i store eller mindre [[flokk]]er før trekket tar til. De mest spektakulære flokkene kan telle flere enn {{nowrap|100 000}} fugler. Overvintringsplassene ligger som regel nærmere [[ekvator]] enn hekkeplassene, men selve trekket varierer både mellom artene og populasjonene.

En studie publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet [[The American Naturalist]] i juni 2013 viser at trekkfuglene flyr til dels mye hurtigere til hekkeplassene om våren, enn fra dem om høsten. Dette har mange forskere hatt mistanke om i en tid, men det er første gang at fenomenet blir vitenskapelig dokumentert. Størst forskjell utgjorde kortere hviletider under trekket mot hekkeplassene, men også den generelle flyhastigheten til mange av individene var høyere til enn fra.<ref name="Nilsson ''et al.'' (June 2013)" />

[[Gulnebblire]] (''Calonectris diomedea'') tilbakela for eksempel 644&nbsp;km per dag da den fløy mot hekkeplassene, mens den tilbakela kun 429&nbsp;km per dag fra. [[Rødnebbterne]] (''Sterna paradisaea'') tilbakela 520&nbsp;km per dag mot hekkeplassene, men kun 330&nbsp;km per dag fra. [[Tårnseiler]] (''Apus apus'') tilbakela 336&nbsp;km per dag mot hekkeplassene, men kun 170&nbsp;km per dag fra. Disse tre artene var blant de fuglene som tilbakela størst distanse per dag, men et lignende mønster gjorde seg gjeldende for flertallet av artene i undersøkelsen. Det var imidlertid også eksempler på det motsatte, for eksempel hos [[vepsevåk]] (''Pernis apivorus''), [[steinskvett]] (''Oenanthe oenanthe'') og [[lappspove]] (''Limosa lapponica''). Noen arter hadde også tidsmessig tilnærmet like trekk til og fra hekkeplassene.<ref name="Nilsson ''et al.'' (June 2013)" />

Mange [[Skandinavia|skandinaviske]] trekkfugler overvintrer i [[Europa]], men noen flyr også mye lenger og overvintrer i [[Afrika]], ofte sør for [[Sahara]]. Et av de mest ekstreme trekkene man kjenner til utføres årlig av rødnebbterna (''S. paradisaea''), som trekker fram og tilbake mellom hekkeplassene i [[Arktis]] (blant annet [[Svalbard]]) og overvintringsområdene i [[Sørishavet]]. Den tilhører altså en eksklusiv gruppe med trekkfugler, som krysser ekvator under trekket og derfor opplever en ny vår og sommer to ganger årlig. Ved hjelp av små satellittsendere har forskere avdekket at enkelte individer årlig gjennomfører en trekkdistanse på mer enn {{nowrap|80 000 km}}!<ref name="NTNU"/>

Trekkfuglene fungerer også som viktige [[klima]]indikatorer, og i senere år har trekkfuglene trukket stadig lenger nordover. [[Bjørn Olav Tveit]] i [[Norsk Ornitologisk Forening]] (NOF), som også sitter i [[Norsk sjeldenhetskomite for fugl]], bemerket i 2015 at et varmere klima skaper endringer i det naturlige [[habitat]]et til fuglene, og at det er disse endringene som utgjør den største utfordringen for fuglelivet.<ref name="Thonhaugen (2015)"/>

== Se også ==
* [[Trekkfugler]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Nilsson ''et al.'' (June 2013)">Cecilia Nilsson, Raymond H. G. Klaassen, and Thomas Alerstam. [http://dx.doi.org/10.1086/670335 Differences in Speed and Duration of Bird Migration between Spring and Autumn]. ''The American Naturalist'', Vol. '''181''', No. 6 (June 2013), pp. 837-845. doi: 10.1086/670335</ref>

<ref name="NTNU">NTNU Vitenskapsmuseet (2016). [http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/fugletrekk Fugletrekk] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/fugletrekk |date=20160920125400 }}.] Besøkt 2016-08-16</ref>

<ref name="Thonhaugen (2015)">Markus Thonhaugen (1. mars 2015). [https://www.nrk.no/nordland/_-varmere-klima-forer-til-at-fuglene-trekker-nordover-1.12235083 – Varmere klima fører til at fuglene trekker nordover]. ''[[NRK Nordland]]''. Besøkt 2016-08-16</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ornitologi]]