Redigerer Fugler

{{Taksoboks
| bilde=Fossekall - White-throated Dipper (Cinclus cinclus) from Lista, Norway.JPG
| bildetekst=<small>[[Fossekall]] – [[Norges nasjonalfugl]]</small>
| norsknavn=fugler, <br />nåtidsfugler, <br />nålevende fugler
| vitenskapsnavn=Aves
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| synonymer = '''Neornithes'''<br /><small>[[Hans Friedrich Gadow|Gadow]], 1893</small>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| unranked_superclassis = [[Ornithurae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall={{nowrap|10 900+}}<ref name="Clements et al. (2022)"/><ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2022)"/>
| utbredelse=[[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat=alle
}}
* [[primitive nåtidsfugler]]
* [[moderne nåtidsfugler]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Fugler''' (Aves) eller '''nåtidsfugler''' (Neornithes) er tobeinte, [[jevnvarm|varmblodige]] [[virveldyr]] som nedstammer fra de [[skjell (anatomi)|skjellkledte]], [[øgler|øglelignende]] [[sauropsider|sauropsidene]]. Det største særtrekket hos fugler er at [[kropp]]en er tilnærmet fullstendig dekket av [[fjær]] ([[fjærdrakt]]), noe man ellers ikke finner hos noen andre grupper med [[dyr]]. Ellers karakteriseres fugler av et [[hode]] der [[munn]]en former et [[nebb]] av [[hornstoff]], forlemmer som er omdannet til [[vinge]]r, en kropp som ender i en [[gump]] (en forlenget bakbart omdannet fra en kort øglelignende [[hale]]) og en mer eller mindre prominent [[stjert]], og et [[skjelett]] med en forsterket hul konstruksjon, som reduserer vekten betraktelig i forhold til størrelsen. Den siste resten av skjellkledningen som dekket fuglenes fjerne [[forfedre]], finnes i dag kun på føttene, men skjellene har hos noen [[art]]er i stor grad blitt erstattet med fjær. En av fuglenes mest framtredende egenskaper er at det lette skjelettet og de fjærkledde forlemmene (vingene) gjør de fleste artene i stand til sveve (fly) i luften. Alle nålevende arter antas å stamme fra en felles vegetarisk [[progenitor|stamform]] som mistet tennene sine for omtrent 116 millioner år siden.<ref name="Sjøgren (2013)"/><ref name="Pittalwala (2014)"/>

Hvor mange arter med fugler som finnes avhenger av hvordan man definerer artsbegrepet, noe som kan variere litt mellom ulike forskere. [[Birds of the World]], som er verdens største online fugleleksikon, følger den såkalte [[Clementslista]] og regner per oktober 2022 med mer enn {{formatnum:10900}} fuglearter i verden.<ref name="Clements et al. (2022)"/> Clementslista følges blant annet av [[IUCN]] og [[IUCNs rødliste]]. Det knytter seg imidlertid en del usikkerhet til noen av artene. For cirka 9,6 % av artene har man tilnærmet ingen kunnskap.<ref name="Clements et al. (2022)"/> Cirka 1,4 % av artene regnes dessuten som [[utdødd]] etter år 1500.<ref name="Clements et al. (2022)"/> Et alternativ til Clementslista er den såkalte [[IOC World Bird List]], som blant annet følges av [[BirdLife Norge]]. Også IOC World Bird List regner med mer enn {{formatnum:10900}} fuglearter.<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2022)"/>

Fuglene varierer ekstremt mye i størrelse. Den minste nålevende arten er [[bikolibri]] som kun veier omkring {{nowrap|2 g}}, mens den største er [[struts]]en som kan veie opp mot {{nowrap|150 kg}}. Struts kan således altså veie {{nowrap|75 000}} ganger mer enn en bikolibri. I [[Norge]] hekker det per 2015 ifølge [[Norsk Ornitologisk Forening]] cirka 45 millioner par, hvorav [[løvsanger]] (''Phylloscopus trochilus'') er den mest tallrike hekkearten med omkring {{nowrap|4,5–11}} millioner hekkende par.<ref name="Øien & Shimmings (2015)"/>

Fugler er svært forskjellige, også med hensyn til ernæring. De fleste artene er dagaktive, men noen er også nattaktive, for eksempel [[ugler]]. Noen arter er svært gode flygere som kan være på vingene i flere år ([[seilere]]), uten å være nedenom landjorden, mens andre tilbringer hele eller store deler av livet på bakken ([[terrestrisk]]), i trærne ([[trelevende]]) eller i tilknytning til [[vann]] ([[limnisk]], [[marin]] eller [[akvatisk]]). Størst [[biologisk mangfold]] har fuglene i [[Tropisk klima|tropisk]] og [[subtropisk klima]], men de er også godt tilpasset [[temperert klima|temperert]] og [[arktisk klima]]. Fuglene har dessuten tilpasset seg alle typer [[habitat]], også de mest ekstreme (som [[saltsjø]]er, isødet i [[Antarktika]], og den ekstremt tørre [[Atacamaørkenen]] i [[Andes]]), og de er spredd ut over alle klodens åtte [[økosone]]r.

== Evolusjon ==
[[Fil:Hoatzins in Ecuador.jpg|thumb|left|[[Hoatzin (fugl)|Hoatzin]] er eneste gjenlevende representant for [[verdens eldste slektslinje med nålevende fugler]]. Antatt å representere ei linje som er rundt {{nowrap|64 millioner}} år gammel. Arten har også et eiendommelig [[fordøyelsessystem]], som påminner om [[drøvtyggere]]{{byline||''Opisthocomus hoazin''}}]]
Fuglenes nærmeste nålevende [[Slektskap (evolusjon)|slektninger]] er [[krokodiller|krokodillene]]. Blant [[fossil]]e arter ligger [[dinosaurer|dinosaurene]] nærmest, da fuglene er direkte etterkommere av små rovdinosaurer.

Vanligvis regnes [[urfugl]]en (''Archaeopteryx lithographica'') som den første fugl.<ref name="Padian & Chiappe (1997)"/> Dette fordi denne arten, som levde i [[jura (geologi)|jura]] (for cirka 150 millioner år siden), allerede hadde fjær. I senere tid har man også funnet dinosaurer som åpenbart hadde fjær, men ''Archaeopteryx'' er den eldste slekten man kjenner med lange vingefjær, og ekspertene er generelt enige om at den kunne fly. Likevel skilte den seg fra dagens fugler ved å ha munn med [[tann|tenner]] i stedet for nebb, tre frie klør på vingene og en lang hale med knokler, ikke bare halefjær som moderne fugler. Spørsmålet om hva som er den første fuglen, er derved et rent skjønnsspørsmål som bare gjelder ''navnet'' «fugl», selve slektskapsforholdene mellom disse gruppene er i det store og hele fullstendig ubestridt.

Fossiler tyder på at fuglenes forfedre på et tidspunkt levde i trær og benyttet seg av både for- og baklemmer, som alle var utformet som vinger, når de beveget seg gjennom luften. Senere begynte noen av dem å leve på bakken, slik at baklemmene ble spesialisert til å gå og løpe, mens forlemmene ble brukt som vinger.<ref>Michael Slezak: [https://www.newscientist.com/article/dn23275-four-wings-bad-two-wings-better-for-early-birds/ Four wings bad, two wings better – for early birds], ''New Scientist Magazine'', 14. mars 2013. Besøkt 14. august 2017.</ref>

== Biologi ==
[[Fil:Bee hummingbird (Mellisuga helenae) adult male in flight.jpg|miniatyr|[[Bikolibri]]en er trolig [[verdens minste fugl]] og er ikke stort større enn ei [[bie]]. Den har allikevel noen fantastiske flyferdigheter{{byline||''Mellisuga helenae''}}]]
[[Fil:SwansCygnus olor edit3.jpg|thumb|[[Knoppsvane]]ne er blant de største fuglene som kan fly{{byline||''Cygnus olor''}}]]
Fugler har et hardt nebb uten [[tann|tenner]] og et lett, men sterkt skjelett. Armene eller de fremre lemmene har blitt omdannet til vinger og kroppen er dekket av fjær, i ei såkalt fjærdrakt. Fugler har høyt [[stoffskifte]] og legger [[fugleegg|egg]] med hardt skall.

=== Flygeevne ===
De aller fleste fugler kan fly, selv om enkelte arter, særlig arter som har blitt isolert på øyer uten naturlige [[predator]]er eller har blitt spesielt storvokste, har mistet flygeevnen. Verdens største nålevende fugl er [[struts]] (''Struthio camelus''), som kan veie mer enn {{nowrap|150 kg}} og bli opp mot {{nowrap|275 cm}} høy, men den tilhører en gruppe fugler ([[strutsefugler]]) som er alt for store til å kunne fly. Til gjengjeld er disse fuglene svært hurtige til bens. De største (altså tyngste) fuglene som kan fly er [[trapper]] ([[koritrappe]] og [[stortrappe]] kan veie opp mot {{nowrap|19 kg}}) og [[svaner]] ([[knoppsvane]] kan veie opp mot {{nowrap|15 kg}}).

Av andre fugler som ikke kan fly, kan nevnes [[pingviner]], som i stedet har utviklet flygeevnen til å svømme med (de «flyr» når de dykker), samt rariteter som de særegne [[kivier|kiviene]] (''Apteryx'') og [[kakapo]]en (''Strigops habroptila'') på [[New Zealand]], [[storfotrikse]] (''Megacrex inepta''), [[galapagosskarv]] (''Phalacrocorax harrisi'') og [[chileskovleand]] (''Tachyeres pteneres'') med flere. Mange arter har dessuten redusert flygeevne, som oftest for å kunne kompensere for andre behov fuglene har, for eksempel for bedre å kunne dykke i vann eller klatre på greiner i trær.

Flygeløse fugler mangler ofte et naturlig forsvar mot predatorer og har opp gjennom århundrene gjerne blitt offer for utryddelse, når mennesker og deres [[kjæledyr]] ([[tamkatt|katter]] og [[tamhund|hunder]], som er [[rovpattedyr]]), har innvandret til fuglenes leveområder, som tradisjonelt aldri har hatt naturlige predatorer.

Noen arter har også utviklet flygeevnen i motsatt retning, til det ekstreme. Det gjelder for eksempel fugler i gruppene med [[seilere]] og [[kolibrier]]. Noen seilere kan være på vingene i opp mot tre år i ett strekk. De eter, sover og parer seg i luften, og lander kun i forbindelse med eggleggingen. Kolibriene på sin side har utviklet flygingen til et kunststykke; de kan både hovre (altså henge stille i luften) og fly sideveis og baklengs, samt rett opp og ned, som det passer seg. Siden kolibriene for det meste eter [[nektar]] fra vanskelig tilgjengelige [[blomster]], har denne særegne og svært [[energi]]krevende måten å fly på vært nødvendig å utvikle for å komme til næringskildene.

=== Åndedrett ===
Fugler har 9 par [[luftsekk]]er i tillegg til [[luftrør]] og [[lunge]]r. Disse luftsekkene er festet både i den fremre og den bakre enden av fuglen. Lungene hos en fugl består ikke av [[alveol]]er. De har lange rør som luften går rett gjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, i stedet for at gammel luft blir igjen i lungene slik det gjør hos mennesket. Særlig i stor høyde kommer denne mekanismen til sin rett, da det gjelder å oppta tilstrekkelig [[oksygen]] fra lufta når de flyr. I strupehodet hvor luftrøret deler seg i to bronkier finner vi stemmeapparatet deres, kalt syrinx (fuglene mangler stemmebånd).

[[Respirasjon]]ssyklusen består således av fire faser:
* Når fuglen puster inn første gang, går luften til de bakre luftsekkene.
* Når fuglen puster ut, går luften videre til lungene.
* Når fuglen puster inn igjen, går luften videre til de fremre luftsekkene, mens ny luft kommer inn i de bakre luftsekkene.
* Når fuglen puster ut, går luften fra de fremre luftsekkene ut via luftrøret, mens luften fra de bakre luftsekkene går inn i lungene.

=== Sanseorganene ===
[[Fil:Papageitaucher Fratercula arctica 02.jpg|miniatyr|[[Lunde (fugl)|Lunde]] kalles også [[sjøpapegøye]], fordi det ellers så grå [[nebb]]et får sånn fargeprakt i [[hekketid]]en. Arten er en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som kommer inn til klippeøyer langs kysten av Norge for å [[hekking|hekke]]{{byline||''Fratercula arctica''}}]]

==== Øyet ====
Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men en konkav. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemusklene. Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. 

Selv om fuglene er utstyrt med både et øvre og et nedre [[øyelokk]], bruker nesten alle en egen [[blinkhinne]] for å blunke. [[Ugler]] er blant de få som blunker på samme måte som pattedyrene. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som «[[solbrille]]» og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan blinkehinnen til og med brukes som «dykkerbrille». Den bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.

Fuglene har dessuten to [[fovea]] på netthinnen, i motsetning til mennesker som bare har en. Det bidrar til ytterligere skarpsyn. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte både [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] og [[polarisering (elektromagnetisme)|polarisert lys]].

==== Øret ====
Som hos alle [[tetrapoder]], med unntak av pattedyrene, har fuglene bare et øreben. Sneglehuset er ikke spiralformet som hos pattedyr (kloakkdyr har heller ikke spiralformet sneglehus), og ytre ører mangler. Uglenes karakteristiske ansikt har imidlertid samme funksjon som pattedyrenes ytre øre; å kanalisere lyden inn i øregangene. I tillegg er øreåpningene deres asymmetriske, hvilket gir dem tredimensjonal hørsel. Dette kombinert med en meget skarp hørsel gjør dem i stand til å oppdage og fange byttedyr selv uten å se dem, for eksempel under snøen. Andre fugler er i stand til å høre meget lavfrekvente lyder, noe som hjelper dem med navigeringen når de flyr ved at de gjenkjenner «[[lydlandskap]]» som er karakteristiske for ulike områder i trekkruten. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis [[fettfugl]]en (''Steatornis caripensis'') og en gruppe fugler innen [[seilerfamilien]], [[Collocaliini]] (salanganer), har som enkelte pattedyr utviklet [[ekkolokalisering]] til å orientere seg med i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering.

Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etter hvert som de gamle slites ut.

=== Kloakken ===
[[Fil:Dunnocks cloaca pecking.jpg|miniatyr|To [[jernspurv]]er som utfører litt hygiene. Fuglenes [[kloakk (zoologi)|kloakkåpning]] sitter like under [[stjert]]en{{byline||''Prunella modularis''}}]]
:''Utdypende artikkel: [[kloakk (zoologi)|Kloakk]]''
Fugler og mange andre dyr har en felles åpning for [[avføring]], [[befruktning]] og [[egglegging]], i likhet med [[kloakkdyr]]ene (Monotremata). Åpningen kalles [[kloakk (zoologi)|kloakk]]. Kloakken betegner den bakerste delen av [[endetarm]]en hos [[virveldyr]], når avgangen fra [[nyre]]r ([[urin]]) og [[kjønnsorgan]]er ([[eggcelle]]r og/eller [[sædcelle]]r) munner ut i denne delen av [[tarm]]en før det tømmes ut av kroppens eneste åpning – kloakken.<ref name="SNL (2009)"/>

=== Reproduksjon ===
Omkring 97 prosent av alle fugler mangler kjønnsorganer i normal forstand. Hos disse artene leverer hannen sædcellene i hunnens kloakkåpning. Det skjer gjennom at hannen plasserer sin kloakkåpning mot hunnens, og akten er en heller kortvarig affære.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Hos omkring tre prosent av artene er imidlertid ting litt annerledes. Hos disse har nemlig hannen et utkrengbart [[penis]]lignende paringsorgan, i likhet med sine forfedre [[krypdyr|krypdyrene]]. Dette gjelder blant annet for [[tinamuer]], [[hokkoer]], [[gjeterfugler]], [[strutsefugler]], [[flamingoer]] og mange [[andrik]]er ([[andefamilien]]). Disse hannene leverer sædcellene på en mer tradisjonell måte, og hos noen arter kan «redskapen» være enorm i forhold til fuglens størrelse. Det viser seg nemlig, at enkelte arters kjønnsorganer har blitt betydelig større som følge av den evolusjonære utviklingen. Det har rett og slett pågått en kjønnskamp om å ha det største lemmet, altså en kamp om retten til å pare seg. Rekorden (i forhold til artens generelle størrelse) har i så måte ei [[trommeand]] (''Oxyura vittata''), med en penis på hele {{nowrap|42,5 cm}}.<ref name="McCracken, Wilson, McCracken & Johnson (2001)"/><ref name="Wathne (2009)"/><ref name="Thomas (2011)"/> Arten tilhører gruppen av [[skarvender]] (Oxyurinae), og hele fuglen måler normalt {{nowrap|36–46 cm}} (hannen {{nowrap|42–46 cm}}, med en vekt omkring {{nowrap|600–850 g}}).<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

==== Egglegging ====
:''Utdypende artikkel: [[Fugleegg]]''
[[Fil:Amselnest lokilech.jpg|thumb|left|[[Rede]] med [[fugleegg|egg]] etter [[svarttrost]]{{byline||''Turdus merula''}}]]
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|[[Flamingoer|Flamingoene]] er [[filteretere]]. Her en [[rosenflamingo]] som mater avkommet med [[kromelk]]{{byline||''Phoenicopterus roseus''}}]]
I motsetning til pattedyr føder ikke fugler levende avkom, men legger [[fugleegg|egg]]. Fuglen har utviklet seg videre fra reptildyr som også legger egg. Hos de fleste artene er det kun den venstre [[eggstokk]]en som utvikles og produserer egg, da høyre eggstokk tilbakedannes under utviklingen. Primitive fugler som kivier har imidlertid to funksjonelle [[eggstokk]]er. Fuglenes egg representerer høydepunktet av eggets utvikling blant de [[Ovipari|eggleggende]] virveldyrene (blant anamniotene har de eggleggende bruksfiskene kommet temmelig langt med egg som befinner seg inne i en beskyttende kapsel av hornstoff). De første amniotenes egg hadde ikke hardt skall, i stedet var de dekket av en membranaktig hinne.

==== Kyllinger ====
Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet [[eggtann]] og enten en drakt av [[dun]] eller en naken hud som blir dekket av dun etter hvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise [[REM-søvn]] hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

==== Kromelk ====
I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall [[ciklider]] (''[[Discuser|Symphysodon discus]]'' og ''[[Uaru]] amphiacanthoides''), [[Ormepadder|ormepadden]] ''Boulengerula taitanus'' og noen [[trefrosker]] som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for [[kromelk]]. 

Kromelk finner en kun hos [[duer]], [[flamingoer]] og [[keiserpingvin]]en (selv om [[pingviner]] mangler [[kro (anatomi)|kro]]). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.

== Taksonomi ==
[[Fil:Diomedea exulans in flight - SE Tasmania.jpg|miniatyr|[[Vandrealbatross]]en kan ha et [[vingespenn]] på mer enn {{nowrap|350 cm}}, noe som er størst blant alle fugler.{{byline||''Diomedea exulans''}}]]
[[Fil:Andean Condor in flight.jpg|miniatyr|[[Andeskondor]] er [[verdens største rovfugl]], med et [[vingespenn]] opp mot {{nowrap|320 cm}} og en vekt opp mot {{nowrap|15 kg}}{{byline||''Vultur gryphus''}}]]
[[Fil:Ardeotis kori Etosha.JPG|miniatyr|[[Koritrappe]] er trolig [[verdens tyngste flygedyktige fugl]]. Hanner kan veie opp mot {{nowrap|19 kg}}, mens hunner gjerne veier det halve eller mindre.]]
[[Fil:Ostriches cape point.jpg|miniatyr|[[Slettestruts]] er [[verdens største nålevende fugl]], men den kan ikke fly. Det skyldes først og fremst den enorme vekten (90–156 kg avhengig av kjønn), men også at verken vingene eller [[fjærdrakt]]en lenger er tilpasset livet i luften{{byline||''Struthio camelus''}}]]
[[Fil:Vorombe titan.jpg|miniatyr|[[Kjempeelefantfugl]]en på [[Madagaskar]] er den største fuglen som har levd på [[Jorden]]. Den var flygeudyktig og kunne trolig veie opp mot 860 kg.]]
[[Fil:Vorombe titan egg.jpg|miniatyr|Verdens største fugleegg ble lagt av [[kjempeelefantfugl]]en {{nowrap|(''Vorombe titan'')}} og hadde et volum på cirka 9 liter, noe som tilsvarer cirka 160 hønseegg.{{byline|Jan Ove Gjershaug, 2021}}]]
=== Fylogeni ===
Det er fortsatt ikke avklart om fugler skal regnes som en egen [[klasse (biologi)|klasse]] eller en underklasse av [[krypdyr]] (Reptilia), slik Ruggiero ''et al.'' (2015) har anbefalt.<ref name="Ruggiero ''et al.'' (2015)"/>

Grunnleggende anetre for fugler, forenklet etter Chiappe, 2007<ref name="Chiappe07"/>

{{Clade|style=font-size:80%;line-height:90%
|label1=[[Avialae]]&nbsp;
|1={{Clade
   |1=''[[Urfugler|Archaeopteryx]]'' (urfugler)
   |label2=&nbsp;[[Pygostylia]]&nbsp;
   |2={{Clade
      |1=[[Confuciusornithidae]]
      |label2=&nbsp;[[Ornithothoraces]]&nbsp;
      |2={{Clade
          |1=[[Enantiornithes]] (omvendte fugler)
         |label2=&nbsp;[[Ornithurae]]&nbsp;
         |2={{Clade
            |1=[[Hesperornithiformes]]
            |2=[[Fugler|Aves/Neornithes]] (nåtidsfugler)
  }}
  }}
}}
}}
}}

Kladogrammet under følger resultatene av en fylogenetisk studie av Lee ''et al.'' (2014):<ref name="Lee ''et al.'' (2014)/>

{{clade| style=font-size:80%;line-height:90%
  |label1=[[Ornithothoraces]]
  |1={{clade
    |1=†[[Enantiornithes]]
|label2=[[Euornithes]]
|2={{clade
   |1=†''[[Archaeorhynchus]]''
   |2={{clade
   |1=†''[[Jianchangornis]]''
   |2={{clade
   |1=†''[[Zhongjianornis]]''
   |2={{clade
   |1=†''[[Chaoyangia]]''
   |2={{clade
   |1=†''[[Schizooura]]''
   |label2=[[Ornithuromorpha]]
   |2={{Clade
      |1={{clade
         |1=†''[[Patagopteryx]]''
         |2=†''[[Vorona (slekt)|Vorona]]'' }}
      |2={{clade
      |1=†''[[Ambiortus]]''
         |2={{Clade
           |1=†[[Songlingornithidae]]
           |2={{clade
              |1=†[[Hongshanornithidae]]
              |2={{Clade
                 |1=†''[[Apsaravis]]''
                 |2={{Clade
                     |1=†''[[Gansus]]''
                     |2={{clade
                        |1=†''[[Hollanda luceria|Hollanda]]''
                        |label2=[[Ornithurae]]
                        |2={{Clade
                        |1=†''[[Ichthyornis]]''
                          |2={{clade
                          |1=†[[Hesperornithes]]
                          |2={{clade
                            |1=†''[[Limenavis]]''
                            |2=[[Fugler|Aves/Neornithes]] (fugler)
                     }}
                  }}
               }}
            }}
         }}
      }}
   }}
}} }} }} }} }} }} }} }} }} }}
{{Nåtidsfugler-A}}
=== Inndeling ===
De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]]. Mer enn halvparten av alle fugler er [[spurvefugler]] (Passeriformes). Inndelingen under følger [[HBW Alive]] og er i henhold til del Hoyo ''et al.'' (2016),<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2016)"/> Men det hersker nødvendigvis ikke full [[konsensus]] om alle gruppene.
{{Tre}}
* [[Fugler|Nåtidsfugler]] (Aves/Neornithes)
** [[Primitive nåtidsfugler]] (Paleognathae)
*** [[Strutsefugler]] (Struthioniformes)
*** [[Notopalaeognathae]] (flygeudyktige fugler)
**** [[Nandufamilien|Rheiformes]], nandufugler
**** [[Novaeratitae]], kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler
**** [[Tinamufamilien|Tinamiformes]], tinamufugler (pampashøns)
**** †[[Dinornithiformes]], moafugler
** [[Moderne nåtidsfugler]] (Neognathae)
*** [[Ande- og hønsefugler]] (Galloanserae)
**** [[Hønsefugler]] (Galliformes)
**** [[Andefugler]] (Anseriformes)
*** [[Moderne fugler]] (Neoaves)
**** [[Lappedykkere]] (Podicipediformes)
**** [[Phoenicopteriformes|Flamingofugler]] (Phoenicopteriformes)
**** [[Tropikfugler]] (Phaethontiformes‎)
**** [[Eurypygiformes|Solriksefugler]] (Eurypygiformes)
**** [[Mesitter]] (Mesitornithiformes)
**** [[Duefugler]] (Columbiformes)
**** [[Sandhøns]] (Pterocliformes)
**** [[Caprimulgiformes|Nattravnfugler]] (Caprimulgiformes)
**** [[Hoatzin (fugl)|Hoatzin]] (Opisthocomiformes)
**** [[Gjøkefugler]] (Cuculiformes)
**** [[Riksefugler]] (Gruiformes)
**** [[Trapper|Trappefugler]] (Otidiformes)
**** [[Turakoer]] (Musophagiformes)
**** [[Lommer]] (Gaviiformes)
**** [[Pingviner]] (Sphenisciformes)
**** [[Stormfugler]] (Procellariiformes)
**** [[Storker]] (Ciconiiformes)
**** [[Pelikanfugler]] (Pelecaniformes)
**** [[Sulefugler]] (Suliformes)
**** [[Vade-, måse- og alkefugler]] (Charadriiformes)
**** [[Ugler]] (Strigiformes)
**** [[Kondorer]] (Cathartiformes)
**** [[Haukefugler]] (Accipitriformes)
**** [[Musfugler]] (Coliiformes)
**** [[Kurol]] (Leptosomiformes)
**** [[Trogoner]] (Trogoniformes)
**** [[Hornfugler]] (Bucerotiformes)
**** [[Råkefugler]] (Coraciiformes)
**** [[Spettefugler]] (Piciformes)
**** [[Seriemafugler]] (Cariamiformes)
**** [[Falkefugler]] (Falconiformes)
**** [[Papegøyefugler]] (Psittaciformes)
**** [[Spurvefugler]] (Passeriformes)

== Se også ==
* [[Avialae]], virveldyr som flyr ved å slå med fjærkledde vinger
* [[Urfugler]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Lake Duck (''Oxyura vittata''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52937 on 17 May 2018).</ref>

<ref name="Chiappe07">Chiappe, Luis M. (2007). ''Glorified Dinosaurs: The Origin and Early Evolution of Birds.'' University of New South Wales Press, Sydney. ISBN 978-0-86840-413-4.</ref>

<ref name="Clements et al. (2022)">Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2022. ''The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2022''. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/</ref>

<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2022)">Gill F, D Donsker & P Rasmussen  (Eds). 2022. ''IOC World Bird List'' (v12.2). doi: [https://www.worldbirdnames.org/new/ https://doi.org/10.14344/IOC.ML.12.2.]</ref>

<ref name="del Hoyo ''et al.'' (2016)">del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). [http://www.hbw.com/order/caprimulgiformes Caprimulgiformes]. [[Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]]. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="SNL (2009)">Kloakk: zoologi. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 18. mai 2018 fra https://snl.no/kloakk_-_zoologi.</ref>

<ref name="Lee ''et al.'' (2014)>{{Cite journal | last1 = Lee | first1 = Michael SY | last2 = Cau | first2 = Andrea | last3 = Darren | first3 = Naish | last4 = Gareth J. | first4 = Dyke | year = 2013 | title = Morphological Clocks in Paleontology, and a Mid-Cretaceous Origin of Crown Aves | journal = Systematic Biology | volume = '''63''' | issue = 3 | pages = 442–9 | publisher = Oxford Journals | doi = 10.1093/sysbio/syt110| pmid = 24449041 }}</ref>

<ref name="McCracken, Wilson, McCracken & Johnson (2001)">McCracken, K. G., Wilson, R. E., McCracken, P. J., & Johnson, K. P. (2001). Sexual selection: Are ducks impressed by drakes' display?. ''Nature'', '''413'''(6852), 128. doi:[https://doi.org/10.1038/35093160 10.1038/35093160]</ref>

<ref name="Padian & Chiappe (1997)">Padian, K. & Chiappe, L.M. (1997): Bird Origins. I ''Encyclopedia of Dinosaurs'' (red. Currie, P.J & Padian, K., [[Academic Press]], [[San Diego]], side 41–96, ISBN 0 12 226810 5</ref>

<ref name="Pittalwala (2014)">Iqbal Pittalwala (2014) [http://ucrtoday.ucr.edu/26133 Tooth Loss in Birds Occurred About 116 Million Years Ago]. University of California, Riverside, 11. desember 2014. Besøkt 2017-07-26</ref>

<ref name="Ruggiero ''et al.'' (2015)">Ruggiero MA, Gordon DP, Orrell TM, Bailly N, Bourgoin T, Brusca RC, et al. (2015) [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0119248 A Higher Level Classification of All Living Organisms]. ''PLoS ONE'' '''10'''(4): e0119248. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0119248</ref>

<ref name="Sjøgren (2013)">Kristian Sjøgren (2013) [http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/347124 Når mistet fuglene tennene sine?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/347124 |date=20130915202822 |df=iso }} forskning.no, 9. februar 2013. Besøkt 2017-07-26</ref>

<ref name="Thomas (2011)">Lars Thomas (2011) [http://illvit.no/dyr/parring/kjonnskamp-ga-endene-enorme-organer-47823258fb771f44dd4cd606694d765c84646b2a Kjønnskamp ga endene enorme organer]. ''Illustrert Vitenskap'', 7. februar 2011. Besøkt 2018-05-17</ref>

<ref name="Wathne (2009)">Kyrre Wathne (2009) [https://forskning.no/content/den-store-boka-om-dyrepeniser Den store boka om dyrepeniser] {{Wayback|url=https://forskning.no/content/den-store-boka-om-dyrepeniser |date=20180518130247 }}. ''forskning.no'', 18.11.2009. Besøkt 2018-05-18</ref>

<ref name="Øien & Shimmings (2015)">Ingar Jostein Øien og Paul Shimmings (2015) [https://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=1573 NOF med bestandstall for alle norske hekkefugler]. Norsk Ornitologisk Forening, 17.11.2015</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. [http://www.lynxeds.com/product/hbw-and-birdlife-international-illustrated-checklist-birds-world ''HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World'']. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.birdlife.no Norsk Ornitologisk Forening] (forening med fokus på fuglevern) 
* [http://www.feltornitologene.no/ Feltornitologene] {{Wayback|url=http://www.feltornitologene.no/ |date=20090121133253 }} (forening med fokus på sjeldenheter og artsbestemmelse) 
* [https://web.archive.org/web/20130724073040/http://artsobservasjoner.no/fugler/ Artsobservasjoner] (omfattende og løpende oppdatert database over fugleobservasjoner i Norge) 
* [http://www.avionary.info Avionary (fugler i vest- og sentral-palearktiske områder, samt Nord-Afrika og Sahara, i 46 språk)] 
* [http://www.xeno-canto.org/ Xeno-canto] (engelskspråklig nettsted med fuglelyder fra hele verden) 
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.birds.cornell.edu/ The Cornell Lab of Ornithology] (engelskspråklig nettressurs om fugler)

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Fugler}}

[[Kategori:Fugler| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]