Redigerer Fufluns

[[Fil:Illustrerad Verldshistoria band II Ill 008.png|thumb|right|Avbildet fra venstre mot høyre: en satyr, [[Apulu]], Fufluns og hans mor Semla.]]
'''Fufluns''' (eller ''Puphluns'') var i [[etruskisk mytologi]] en gud for plantelivet, alt som vokste, lykke og helse, og således en gud for [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]] og [[vin]], tilsvarende den [[Antikkens Hellas|greske]] [[Dionysos]] (også kjent som [[Bacchus]] i [[romersk mytologi]]). Han var sønn var [[Semla]] og [[Tinia]]. Som mange etruskiske guder ble Fufluns overtatt av [[Romerriket|romerne]], men ble raskt erstattet av andre italiske fruktbarhetsguder.

Det synes som Fufluns var fra opprinnelsen av en etruskisk gud, navnet synes å ha vært utviklet fra etruskiske rotordet ''*pople'' eller ''*puple'' («bud», «spire»), og ordet har gått videre i det [[latin]]ske ''populus'', [[italiensk]] ''popolaccio'', [[engelsk]] ''populace'', hvilket på [[norsk]] betyr allmue. Den etruskiske meningen synes dog ha vært mer innsnevret, i meningen at folk kom sammen i en militær samling. Et av hans kultsteder er i [[Populonia]] (latin ''Populonium'', etruskisk ''Pupluna'' eller ''Fufluna''), som var oppkalt etter ham og mynter som er funnet i byen har stedsnavn som ''pupluna'', ''pufluna'' eller ''fufluna'', i betydningen «byen til Fufluns».<ref>Cristofani, M.: «La legenda de un tipo monetale etrusco». I: ''L'Italie préromain et la Rome républicaine''.: Mélanges offerts à J. Heurgon. Rom 1976</ref>

I henhold til påskrifter og portretter ble Fufluns i stor grad benyttet lik historier fra [[gresk mytologi]], og fra 400-tallet f.Kr. av identifisert med Dionysos / Bacchus. Følgelig er den tradisjonelle betegnelse for ham ''Fufluns Pacha'', sistnevnte en forvansking for Bacchus.

Fra beskrivelser på [[keramikk]] var Fufluns er sønn av Tinia (tilsvarende [[Zevs]]) og Semla (tilsvarende [[Semele]]). Hans ledsager eller hustru var Areatha (tilsvarende [[Ariadne]]). I gresk mytologi var Semele knyttet til noe utenlandsk, noe som gjorde Dionysos til en fremmed gud i den greske gudeverden. Etter hva vi vite hadde Fufluns intet betydelig avvik fra den greske myte. I kunsten ble han avbildet som en naken ung mann, ofte i sammenheng med sin mor Semla ([[Semele]]). Hans kult kan muligens knyttes til [[Bacchus-skandalen]] i år 186 f.Kr. som ble undertrykket av den romerske stat. Den romerske forfatteren [[Titus Livius]] gir hentydninger på at «smitten» hadde etruskiske røtter<ref>Titus Livius fra ''urbe condita 39, 8-19''. Se også Smart, A.: ''Religio Etrusca''. Graz 1975. Smart skriver at Livius trakk ingen konklusjoner om kulten til Fufluns i Etruria.</ref> og at kvinner utgjorde den største gruppen innenfor kulten. Om det samme var tilfelle for Fufluns er uvisst, men mulig.<ref>[http://www.jstor.org/pss/3185221 JSTOR: Politics and Religion in the Bacchanalian Affair of 186 B.C.E.]</ref> Kulten til Fufluns gikk uansett raskt opp i den tilsvarende for Bacchus.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bonfante, Larissa: «Fufluns Pacha: The Etruscan Dionysos». I: Carpenter, Thomas H.; Faraone, Christopher A. (Hrsg.): ''Masks of Dionysos''. Cornell University Press, Ithaca + London 1993. S. 221 – 235
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etruskisk mytologi]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]