Redigerer Fu (lyrikk)

'''Fu''' ([[kinesisk]]: 賦, [[pinyin]]: ''fù'', «ode») er en form for [[dikt]] som oppsto i [[Kina]] på [[Han-dynastiet]]s tid. De betegnes i vestlig faglitteratur som ''prosadikt'', ''poetiske beskrivelser'' eller ''rapsodier''.

Opprinnelsen er uklar, men det er vanlig å tilbakeføre Fu til datidens politiske rådgiveres retoriske skoler, til filosofen [[Xunzi]], til gåter, og til ''[[chuci]]''. Metrikken kan med stor sikkerhet tilbakeføres til ''chuci''; fra den stammer ''fu''s såkalte Sao-stil (騷, ''sāo''): 

Versene er delt opp i tre og to stavelser, adskilt av bindeleddet ''ér'' 而. Første vers avsluttes med utropspartikkelen ''xī'' 兮. Sammenlignet med ''chucis'' sanger har ''fu'' en særdeles lang form, noe som gjerne forklares med at de religiøse elementer i chuci-diktningen har gjennomgått en sekulariseringsprosess. I stedet for å kretse om [[shaman]]er og gudinner, dreier det seg i ''fu'' om en ''herskerepifani'', en framstilling av herskerens bedrifter. 

Fu er rimende lyrikk. Et vers kan bestå av mellom tre og syv [[kinesisk skrift|skrifttegn]] (og mange ganger av flere). Ofte innledes de av et forord i prosaform, og mange ganger også av et etterord i verseform. I tillegg til enderimene, forekommer også hyppig både [[alliterasjon]]er og [[assonans]]er.

Innholdsmessig preges ''fu'' av lange kataloger av planter, dyr, personer og hendelser, på en slik måte at det kan tydes som en slags ordmagi. Likeledes er det stadige gjentagelser og variasjoner av [[onomatopoetikon|lydmalende]] art, av [[synonym]]er, [[parallellisme]]r, [[hyperbol]]er og [[antitese]]r som kan utlegges som en form for besvergelser som er ment å gi de verdslige herskere en aura av det hellige. 

Fu var den viktigste lyrikkform under Han-dynastiet. Den fortsatte imidlertid å ha en sterk stilling fram til og inn i [[Tang-dynastiet]]s tid. 

De fleste ''fu''-dikt er gått tapt for ettertiden.

Et av de mest kjente ''fu'' fra Han-tiden er [[Sima Xiangru]]s ''Tianzi Youlie Fu'' (天子遊獵賦, «Rapsodien om den himmelske sønn på en behagelig jakt»). Filosofen [[Yang Xiong]], historikeren [[Ban Gu]] og astronomen [[Zhang Heng]] skrev også viktige rapsodier i ''fu''.

== Litteratur ==

* [[Wolfgang Kubin]]: ''Geschichte der chinesischen Literatur; Band 1: Die chinesische Dichtkunst.'' K.G. Saur, München 2002 ISBN 3-598-24541-6
* Gong Kechang: ''Studies on the Han Fu.'' American Oriental Society, New Haven, Connecticut 1997
* Helwig Schmidt-Glintzer: ''Geschichte der chinesischen Literatur'', Bern 1990.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk litteratur]]
[[Kategori:Lyriske sjangre]]
[[Kategori:Han-dynastiets historie]]