Redigerer Fryne

[[Fil:Jean-Léon Gérôme, Phryne revealed before the Areopagus (1861) - 01.jpg|right|thumb|400px|''Fryne foran [[Areopagos]]'' av [[Jean-Léon Gérôme]], ca. 1861]]
[[Fil:Genrich Ippolitovich Semiradsky - Roma, 1889.jpg|thumb|400px|''Fryne ved Poseidonia i Eleusis'' av [[Henryk Siemiradzki]], ca. 1889. Fryne er vist naken, klar til å stige ned i havet.]]
'''Fryne''' ([[gresk]]: Φρύνη) var en berømt [[hetære]] og [[kurtisane]] i [[antikkens Hellas]] på 300-tallet f.Kr. Hun var [[modell (yrke)|modell]] og [[muse]] for [[Praxiteles]]. Også etter [[antikken]] har hun inspirert kunstverk, særlig grunnet en angivelig rettssak hvor hun blottet sine [[bryst]]er for å vekke medlidenhet.

== Liv ==
Frynes virkelige navn var Mnēsarétē (gresk: Μνησαρέτη, «minneverdig [[dyd]]»), men grunnet sin gulaktige hudfarge ble hun kalt for ''Frýnē'' («[[padde]]»).<ref name="plutarch1">Plutarch. [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0007.tlg091.perseus-eng1:14 «De Pythiae oraculis»]. ''Moralia''.</ref> Dette var et tilnavn som hyppig ble gitt til kurtisaner og [[Prostitusjon|prostituerte]].<ref name="havelock1">Havelock, Christine Mitchell (2010): ''The Aphrodite of Knidos and Her Successors: A Historical Review of the Female Nude in Greek Art''. Ann Arbor: The University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-03277-8. s. 43</ref> Hun var født som Epikles' datter, ved [[Thespiai]] i [[Boeotia]]. Ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var [[Eros]] den guddommen som ble mest tilbedt ved Thespiai. Det var i [[Athen]] hun kom til å bo.<ref name="athenaeus">Athenaios: "Book XIII". ''Deipnosophistae''.</ref> Den nøyaktige datoen for hennes fødsel og død er ikke kjent, men antagelig ble hun født en gang rundt [[371 f.Kr.]] Det året raserte [[Theben (Hellas)|Theben]] nabobyen Thespiai ikke lenge etter [[slaget ved Leuktra]] og fordrev innbyggerne.<ref name="stylianou">Stylianou, P.J. (1998): ''A Historical Commentary on Diodorus Siculus, Book 15''. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-815239-2. s. 367</ref> Fryne kan ha overlevd ødeleggelsen av Theben i 315/316 f.Kr.

== Berømmelse ==
[[Fil:Jose Frappa - Phryne.jpg|thumb|400px|''Fryne'' av José Frappa. Fryne er avbildet mens hun blotter sine bryster foran juryen.]]
[[Athenaios]] har kommet med mange [[anekdote]]r om Fryne av større og mindre troverdighet.<ref name="athenaeus" /> Han priset hennes skjønnhet, skrev at ved festivaler i [[De eleusinske mysterier|Eleusis]] og [[Poseidon]]ia kledde hun seg naken, lot sitt hår henge fritt og gikk naken ned i havet foran alle tilskuerne. Dene omtalen skal ha inspirert maleren [[Apelles (maler)|Apelles]] til skape sitt berømte maler av [[Afrodite|Afrodite Anadyomene]] (Ἀφροδίτη Ἀναδυομένη, og referert til som ''Venus Anadyomene''). Etter sigende skal skulptøren [[Praxiteles]] ha vært hennes elsker og benyttet henne som modell for skulpturen [[Afrodite fra Knidos]].

Ifølge Athenaios skal Praxiteles ha framstilt ytterligere to statuer basert på henne, en statue av Eros som ble viet tempelet i Thespiai og en statue av Fryne selv som ble gjort av [[gull]] og viet tempelet i [[Delfi]]. Den sto mellom statuene av [[Arkidamos III]] av [[Sparta]] og [[Filip II av Makedonia]]. Da filosofen [[Krates fra Theben]] så statuen, karakteriserte han den som «en votivgave til Hellas' lastefullhet». Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] har rapportert at to statuer av [[Apollon]] sto ved siden av hennes statue og at den var gjort av forgylt [[bronse]].<ref>Pausanias: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:10.15 «Bok X, 15»]. ''Beskrivelse av Hellas''.</ref> Det er ganske sikkert Pausanias har rett i at det var forgylt bronse som ble benyttet.<ref>Keesling, Catherine (2006): «Heavenly Bodies: Monuments to Prostitutes in Greek Sanctuaries» i: Faraone, Christopher A.; McClure, Laura K.: ''Prostitutes and Courtesans in the Ancient World''. Madison, Wisconsin: The University of Wisconsin Press. ISBN 978-0-29-9213145. s. 67</ref>

Athenaios hevdet at hun var så rik at hun tilbød å finansiere ombyggingen av Thebens murer som hadde blitt ødelagt av [[Aleksander den store]] i [[336 f.Kr.]], men på den betingelse at ordene «Ødelagt av Aleksander, gjenoppbygd av Fryne kurtisanen» ble innskrevet i muren. Den senere historikeren [[Diogenes Laertios]] forteller om et mislykket forsøk Fryne gjorde på å utfordre filosofen [[Xenokrates]]' [[dyd]], en av [[Platon]]s elever og etterfølgere.<ref>Laërtius, Diogenes: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0004.tlg001.perseus-eng1:4.2 «Book IV, 2»]. ''Lives and Opinions of Eminent Philosophers''.</ref>

Christine Mitchell Havelock har argumentert at fortellingen om Fryne som svømte naken i sjøen er mest sannsynlig en fabrikkert sensasjon,<ref name="havelock1" /> ettersom Plutark så statuene i Thespiai og Delfi personlig.<ref name="plutarch1" /><ref>Plutark: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0007.tlg113.perseus-eng1:9 «Amatorius»]. ''Moralia''.</ref> Selv om statuene eksisterte, var nok kjærlighetsforholdet mellom Praxiteles og Fryne antagelig en oppfinnelse av senere biografer.<ref>Cavallini, Eleonora: [http://www.mythimedia.org/phrine_in%20_modern_art.html «Phryne in Modern Art, Cinema and Cartoon»] {{Wayback|url=http://www.mythimedia.org/phrine_in%20_modern_art.html |date=20160708202012 }}.</ref> Theben ble gjenoppbygget mellom 315 eller 316 f.Kr.,<ref>[http://www.ashmolean.org/ash/faqs/q004/q004017.html «The Parian Marble»]. The Ashmolean Museum.</ref> men det er tvilsomt at Fryne noen ganger foreslo å finansiere dem. [[Diodorus Siculus]] skrev at athenerne bygget en større del av murene og at [[Kassandros]] skaffet mer hjelp senere. Han nevner ikke Frynes påståtte tilbud.<ref>Siculus, Diodorus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/19C*.html#54 «Book XIX, 54, 63»]. ''Bibliotheca historica''.</ref>

== Rettssak ==
[[Fil:Cnidus Aphrodite Altemps Inv8619 n3.jpg|thumb|En kopi av [[Afrodite fra Knidos]]. Det er sagt at Fryne var modell for originalstatuen.]]
Den mest velkjente hendelse i Frynes liv er [[rettssak]]en hennes som har blitt hyppig avbildet av senere kunstnere. Athenaios skrev at hun ble anklaget for å ha vanhelliget [[de eleusinske mysterier]], fremstilt for [[Areopagos]]-[[domstol]]en, og forsvart av taleren [[Hypereides]] som skal ha vært en av hennes elskere.<ref name="athenaeus" /> Anklagen ble ifølge [[Dionysios Periegetes]] skrevet av [[Retorikk|retorikeren]] [[Anaximenes av Lampsakos]].<ref>Sitert av Athenaios [http://www.attalus.org/old/athenaeus13c.html#591 XIII.591e]</ref> Da det syntes som om domskjennelsen ville gå i Frynes disfavør, trakk Hypereides kjortelen av henne og blottet hennes bryster foran dommerne for å vekke deres medlidenhet. Hennes skjønnhet innga dommerne en [[overtro]]isk [[frykt]] som ikke fikk dem til å dømme «en [[profet]]inne og [[prestinne]] av Afrodite» til døden. Hun ble dermed frikjent.

Imidlertid har Athenaios også kommet med en annen redegjørelse fra rettssaken, gitt i ''Ephesia'' av komedieforfatteren [[Posidippos av Kassandria]]. Han beskrev ganske enkelt at Fryne hadde omfavnet hver av [[jury]]medlemmene og gråtende bedt for sitt liv, uten at noen blotting av brystet er nevnt. Forskeren Craig Cooper har argumentert for at Posidippos' versjon er den mest sannsynlige, og at Fryne aldri blottet brystet for juryen.<ref>Cooper, Craig (1995): «Hyperides and the trial of Phryne» i: ''Phoenix'' '''49''' (4): 303–318.</ref>

Beskrivelsen av rettssaken som gis av Athenaios og den kortere redegjørelse av [[Pseudo-Plutark]]<ref>Pesudo-Plutark: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0007.tlg121.perseus-eng2:9 «Book IX»]. ''Lives of the Ten Orators''.</ref> stammer fra biografen [[Hermippos fra Smyrna]] (ca 200 f.Kr.) som selv hadde fortellingen fra [[Idomeneos]] fra Lampsakos (ca 300 f.Kr.). Posidippos' versjon er den eldste kjente. Om hun virkelig blottet brystet, noe som inspirerte en rekke senere kunstnere, ville antagelig Posidippos ha nevnt det som [[komedie]]forfatter. En rimelig konklusjon er at Frynes blottede overkropp er en god historie som ble diktet opp en gang etter 290 f.Kr., mens Posidippos var aktiv som skribent. Etter den tid overtok Idomeneos som skribent.

Idomeneos kan ha funnet på en mer vellystig versjon, muligens for å [[parodi]]ere og latterliggjøre de athenske demagogenes rettspraksis. I betraktning av hans tilbøyelighet til å tillegge demagogene tvilsomme motiver, er blottingen av brystet noe som passer med den Hypereides-karakteren Idomeneos beskrev. Senere biografer har ukritisk gjengitt hans versjon, slik som da Hermippos fra Smyrna tok med Idomeneos' versjon i sin egen biografi. Et utdrag av Hermippos' biografi er bevart i verkene til Athenaios og Pseudo-Plutark.

Det finnes likevel argumenter som støtter påstanden om at hun faktisk blottet overkroppen. Betegnelsen «Afrodites profetinne og prestinne» kan bety at Fryne deltok i [[Afrodite|Afrodisia]]-festivalen i [[Egina]]. Om det er sant, ville det ha overbevist jurymedlemmene om at hun hadde gudinnens gunst og fortjente deres medlidenhet.<ref>Nalden, F.S. (2006): ''Ancient Supplication''. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538598-4. s. 102</ref> Det var akseptert at kvinner hadde særlig evne til å vekke juryens sympati; mødre og barn ble av den grunn fremvist i rettssalen. Å blotte brystet var ikke begrenset til eller typisk for hetærer eller prostituerte, men ble gjort også av andre i håp om å vekke medlidenhet.<ref>Havelock, Christine Mitchell (2010): ''The Aphrodite of Knidos and Her Successors: A Historical Review of the Female Nude in Greek Art''. Ann Arbor: The University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-03277-8. s. 45</ref>

== I moderne og samtidig kunst ==
[[Fil:Bernard Gilliam - Phryne before the Chicago Tribunal.jpg|thumb|En politisk tegning fra ''Puck'' i [[1884]] gjør narr av [[James G. Blaine]] som den tatoverte mannen med mange uutslettelige [[skandale]]r. Tegningen er basert på Jean-Léon Gérômes maleri.]]
Grunnet sin skjønnhet har Fryne inspirert mange senere kunstverk, blant annet ''Phryné devant l'Areopage'' (''Fryne foran Areopagos'', [[1861]]) av billedkunstneren [[Jean-Léon Gérôme]]. Ingen av kildene nevner at juryen var den på [[Areopagos]] (både Athenaios og Pseudo-Plutark sier kun jury eller dommere).

[[J.M.W. Turner]] stilte i [[1838]] ut maleriet ''Phryne going to the Public Baths as Venus - Demosthenes taunted by Aeschines'' («Fryne går til de offentlige bad som Venus - Demosthenes hånet av Aeschines»), et bilde som [[John Ruskin]] og andre har forsøkt å forklare.

[[Charles Baudelaire]] i sine dikt ''Lesbos'' og ''La beauté'' og [[Rainer Maria Rilke]] i sitt dikt ''Die Flamingos'' var inspirert av hennes skjønnhet og berømmelse. Fryne ble også emne for en opera av [[Camille Saint-Saëns]]: ''Phryné'' ([[1893]]). [[Dimitris Varos]], en moderne gresk poet og forfatter, skrev også en bok kalt ''Fryne''.

Den [[Polen|polske]] forfatteren av [[fantastisk litteratur]], [[Witold Jabłoński]], skrev en bok som på norsk ville ha hett ''Fryne hetæren''. Navnet «Fryne» ble også benyttet på den [[eponymi]]ske hovedfiguren i [[Australia|australske]] [[Kerry Greenwood]] krimserie om Phryne Fisher.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Claudius Aelianus]]: [http://penelope.uchicago.edu/aelian/varhist9.html «Bok IX, 32»]. ''Varia Historia''.
* Lardinois, André; McClure, Laura, (red.). (2001): ''Making Silence Speak: Women’s Voices in Greek Literature and Society''. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-00466-2.
* McClure, Laura K. (2003): ''Courtesans at Table: Gender and Greek Literary Culture in Athenaeus''. New York: Routledge. ISBN 978-0-415-93947-8.
* Morales, Helen (2011): «Fantasising Phryne: The psychology and ethics of ekphrasis» i: ''The Cambridge Classical Journal'' '''57''' (1): 71–104. doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS1750270500001287 10.1017/S1750270500001287].
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:1.20 «Bok I, 20»]. Description of Greece.
* Pausanias: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:9.27 «Bok IX, 29»]. ''Description of Greece''.
* [[Plinius den eldre]]: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:latinLit:phi0978.phi001.perseus-eng1:34.19 «Bok XXXIV, 19»]. ''[[Naturalis Historia]]''.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.24grammata.com/wp-content/uploads/2011/12/Cavallini-Phryne-24grammata.com_.pdf] {{Wayback|url=http://www.24grammata.com/wp-content/uploads/2011/12/Cavallini-Phryne-24grammata.com_.pdf |date=20200130131325 }} Eleonora Cavallini: ''Phryne in Modern Art, Cinema and Cartoon''
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske hetærer]]
[[Kategori:Kurtisaner]]