Redigerer Frydenlund (kurssted)

[[Fil:Kurs for arbeiderkvinner på Malmøya1.jpg|thumb|Det røde flagget heises på Frydenlund under et kurs for arbeiderkvinner.<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum</small>]]
[[Fil:Kurs for arbeiderkvinner på Malmøya2.jpg|thumb|Kurs med teksten «Kvinner i ledelsen!» på tavla - avholdt i 1947.<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum</small>]]
[[Fil:AOFs bil ferges over Malmøysundet.jpg|thumb|Å ha kurssted på en øy krevde sitt. Malmøya var uten bruforbindelse, og AOFs bil måtte ferges over Malmøysundet tilbake til [[Ormøya]] og veien til fastlandet.<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum</small>]]
'''Frydenlund''' var et kurs- og skolesenter for [[Arbeidernes Opplysningsforbund|AOF]] og norsk arbeiderbevegelse, etablert i en villa på [[Malmøya]] utenfor [[Oslo]]. Stedet ble ofte omtalt som '''Arbeiderhøyskolen på Malmøya'''. Det var i drift fra 1933 til først på 1950-tallet, men mistet sin sentrale betydning da [[Sørmarka (kurs- og konferansesenter)|Sørmarka]] ble åpnet i 1939. Under krigen var Frydenlund beslaglagt av [[Nasjonal Samling|NS]].

Da Arbeidernes Opplysningsforbund ble dannet i desember 1931 var studievirksomheten i arbeiderbevegelsen i sterk vekst. Det ble raskt klart at AOF trengte permanente lokaler til kurs- og undervisningsformål,  ikke minst for den 3-månedlige dagskolen man drev. Valget falt på  eiendommen Frydenlund. Stedet ble kjøpt i januar 1933, og prisen var 30&nbsp;000 kroner. For å finansiere kjøpet dro ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' i gang en kronerulling som innbrakte 4580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10&nbsp;000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[landsorganisasjonen|LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]]. 

Eiendommen på Malmøya var opprinnelig en rikmannsbolig, en sveiservilla fra 1882 bygget i laftet tømmer. Huset lå på øyas østside, vendt mot [[Paddehavet]] og [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret [[Selskjær (Oslo)|Kaninøya]].

En del ombygging måtte til for å gjøre hovedhuset egnet til AOFs formål. En stor glassveranda i første etasje ble sløyfet slik at det ble plass for undervisnings- og spisesal. Det gamle kjøkkenet ble ominnredet for å få kapasitet til et stort elevtall. I annen etasje ble det skaffet sengeplass for 26 personer. Rommene tjente både som soverom og studerkammer. 

Skolens bestyrer var [[Haakon Lie]], og innvielsen av stedet skjedde 17. april 1933.<ref>Side 6. ''AOF 25 år 1931–1956'', Oslo (1956)</ref>  I de nærmeste årene var AOFs Malmøyaeiendom preget av hektisk kurs- og skoleringsvirksomhet, kombinert med dugnad for å sette stedet i stand.<ref>{{Kilde www |url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie01.htm |tittel=Stein Bjørlo: Et bål av vilje Haakon Lie - et portrett, arbark.no |besøksdato=2013-11-18 |arkiv-dato=2012-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120209161810/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie01.htm |url-status=død }}</ref>

Blant foreleserne var professorene [[Axel Sømme]], [[Johan Vogt]], [[Åse Gruda Skard]], [[Edvard Bull]] og videre historikeren [[Halvard Lange]], filosofen [[Ingjald Nissen]], psykiateren [[Nic Waal]], legene [[Gerda Evang|Gerda]] og [[Karl Evang]], flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var blant andre [[Einar Gerhardsen]], [[Oscar Torp]], [[Lars Evensen]], [[Trygve Lie]] og [[Arne Skaug]]. Ildsjelene bak var sentrale folk som Haakon Lie, [[Martin Tranmæl]] og [[Konrad Nordahl]]. 

Kapasiteten i huset på Malmøya ble i løpet av få år sprengt, og i 1938 ble det besluttet å bygge en ny høyskole på [[Sørmarka (Oslomarka)|Sørmarka]] i [[Ski kommune]]. Etter at Sørmarka ble bygget i 1939 fikk aldri Frydenlund samme betydning. 

I 1940 satte dessuten krigen en stopp for virksomheten, da okkupantmakten tok over driften både på Sørmarka og på Frydenlund. På Malmøya brukte [[Nasjonal Samling]] stedet som NS-førerskole og base for skyteøvelser.

Ved frigjøringen var eiendommen på Malmøya sterkt nedslitt, og krevde store påkostninger for videre drift. Stedet ble i noen år benyttet til kursvirksomhet, men ble til slutt solgt til [[Norsk Postforbund|Postforbundet]] som hadde planer om å gjøre det til feriehjem.<ref>Side 9. ''AOF 25 år 1931–1956'', Oslo (1956)</ref> Da dette ikke ble noe av ble eiendommen i 1955–1956 overtatt av [[Oslo kommune]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/general_result.asp?page=958&query_sak=&emne=&fra=&til=&sakstype=&saksnummer= Oslo kommune, byarkivet]</ref> 

Huset brant ned i november 1956, et år etter at Oslo kommune hadde tatt over. Malmøya hadde på dette tidspunktet ikke vintervann, ferga var for liten til brannbilen og da brannvesenets sjøsprøyte til slutt nådde fram var bygningen alt gått tapt.<ref>«Koefodskolen på Malmøya brent ned», ''VG'' 3. november 1956</ref>

Da eiendommen gikk opp i flammer var den akkurat overtatt av den såkalte Koefoedskolen, som skulle favne elever med tilpasningsvansker. Brannen satte en stopper for disse skoleplanene. 

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Artikkelen er dels basert på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/AOF_p%C3%A5_Malm%C3%B8ya «AOF på Malmøya», lokalhistoriewiki.no] (Versjon fra 17. november 2013)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malmøya]]
[[Kategori:Oslofjorden]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]