Redigerer Frostatinget

[[File:Frostating tinghaugen.jpg|thumb|Frostatinget]]
[[Fil:Frostating bauta.jpg|thumb|Bauta på Tinghaugen, Frosta]]
'''Frostatinget''' ''([[Norrønt språk|norrønt]]: Frostuþingslǫg'') var navnet på ''[[Trøndelag]]ens lovområde (Þrœndalǫg)'', hvor [[Frostatingsloven]] gjaldt. Fellestinget hadde sete på [[Logtun]] på [[Frosta]] i [[Trøndelag]]. Dagens Frostating, [[Frostating lagmannsrett]], omfatter [[fylke]]ne [[Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]], og har sete i [[Trondheim]].
== Lovens område ==
Inntrøndske:
* ''[[Sparbyggjafylke|Sparbyggjafylki]]'': [[Sparbu]], [[Egge]], [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]], [[Stod]], [[Steinkjer]], [[Snåsa]] og [[Lierne]],
* ''[[Øynafylke|Eynafylki]]'': [[Beitstad]], [[Inderøy]] og [[Verran]],
* ''[[Verdølafylke|Verdølafylki]]'': [[Verdal]],
* ''[[Skøynafylke|Skeynafylki]]'': [[Skogn]], [[Ytterøy]] og [[Mosvik]].
Uttrøndske:
* ''[[Stjórdølafylki]]'': Øvre og Nedre [[Stjørdal]], [[Selbu]] og [[Tydal]],
* ''[[Strindafylke|Strindafylki]]'': [[Strinda]], [[Leksvik]], [[Frosta]] og [[Åsen (Levanger)|Åsen]],
* ''[[Gauldølafylke|Gauldølafylki]]'': hele [[Gauldalen]], [[Klæbu]], [[Tiller]] og [[Leinstrand]],<ref>På grunn av manglende sider i Aslak Bolts jordebok er det usikkert om Klæbu tilhørte Gauldøla fylke, men i nyutgaven av 1997 presenteres dette som ganske sikkert.</ref>
* ''[[Orkdølafylke|Orkdølafylki]]'': hele [[Orkladalføret]] og [[Børsa]], [[Skaun]], [[Buvik]]a og [[Byneset]].

På 900-tallet ble også [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Namdalen]] en del av Frostatinget.<ref>[[#refAndersen|Andersen, side 61]]</ref> [[Fosen]] var på dette tidspunkt en del av Nordmøre. Ifølge [[Magnus Lagabøtes landslov]] skulle hvert fylke i Uttrøndelag være representert med 60 mann, hvert fylke i Inntrøndelag 40, mens tilsvarende for Romsdal og Namdalen var to fra hvert [[skipreide]] og Nordmøre inkludert Fosen tre fra hvert skipreide og det samme fra Oppdal.<ref>[[#refAndersen|Andersen, side 257]]</ref>

[[File:Bauta på Frostating.jpg|thumb]]

== Frostatingseglet ==
Frostatingseglet viser kong [[Magnus Lagabøte]] på St. Hansdag i [[1274]] idét han sitter på tronen og gir [[lagmann]]en for Frostatinget den nye [[Frostatingsloven]]. Tingbøndene&nbsp;– tre stykker&nbsp;– står på kongens venstre side, kongen i midten med kronen på hodet og [[septer]]et i hånden, og med den norske loven under føttene. Nederst i seglet er det to bueskyttere; den ene sikter på et ekorn, mens den andre sikter på en fugl. Både ekornet og fuglen sitter i hvert sitt tre.

Originalen til Frostatingseglet er i det norske Diplomatarium, og står i et dokument datert [[1. juni]] [[1453]], trykt i ''Dipl. Norv. VIII no. 349''&nbsp;.<ref name="gammel_og_ny_tid_82-83">''Frosta i gammel og ny tid'', s. 82&ndash;83</ref>

== Fotnoter og referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= refAndersen
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200024121 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Bolt|1997}}
  | forfatter= [[Aslak Bolt]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Aslak Bolts jordebok
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Riksarkivet]]
  | side=
  | isbn=8254800529  
  | id=
  | språk=
  | kommentar=ny utgave
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Domstoler i Norge]]
[[Kategori:Frostas historie]]
[[Kategori:Politiske forsamlinger]]
[[Kategori:Kultur i Trøndelag]]