Redigerer Frognerparken

{{Infoboks park
| land = Norge
| område = [[Oslo]]
| areal =0,45 
| areal_vann = 
| areal_land = 
| opprettet = 
| årlig besøkstall =
| zoom = 12
}}
[[Fil:Frognerparken 20091015-11.JPG|thumb|Frognerparken]]
[[Fil:Kart over barokkhagen Frogner Hovedgård (map of the baroque garden of Frogner Manor) 1777.jpg|thumb|Kart over gårdsbebyggelsen og barokkhagen i 1777. Oslo Museum]]
[[Fil:Frogner Hovedgård 1815 OB.01409.jpg|thumb|[[Frogner Hovedgård]] anno 1815. Oslo Museum]]
[[Fil:Frogner Manor by I. C. Dahl for Benjamin Wegner.jpg|thumb|Maleriet [[«Frogner Hovedgaard» (maleri)|«Frogner Hovedgaard»]] av [[I.C. Dahl]], sett fra Frognerdammen, 1842]]

'''Frognerparken''' er en offentlig [[park]] i [[Oslo]]. Frognerparken var historisk en del av den gamle [[Akergårdene|Akergården]] [[Frogner Hovedgård]] og av arealene vest for [[Frognerelven]], som Frogners eier kjøpte av nabogården [[Frøen|Store Frøen]] i 1788. Frogner Hovedgård har både gitt navn til parken, [[Frogner (strøk)|strøket Frogner]], [[Bydel Frogner]] og [[Frognerseteren]] (i [[Nordmarka]]).

Gårdsbebyggelsen i dansk herregårdsstil, hovedsakelig oppført på 1700-tallet, ligger i parkens sørlige del og huser [[Oslo Bymuseum]]. I nærheten av herregårdsbygningene ligger også den lille høyden «Utsikten» med [[Henriette Wegners paviljong]] som ble flyttet fra [[Blaafarveværket]] i 1837. Sentralt i parken ligger [[Frognerdammen]], og langs en akse i midten ligger skulpturanlegget [[Vigelandsanlegget]] med skulpturer av [[Gustav Vigeland]]. Frognerparken inneholder også [[Frognerbadet]], [[Frogner stadion]], [[tennis]]baner og serveringssteder som Frognerparken Café (åpnet 1918) og restauranten Herregårdskroen (åpnet 1960). I tillegg inneholder Frognerparken Norges største rosesamling med rundt 14&nbsp;000 [[rose]]r fordelt på 150 arter.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/RyQxx/en-park-full-av-roser En park full av roser]</ref>

Frognerparken ble gradvis åpnet som offentlig park fra 1904 og [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914 etablerte for alvor parken som folkepark. Fra 1920-årene ble Gustav Vigelands skulpturanlegg oppført i deler av Frognerparken. Frognerparken er Norges mest besøkte [[severdighet]] og ble vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]] etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget».<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Frognerparken-og-Vigelandsanlegget Frognerparken og Vigelandsanlegget]  {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Frognerparken-og-Vigelandsanlegget |date=20141220172216 }}, Kulturminnesøk</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2009/frognerparken-fredet.html?id=546243 Miljøverndepartementet: «Frognerparken fredet»] besøkt 13. februar 2009</ref> Frognerparken omfatter totalt et areal på 0,45 km².<ref>[http://www.fpvenner.no/frognerparken.html Frognerparkens venner: «Frognerparken»]  {{Wayback|url=http://www.fpvenner.no/frognerparken.html |date=20100527085545 }}</ref> Frognerparken er motiv for maleriet [[«Frogner Hovedgaard» (maleri)|«Frogner Hovedgaard»]] av [[I.C. Dahl]], et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.

== Historie ==

Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, [[Hans Jacob Scheel]], en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem [[Bernt Anker]], som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industriherren [[Benjamin Wegner]] overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Frognerparken i dag fremstår som romantisk landskapspark, med unntak av skulpturanlegget i midten. Det historiske parkanlegget var betydelig mindre enn dagens Frognerpark, og omfattet arealene rundt herregårdsbygningene.

I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett. Den planlagte [[Vestre Gravlund]] ble i stedet flyttet til arealer vest for Frognerparken, innkjøpt fra landstedet [[Volvat]] og deler av gården [[Borgen (Oslo)|Borgen]].

Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første [[Frogner stadion]] ble anlagt langs Kirkeveien. [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Jubileumsutstillingen ble besøkt av nærmere to millioner.

Bygartner [[Marius Røhne]] utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken. Det foregikk en langvarig debatt om hvordan parken skulle brukes og opparbeides, og Røhne var den viktigste motstanderen av Vigelands skulpturprosjekt.

De siste årene har det vært arbeidet med planer om å restaurere barokkhagen fra 1700-tallet.

<gallery>
File:OB.08008 Hans Jacob Scheel.jpg|Major (senere general og kammerherre) [[Hans Jacob Scheel]] (eier av Frogner fra 1747) anla en [[barokk]]hage omkring 1750
Fil:Benjamin Wegner 2 (cropped).jpg|Industrimagnaten [[Benjamin Wegner]] (eier av Frogner fra 1836) omformet hageanlegget til [[romantikken|romantisk]] landskapspark omkring 1840
File:Utstillingen 1914 DEX W 00028.jpg|[[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] sett fra Frognerdammen
File:Marius Røhne portrait.jpg|Landskapsarkitekt og bygartner [[Marius Røhne]] var den sentrale personen bak utviklingen av Frognerparken som en stor bypark fra tidlig på 1900-tallet
File:Gustav Vigeland 1929.jpg|Billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] skapte skulpturene i sentrum av dagens utvidede park fra 1920-årene til sin død i 1943
</gallery>

== Gårdens bebyggelse ==

{{Hoved|Frogner Hovedgård}}
[[Fil:Frogner Manor 7.JPG|thumb|left|Paviljongen på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]], ifølge tradisjonen en morgengave fra [[Benjamin Wegner]] til hans brud [[Henriette Wegner|Henriette]] etter at de giftet seg i 1824]]

Gårdsbygningene ligger i den sørlige delen av parken. Bebyggelsen i dansk herregårdsstil på fire sider av gårdsplassen ble oppført i 1750-årene av [[Hans Jacob Scheel]], den første eier i nyere tid som bosatte seg på gården. Hovedbygningen fra 1750 er et laftehus i to etasjer, antagelig planlagt som bestyrerbolig. Økonomiske problemer gjorde at Scheel ikke oppførte sin egentlige hovedbygning, som skulle ha ligget som fondmotiv i vestre ende av barokkhagen. Da han selv måtte flytte inn i laftehuset, kledde han ytterveggene med utmurt bindingsverk, som ble pusset for å illudere murverk. Huset ble utvidet vestover og påbygget en midtark med selskapslokaler. Sørfløyen, låven, hadde i midten en innkjørsel i enden av gårdsalleen, no [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Over denne lå en sal, og på taket et klokketårn.  

[[Bernt Anker]], som da var Norges rikeste mann, kjøpte gården i 1790 og brukte den som sommerbolig. Han utvidet hovedbygningne til begge sider, så den fikk det utseendet den i hovedsak har beholdt, og en samlet lengde på ca. 54 meter. Motivet for utvidelsen var behovet for en større sal til selskapelighet. Salen i 2. etasje i østre tilbygg opptar ca. 130 m<sup>2</sup> og har originale engelske tapeter fra 1793. 

[[Benjamin Wegner]] kjøpte gården i 1836 og rev sørfløyen for å åpne gårdsplassen mot [[Frognerkilen]]. Tårnet ble da flyttet til hovedbygningen. Han måtte selge gården i 1848, og kjøperen var kjøpmann [[Fredrik Georg Gade]] fra Bergen. Familien Gade ble de siste private eierne og opprettholdt et herskapelig liv på Frogner til de solgte den til Kristiania kommune i 1896. 

[[Fil:Frogner Manor 3.JPG |thumb|[[Frogner Hovedgård]] ligger i Frognerparkens sørlige del. I forgrunnen en del av barokkhagen fra 1750-årene.]]
I Wegners tid fikk driftstunet i øst noen nye bygninger til erstatning for den revne låven, blant annet et «vasketørrehus» i tre etasjer som fremdeles eksisterer. Ved utkjørselen til Frognerveien og gårdsalleen sørover oppførte han den ene av to planlagte portstuer. Paviljongen som nå står på [[Utsikten (Frognerparken)|Utsikten]] ved nåværende [[Frogner plass]] i Frognerparken, ble flyttet dit av Wegner i 1837 fra hans tidligere bolig på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum]] i [[Modum]]. Paviljongen var ifølge tradisjonen i [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]]familien en bryllupsgave fra Benjamin Wegner til ektefellen [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]]. Den er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]]. Foran hovedbygningene står også Wegners [[solur]]. Paviljongen i klassisk tempelform som Bernt Anker hadde oppført på samme sted, ble flyttet til en høyde lenger nord, på Frøens grunn.

Fredrik G. Gade rev de flest driftsbygningene i øst og oppførte nye: en lade, et stolpehus ([[stabbur]]), et gartnerhus av murverk, et nytt «locum» med hønsehus, en hestevandring med treskeverk og hakkelsemaskin, og ytterligere et stort uthus lengst øst. Alle uthusbygningene ble revet etter at kommunen overtok gården, bortsett fra tilbyggeen til østfløyen.

I dag huser hovedbygningene [[Oslo Bymuseum]].

Ved herregårdsbygningene ligger også Frognerparken Café, som åpnet i 1918, og restauranten [[Herregårdskroen]], som åpnet i 1960.

== Frognerdammen ==
[[Frognerdammen]] ligger sentralt i Frognerparken. På 17- og 1800-tallet holdt eierne av Frogner Hovedgård tidvis store båtfester i dammen.

== Vigelandsanlegget – skulpturanlegget i Frognerparken ==
{{Hoved|Vigelandsanlegget}}
[[Fil:Frogner Park with Vigeland Sculpture Arrangement.jpg|thumb|left|Frognerparken med [[Frognerdammen]] og [[Vigelandsanlegget]] i midten]]

I midten av dagens Frognerparken ligger skulpturanlegget med [[Gustav Vigeland]]s skulpturer.

[[Fil:Vigelandspark Oslo front gate.jpg|thumb|Den monumentale inngangen til aksen med skulpturanlegget]]
[[Fil:Frognerbadet.jpg|thumb|Inngangen til [[Frognerbadet]]]]
Gustav Vigeland fikk i løpet av 1920-årene full kontroll med planene for opparbeidelsen av parken, og han utvidet sitt opprinnelige skulpturanlegg så det kom til å dominere hele midtre del. På høyden hvor [[husmannsplass]]en ''Tørtberg'' hadde ligget i forlengelsen av aksen fra porten til broen og fontenen, reiste han i 1928 anleggets sentrale innslag, [[Monolitten]], som ikke ble ferdig hugget før i 1943. 

Frognerparken inneholder 214 skulpturer og 13 smijernsporter og de sentrale delene med skulpturanlegget er opparbeidet etter Gustav Vigelands tegninger. Alle skulpturene er laget av ham.

Aksen med skulpturanlegget har en monumental inngang fra Kirkeveien som mange i dag oppfatter som «hovedinngangen» til parken. Dette er riktignok ikke den tradisjonelle hovedinngangen, som ligger foran herregårdsbygningene, og Frognerparken og skulpturanlegget er ellers åpen fra de fleste sider.

== Sports- og badeanlegg ==

I utkanten av Frognerparken ligger [[Frognerbadet]], som åpnet i 1956. [[Gamle Frogner stadion]] åpnet i 1901 og ble byens hovedarena for [[skøyteløp]]. I 1914 ble nåværende [[Frogner stadion]] bygget rett ved siden av. Der gamle Frogner stadion lå er det i dag [[tennis]]baner.

==Serveringssteder==
Frognerparken inneholder serveringsstedene Frognerparken Café og Herregårdskroen. Frognerparken Café, opprinnelig kalt Frogner Friluftsrestaurant, ble etablert i 1918, etter [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]]. Den holdt til i en nyoppført paviljong for utendørs servering, inspirert av klassiske parkpaviljonger fra kontinentet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/kultureiendommer/frognerparken-cafe/ Frognerparken café]</ref>

Herregårdskroen holder til i deler av og utenfor herregårdsbygningene, og åpnet i 1960. Restauranten ble da flyttet fra Fridtjof Nansens vei 9 litt utenfor Frognerparken, og fikk navnet Herregårdskroen da den flyttet inn ved Frogner Hovedgård. I 1970-årene markerte Herregårdskroen seg som en av Oslos mest trendy restauranter.

== Planter og forvaltning ==
[[Fil:Frognerparken 20091015-05.JPG|thumb|Frognerparken]]
Frognerparken inneholder en stor [[Roseslekta|rosesamling]] på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Rosene i Frognerparken skjøttes etter biologiske prinsipper.

I dag finnes det ca. 3 000 trær i Frognerparken. Noen av dem er mer enn 250 år gamle, med en stammeomkrets på opptil 5,5 meter. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som [[magnolia]], [[mammuttrær]], [[gingko]] og [[valnøtt]].

Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune. Den frivillige organisasjonen [[Frognerparkens Venner]] ble stiftet i 1971 for å motarbeide kommunens planer om en motorvei gjennom parken. Landets største venneforening med ca. 3500 medlemmer har som formål å bidra til å bevare, videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark. Inngrep i parken og dens omgivelser bekjempes. Foreningen søker å påvirke politikere og offentlig opinion til å ivareta sitt ansvar for parken og Vigelands kunst, og den samler midler til å gjennomføre vedlikeholdstiltak.

I 2012 fikk Frognerparken det nordiske kvalitetsstempelet Green Space Award, som første norske grøntanlegg.<ref>Ingunn Haraldsen: Frognerparken er kvalitetsmerket. ''Park & anlegg'', 1/2013 side 38 og [http://www.greenspaceaward.com/da-DK/Tildelte-Awards/Frognerparken--Oslo.aspx ''Green Space Award til Frognerparken i Oslo''] {{Wayback|url=http://www.greenspaceaward.com/da-DK/Tildelte-Awards/Frognerparken--Oslo.aspx |date=20131029205313 }} (besøkt 26. oktober 2013)</ref>

== Kulturminne og fredning ==
Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=127174 127174] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.

Parken ble vedtatt fredet av [[Riksantikvaren]] etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Formålet med fredningen er «å bevare Frognerparken med haveanlegget fra Frogner hovedgård, 'byparken' fra ca. 1914 og fremover, Vigelandsanlegget som et av Norges fineste utendørs kunstverk og rekreasjonsområder, og idrettsanleggene innenfor parken. Fredningen skal sikre at denne helheten av verdifulle bestanddeler, som er tilkommet etappevis siden midten av 1700-tallet, bevares og ikke utsettes for skadelige eller skjemmende inngrep eller slitasje.»<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F127174 Frognerparken og Vigelandsanlegget]</ref>

== Se også ==

* [[Parker i Oslo]]
* [[Monolittrennet]]

== Referanser ==
<references />
[[Fil:Frognerdammen Frognerparken Frogner Oslo Norway (2021.05.21).jpg|miniatyr|Frognerdammen{{Byline|Geir J. M. Hval (2021)}}]]

== Litteratur ==
* Roede, Lars (2012). ''Frogner hovedgård; bondegård, herskapsgård, byens gård'', Pax forlag, ISBN 8253034962
* Sanstøl, Jorunn (red.) (1996). ''Frognerparken – fra dyrket mark til byens park''. Byminner, No. 1/2–96, Oslo Bymuseum/Frognerparkens venner
* {{ Kilde bok | forfatter = Stang, Ragna | utgivelsesår = 1966 | tittel = Gustav Vigeland - Skulpturparken på Frogner | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110308246  }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20111019093121/http://www.fpvenner.no/ Frognerparkens venner]
* [http://www.oslomuseum.no Oslo Bymuseum]
* [http://www.vigeland.museum.no/ Vigelandsmuseet]
* [https://web.archive.org/web/20110602132748/http://www.aktivioslo.no/frognerparkens_historie.php Historien om Frognerparken]
* {{Kulturminne|127174|Frognerparken og Vigelandsanlegget}}

{{Parker i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frognerparken| ]]