Redigerer Fritz Sauckel

{{Infoboks politiker}}
'''Fritz Sauckel''', egentlig '''Ernst Friedrich Christoph Sauckel''' (født [[27. oktober]] [[1894]] i [[Haßfurt]] ved [[Schweinfurt]] i [[Bayern]] i [[Tyskland]], død [[16. oktober]] [[1946]] i [[Nürnberg]]), var en [[Tyskland|tysk]] [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] politiker. Han var [[gauleiter]] i [[Thüringen]] [[1927]]&ndash;[[1945]], medlem av [[den tyske riksdagen]] i [[1933]]. Han hadde æresgraden ''[[Obergruppenführer]]'' i [[Sturmabteilung|SA]] og [[Schutzstaffel|SS]]. Fra [[1942]] var han i [[Berlin]] som arbeidsminister og leder for arbeidsprogrammet m slavearbeidere. 

Sauckel ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]]. 

== Bakgrunn ==
Sauckel hadde en enkel og noe fattig bakgrunn, men hadde hva han selv omtaler en flittig og samvittighetsfull far som arbeidet som postmann og en omsorgsfull, men sykelig mor som arbeidet som syerske. Etter bare fem års skolegang dro han i [[1909]] som 15-åring til sjøs for å lette familiens vanskelige økonomi. Han fikk først hyre som kahyttsgutt på en norsk tremastet [[skonnert]], senere fikk han hyre på et tilsvarende svensk fartøy. I [[1912]] opplevde han forlis utenfor kysten av [[Skottland]]. Da [[første verdenskrig]] brøt ut hadde han vært jorden rundt og hadde hyre som [[matros]] på et tysk fartøy underveis til Australia. De ble oppbrakt og internert som [[krigsfange]]r i [[Frankrike]]. Han hadde spart opp en del midler med sikte på å hjelpe familien og å få videreutdannelse innen sjømannsyrket, men mistet denne muligheten da krigen brøt ut.

== Mellomkrigstiden ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-357-1885-13A, Paris, Breker-Ausstellung, Eröffnung.jpg|thumb|Fritz Sauckel (i midten) fra åpningen av en tysk kunstutstilling i Paris 1942. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Etter fredsslutningen returnerte han i [[1919]] til Tyskland og fikk arbeid på en [[kulelager]]fabrikk i Schweinfurt. Sparepengene var gått tapt på grunn av inflasjonen. Han opplevde elendigheten i Tyskland etter krigen og ble politisk engasjert, i første omgang i retning av [[sosialdemokrati]]et som han opplevde ønsket å gjøre mest med de vanskelige forholdene for arbeiderne i Tyskland.

Etter to og et halvt år på kulelagerfabrikken begynte han på en [[ingeniør]]skole i [[Thüringen]] hvor han gikk i fem år. I 1922 giftet han seg med datteren til en sosialdemokratisk kollega på kulelagerfabrikken.

I [[1923]] meldte han seg imidlertid inn [[NSDAP]] da han avviste den internasjonale sosialismen og den [[marxisme|marxistiske tenkningen]]. Han hadde større tro på [[Adolf Hitler]]s tanker om nasjonal enhet, om løftene om sosial rettferdighet og forening mellom de [[intellektuell]]e og [[arbeiderklasse|arbeiderne]]. Han fornyet medlemskapet i NSDAP etter at Hitler ble løslatt i [[1925]] og engasjerte seg i partibyggingen i Thüringen. I [[1925]] ble han ansatt som lokal distriktsleder og i [[1927]] utnevnt til ''[[gauleiter]]'' i Thüringen. Etter en folkeavstemning ble han valgt til [[ministerpresident]] i Thüringen i [[1932]], etter en valgkamp hvor han fikk støtte fra alle partiene, bortsett fra [[kommunisme|kommunistene]]. Året etter ble han valgt inn i den tyske [[Riksdagen]] og like etter utnevnt til ''reichsstatthalter'' i Thüringen.

== Andre verdenskrig ==
Da [[andre verdenskrig]] brøt ut i september [[1939]] meldte han seg til tjeneste i [[Kriegsmarine]], men fikk i stedet beskjed om å ta seg av forholdene i Thüringen. Han hadde derfor en relativt tilbaketrukken rolle fram til [[21. mars]] [[1942]] da han ble kalt til [[Berlin]] for å fylle funksjonen som arbeidsminister. Den offisielle tittelen var ''Generalbevollmächtigter für den Arbeitseinsatz'' («generalfullmektig for arbeidskraftmobiliseringen»), hvilket førte til at han var ansvarlig for [[deportasjon]]en av anslagsvis fem millioner [[slave]]arbeidere fra okkuperte områder til den tyske industrien. Etter at Tyskland for alvor opplevde militære tilbakeslag utover i [[1943]], ble oppgavene utvidet til også å gjelde den totale mobiliseringen av hele det tyske folk.

Han meldte seg for [[United States Army|de amerikanske styrkene]] i [[Berchtesgaden]] i mai 1945 og ble internert som [[krigsforbryter]] fram til rettsprosessen i [[Nürnberg]] startet, og han ble da overført dit.

== Nürnbergprosessen ==
[[Fil:Nuremberg-1-.jpg|thumb|Fritz Sauckel på tiltalebenken i Nürnberg, bakerst til høyre]]
[[Fil:Dead Fritz Sauckel.jpg|thumb|Den døde Sauckel etter [[hengning|henrettelsen]] [[16. oktober]] [[1946]]]]
Sauckel ble under [[Nürnbergprosessen]] anklaget under alle de fire hovedanklagene: planlegging av angrepskrig, [[forbrytelse mot freden]], [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelse mot menneskeheten]]. Det var en omfattende bevisførsel mot ham, blant annet en rekke dokumenter som han hadde undertegnet. Men det kom fram at han også hadde beordret en human behandling av arbeiderne, så lenge kostnadene kunne holdes lave, noe som medførte at dette påbudet ble ignorert lokalt. Blant de som hadde presset Sauckel var rustningsminister [[Albert Speer]] som stadig manglet arbeidskraft i rustningsindustrien. Men under Nürnbergprosessen la Speer alt ansvar for arbeiderne over på Sauckel, til tross for at også Speer var kjent med hvilke forferdelige forhold som den arbeidskraften han forlangte levde og døde under. Også [[Krupp (konsern)|Kruppfabrikkene]] i [[Essen]] nøt godt av den arbeidskraft som Sauckel skaffet dem. Det ble under den senere [[Krupp-prosessen]] slått fast at det i [[1944]] var hele 70&nbsp;000 tvangsarbeidere bare i Kruppkonsernets fabrikker. [[Alfried Krupp von Bohlen und Halbach]] ble under Krupp-prosessen dømt til 12&nbsp;års fengsel for dette.

Sauckel selv forsvarte seg med at han bare hadde fulgt ordre, blant annet fra Speer. Videre hevdet Sauckels assistent Walter Stothfang i retten at Sauckel hadde fått kritikk fra [[Martin Bormann]] og [[Heinrich Himmler]] fordi Sauckel tok for mye hensyn til de utenlandske arbeiderne og behandlet dem for godt.

Sauckels forsvarer [[Robert Servatius]] la ned påstand om full frifinnelse fordi handlingene hans bunnet i en full lojalitet til Hitler og at Sauckel ikke hadde noen mulighet til å forstå omfanget av de anklagene som var rettet mot ham. Men [[1. oktober]] [[1946]] ble han kjent skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og dømt til døden ved hengning. Sauckel anket dette, under henvisning til at det hadde vært feil i simultanoversettelsen og at dette hadde forverret hans situasjon i retten, men dette ble avvist av retten.

Natten til [[16. oktober]] [[1946]] ble han hengt sammen med ni andre dødsdømte. På skafottet erklærte han «''Ich sterbe unschuldig, mein Urteil ist ungerecht. Gott beschütze Deutschland!''» («Jeg dør uskyldig, dommen mot meg er ikke riktig. Gud beskytte Tyskland!»).

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Leon N. Goldensohn: ''Nürnbergintervjuene'' [[Damm|N.W.Damm&Søn]] [[2005]] ISBN 82-04-11622-5
* ''Trial of the Major War Criminals before the International Military Tribunal Nuremberg 14 November 1945 – 1 October 1946''. Published by the Secretariat of the International Military Tribunal. Vol. XV. Nuremberg: International Military Tribunal 1948. 
* ''Nürnbergprocessen''. 2 vol. Stockholm 1946-1947.
* Smith, Bradley F., ''Reaching judgement at Nuremberg''. New York: Basic Books 1977.
* ''Stufen zum Galgen. Lebenswege vor den Nürnberger Urteilen''. Herausgegeben von Kurt Pätzold und Manfred Weißbecker. Leipzig: Militzke 1999.
* Tusa, Anna & Tusa, John, ''Nürnbergprocessen''. Stockholm: Natur och kultur 1996.
* [https://snl.no/Fritz_Sauckel Fritz Sauckel] hos [[Store norske leksikon]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sauckel, Fritz}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Hassberge]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:SA-offiserer]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Sjømenn]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]