Redigerer Fristaden Danzig

{{Infoboks land
| lokalenavn = ''Freie Stadt Danzig'' <small>([[tysk]])</small><br />''Wolne Miasto Gdańsk'' <small>([[Polsk]])</small>
| norsknavn = Fristaden Danzig
| flagg = Flag of the Free City of Danzig.svg
| våpen = DA FreieStadtDanzig Staatswappen fsda-eu.GIF
| plassering = 
| 1språk = [[tysk]], [[polsk]]
| hovedstad = [[Gdańsk|Danzig]]
| styreform = [[Republikk]]
| statsoverhode = 
| kirke = 64,6 % [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutheranere]]<br />32,2 % [[Den katolske kirke|katolikker]]
| valuta = [[Papirmark]] til 1923<br />[[Danzig gulden]] fra 1923
| eksistens = [[1920]]&ndash;[[1939]]
| kart = Danzig 1939.png
}}
[[Fil:DAN-63-Bank von Danzig-20 Gulden (1937).jpg|miniatyr|300x300pk|En 20 [[Danzig gulden]]-seddel]]
[[Fil:Wmgdansk.jpg|thumb|260px|Topografisk kart over Fristaden Danzig]]
'''Fristaden Danzig''' ([[tysk]] ''Freie Stadt Danzig'', [[polsk]] ''Wolne Miasto Gdańsk'') var to ganger navnet på byen [[Gdańsk]] (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som [[fristad]].

== 1809–1814 ==

Dette skjedde første gang under [[Napoleonskrigene]] da byen var okkupert av [[Frankrike]]. Napoleon erklærte byen og den nærmeste omegnen som Fristaden Danzig [[9. september]] [[1809]]. Dette området var helt og holdent tidligere [[Preussen|prøyssisk]] område.{{tr}} Etter [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons mislykkede angrep og felttog i Russland vinteren 1812]] frigjorde tsarens armé Danzig i 1813, og året etter ble byen etter [[Wienerkongressen]] gjenforent med [[Preussen]].

== 1920–1939 ==

Etter [[første verdenskrig]] bestemte [[Versaillestraktaten]] at Danzig skulle bli en fristad under Folkeforbundets overhøyhet. Artikkel 104 i traktaten bestemte at Danzig skulle ha en uavhengig administrasjon under oppsyn av en høykommissær utpekt av Folkeforbundet. Utenrikspolitikk skulle ivaretas av Polen og fristaden var i tollunion med Polen. Vannveiene og havnen i fristaden skulle brukes fritt og uhindret av polske borgere. Byen hadde nesten bare tysk befolkning (rundt 96&nbsp;%).<ref name=":0" /> Den nye polske staten gjorde krav på byen, for å sikre seg fri tilgang til Østersjøen,<ref name=":6" /><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The International Legal Status of Gdansk, Klaipeda and the Former East Prussia|publikasjon=The International and Comparative Law Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/761139|dato=1993|fornavn=C. A.|etternavn=Whomersley|serie=4|bind=42|sider=919–928|issn=0020-5893|besøksdato=2024-04-01}}</ref> noe landet hadde blitt lovet av de allierte på grunnlag av [[Woodrow Wilson]]s «Fjorten punkter».<ref name=":7">{{Kilde avis|tittel='The City Then Was Called Danzig'|url=https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1980/09/06/the-city-then-was-called-danzig/d5838f8d-ff52-468a-b806-23f5caa5edfa/|avis=Washington Post|dato=6. september 1980|besøksdato=2024-04-08|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref> Statusen som fristad ble et kompromiss, som innbyggerne likevel var svært misfornøyde med. 

Versailles-traktaten trakk grensene for Tyskland slik at Øst-Prøyssen forble tysk men uten direkte landforbindelse til resten av riket på grunn av [[den polske korridor]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Boundary Delimitations in the Treaty of Versailles|publikasjon=The Geographical Journal|doi=10.2307/1779712|url=https://www.jstor.org/stable/1779712|dato=1919|fornavn=A. R.|etternavn=H.|serie=2|bind=54|sider=103–113|issn=0016-7398|besøksdato=2024-04-01}}</ref> I selve den polske korridor var majoriteten etnisk polsk samt en del [[kasjubere]] med etnisk tyske som en betydelig minoritet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Polish Corridor-Another Alsace-Lorraine?|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1020526|dato=1934|fornavn=Ramon S.|etternavn=Gorski|bind=174|sider=126–133|issn=0002-7162|besøksdato=2024-04-01}}</ref> 

En lignende ordning gjaldt for [[Klaipėda|Memel]] som var den nye staten [[Litauen|Litauens]] viktigste havn. Memel styrt av en fransk styrke og overført til Litauen etter invasjon i 1923.<ref name=":1" /> 

Fristaden inkluderte selve [[Danzig]], samt byene [[Sopot|Zoppot (Sopot)]], [[Nowy Dwór Gdański|Tiegenhof (Nowy Dwór Gdański)]], [[Nowy Staw|Neuteich (Nowy Staw)]] og rundt 252 landsbyer og 63 småsteder. Fristaden dekket et areal på 1&nbsp;894 [[kvadratkilometer]],<ref name=":0" /> noe som gjorde den rundt dobbelt så stor som den tidligere såkalte fristaten etablert av Napoleon.{{tr}} Det var nær 400.000 innbyggere hvorav 240.000 i selve Danzig.<ref name=":0" />

Byen var i tollunion med Polen og underlagt polske lover innen økonomi. Polen fikk myndighet til fri bruk av havna og til å kontrollere jernbane, post og telegraf mellom havna og selv Polen.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021548079|tittel=Øst-Europa og den tyske imperialismen|forfatter=Elster, Torolf|forlag=Tiden|side=|utgivelsesår=1939}}</ref> Fristadens ledelse besto for det meste av tyskere og drev politikk i forståelse med regjeringen Berlin: byen skulle beholde sitt tyske preg med sikte på en fremtidig gjenforning med det tyske riket.<ref name=":6" /> Samarbeidet med Polen var svært vanskelig. Særlig var bestemmelsen om at Polen skulle ha et militært transittdeponi på [[Westerplatte]] konfliktfylt. 

I Weimarrepublikken var man ikke så opptatt av selve Danzig, men av den polske korridor. Også etter nazistenes maktovertakelse var Fristaden et underordnet tema. I byen Danzig var det sterk skepsis til Polen og man forventet ikke at den polske staten var levedyktig. I årene 1920-1927 ble Danzig styrt av Polen-fiendtlige tysknasjonale. Sosialdemokratene dominerte etter valget i 1927 og de regjerte sammen med sentrum og liberale. Rundt 1929 begynte Polen å bygge ut den vesle fiskerlandsbyen [[Gdynia]] (20 km fra Danzig) til en alternativ havn. I byen Danzig ble dette oppfattet som en økonomisk trussel og Gdynia gikk etterhvert forbi Danzig i handelsvolum. Fra å ha noen hundre innbyggere vokste Gdynia til 38.000 innbyggere på få år. Polske myndigheter var opptatt av å ikke være avhengige av Danzig som havneby.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Danzig and Gdynia|publikasjon=Geographical Review|doi=10.2307/209557|url=https://www.jstor.org/stable/209557|dato=1933|fornavn=Eugene|etternavn=van Cleef|serie=1|bind=23|sider=101–107|issn=0016-7428|besøksdato=2024-04-03}}</ref>

=== Nasjonalsosialismen ===
Etter at [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] kom til makten i [[Tyskland]] i [[1933]], blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalsosialistenes initiativ. Adolf Hitler hadde tilbakeføring av korridoren og Danzig som et av sine mål. Brunskjortene var over alt i Danzig og presset ble særlig sterkt etter [[Anschluss]] og annekteringen av [[Sudetenland]].<ref name=":7" /> Samme år fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 38 % av stemmene i Danzigs ''Volkstag''. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og ''«Zurück zum Reich»'' («Tilbake til riket») ble det dominerende slagordet som ble brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket at Danzig ble tilbakeført til Tyskland.
[[File:Greiser, von dem Bach, Forster, Hacker, Koppe.jpg|thumb|F.v. [[Arthur Greiser]], [[Erich von dem Bach-Zelewski]], [[Albert Forster]], [[Heinrich Hacker]] og [[Wilhelm Koppe]], Danzig 1938 eller 1939.]]
[[NSDAP]], det tyske nazistpartiet, ble etablert med eget [[Gau|''gau'']] i Danzig i 1926. [[Albert Forster]] var [[gauleiter]] fra 1930. Ved valget i mai 1933 fikk NSDAP et knapt flertall og en nazistisk regjering (senat) ble dannet under ledelse av [[Hermann Rauschning]]. Rauschning støttet helhjertet Adolf Hitlers arbeid for fred og forsoning med Polen (en ikke-angrepspakt ble signert i januar 1934). Etter konflikt mellom Rauschning og Forster ble Arthur Greiser senatspresident i november 1934. Det valgte parlamentet ''Volkstag'', særlig under ledelse av senatspresidenten fra [[23. november]] [[1934]], [[Arthur Greiser]], og regjeringen i fristaden gikk inn for gjenforening med Tyskland. Ved valget i april 1935 fikk ikke NSDAP to tredjedeler som var nødvendig for å endre forfatningen for Fristaden Danzig. Folkforbundets høykommissær Sean Lester anså Forster som den reelle lederen i Danzig, mens han anså Greiser som en lokalpolitiker av svak kvalitet. Forster kopierte i stor grad [[Det tredje riket]] i Danzig i 1936.<ref name=":6" />

Greiser møtte i Folkeforbundets råd i juli 1936 for å svare på Lesters kritikk av at Greiser hadde opptrådt i strid med forfatningen. Greiser holdt et aggressivt innlegg som ble avsluttet med nazi-hilsen. I Danzig våget ikke opposisjonen lenger å ta kontakt med Lester som ydmyket gikk av. Høsten 1936 ble en komite dannet av Frankrike, Storbritannia og Sverige for å ha overoppsyn med Fristaden på vegne av Folkeforbundet og finne en løsning etter Lesters avgang. [[Carl J. Burckhardt]] ble i 1937 utnevnt til etterfølger; Burckhardt var en tysktalende konservativ sveitser med erfaring blant annet som forhandler for Røde Kors.<ref name=":6" />

Under forhandlinger 1938-1939 motsatte Den polske regjeringen seg tyske krav om innlemming av fristaden i det tyske riket og tyske planer om legge jernbane og motorvei gjennom den polske korridoren og fristaden til Øst-Prøyssen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056|tittel=annen verdenskrig|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|isbn=8240105009|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/danzig|tittel=Danzig|besøksdato=2024-04-03|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> I mars 1939 garanterte Storbritannia og Frankrike for Polens sikkerhet. I et hemmelig tysk notat het det at Danzig skulle erklæres som tysk straks det eventuelt brøt ut væpnet konflikt.<ref name=":7" />   

I forbindelse med [[felttoget i Polen i 1939]] ble området erobret, som blant annet ble innledet med [[slaget om Westerplatte]], og den andre fristadens historie tok slutt med den tyske besettelsen. 

Området ble av det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] fra [[2. november]] [[1939]] innlemmet i [[Gau (Tyskland)|det administrative området]] [[Danzig-Westpreussen]] og var hovedstad for dette. 
 
{| class="wikitable" border="1"
|+ Befolkningssammensetning etter språk, pr 1. november 1923

|- style="vertical-align: top;"
! scope="col" | Nasjonalitet
! scope="col" | [[Tysk]]
! scope="col" | Tysk og<br />[[polsk]]
! scope="col" | Polsk, [[kasjubisk]],<br />[[Masurere|masurisk]]
! scope="col" | [[Russisk]],<br />[[ukrainsk]]
! scope="col" | [[Hebraisk]],<br />[[jiddisk]]
! scope="col" | Ikke klassifisert
! scope="col" | Totalt
|-
! scope="row" style="text-align: left;" | Danzig
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 327&nbsp;827
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;108
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 6&nbsp;788
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 99
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 22
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 77
| style="text-align: right; padding: 0 1em; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 335&nbsp;921
|-
! scope="row" style="text-align: left;" | Utenfor Danzig
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 20&nbsp;666
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 521
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 5&nbsp;239
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2&nbsp;529
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 580
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;274
| style="text-align: right; padding: 0 1em; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 30&nbsp;809
|- style="background: #f2f2f2; font-weight: bold;"
! scope="row" style="text-align: left;" | Totalt
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 348&nbsp;493
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;629
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 12&nbsp;027
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2&nbsp;628
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 602
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1&nbsp;351
| style="text-align: right; padding: 0 1em; background: #f2f2f2;" | 366&nbsp;730
|- style="background: #f2f2f2;"
! scope="row" style="text-align: left;" | Prosent
| style="text-align: right;" | 95,03%
| style="text-align: right;" | 0,44%
| style="text-align: right;" | 3,28%
| style="text-align: right;" | 0,72%
| style="text-align: right;" | 0,16%
| style="text-align: right;" | 0,37%
| style="text-align: right; font-weight: bold; background: #f2f2f2;" | 100,00%
|}

== Regjeringssjefer (1920 – 1939) / Statssjef (1939) ==

{| class="wikitable" border="1"
|+ 
! Nr
! Bilde
! Navn<br>{{small|(født-død)}}
! Start
! Sluttet
! Parti
! Regjering
|-
! colspan="7" style="text-align: left;" | '''President for Danzigs senat'''
|- 
| 1
| [[Fil:Heinrich Sahm.jpg|80px]]
| [[Heinrich Sahm]]<br>{{small|(1877-1939)}}
| 6. desember 1920 
| 10. januar 1931
| ''Partiløs''
| [[Heinrich Sahms første senat|Sahm I]]<br>[[Heinrich Sahms andre senat|Sahm II]]<br>[[Heinrich Sahms tredje senat|Sahm III]]
|- style="background: #ddd;"
| 2
| [[Fil:Ernst Ziehm.jpg|80px]]
| [[Ernst Ziehm]]<br>{{small|(1867-1962)}}
| 10. januar 1931
| 20. juni 1933
| [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]]
| [[Ernst Ziehms senat|Ziehm]]
|- style="background: #f2e0ce;"
| 3
| [[Fil:Hermann_Rauschning.jpg|80px]]
| [[Hermann Rauschning]]<ref name=":6" /><br>{{small|(1887-1982)}}
| 20. juni 1933
| 23. november 1934
| [[NSDAP]]
| [[Hermann Rauschnings senat|Rauschning]]
|- style="background: #f2e0ce;"
| 4
| [[Fil:Arthur Greiser 1934.jpg|80px]]
| [[Arthur Greiser]]<ref name=":6" /><br>{{small|(1897-1946)}}
| 23. november 1934
| 23. august 1939
| [[NSDAP]]
| [[Arthur Greisers senat|Greiser]]
|-
! colspan="7" style="text-align: left;" | '''President'''
|- style="background: #f2e0ce;"
| 5
| [[Fil:Albert Forster.JPG|80px]]
| [[Albert Forster]]<br>{{small|(1902-1952)}}
| 23. august 1939
| 1. september 1939
| [[NSDAP]]
|
|}

Fristaden ble styrt av senatet, som ble utpekt av den folkevalgte, lovgivende forsamlingen ''Volkstag''. Denne ble valgt for fire år ad gangen. Arbeidsspråket var tysk, men polsk var sikret gjennom lovgivningen som et likestilt språk.

Partiene i Danzig var stort sett tilsvarende de som eksisterte i [[Weimarrepublikken]]. De mest toneangivende partiene var det konservative'' [[Deutschnationale Volkspartei]]'', det katolske ''[[Deutsche Zentrumspartei]]'' og ''[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]''. Et eget polsk parti fikk liten oppslutning.

NSDAP var i utgangspunktet et lite og ubetydelig parti i Danzig, først etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i Tyskland fikk det stor oppslutning, og fikk kontrollen over ''Volkstag'' ved valget 28. mai 1933. Under [[Krystallnatten]] ble to synagoger i brent ned.<ref name=":2" />

=== Folkeforbundets høykommissærer ===
I motsetning til andre av [[Folkeforbundet]]s [[mandatområde]]r, hvor andre av forbundets medlemmer ble gitt forvaltningen, ble Fristaden Danzig (som [[Saarland|Saar-området]]) stående under direkte forvaltning av Folkeforbundet selv. Den daglig styringen ble ivaretatt av en utnevnt høykommissær fra ulike land:

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Nr
! Navn
! Periode
! Land
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 1
| [[Reginald Thomas Tower]]
| [[1919]]–[[1920]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 2
| [[Edward Lisle Strutt]]
| [[1920]]
|{{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 3
| [[Bernardo Attolico]]
| [[1920]]
| {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia|Italia]]
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 4
| [[Richard Cyril Byrne Haking]]
| [[1921]]–[[1923]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 5
| [[Mervyn Sorley McDonnell]]
| [[1923]]–[[1925]]
| {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 6
| [[Joost Adriaan van Hamel]]
| [[1925]]–[[1929]]
| {{flagg|Nederland|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 7
| [[Manfredi di Gravina]]
| [[1929]]–[[1932]]
| {{flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia|Italia]]
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 8
| [[Helmer Rosting]]
| [[1932]]–[[1934]]
| {{flagg|Danmark|lenke}}
|- 
| style="text-align: right; padding: 0 1em;" | 9
| [[Seán Lester]]<ref name=":6" />
| [[1934]]–[[1936]]
| {{flagg|Irland}} [[Den irske fristaten]]
|- 
| 10
| [[Carl Jacob Burckhardt]]<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=The Mediator: Carl J. Burckhardt's Efforts to Avert a Second World War|publikasjon=The Journal of Modern History|url=https://www.jstor.org/stable/1879129|dato=1973|fornavn=Herbert S.|etternavn=Levine|serie=3|bind=45|sider=439–455|issn=0022-2801|besøksdato=2024-04-04}}</ref>
| [[1937]]–[[1939]] 
| {{flagg|Sveits|lenke}}
|}

=== Andre verdenskrig ===
Noen av de første skuddene under [[invasjonen av Polen]], som regnes som begynnelsen på [[andre verdenskrig]], ble løsnet i Danzig. Kanonskudd avfyrt fra [[SMS «Schleswig-Holstein»]] mot [[Westerplatte]] fra klokken 4:45 1. september 1939 i forbindelse med [[slaget om Westerplatte]] omtales de første skuddene under andre verdenskrig. «Schleswig-Holstein» seilte inn til Danzig 25. august offisielt på fredelig besøk for å ære døde soldater fra 25 år tidligere. Skjult under dekke var 300 godt bevæpnede angrepsstyrker. Skipet var gammelt og utidsmessig, og var et av få krigsskip Tyskland fikk beholde i henhold til Versaillestraktaten. [[Schutzstaffel|SS]] ''Heimwehr'' i Danzig gikk til aksjon med støtte fra soldater fra marinen og paramilitære enheter. Tollkontoret, jernbanen, den polske skolen og studenthjemmet ble raskt besatt av SS og [[Sturmabteilung|SA]]. Det polske postkontoret og arsenalet på Westerplatte ytte betydelig motstand.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":7" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://navyhistory.au/the-ship-that-started-the-second-world-war/|tittel=The Ship that Started the Second World War|besøksdato=2024-04-08|dato=2017-06-29|fornavn=A. N.|etternavn=Other|språk=en-AU|verk=Naval Historical Society of Australia}}</ref> Angrepet fra Østersjøen mot Danzig var en av rutene de tyske styrkene brukte for å erobre Polen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/controversial-museum-planned-in-poland-at-site-of-first-nazi-invasion/a-4616222|tittel=Remembering 1939 – DW – 09/01/2009|besøksdato=2024-04-08|språk=en|verk=dw.com|sitat=The Nazi invasion of Gdansk on Sept. 1, 1939, marked the start of World War II.}}</ref>  

==== Postkontoret ====
{{utdypende|Forsvaret av det polske postkontor i Danzig}}
[[File:Atak na Polską Pocztę w Gdańsku 1.09.1939.jpg|thumb|SS-styrker angriper postkontoret, 1. september.]]
Postkontoret var opprinnelig et tysk militærsykehus i en solid bygning og alle ansatte der var reservister. Straks skuddene fra «Schleswig-Holstein» ble hørt gikk SS til angrep på postkontoret. Det første angrepet mislykkes og nytt angrep med støtte fra politi mislykkes. Deretter pumpet SS drivstoff inn i kjelleren og brukte en flammekaster slik at forsvarerne inne i bygget ble drevet ut. Den tyske okkupasjonsmakten dømte senere forsvarerne fra postkontoret for [[Krigsforbrytelse|krigsforbrytelser]] og de ble henrettet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.thejc.com/news/features/danzig-the-city-where-hell-began-and-ended-h0h2uheu|tittel=Danzig: The city where hell began and ended|besøksdato=2024-04-03|fornavn=Colin|etternavn=Shindler|språk=en|verk=www.thejc.com}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-6205281/Photos-Nazi-battleship-firing-shot-Second-World-War-Danzig-Poland.html|tittel=Pictures found of first ever shots fired in Second World War|besøksdato=2024-04-04|dato=2018-09-25|fornavn=Lara|etternavn=Keay|verk=Mail Online}}</ref><ref name=":5">Williamson, D. G. (2011). ''Poland betrayed: the Nazi-soviet invasions of 1939''. Stackpole Books.</ref> Oskar Matzerath i [[Günter Grass|Günther Grass]] roman ''[[Blikktrommen]]'' opplevde begynnelsen på andre verdenskrig fra innsiden av postkontoret. Beleiringen av postkontoret inngår i handlingen i ''Blikktrommen.''<ref>Payk, Marvus M. (2019). “Emblems of Sovereignty” The Internationalization of Danzig and the Polish Post Office dispute, 1919-25. M.M. Payk og R. Pergher (red.): ''Beyond Versailles: Sovereignty, Legitimacy, and the Formation of New Polities after the Great War'', Indiana University Press, s. 215.</ref><ref>Hall, K. (2007). ''Günter Grass's" Danzig-Quintet": Explorations in the Memory and History of the Nazi Era from" Die Blechtrommel" to" Im Krebsgang"''. Peter Lang.</ref>

==== Westerplatte ====
{{utdypende|Slaget om Westerplatte}}

Erobring av Westerplatte var avgjørende tysk militær fremgang i området. Westerplatte hadde 210 soldater fra en elitestyrke (ledet av major Henryk Sucharski) og hadde en rekke betongbunkere under jorden. Polen hadde i hemmelighet styrket befestningen av Westerplatte. De tyske styrkene hadde 3500 soldater til rådighet. Det første tyske forsøket på å innta Westerplatte klokken 7:07 1. september ble slått tilbake. Luftwaffe bombet Westerplatte 2. september med store ødeleggelser som konsekvens. Tyske styrker fortsatte med bombekasterangrep og natt til 6. september var de polske styrkene sterkt presset. De polske styrkene overga seg 7. september og bli visst respekt av angriperne. Dette regnes som det første slaget under andre verdenskrig.<ref name=":5" /><ref>Ziolkowska-Boehm, A. (2013). ''Melchior Wankowicz: Poland’s Master of the Written Word''. Lexington Books.</ref><ref name=":8" /> 

==== Andre kamper i området ====
Straks tyske styrker hadde besatt den polske korridor var den polske marinen isolert. De polske [[Krysser|krysserne]] hadde allerede evakuert til Skottland. Luftwaffe ødela de gjenværende skipene destroyeren Wicher, mineleggeren Gryf og noen mindre skip etter et mindre sjøslag med tysk marine (krigens første sjøslag).<ref name=":5" /> Tre av fem ubåter unnslapp til Storbritannia og to ubåter ble internert i nøytrale Sverige.<ref name=":8" />

På [[Helhalvøya]], i den polske korridor, var det kystbatterier og andre forsvarsverker med 2800 polske soldater. Forsvarkene på Oksywie-høydene ved Gdynia ble holdt av 14.000 polske soldater. De tyske angriperne satte først inn 26.000 soldater og ytterligere 12.000 etter at Westerplatte falt. Fra 6. september ble de polske stillingene bombet og beskutt med [[Junkers Ju 87|Stuka]] og [[Heinkel Flugzeugwerke|Heinkel]] daglig. Soldatene i Oksywie-stillingen ga opp 17. september og stillingene på Helhalvøya ble erobret 1. oktober.<ref name=":5" />

==== Stutthof ====
Den tyske okkupasjonsmakten etablerte konsentrasjonsleiren [[Stutthof konsentrasjonsleir|Stutthof]] i nærheten.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

==== Etter krigen ====
Ved [[Potsdamkonferansen]] i 1945 ble Fristaden Danzig lagt under polske administration. Øst-Prøyssen ble lagt under Sovjetunionen og Königbserg ble til [[Kaliningrad]].<ref name=":1" /> Den røde arme sto ved slutten av krigen i Polen og hadde Sovjetunionen kontrollerte landet politisk.<ref name=":7" /> Den etnisk [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyske befolkningen i området flyktet eller ble fordrevet]] i sluttfasen av eller rett etter andre verdenskrig.<ref name=":1" /> Byen fikk store ødeleggelser i krigens sluttfase.<ref name=":8" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Danzig}}

[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]
[[Kategori:Preussens historie]]
[[Kategori:Gdańsk]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1920]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1939]]