Redigerer Friheten

:: {{Gjem ved utskrift|''For NKPs avis utgitt i Svolvær 1923 - 1928, se [[Friheten (Nordland)]]''}}
{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks avis
| navn                = Avisa Friheten
| type                = Fjortendaglig
| format              = [[Tabloid]]
| grunnlagt           = [[September]] [[1941]]
| nedlagt             =
| pris                = Kr. 1065 pr år
| eiere               = [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]
| utgiver             = [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] 
| redaktør            = [[Harald Reppesgaard|Harald Øystein Reppesgaard]][[Terje Bjørlo]][[Odd Jarl Gerhardsen]]
| språk               =Norsk bokmål og nynorsk 
| politisk            = Organ for [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]
| opplag              = 2&nbsp;340 (2023)
| hovedkvarter        = [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 21 i [[Oslo]].
| ISSN                = 
| hjemmeside          = http://www.friheten.no
}}
'''''Friheten''''' er en [[avis]] som eies og utgis av [[Norges Kommunistiske Parti]]. Utgiversted er [[Oslo]] og utgivelsesfrekvens er annenhver uke. Avisa kom ut første gang i 1941, som en [[Illegale aviser|illegal avis]] under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Etter frigjøringen i [[1945]] ble ''Friheten'' dagsavis, og var da en av landets største. I etterkrigsårene sank opplaget raskt. I [[1967]] gikk avisa over til ukentlige utgivelser. ''Friheten'' er i dag landets eneste partieide avis.

==Historie==
===Illegal avis===
[[Fil:Friheten-19420101 001 00 00 001.jpg|thumb|upright=1.2|Forsiden til Friheten nr. 1 1942 (nr. 10-20 fra 1941)]]
Det første eksemplar av ''Friheten'' kom ut høsten [[1941]], trolig i september.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NorgesLexi]] - [[Norsk Krigsleksikon]]
| forfatter= [[Terje Halvorsen]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Friheten
| url= http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| besøksdato= 
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| arkivdato= 2007-03-08
}}</ref> Den var en etterfølger av de illegale avisene ''[[Kjennsgjerninger]]'' og ''[[Folkets Røst (illegal avis)|Folkets Røst]]''.<ref>Birger Bakken: ''Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945'', Informasjonsforlaget, 1998</ref><ref>[http://www.nb.no/nbvev/eksternvev/html/stalin_.html Klipp fra pressehistorien, Stalin er død – leve Stalin] ([[Nasjonalbiblioteket]]). Besøkt 13. mai 2008</ref> Som de fleste illegale avisene var det en enkel, [[stensilmaskin|stensilert]] avis som ble utgitt. Våren 1942 klarte imidlertid kommunistene å lage en trykt utgave. Trykkingen ble utført i [[Drammen]], ved [[Kai Møllers trykkeri|Kai Møllers boktrykkeri]]. I Drammen ble virksomheten organisert av Finn Pettersen og av kommunistenes Buskerud-leder, [[Arne Gustavsen]].

Arbeidet med satsen til den trykte versjonen ble utført på ulike steder, de første par årene av setter Th. Bakke. Han flakket rundt fra skjulested til skjulested med settekassa på sykkelen eller under armen. Arbeidet ble startet hjemme i stua til Gustavsens mor, der man jobbet natten gjennom mens den gamle moren serverte kaffe og vørterkake. Deretter flyttet man setteriet til en bygård ved [[Gyldenløves plass]]. Neste stopp var en leid hytte på [[Syvertsvolden]], der jobbingen måtte skje i lyset fra stearinlys. Senere fulgte ulike skjulesteder.

Den ferdige satsen ble brakt til trykkeriet, der Møller selv sto for produksjonen. Trykkingen foregikk først på lørdager eller søndager når annet personale ikke var på jobb. Etter hvert som opplaget vokste måtte man også trykke etter arbeidstid på hverdager. Fra begynnelsen av 1944 fikk trykkeriet i tillegg jobben med å lage NKPs avis ''[[Alt for Norge (illegal avis, NKP)|Alt for Norge]]''.

Mot slutten av krigen klarte kommunistene å få installert en offsetmaskin i et grisehus i [[Buskerud|Øvre Buskerud]]. De siste utgavene av krigstidens ''Friheten'' ble, som flere andre illegale NKP-aviser, laget der. 

''Friheten''s første redaktør var [[Christian Gottlieb Hilt|Christian Hilt]]. Han fortsatte arbeidet med illegale aviser helt til krigens slutt. [[Arne Gauslå]], [[Erling Heiestad]] og [[Ola Hofmo]] overtok imidlertid snart det redaksjonelle arbeidet med ''Friheten''. Senere var [[Kåre Selnes]] redaktør, så [[Jul Kvale]]. Han hadde bidratt til avisen i Selnes´ periode også, da Kvale satt arrestert på [[Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt|Bredtvedt]]. Fra arresten smuglet han stoff til ''Friheten''. Fra høsten [[1944]] fram mot frigjøringen var [[Adelstein Haugen]] redaktør.
	
Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble ''Friheten'' utgitt ukentlig fram til 1944, deretter sjeldnere. Utgivelsesfrekvensen steg igjen i de siste par krigsmånedene. Den ble trolig trykt i til sammen to millioner eksemplarer før fredsslutt, med et opplag høsten 1944 på vel 20&nbsp;000.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NorgesLexi]] - [[Norsk Krigsleksikon]]
| forfatter= [[Terje Halvorsen]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Friheten
| url= http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| besøksdato= 20. februar 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| arkivdato= 2007-03-08
}}</ref> 

Kommunistene bygget opp en omfattende og effektiv illegal presse under okkupasjonen, men betalte en høy pris. I miljøet rundt ''Friheten'' ble mange arrestert. Flere måtte bøte med livet. Erling Heiestad ble tatt og sendt til [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], men var blant de som overlevde. Hofmo døde i tysk konsentrasjonsleir. Gauslå ble skutt i kamp med tyskerne i 1942. Buskerud-leder Gustavsen ble tatt og skutt på [[Trandumskogen]] i 1944.<ref>Side 171–172. [[Hans Luihn]]: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)</ref>

===Dagsavis===
''Friheten'' ble utgitt som dagsavis fra mai 1945, og erstattet ''[[Arbeideren]]'' som partiets hovedorgan. Avisa nøt godt av NKPs popularitet like etter krigen og av befolkningens avishunger etter år med tysk pressesensur. Sensommeren 1945 steg det månedlige brutto snittopplaget til rundt 100&nbsp;000, bare begrenset av papirrasjoneringen.<ref>Side 151. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> I forkant av [[Stortingsvalget 1945]] ble enkeltnummer trykt i hele 130&nbsp;000. Avisa hadde over 65&nbsp;000 faste abonnenter.<ref>Side 149. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> Avisa var Nordens største arbeideravis, og landets nest største etter ''[[Aftenposten]]''.

På dette tidspunkt var ''Friheten'' også i ferd med å etablere seg som en reell [[riksavis]]. I september 1945 ble den sendt til 1869 av landets om lag 2500 poststeder. I mars 1946 hadde avisen 500 kommisjonærer i 24 byer, 30 kommisjonærer bare i Nord-Norge. Det ble hevdet av 2/3 av abonnentene var bosatt utenfor Stor-Oslo.<ref>Side 150. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref>

Nedgangen kom imidlertid brått. [[Arbeiderpartiet|DNA]] kontrollerte trykkeriet, og ''Friheten'' ble høsten 1945 presset til å legge om fra morgenavis til ettermiddagsavis da ''[[dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' skulle bli morgenavis.<ref>Side 76. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> ''Friheten'' kunne dermed ikke nå landet rundt samme dag og mange ville ikke ha «gamle» nyheter. Til tross for at NKPs organisasjon vokste både i Oslo og på landsbasis på denne tiden<ref>Side 154. Per Selle: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref> stupte avisens opplag fra høsten 1945. Året etter var det allerede under 40&nbsp;000. Ettersom NKP under [[den kalde krigen]] ble mer og mer isolert dalte også interessen for ''Friheten'' videre. I 1947 var opplaget ved årets slutt nede i 31&nbsp;000, i 1948 24&nbsp;000.

Ved inngangen til 1950-tallet bikket ''Friheten''s opplag under 20&nbsp;000, og fortsatte å falle. Nå ble NKP også preget av opprivende partikamp og splittelse, i det såkalte [[Furubotn-oppgjøret]]. Mange forlot partiet, og det bitre oppgjøret rammet også ''Friheten''. Ved årsskiftet 1952-1953 ble det meldt at opplaget var helt nede i 10&nbsp;400 eksemplarer.<ref>Orientering til [[Vjatsjeslav Molotov]] fra Formann i Kommisjonen for forbindelser med utenlandske kommunistpartier i [[Sovjetunionens kommunistiske parti|SUKP]]s sentralkomite, V. Grigorjan. Side 87. [[Torgrim Titlestad]]: ''Brev til Josef Stalin'', Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger 2003</ref> Under skinn-rettssakene mot opposisjonelle i Tsjekkoslovakia tok Friheten parti mot de anklagede, blant annet den  uskyldige Milada Horakova, som senere ble hengt. 

Nå gikk avisen med store underskudd, og måtte holdes i gang ved hjelp av kontinuerlige innsamlinger blant partiets medlemmer. I 1953 var årets innsamlingsresultat hele 260&nbsp;000 kroner. Fra 1954 måtte ''Friheten'' trappe ned sine ambisjoner som landsomfattende daglig avis. For å spare distribusjonskostnader startet den nå egen «landsutgave» med ukentlige utgivelser under navnet ''[[Ny Tid (Oslo)|Ny Tid]]''. Fra 1. januar 1958 la ''Friheten'' også om fra morgenavis til ettermiddagsavis for å spare penger.

Utover 1960-tallet slet NKP tungt, både med avisen, innsamlingene og oppslutningen. Til slutt ble de daglige utgivelsene en for tung bør. I 1967 ble det, etter rådgivende avstemning i partiet, besluttet å legge om til ukeavis.<ref>Side 100-101. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

===Ukeavis===
[[Fil:Friheten skilt.jpg|thumb|Skilt ved ''Friheten''s redaksjonslokaler i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] i Oslo i 2007.]]
Fra april 1967 ble ''Friheten'' ukeavis, samtidig som «landsutgaven» ''[[Ny Tid (Oslo)|Ny Tid]]'' ble lagt ned. Det løste de akutte, økonomiske problemene. I 1969 ble det dessuten innført offentlig pressestøtte som avisen nøt godt av. Nå kunne man brått innkassere både støtte til avisutgivelsen og til eget Kommunistisk Pressekontor. For en periode ble faktisk NKPs presse en ''inntektskilde'' for partiet.<ref>Side 101. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

På slutten av 1960-tallet ble ''Friheten'' rammet av de politiske stridighetene da den nye [[ml-bevegelsen]] vokste fram, og hadde støtte av en opposisjon i NKP. En av ''Friheten''s redaksjonelle medarbeidere ble til slutt sagt opp, noe som førte til at journalister i avisa erklærte streik.<ref>''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]'' ekstrautgave oktober 1969, side 4</ref> De mistet jobben, og begynte deretter å skrive for opposisjonens blad ''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''.<ref>''Røde Fane'' nr. 1 1970 side 6</ref>

På begynnelsen av 1970-tallet ble ''Friheten'' en brikke i spillet da NKP, [[Sosialistisk Folkeparti|SF]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF|AIK]] og «uavhengige sosialister» forhandlet om dannelsen av [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Tanken var opprinnelig å legge ned både SF-avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' og ''Friheten'' til fordel for det nye partiets avis. Da en majoritet i NKP besluttet å opprettholde partiet førte det imidlertid til at ''Friheten'' ble drevet videre.

I 1977 økte ''Friheten'' utgivelsesfrekvens til to ukentlige utgaver, men måtte høsten 1989 igjen redusere til en utgave i uka.

===Overvåket===
''Friheten''s virksomhet ble overvåket av norsk etterretningstjeneste under hele [[den kalde krigen]] og trolig frem til [[1990-årene]]. Nyere forskning med bakgrunn i åpnede russiske arkiver tyder på at ''Friheten'' fra [[1950-årene]] og fram til 1990 mottok direkte og indirekte økonomisk støtte fra [[Sovjetunionen]] og andre østeuropeiske land.<ref>«Gullet fra Moskva. Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990», av Sven G. Holtsmark. Utgitt av [[Institutt for forsvarsstudier]] som IFS-Info 2/1999.</ref>

===Økonomiske vanskeligheter===
[[Sovjetunionens fall]] førte til at interessen for partiet ble svekket. Høsten 1991 klarte NKP ikke lenger å gi ut ''Friheten'' som ukeavis og pressestøtten ble trukket tilbake og avisa gikk konkurs. Dette ikke bare at pressestøtten ble redusert med {{formatnum:275000}} kroner på to år, men også gammel gjeld tilbake til 1948 på flere millioner kroner. ''Friheten'' hadde ikke kapital for å betale utgifter eller lønne de ansatte, og i ei avis utgitt i midten av august 1991 konstateres: «Vi regner med å utgi neste avis når situasjonen er avklart mot slutten av denne måneden». Neste avisutgave kom ut først den 30. september.

I tillegg hadde NKPs trykkeri, [[All-Trykk]] økonomiske vanskeligheter. Det medførte at trykkeriet måtte innhente kapital fra sine eiere, noe NKP ikke hadde. Derfor solgte NKP sine aksjer i trykkeriet til de ansatte mot subsidierte priser på trykksaker. Trykkeriets problemer vedvarte, det gikk konkurs og eierne (de ansatte) tok med seg det som var av verdier. Uten trykkeriet klarte partiet ikke lenger å gi ut avis. I tillegg til dette var det også uenighet mellom partiledelsen og avisas [[redaktør]] om avisa skulle være partiorgan eller følge den mer selvstendige linje den hadde hatt.<ref>Utgaver av ''Friheten'' høsten 1991, august/september</ref>

''Friheten'' fortsatte å komme med sporadiske utgivelser, til dels som månedsavis, utgitt på dugnad av partimedlemmer.

===Pressestøtten===
[[Fil:Friheten-20110110 001 00 00 001.jpg|thumb|Forsiden til Friheten nr. 1 2011, første avis i fire farger]]
I 1996 fikk avisa tilbake pressestøtten takket være en politisk konstellasjon som anså at Friheten var alene om å representere et bestemt politisk formål og bidro dermed til meningsmangfoldet. Betingelsen for dette var at avisa måtte komme ut hver uke. Dette ble oppnådd takket være dugnadsarbeid.

I 2008 overtok [[Kulturrådet]] ansvar for pressestøtteposten «ymse publikasjoner», som blant annet omfattet støtten til Friheten. I 2009 bestemte rådet at Friheten ikke lenger var kvalifisert til støtte, og det ble derfor iverksatt en nedtrapping av tildelingen av pressestøtten. I oktober 2009 reduserte avisa utgivelsesfrekvensen fra hver uke til annenhver uke, samtidig med at sidetallet ble økt fra 12/16 til 24.

Psykiateren [[Harald Reppesgaard|Harald Øystein Reppesgaard]] ble valgt som ny redaktør på NKPs landsmøte i mai 2010 og under hans ledelse er det satset mer på innenriks- og kulturstoff. I 2011 gikk avisa over til fargetrykk og bedre papirkvalitet. Sidetallet ble også økt. Samtidig fikk avisa tilbake pressestøtten, fordi Kulturrådet anså at avisa hadde utviklet seg i en positiv retning fram til søknadsrunden i desember i 2010.

Opplaget på papiravisa lå ved inngangen til 2011 rundt 2400 eksemplarer, etter vekst i 2010.<ref>[http://www.friheten.no/nb/om-friheten.html Om Friheten] {{Wayback|url=http://www.friheten.no/nb/om-friheten.html |date=20110516222116 }}</ref>

Norsk Kulturråd avviklet støtten til avisa i 2020.

===Nettutgaven===
Friheten etablerte egen nettutgave i [[1998]]. Fra hver papiravis legges det ut 10 artikler på nettavisa. I 2010 begynte Friheten å legge ut artikler av [[Martin Nag]] og samtidig ble det etablert [[e-avis]] funksjonalitet. Det ble satset videre på nett med ulike forbedringer.

==Medarbeidere==

Tidligere medarbeidere har blant andre vært [[Inger Hagerup]], [[Johan Borgen]], [[Torborg Nedreaas]], [[Øivind Bolstad]], [[Hartvig Sætra]], [[Aksel Sandemose]], [[Åge Fjeld]] og [[Martin Nag]]. Blant nåværende er  [[Harald Reppesgaard]] og [[Terje Bjørlo]]

== Ansvarlig redaktør ==
{| CELLPADDING="10"
| valign="top" |
* [[Christian Gottlieb Hilt]] 1941-1942
* [[Erling Heiestad]] 1942
* [[Ola Hofmo]] 1942
* [[Kåre Selnes]] 1942-1943
* [[Jul Kvale]] 1943-1944
* [[Adelstein Haugen]] og [[Otto Sommerstad]] 1944-1945
* [[Kjell Kviberg]] 1945-1946
* [[Jørgen Vogt|Jørgen Herman Vogt]] 1946-1958
* [[Reidar T. Larsen]] 1958-1965
* [[Jørgen Vogt|Jørgen Herman Vogt]] 1965-1967
| valign="top" |
* [[Reidar T. Larsen]] og [[Arne Jørgensen (redaktør)|Arne Jørgensen]] 1967-1968
* [[Arne Jørgensen (redaktør)|Arne Jørgensen]] 1968-1990
* [[ Tore Fossgård]] 1990-1991
* [[Veikko Keteli]] 1991-1992
* [[Bjørn Kjønli]] 1992
* [[Hans Petter Hansen (redaktør)|Hans Petter Hansen]] 1992
* [[Bjørn Kjønli]] 1992
* [[Harald Syvertsen]] 1992-1994
* [[Hans Petter Hansen (redaktør)|Hans Petter Hansen]] 1994-2010
* [[Harald Reppesgaard]] 2010-2022
* [[Odd Jarl Gerhardsen]] 2022-nåværende
| valign="top" |
|}
===Ansvarlige nettredaktører===
* Hans Berger [[1998]]&ndash;[[2004]]
* Willy Similä [[2004]]&ndash;[[2006]]
* Øyvind Haraldsvik [[2007]]&ndash;[[2009]]
* Petter Konrad Sandvik [[2009]]-[[2020]]
* Ingen pr 2021

==Opplag==
Opplagstallene for 1970 – 1991 er (med unntak av 1988) bekreftede netto ukeavis-opplagstall fra [[Mediebedriftenes Landsforening]]. Etter 1992 er kilden Friheten.
{| CELLPADDING="10"
| valign="top" |
* 1970: 6&nbsp;720
* 1971: 6&nbsp;553
* 1972: 6&nbsp;274
* 1973: 6&nbsp;693
* 1974: 6&nbsp;799
* 1975: 7&nbsp;076
* 1976: 6&nbsp;146
* 1977: 6&nbsp;276
* 1978: 5&nbsp;522
* 1979: 5&nbsp;173
* 1980: 5&nbsp;488
* 1981: 4&nbsp;746
* 1982: 5&nbsp;009
* 1983: 5&nbsp;337
* 1984: 5&nbsp;652
| valign="top" |
* 1985: 5&nbsp;378
* 1986: 5&nbsp;574
* 1987: 5&nbsp;586
* 1988: 6&nbsp;193
* 1989: 5&nbsp;902
* 1990: 5&nbsp;526
* 1991: 5&nbsp;121
* 1992:
* 1993:
* 1994:
* 1995:
* 1996:
* 1996: 1&nbsp;049
* 1997: 1&nbsp;492
* 1998: 1&nbsp;800
| valign="top" |
* 1999: 1&nbsp;770
* 2000: 1&nbsp;700
* 2001:
* 2002:
* 2003: 903
* 2004:
* 2005:
* 2006:
* 2007: 1&nbsp;620
* 2008: 1&nbsp;605
* 2009: 1&nbsp;623
* 2010: 2&nbsp;020
* 2011: 3&nbsp;240
* 2012: 
* 2013:
| valign="top" |
*2014:
*2015:
* 2016:
* 2017:
* 2018:
* 2019:
* 2020:
* 2021:
* 2022: 2 340
|}
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center
|<timeline>ImageSize  = width:auto height:280 barincrement:12
PlotArea   = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars  = late
DateFormat = yyyy
Period     = from:0 till:7500
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:750 start:0

PlotData=
  color:black width:7
  bar:70 from:start till:6720
  bar:71 from:start till:6553
  bar:72 from:start till:6274
  bar:73 from:start till:6693
  bar:74 from:start till:6799
  bar:75 from:start till:7076
  bar:76 from:start till:6146
  bar:77 from:start till:6276
  bar:78 from:start till:5522
  bar:79 from:start till:5173
  bar:80 from:start till:5488
  bar:81 from:start till:4746
  bar:82 from:start till:5009
  bar:83 from:start till:5337
  bar:84 from:start till:5652
  bar:85 from:start till:5378
  bar:86 from:start till:5574
  bar:87 from:start till:5586
  bar:88 from:start till:6193
  bar:89 from:start till:5902
  bar:90 from:start till:5526
  bar:91 from:start till:1
  bar:92 from:start till:1
  bar:93 from:start till:1
  bar:94 from:start till:1
  bar:95 from:start till:1
  bar:96 from:start till:1049
  bar:97 from:start till:1492
  bar:98 from:start till:1800
  bar:99 from:start till:1770
  bar:00 from:start till:1700
  bar:01 from:start till:1
  bar:02 from:start till:1
  bar:03 from:start till:903
  bar:04 from:start till:1
  bar:05 from:start till:1
  bar:06 from:start till:1
  bar:07 from:start till:1620
  bar:08 from:start till:1605
  bar:09 from:start till:1623
  bar:10 from:start till:2020
  bar:11 from:start till:3240
</timeline><!--Dette er slutten på #tag-->
|-
| align="center" | Utviklingen i opplaget etter 1970.
|}

== Trykking ==
I begynnelsen ble avisen stensilert, før [[Kai Møllers trykkeri]] begynte å trykke den. ''Friheten'' ble i mange år trykket av [[All-Trykk|AS All-Trykk]], [[Avisspesialisten A/S. Oslo]] og ble så trykt av [[Norsk Avistrykk AS]]. Etter å ha blitt utgitt i sort-hvitt (med enkelte fargeinnslag, dog ikke fullfarge) siden starten for 70 år siden, ble avisa fra og med 2011 trykt hos [[Valdres Trykkeri AS]] med tilgang på fargetrykk. Da Valdres Trykkeri begjærte seg selv konkurs i 2018, fortsatte Friheten trykkingen hos [[Sogn og fjordane avistrykk]] som senere ble avviklet av [[Amedia]] i september 2022. Friheten har siden blitt trykket hos [[Polaris Media]]<nowiki/>s trykkeri på Orkanger utenfor Trondheim.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* [https://digitalt.uib.no/handle/1956.2/2551 ''Friheten'' Digitalt, Universitetsbiblioteket i Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20110830030015/http://www.nordiki.no/friheten.pdf Bente Skilbrei: ''Friheten – innhaldsanalyse av ei illegal avis''. Bacheloroppgave i pressehistorie våren 2009, Institutt for informasjons‐ og medievitskap, Universitetet i Bergen.] (PDF)


{{NKP-pressen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)]]
[[Kategori:Norske riksdekkende aviser]]
[[Kategori:Aviser i Oslo]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1941]]
[[Kategori:Illegale aviser]]
[[Kategori:Norske nettaviser]]