Redigerer Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia

'''Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia''' trådte i kraft [[1. september]] [[2022]].<ref name=":0" /> 

Avtalen favner bredere enn Norges øvrige frihandelsavtaler gjennom [[EFTA]]-samarbeidet, og inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-viktig-avtale-for-norsk-naringsliv/id2926250/|tittel=I dag trer frihandelsavtalen med Storbritannia i kraft|besøksdato=2022-09-05|dato=2022-09-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

På offentlige anskaffelser går frihandelsavtalen lenger enn [[Verdens handelsorganisasjon|WTO]]-avtalen om offentlige innkjøp, med blant annet bestemmelser om tilrettelegging av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, ivaretakelse av miljøhensyn, samt hensyn til sosialt ansvar og arbeidsforhold og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Avtalen omfatter flere oppdragsgivere og flere tjenester enn WTO-avtalen om offentlige innkjøp, og dekker også tildeling av konsesjonskontrakter.<ref name=":0" />

Selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører, er den ikke like omfattende som [[EØS|EØS-avtalen]]. Før [[brexit]] hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til [[Storbritannia]]. Frihandelsavtalen gir ikke tilsvarende tilgang til det britiske markedet.<ref name=":0" />

Norske bedrifter hadde ved inngåelsen av avtalen kunne benytte seg av deler av den siden 1. desember 2021.{{tr}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internasjonale handelsavtaler]]
[[Kategori:Traktater av 2022]]
[[Kategori:2022 i Norge]]
[[Kategori:2022 på Island]]
[[Kategori:2022 i Storbritannia]]
[[Kategori:2022 i Liechtenstein]]