Redigerer Frigjøringsteologi

{{opprydning|Mangler overskrifter, mangler referanser og ikke mye om hva frigjøringsteologi er - kun historien bak det}}

'''Frigjøringsteologi''' er en <!-- måte å framstille kristen tro på -->teologisk retning hvor det legges vekt på rettferdighet, likeverd og frihet fra fattigdom og undertrykkelse. Den er preget av en kritisk analyse av samfunnet, inspirert av marxistisk tankegods, og er kritisk til kirkens tradisjonelle rolle. Israelsfolkets frigjøring fra slaveriet i Egypt står sentralt, og Jesus fremstilles som en frigjører som stilte seg på de svakes side mot det politiske og religiøse maktapparatet.<ref name="snl">https://snl.no/frigj%C3%B8ringsteologi</ref>

Frigjøringsteologien er inspirert av [[annet Vatikankonsil]] i [[1962]], og den [[den colombianske bispekonferanse]]s kongress i [[Medellín]], [[Colombia]] i [[1968]], som opprinnelig oppstod i [[Den katolske kirke]] i [[Latin-Amerika]]. Denne konferansen utarbeidet et dokument som slo fast at det var nødvendig å arbeide for å sikre de fattiges rettigheter, og kritiserte samtidig de rike landene for å ha bygd sin rikdom på bekostning av [[den tredje verden]]. 
De [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] biskopenes andre konferanse ([[CELAM II]]) i [[1968]], [[Medellín]], [[Colombia]], kan ses på som den offisielle lanseringen av frigjøringsteologien. En av biskopenes rådgivere var den [[peru]]anske [[teolog]]en [[Gustavo Gutierrez]]. Han ga i [[1971]] ut boka ”[[Teologia de liberacion]]”, publisert på engelsk under tittelen ”[[A theology of liberation]]” i [[1973]]. Med denne utgivelsen fikk den nye bevegelsen et skriftlig fundament. Etter dette har det kommet til flere [[teolog]]er; viktige teoretiske bidragsytere er [[erkebiskop]] [[Oscar Romero]] i [[El Salvador]], som ble drept og fikk sitt [[martyrium]] i [[1980]], og den [[brasil]]ianske teologen [[Leonardo Boff]]. Boff skrev i [[1987]]: ”Vi er kun på de fattiges side, når vi kjemper med dem mot den fattigdom som urettmessig har blitt skapt og påtvunget dem”. Det teologiske utgangspunktet skriver seg fra [[Matteus]] 25,34-41. [[Helder Camara]], [[Frei Betto]] og [[Ernesto Cardenal]] er andre viktige bidragsytere.

== Praksis ==
Frigjøringsteologiens bærebjelke er det konkrete engasjement, som ble utformet gjennom diskusjon og utvikling i sognerådene, og på grunnplanet blant de fattige og undertrykte. Retningen kan derfor omtales som mer praksisorientert enn teoretisk fundert, og skiller seg på dette område fra den etablerte [[Europa|europeiske]] [[kristendom]]men.

== Motstand ==
Frigjøringsteologien har gjentatte ganger blitt utsatt for kritikk, blant annet fra [[Vatikanet]]. Kritikken har gått ut på at retningen er [[Marxismen|marxistisk]] inspirert og altfor [[revolusjonær]].

===Politisk motstand===
[[CIA]] støttet en periode pinsevenner og protestantiske misjonærer i et forsøk på å begrense fremveksten av katolisisme og frigjøringsteologi i latinamerika.<ref name="medium.com">{{Kilde www |url=https://medium.com/@juliosevero/the-religious-war-between-cia-and-kgb-in-latin-america-50d7ade40b95 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180828134247/https://medium.com/@juliosevero/the-religious-war-between-cia-and-kgb-in-latin-america-50d7ade40b95 |arkivdato=2018-08-28 |url-status=død }}</ref> Rapporten "NSSM 200" fra 1969 hevdet at befolkningsvekst i fattige land var en sikkerhetstrussel for [[USA]], og motstand mot abort gjorde dermed katolisisime til en trussel. Samtidig hevdet en rekke frigjøringsteologer, også katolske, at marxisme og kristendom hørte sammen, og ble ansett som en enda større trussel.<ref>[https://www.crisismagazine.com/1987/liberation-theology-and-american-foreign-policy Liberation Theology and American Foreign Policy]</ref> [[Ronald Reagan]] iverksatte enkelte av strategiene i NSSM 200-rapporten, og gikk til ideologisk kamp mot frigjøringsteologien ved å støtte anti-marxister inkludert katolikker.<ref name="medium.com"/>

===Teologisk motstand===
Mange katolske teologer var kritiske til frigjøringsteologi, blant andre biskop [[Franz Hengsbach|Hengsbach]], kardinal [[Opilio Rossi|Rossi]] og kardinal [[Joseph Ratzinger|Ratzinger]] (senere pave [[Benedict XVI]]). Kardinal Ratzinger hevdet at frigjøringsteologi var en trussel mot troen, men at misforståelser ikke overlever uten å inneholde et frø av sannhet.<ref>http://www.christendom-awake.org/pages/ratzinger/liberationtheol.htm</ref>

I [[1984]] utga kardinal [[Joseph Ratzinger|Ratzinger]] skriftet ”Instruksjon vedrørende noen aspekter ved frigjøringsteologien”, der bevegelsen og særlig den brasilianske fransiskanermunken [[Leonardo Boff]] ble klandret for å være [[Marxismen|marxistisk]], med den følge at [[Leonardo Boff|Boff]] ble pålagt ett års taushet i 1985.<ref name="snl" />

[[Vatikanet]]s fordømmelse har likevel ikke vært entydig. Pave [[Johannes Paul II]] utnevnte i [[1985]] en annen frigjøringsteolog, den [[ecuador]]ianske biskopen [[Leonidas Proaño]] til ”indianerbiskop” for hele [[Latin-Amerika]], og besøkte etter dette [[Latin-Amerika]] flere ganger. I slike sammenhenger snakket han varmt om gjeldssanering for de fattigeste landene. Paven skrev i 1986 at frigjøringsteologi var "ikke bare i tide, men nyttig og nødvendig".

500-årsmarkeringen for [[Christofer Columbus|Columbus]]' ilandstigning på Bahamas ble markert i [[1992]] av pave [[Johannes Paul II]] utenfor [[Santo Domingo]]. Liberale katolikker kritiserte paven for å fokusere på kirkens åndelige rolle, og mindre på sosial urett og frigjøringsteologi enn ved tidligere besøk.<ref>[https://www.nytimes.com/1992/10/10/world/pope-arrives-in-dominican-republic.html Pope Arrives in Dominican Republic]</ref><ref>[https://www.upi.com/Archives/1992/10/14/Pope-ends-visit-to-Dominican-Republic/5193719035200/ Pope ends visit to Dominican Republic]</ref>

I 2018 takket [[pave Frans]] Gustavo Gutierrez for hans "utfordring til alles samvittighet" som kom gjennom frigjøringsteologien.<ref>{{Kilde www |url=http://www.catholicherald.co.uk/news/2018/06/11/pope-francis-praises-founder-of-liberation-theology/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-08-28 |arkiv-dato=2018-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180828203246/http://www.catholicherald.co.uk/news/2018/06/11/pope-francis-praises-founder-of-liberation-theology/ |url-status=død }}</ref>

==Politisk påvirkning==
{{forbedringspotensial| Påstander må underbygges, eller henvise til troverdige kilder. }}
I løpet av [[1980-årene]] støttet frigjøringsteologer opp om folkelige opprør i blant annet [[Mexico]] og [[Guatemala]]. Paralleller til den [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] frigjøringsteologien finner man også i [[Asia]] og [[Afrika]] – kanskje særlig i [[Sør-Afrika]], der det under [[apartheid]]regimet vokste fram lignende bevegelser med biskop [[Desmond Tutu]] i spissen.

Frigjøringsteologi er basert på en fornyet forståelse av [[det kristne budskapet]] i lys av den økende sosiale nøden og urettferdigheten i samfunnet{{trenger referanse}}. Den største utfordringen i frigjøringsteologien var mangelen på menneskeverdige vilkår for menneskene{{trenger referanse}}.

==Se også==
*[[Basismenighet]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Katolisisme]]
[[Kategori:Kristen teologi]]