Redigerer Friesland

:''For den mytiske øyen i Nord-Atlanteren se [[Frisland]]''
[[Fil:Frisisk språkområde.png|thumb|right|360px|Kart over utbredelse av det [[frisisk språk|frisiske språket]] (uten Nordstrand, Pellworm (utdødd) og Rømø (dansk språk) )]]
'''Friesland''' (eller ''Frisland'', vestfrisisk ''Fryslân'', nordfrisisk ''Fraschlönj'') er et landområde langs kysten av [[Vadehavet]], mer presist avgrenset som det området som har [[frisisk]] som [[dagligspråk]].
I dag utgjør ikke det frisiske språkområdet noe sammenhengende areal.
Med det ''Interfrisiske rådet'' har friserne i 1999 opprettet et organ som tar vare på frisiske kulturelle og språklige interesser på tvers av nasjonalgrensene.

== Inndeling ==
Med grunnlag i dialektene som snakkes, kan man foreta en tredeling i Vest-, Øst- og Nord-Friesland.
Navnene «Vest-», «Øst-» og «Nord-Friesland» er imidlertid ikke offisielle navn på de aktuelle områdene, da de brukes på forvaltningsenheter som avviker fra disse.

=== Vest-Friesland ===
Det [[vestfrisisk]]e språkområdet er stort sett sammenfallende med den [[Nederland|nederlandske]] provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland/Fryslân]].
Det snakkes også frisisk i noen landsbyer vest i provinsen [[Groningen (provins)|Groningen]].
Vest-Friesland er det største sammenhengende frisisk-språklige område.
(Offisielt brukes navnet ''Westfriesland'' på en region i provinsen [[Noord-Holland]] på vestsiden av [[IJsselmeer]], der frisisk imidlertid har forsvunnet som dagligspråk.)

=== Øst-Friesland ===
I videst forstand er Øst-Friesland området mellom elvene [[Lauwers]] og [[Weser]], dvs. at det tilsvarer den [[nederland]]ske provinsen [[Groningen (provins)|Groningen]] og den nordvestlige delen av den [[Tyskland|tyske]] delstaten [[Niedersachsen]].
Det frisiske språket er imidlertid nesten utdødd i dette området, selv om den lokale dialekten som snakkes i mange landsbyer nordøst i Groningen godt kan karakteriseres som frisisk. Offisielt regnes den ikke som frisisk. Dette har mest å gjøre med at frisisk i Nederland først og fremst assosieres med vestfrisisk og ikke østfrisisk.
Østfrisisk har overlevd i Saterland, en kommune 80 km sør for kysten nær [[Cloppenburg]], som østfriser hadde utvandret til i tiden mellom 1100 og 1400.
(Offisielt brukes navnet ''Ostfriesland'' på et tidligere grevskap i område mellom [[Dollart]], [[Wilhelmshaven]] og [[De frisiske øyer#Østfrisiske øyer|De østfrisiske øyene]]; det tilsvarer omtrent til de tre tyske kommunene Aurich, Leer og Wittmund samt byen Emden.)

=== Nord-Friesland ===
Nord-Friesland er området mellom elvene [[Eider]] og [[Vidå]], som danner grensen til Danmark. [[frisisk språk|Nordfrisisk]] snakkes langs deler av [[Schleswig-Holstein]]s Nordsjø-kyst både på noen av [[De frisiske øyer#Nordfrisiske øyer|De nordfrisiske øyene]] (Sylt, Amrum og Föhr) og på fastlandet (mellom Husum og grensen til Danmark) samt på [[Helgoland]].
Nordfrisisk har dødd ut som dagligspråk på Eiderstedt, Nordstrand og [[Pellworm]].<ref>[http://www.nf-verein.de/geschichte.htm Frisernes historie]  {{Wayback|url=http://www.nf-verein.de/geschichte.htm |date=20101013040447 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nordfriiskinstituut.de/karte.html |tittel=Nordfrisernes Språkområde (Nordfriisk Instituut) |besøksdato=2008-01-27 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927154958/http://www.nordfriiskinstituut.de/karte.html |url-status=død }}</ref>

Offisielt brukes navnet [[Kreis Nordfriesland|Nordfriesland]] på en '' [[Landkreis]] '' i [[Schleswig-Holstein]] som omfatter mesteparten av det nordfrisiske språkområdet [og vel så det], men f.eks. ikke Helgoland. Cirka en tredel av Landkreisen er opprinnelig [[Jyde|jysk]] bosetningsområde.

== Historie ==
Friserne nevnes allerede av [[Romerriket|romerske]] forfattere rundt begynnelsen av vår tidsregning.
Men først fra [[Karl den store]]s tid fins det detaljert informasjon om frisernes rike.
Det hadde sin største utstrekning på [[700-tallet]], da det strakte seg fra [[Brugge]] i vest til [[Weser]]munningen i øst.
Friserkongenes hovedsete lå ved [[Utrecht]].
Under Karl den store ble riket delt opp i flere grevskaper.
Senere klarte friserne imidlertid å gjenvinne en viss autonomi:
Fra [[1100-tallet|1100]]- til [[1300-tallet]] var Friesland delt i sju distrikter med selvstyre.
Hvert distrikt valgte årlig rådmenn (''redjeven''), som sammen var ansvarlige for rettsvesen og politiske avgjørelser av overregional betydning.
[[Føydalisme]]n fikk derfor aldri fotfeste i Friesland.

Etter at denne styringsformen hadde brutt sammen, bl.a. pga. [[svartedauen]] og [[stormflod]]er, var det en rekke med småkonger (''hovedlinge'') som prøvde å monopolisere makten.
Men selv i denne tiden var borgerne relativt frie, sammenlignet med samtidens føydalsamfunn.

Rikets enhet tok slutt da Westfriesland (dvs. vest for [[IJsselmeer|Zuiderzee]]) ble annektert av greve Floris 5 av Holland i [[1288]].
Det såkalte Westerlauwers Friesland (dvs. mellom Zuiderzee og Lauwers) ble av keiser Maximilian i [[1498]] gitt til hertug Albrecht av Sachsen.
Byen [[Groningen (by)|Groningen]] begynte med sin nederlandsktalende befolkning å dominere den delen av Øst-Friesland som lå vest for [[Ems (elv)|Ems]].
Resten (Ostfriesland), klarte lenge å bevare selvstendigheten som grevskap og senere fyrstedømme, men kom [[1744]] under [[Preussen]], og forble det &ndash;&nbsp;med noen avbrekk&nbsp;&ndash; frem til Preussens oppløsning i [[1945]].

Områdene øst for Weser og nord for [[Eider]]en som ble kolonisert av frisere, var aldri del av noen frisisk stat. Området mellom Eideren og Vidåen med De nordfrisiske øyene (Nord-Friesland) tilhørte det [[Danmark|danske]] hertugdømmet [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]].

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Friesland| ]]