Redigerer Friedrich Wilhelm Bessel

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Friedrich Wilhelm Bessel''' (født [[22. juli]] [[1784]] i [[Minden]], [[Westfalen]], død [[17. mars]] [[1846]] i [[Königsberg]], [[Østpreussen]]) var en av tysk matematiker og astronom. Han var en av de mest kjente tyske vitenskapsmenn i det [[19. århundre]]. I en alder av 26 år ble han leder av det kongelige observatorium i [[Königsberg]], og kartla blant annet 50.000 stjerner i himmelrommet. Han innførte de etter ham oppkalte [[Besselfunksjon|Bessel-funksjoner]]. Han fikk bl.a. ordenen [[Pour le Mérite]].

== Liv og vorke ==
=== Bakgrunn ===
Bessel kom ved femten års alder til [[Bremen]] for studier i handelslære, der hans interesse for [[astronomi]] og [[geografi]] gjorde at han fikk [[Heinrich Wilhelm Olbers]]' oppmerksomhet. På dennes anbefaling fikk han i 1806 ansettelse ved [[Johann Hieronymus Schröter]] privatobservatorium i [[Lilienthal]].

=== Forskerkarriere ===
Han ble i 1810 kalt til [[Königsberg]], der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig [[heliometer]]et er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte [[James Bradley (astronom)|James Bradleys]] fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen ''Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley''.

Ved iakttagelser av stjernene [[Sirius]] og [[Procyon]] trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor [[Uranus (planet)|Uranus]], noe som senere ble bekreftet.

Bessel var den første som anvendte [[parallakse]] for å beregne avstanden til en stjerne. I år [[1838]] angav han at stjernen [[61 Cygni]] hadde en parallakse på 0,314 [[buesekund]]er målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane runst solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.

Bessel oppdaget [[Bessel-funksjon]]en. Han definerte også formen på den [[referansellipsoide]], vanligvis kalt [[Bessels ellipsoide|"Bessel 1841"]], som er base for mange kart. Sammen med [[Johann Jacob Baeyer]] gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.

Bessel var samtidig med [[Carl Friedrich Gauss]], også både matematiker og astronom.

<gallery>
Bessel, Friedrich Wilhelm – Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae, 1830 – BEIC 753362.jpg|''Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae'', 1830
</gallery>

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1829|1829]] – [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Bessel.html
* https://web.archive.org/web/20050309162559/http://www.olanis.de/knowhow/mapprj/mapprj5.shtml
* http://planetarium.hs-bremen.de/bremen/astroinbremen.html
* http://mdz1.bib-bvb.de/~ndb/ndbsuche.html?inpAutor=Schonenberg,%20Erich{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 


{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bessel, Friedrich Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Bremen]]
[[Kategori:Personer fra Minden]]
[[Kategori:Tyske astronomer]]
[[Kategori:Tyske matematikere]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Mottakere av Lalande-prisen]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
[[Kategori:Geodeter]]