Redigerer Friedrich Paulus

{{Infoboks militær person
| navn = Friedrich Paulus
| troskap = [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] til [[1918]] <br />[[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] til [[1933]]<br />[[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1943]]
| tjenestetid = [[1904]]–[[1943]]
| rang = [[Generalfeltmarskalk]]
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches Heer#Wehrmacht 1935-1946|Wehrmacht Heer]]
| kommandoer = [[Sjette armé (Tyskland)|6. armé]]
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]<br />*[[Felttoget i Polen i 1939|Felttoget i Polen]]<br />*[[Slaget om Frankrike]]<br />*[[Operasjon Blau]]<br />*[[Det andre slaget ved Kharkov]]<br />*[[Slaget om Stalingrad]]
| senere = Russisk [[krigsfange]]nskap til 1953<br />Leder ved det østtyske politiets krigshistoriske forskningsråd
}}
'''Friedrich Wilhelm Ernst Paulus''' (1890–1957)<ref>I noen kilder står Breitenau oppgitt som fødested, men dette er en bydel i Guxhagen.</ref> var en tysk [[generalfeltmarskalk]] under [[andre verdenskrig]]. Han deltok også i [[første verdenskrig]] og var deretter en av de offiserene som fikk fortsette militærkarrieren i [[Reichswehr]].

Paulus satt mange år i sovjetisk fangenskap etter andre verdenskrig og bosatte seg i Øst-Tyskland etter at han ble løslatt.

== Bakgrunn ==
Paulus var sønn av en skolelærer og prøvde etter [[abitur]] fra Wilhelmsgymnasium Kassel i [[1909]] å komme inn som kadett i [[Den tyske keiserlige flåte|Kaiserliche Marine]]. Da han ikke kom inn, begynte han i stedet å studere [[rettsvitenskap|juss]] ved [[Philipps-Universität Marburg]]. Han sluttet imidlertid ved universitetet etter et semester uten å ha tatt eksamen og gikk inn i 111. infanteriregiment i [[Rastatt]] som [[fahnenjunker]] i februar [[1910]]. Han gikk deretter på en krigsskole for offisersaspiranter i [[Engers]] i [[Rhinland]] og ble 15. august 1911 utnevnt til [[løytnant]]. I forkant av utbruddet av første verdenskrig var han adjutant i III. bataljon<ref>Peter Steinkamp: ''Generalfeldmarschall Friedrich Paulus. Ein unpolitischer Soldat?'', side 11, Erfurt 2001, ISBN 3-89702-306-7</ref>

=== Første verdenskrig ===
Da [[første verdenskrig]] brøt ut ble han 6. august 1914 først forlagt med sitt regiment i [[Freiburg im Breisgau]], før de ble satt inn på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i kampene i [[Frankrike]] og deltok i kamper ved [[Vosges]] og [[Arras]]. Etter et fravær på grunn av sykdom, ble han overført til ''Det keiserlige alpekorps,'' som da befant seg ved [[Den italienske fronten under første verdenskrig|den italienske fronten]] i [[Sør-Tyrol]], og satt inn som [[stabsoffiser]]. Han tjenestegjorde i alpekorpset resten av krigen, fra oktober [[1915]] i [[Serbia]] og fra februar [[1916]] i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. I mars samme år ble alpekorpset overført til [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] og deltok blant annet i [[slaget ved Verdun]]. Senere var han i [[Transilvania]] og i september tilbake ved den italienske fronten hvor han deltok i [[Slagene ved Isonzo|kampene ved Isonzo]]. Ved krigens slutt var han i [[Flandern]] som [[hauptmann]].

=== I Weimarrepublikken ===
I tiden umiddelbart etter krigsavslutningen deltok han i kampene i [[Frikorps]]ene i ''Grenzschutz Ost'', som kjempet mot de polske styrkene som skulle besette [[Schlesien]], og hans forbilde var den erkekonservative frikorpslederen [[Franz Ritter von Epp]].<ref>Steinkamp, side 14</ref> I [[1919]] gikk han inn i [[Reichswehr]] som kompanisjef i det 13. infanteriregiment i [[Stuttgart]]. Her ble han blant andre kjent med [[Erwin Rommel]], som ledet et [[maskingevær]]kompani. I februar [[1931]] begynte Paulus på [[Det prøyssiske krigsakademiet]] i [[Berlin]] som [[major]] og befant seg her da [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] overtok makten. Det er ikke dokumentert hvordan Paulus stilte seg til dette. Resten av [[mellomkrigstiden]] tjenestegjorde han i ulike stabsposisjoner fram til han i februar 1938 ble sjef for staben i [[Heinz Guderian]]s nye motoriserte XVI armékorps og rapporterte her til [[generalløytnant]] [[Erich Hoepner]].

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-021-2081-31A, General Friedrich Paulus.jpg|thumb|left|Friedrich Paulus i det sørlige [[Russland]] i 1942]]

I mai [[1939]] ble han utnevnt til [[generalmajor]]<ref name="snl">[http://snl.no/Friedrich_Paulus Friedrich Paulus] hos [[Store norske leksikon]]</ref>  og stabssjef for 10. armé i [[Leipzig]] og tjenestegjorde med denne først i [[felttoget i Polen i 1939]] og deretter i [[slaget om Frankrike]], da 10. armé var omdøpt til [[Sjette armé (Tyskland)|6. armé]]. Her var han [[generaloberst]] [[Walter von Reichenau]]s nærmeste medarbeider.

Paulus ble i august [[1940]] utnevnt til [[generalløytnant]] og overtok 3. september som overkvartermester i [[Tysklands generalstab|generalstaben]] under ledelse av [[Franz Halder]]. Det betydde i praksis at Paulus ble generalstabens nestkommanderende og den tredje høyeste posisjonen i hæren, under Halder og [[Walther von Brauchitsch]]. Han var sentral i planleggingen av [[Operasjon Barbarossa]].

Tidlig i [[1942]] overtok han kommandoen over [[Sjette armé (Tyskland)|den tyske 6. armé]], og i mai 1942 kommanderte han denne i den tyske seieren i [[det andre slaget ved Kharkov]]. Han ble utnevnt til [[generaloberst]] i 1942<ref name="snl" /> og ledet 6. armé videre sørover til [[Stalingrad]] og var den tyske øverstkommanderende under [[slaget om Stalingrad]]. Slaget endte imidlertid i et knusende tysk nederlag, blant annet fordi han ble nektet å foreta taktiske tilbaketrekninger av [[Adolf Hitler|Hitler]].[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0316-0204-005, Russland, Paulus in Kriegsgefangenschaft.jpg|thumb|left|Paulus i sovjetisk krigsfangenskap]]
Den [[30. januar]] [[1943]] ble Paulus utnevnt til [[generalfeltmarskalk]]<ref name="snl" /> av Hitler, som håpet at han da ville begå selvmord fremfor å gå i [[krigsfange]]nskap. Paulus valgte likevel å overgi seg til [[Den røde armé]] dagen etter.<ref name="snl" /> Hitler mottok meldingen om Paulus' kapitulasjon og ble rasende. Han hadde ønsket å heve tapet ved Stalingrad til [[myte|mytiske]] dimensjoner. Han forestilte seg at de fleste høyre offiserer ville begå selvmord. De siste restene av de tyske styrkene overga seg tre dager senere.

== Fangenskap ==

Tiden i fangenskap ble tilbragt under komfortable forhold. Et avbrekk kom da han [[11. februar]] [[1946]] ble ført til [[Nürnberg]] for å vitne i [[Nürnbergprosessen]]. Han ble under dette oppholdet hele tiden holdt i sovjetisk varetekt. I sitt vitneprov snakket han blant annet om sin egen rolle i planleggingen av Operasjon Barbarossa og dennes karakter både som erobringsfelttog og utryddelsesfelttog. Hans vitneprov passet helt perfekt til den sovjetiske anklageprosedyren og var særlig belastende for [[Hermann Göring]], [[Wilhelm Keitel]] og [[Alfred Jodl]].
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-25343-0001, Berlin, Pressekonferenz, Friedrich Paulus.jpg|mini|175px|På pressekonferanse i [[Øst-Berlin]] 2. juli 1954 etter løslatelsen]]
I mai [[1950]] meldte [[Sovjetunionen]] at de hadde løslatt sine siste tyske krigsfanger. Nesten to millioner tyske krigsfanger hadde da blitt hjemsendt. Imidlertid ble stadig 28 000 tyskere holdt tilbake, da sovjeterne betegnet dem som dømte krigsforbrytere. Paulus måtte forbli i fangenskap av uklare grunner ettersom han ikke hadde status som krigsforbryter. Han ble imidlertid løslatt i [[1953]]<ref name="snl" /> etter [[Walter Ulbricht]]s intervensjon.

== Øst-Tyskland ==
[[Fil:Paulus-Villa Preußstraße 10 Loschwitz.jpg|mini|175px|Paulus' bolig i [[Dresden]]]]
Paulus var klar over at det de siste årene var blitt rettet til dels skarp kritikk mot ham i [[Vest-Tyskland]] for hans håndtering av situasjonen i Stalingrad. Han ante at han kom til å få det vanskelig i Forbundsrepublikken og takket derfor ja til et tilbud om å få slå seg ned i det daværende [[Øst-Tyskland]]. Paulus bosatte seg i [[Dresden]]<ref name="snl" />, der han fikk stilling som leder ved det østtyske politiets krigshistoriske forskningsråd. En stor del av hans tid gikk med til å skrive om slaget om Stalingrad hvor han forsvarte de valg han hadde gjort som armésjef. Etter hvert ble han svekket av sykdommen [[Amyotrofisk lateralsklerose]] som han til slutt bukket under for. Hans urne ble senere overført til familiegravstedet i Stadtfriedhof i [[Baden-Baden]].

Hans ufullførte krigsmemoarer ble utgitt etter hans død.

== Kontroverser ==

Paulus forblir meget kontroversiell blant historikere, blant annet på grunn av sitt engasjement i den Sovjet-kontrollerte gruppen ''[[Nationalkomitee Freies Deutschland]]''<ref name="snl" /> («Fritt Tyskland») som han sluttet seg til i [[1944]]. Etter eget utsagn ønsket Paulus å arbeide for å forkorte krigen i håp om å spare [[Tyskland]] fra fullstendig ødeleggelse.<ref name="snl" /> Ifølge sovjetisk etterretning, som overvåket og avlyttet Paulus og de andre høyere offiserene som satt fengslet, skjønte han i aprildagene [[1945]] at dette arbeidet kun tjente sovjetiske interesser og ikke gavnet Tyskland.

== Familie ==
4. juli 1912 giftet Paulus seg med Elena Constance Rosetti-Solescu (født 25. januar 1889, død 9. november 1949), en rumensk adelskvinne som var søster av en kamerat fra regimentet.<ref name="fraschka">Mark Alexander Fraschka: [http://opus.bibliothek.uni-wuerzburg.de/frontdoor/index/index/docId/2879 ''Friedrich Paulus nach Stalingrad''], s. 8 og s. 64-65, magistergradsavhandling i statsvitenskap fra [[Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg|Julius-Maximilians-Universität Würzburg]], Würzburg 2008</ref> De fikk tre barn, datteren Olga (1914-2003, senere gift von Kutzschenbach) og i 1918 tvillingene Friedrich (falt som ''[[hauptmann]]'' 29. februar 1944 under [[Operasjon Shingle|den allierte landgangen ved Anzio]]) og Ernst Alexander (død 1970).<ref name="fraschka" />

Familien ble utsatt for kraftige represalier etter kapitulasjonen ved Stalingrad, og det ble lagt sterkt press på ektefellen Constance om å ta avstand fra sin ektemann og skifte navn. Da hun nektet dette, ble hun og datteren Olga med hennes barn arrestert og satt i indre eksil i Schrilichsmühle, 120&nbsp;km fra [[Breslau]] i [[Sudetenland]].<ref name="fraschka" /> I begynnelsen av 1945 ble de, som følge av [[Den røde armé]]s framrykning, overført til [[Dachau konsentrasjonsleir]] og senere til [[Buchenwald]]. Alle tre måtte gjennomgå tortur fram til de ble frigjort av amerikanerne 11. april 1945.<ref name="fraschka" /> Sønnen Ernst Alexander, også ''hauptmann,'' ble satt i krigsfangenskap i [[Küstrin]] og deretter overført til krigsfangeleir i [[Immenstadt im Allgäu]] i [[Bayern]]. Oppholdet i konsentrasjonsleirene hadde ødelagt Constances helse, og hun døde 9. november 1949 i [[Baden-Baden]].<ref name="fraschka" />

== Dekorasjoner ==
* [[Jernkorset]] (1914) 2. og 1. klasse<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres">''Rangliste des Deutschen Reichsheeres.'' Mittler & Sohn Verlag, Berlin 1930, s. 132</ref>
* Den bayerske militærfortjenstorden, 4. klasse med briljanter<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres" />
* [[Zähringerløvens orden|Ridder av 2. klasse Zähringerløvens orden]] med briljanter<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres" />
* Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerins militærfortjenestekors av 2. og 1,. klasse<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres" />
* Hertugdømmet Sachsen-Meiningens æreskors for fortjenester i krig<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres" />
* Det østerrikske militærfortjenstekors, 3. klasse med krigsdekorasjon<ref name="Rangliste des Deutschen Reichsheeres" />
* [[Wehrmacht tjenestemedalje]] 4. til 1. klasse
* [[Anschlussmedaljen]]
* [[Sudetenlandmedaljen]] med Praha-spenne
* [[Såretmerket]] (1939) i sort
* [[Jernkorset|Spenne til Jernkorset]] 2. og 1. klasse
* [[Østfrontmedaljen]]
* [[Jernkorsets ridderkors]] med ekeløv<ref name="Scherzer">Veit Scherzer: ''Die Ritterkreuzträger 1939–1945.'' Scherzers Militaer-Verlag, Ranis/Jena 2007, ISBN 978-3-938845-17-2, s. 585.</ref>
** Ridderkors 26. august 1942
** Ekeløv 15. januar 1943 (178. tildeling)
* [[Frihetskorsets orden|Det finske Frihetskorsets orden]] 1. klasse med ekeløv og briljanter
* Det rumenske militærorden Michael den tapre 3. til 1. klasse

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|ty|tysk}} [https://portal.dnb.de/opac.htm?query=Woe%3D118739654&method=simpleSearch Litteratur om Paulus] hos [[Deutsche Nationalbibliothek]]
* {{Språkikon|ty|tysk}} [http://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/P/Paulus.htm Omtale på Lexikon der Wehrmacht]
* {{Språkikon|ty|tysk}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/PaulusFriedrich/index.html Kronologi] hos [[Deutsches Historisches Museum]]
* {{Språkikon|ty|tysk}} Dirk Walter: [http://www.merkur-online.de/mm_alt/nachrichten/vermischtes/report/art370,80403 ''General Paulus: Von Hitler zu Stalin. Die Tragödie von Stalingrad und das zweite Leben des „Zauderers“''], i ''merkur-online.de'', 20. januar 2003.
* {{Språkikon|ty|tysk}} [http://www.knerger.de/html/paulusfrmilitar_11.html Foto fra familiens gravsted i Hauptfriedhof Baden-Baden]
* {{Språkikon|ty|tysk}} Christoph Sydow: [http://einestages.spiegel.de/s/tb/27121/wehrmacht-general-friedrich-paulus-hitlers-feiger-feldherr.html ''Hitlers feiger Feldherr''], illustrert framstilling om Paulus' rolle under [[slaget om Stalingrad]]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Paulus, Friedrich}}
[[Kategori:Personer fra Schwalm-Eder-Kreis]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Frihetskorsets orden]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]