Redigerer Fridtjov Birkeli

{{infoboks biografi}} 
[[Fil:Stavanger domkyrkje.jpg|thumb|[[Stavanger domkirke]]]]
[[Fil:Oslo Cathedral.jpg|thumb|[[Oslo domkirke]]]]
'''Fridtjov Søiland Birkeli''' (født [[26. mai]] [[1906]] i [[Tulear]] i [[Madagaskar]], død [[17. september]] [[1983]]) var en norsk [[misjonær]], lærer og [[biskop]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans foreldre var misjonærer, faren var [[Otto Emil Birkeli]] (1877–1952) og moren diakonisse Olene Søiland (1870–1962). Faren var en av datidens betydeligste norske misjonærer, og drev studier i misjonshistorie, religionshistorie og etnografi. 

Fridtjov Birkeli vokste opp på [[Det norske misjonsselskap]]s (NMS) [[barnehjem]] Solbakken i Stavanger 1912–19.<ref name="VL14">«Dobbeltlivet felte ham». Vårt Land, 6.9.2014</ref> Foreldren dro til Madagaskar og etterlot seksåringen og hans søster på barnehjemmet, der en rekke av barna ble utsatt for [[mishandling]] og overgrep. Birkelis søster skal ha sagt at det var på Solbakken hun «hadde lært å lyge». Selv sa ikke Birkeli noe negativt om årene på barnehjemmet.<ref>[[Tomm Kristiansen]]: ''Biskopens hemmelighet'', forlaget Cappelen Damm, 2014, ISBN 9788202431174</ref>

Han ble utdannet misjonsprest ved [[Misjonshøgskolen]], tok teologisk embetseksamen og ble ordinert i [[1930]].

=== Karriere ===
Fridtjov Birkeli var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: «I Marius' klasserom», 7. juni 1975 s. 8.</ref>
Etter språkstudier i [[Paris]] dro han i [[1933]] til Madagaskar for Det norske misjonsselskap. Han var lærer på den lutherske presteskolen i [[Fianarantsoa]] i flere år. I [[1944]] ble han alvorlig syk og måtte, med mellomstasjon en tid i [[Durban]] i [[Sør-Afrika]], reise hjem i 1945. I årene [[1948]]-54 var Birkeli redaktør av ''Norsk Misjonstidende'',<ref>Elstad, Hallgeir: «Fridtjov Søiland Birkeli» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. april 2023 fra [https://snl.no/Fridtjov_S%C3%B8iland_Birkeli]</ref> fra [[1954]] direktør i [[Det lutherske verdensforbund]]s avdeling for misjon i [[Genève]]. 

Fra [[1957]] var han generalsekretær i [[Det norske misjonsselskap]].

=== Biskop ===
Han ble utnevnt til biskop i Stavanger bispedømme i 1960, og tiltrådte året etter. Han var særlig engasjert i å fremme den lutherske kirkes misjonsinnsats. Han bidrog til at [[Utstein kloster]] ute på øyene nord for Stavanger ble restaurert, og at det ble etablert et konferansesenter for kirke og kultur der. I 1960-årene fikk den kirkelige reformbevegelse en ny start. 

Da Det frivillige kirkelige landsmøte nedsatte sin reformkommisjon 1965, ble han kommisjonens formann. For ham var ikke oppløsning av statskirkeordningen noe mål i seg selv. Det avgjørende var at kirken fikk åndelig selvstyre ved sine egne organer.

I 1968 ble Birkeli utnevnt til biskop i Oslo bispedømme og ble dermed preses for Den norske kirkes bispemøte. Som biskop i Oslo viet han [[kronprins Harald]] til [[Sonja Haraldsen]] [[29. august]] i [[1968]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/kongelig-gullbryllup/ «Kongelig bryllup 1968»]</ref> 

=== Fratreden ===
4. desember 1972 søkte han avskjed. Årsaken til at Birkeli gikk av, ble offentlig kjent gjennom en [[reportasje]] i ''[[Vårt Land]]'' i 2001, 30 år etter hendelsen: Birkeli hadde innledet et forhold til sin forlovede fra ungdomstiden. Pressen valgte å ikke skrive om saken i 1972, blant annet av hensyn til familien. Da saken ble offentlig i 2001, antok avisen at de nærmeste familiemedlemmene var døde.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/04/22/253568.html Sidesprang felte Oslo-biskop]; Dagbladet, 22.4.2001</ref><ref name="VL14" /> 

I studieårene i [[Oslo]] ble Birkeli kjent med Astri Toft og forlovet seg med henne. Flere år senere skulle han til Madagaskar som misjonær, men der var konen til en kollega død av [[malaria]] kort tid etter ankomst. Tofts mor motsatte seg at datteren skulle bosette seg i et så farlig [[klima]], og klarte å få forlovelsen brutt. Birkeli giftet seg etter hvert med en norsk kvinne på Madagaskar, men ble alvorlig syk og dro i 1944 hjem til Norge. Paret fikk en datter etter krigen. Men tidlig på 1960-tallet tok han og Toft opp kontakten, selv om hun da var gift med en amerikansk diplomat og mor til en sønn. Hun ble med Birkeli på reiser, og da hun ble enke, besøkte Birkeli henne hjemme i en av høyblokkene på [[Enerhaugen]]. Hennes mann hadde fortalt broren hennes om forholdet, og fra slutten av 1960-tallet presset denne broren Birkeli for store penger. 10. april 1970 underskrev Birkeli et brev, skrevet av utpresseren, der Birkeli i syv punkter bekjente forholdet. Selv om han var klar over at ''[[Dagbladet]]'' visste om forholdet, fortsatte han å treffe Toft frem til september 1972, da han måtte fratre på dagen.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/8wKWW/biskopene-loey-for-aa-skjule-skandalen Kaja Korsvold: «Biskopene løy for å skjule skandalen»,] ''[[Aftenposten]]'' 5. september 2014</ref> 

Først da [[utpressing]]en måtte oppgis fordi Birkeli ikke hadde mer penger, gikk utpresseren til bispekollegiet og informerte dem. Selv ønsket Birkeli å gjøre som bysbarnet [[Lars Oftedal]] og offentlig bekjenne sin synd, men biskopene med Hamar-bispen [[Alex Johnson]] i spissen, dysset saken ned med en dekkhistorie om helseproblemer.<ref>Tomm Kristiansen: ''Biskopens hemmelighet''</ref> Utpresseren hadde alt informert ''Dagbladet'', men sjefredaktør [[Roald Storsletten]] fant ingen «aktverdige grunner» til å skrive om saken. Bare avisen ''[[Nybrott (Larvik)|Nybrott]]'' i [[Larvik]] omtalte den i 1972. Bispekollegiet fikk Birkeli innlagt på [[Diakonhjemmet sykehus]] og konkluderte med at Astri Toft hadde forført <u>ham</u>, uten å kjenne sakens fakta. Journalisten [[Knut Eidem]] stod Birkeli nær resten av livet, mens de fleste vennene trakk seg unna.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/8wKWW/biskopene-loey-for-aa-skjule-skandalen Kaja Korsvold: «Biskopene løy for å skjule skandalen», ''Aftenposten'' 5. september 2014]</ref>  

De siste årene ble først og fremst brukt til vitenskapelig arbeid. Birkelis faglige interesser var ikke minst knyttet til norsk misjonsarbeid på Madagaskar, og til engelsk innsats for å bringe kristendommen til Norge. Han var også en svært produktiv forfatter. Som bibliografien under viser, engasjerte Birkeli seg etter 1972 sterkt i arbeidet med å undersøke forhold rundt kristendommens innførelse i Norge.

== Bibliografi ==
* ''Flyveren Bjørn : guttefortelling'' Oslo : Lutherstiftelsen 1930 160 sider
* ''Med penn og kamera på Madagaskar'' Stavanger : Det Norske misjonsselskaps forlag 1935, 79 sider
* ''Madagaskar for Kristus : en liten skisse av evangelisten Rajaoféras liv og virke'' / Stavanger : Misjonsselskapets forlag 1937 153 sider 
* ''Et stjerneskudd'' Stavanger : Det norske misjonsselskaps forlag 1940 62 sider
* ''Streiftog i begynnelsenes land'' : Stavanger 1947 194 sider
* ''Det Norske misjonsselskaps historie bind 4: Madagaskar innland, Vest-Madagaskar, Øst-Madagaskar'' / Fridtjov Birkeli, Emil Birkeli, Gabriel Nakkestad – 1949 511 sider
* ''Ny galatiana : fidirana, heviteny – fandikana'' / Namboarin'i : 1950? 220 sider
* Misjonsskipet går videre : Det norske Misjonsselskap 1948-1951 / Årbok Red. Fridtjov Birkeli Stavanger : 1951 203 sider 
* ''Politikk og misjon. De politiske og interkonfesjonelle forhold på Madagaskar og deres betydning for den norske misjons grunnlegging 1861-1875'', Fridtjov Søiland Birkeli, Doktorgradsdisputaser ved Det teologiske fakultet, 10. oktober 1953. 
* ''Spenningens kontinent'' / Stavanger : Misjonsselskapet 1959 233 sider
* ''Gjennom stengte dører : litt om kirkens misjonsdimensjon'' / Oslo : Land og kirke 1962 135 sider
* ''Der paradisfuglen bor'' / Stavanger : Nomi 1963 187 sider
* ''Quo vadis Norges kirke?'' Oslo : Nomi 1964
* ''Det gjelder mennesket'' Stavanger : Nomi Forlag 1965 112 sider
* ''Norsk misjonsleksikon'' / utgitt med tilslutning fra Norsk misjonsråd og de misjoner dette representerer Redaksjon: Fridtjov Birkeli et al. 7 Stavanger : Nomi 1965-1967 3 bind ill.
* ''Sønner av Solskinnsøya : 10 gassiske profiler'' Bergen : 1967 224 sider
* ''Kirken i en forandret verden'' Stavanger : Nomi 1968 111 sider
* ''Over sjø og land Oslo'' : Aschehoug 1972, 164 sider ISBN 82-03-05222-3, 82-03-05223
* ''Norske steinkors i tidlig middelalder : et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom'' Oslo : Universitetsforlaget 1973 271 sider ISBN 82-00-08788-3
* ''Oslo bispedømme 900 år : historiske studier'' / utgitt av Fridtjov Birkeli, Arne Odd Johnsen, Einar Molland Oslo : Universitetsforlaget 1974 248 s., pl. 1-13 illustrert ISBN 82-00-08990-8
* ''Møte med mennesker'' Oslo : Aschehoug 1974, 167 sider, ISBN 82-03-06420-5, ib., 82-03-06419-1
* ''Gullhesten'' : roman Oslo : Aschehoug 1975 246 sider. ISBN 82-03-08024-3, 82-03-08025-1
* ''Ola Nordmann i utlandet'' Oslo : Luther 1975 127 sider ISBN 82-531-3185-2, ib.
* ''Mellom himmel og jord'' Oslo : Luther 1978 257 s. ill. ISBN 82-531-7222-2
* ''Norge møter kristendommen : fra vikingtiden til ca. 1050'' Oslo : Aschehoug 1979 73 sider illustrert ISBN 82-03-08791-4
* ''Hva vet vi om kristningen av Norge? : utforskningen av norsk kristendoms- og kirkehistorie fra 900- til 1200-tallet'' Oslo : Universitetsforlaget 1982 106 sider ISBN 82-00-05895-6
* ''Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge'' / Fridtjov Birkeli; Kjell O. Hauge Oslo : Verbum 1995 215 s. ill. ISBN 82-543-0692-3, ib.

;Artikler
* ''Hadde Håkon Adalsteinsfostre likevel en biskop Sigfried hos seg?'' Historisk tidsskrift 1960-61 40: 113-136 
* ''Norske steinkors i tidlig middelalder. Noen bemerkninger til anmeldelsen i HT h. 4 1973'' Historisk tidsskrift 1974 53: 183-184 
* ''Norges apostel het Grimkel'' : (Olav den hellige kristnet ikke landet) Særtrykk av: Aftenposten, fredag 24. juni 1983; 6 sider

== Litteratur ==
* [[Bernt Oftestad]]: «Fridtjov Birkeli», ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Fridtjov_Birkeli/utdypning 
* [[Nils E. Bloch-Hoell]]: «Fridtjov Birkeli: Minnetale over biskop Fridtjov Birkeli,» i ''Det Norske Videnskap-Akademi Årbok 1984'' (1985), s. 145 - 153.
* [[Tomm Kristiansen]]: «Biskopens hemmelighet», [[CappelenDamm]], 2014

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dacb.org/stories/madagascar/birkeli_fridtjov.html Kort biografi] (engelsk)
* [http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/04/22/253568.html Om årsaken til Birkelis avgang]
* [http://www.angelfire.com/nh/1968norway/wedding.html Bilder fra Harald og Sonjas vielse]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Einar Amdahl]]|Hva=[[Det Norske Misjonsselskap|Generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap]]|Startår=[[1957]]|Sluttår=[[1960]]|Etterfølger=[[Johannes Skauge]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl Marthinussen]]|Hva=[[Stavanger bispedømme|Biskop i Stavanger bispedømme]]|Startår=[[1960]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Olav Hagesæther]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Smemo]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Biskop i Oslo bispedømme]]|Startår=[[1968]]|Sluttår=[[1973]]|Etterfølger=[[Kaare Støylen]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Birkeli, Fridtjov Søiland}}

[[Kategori:Misjonærer tilknyttet Det Norske Misjonsselskap]]
[[Kategori:Generalsekretærer i Det Norske Misjonsselskap]]
[[Kategori:Misjonærer på Madagaskar]]
[[Kategori:Lutherske misjonærer]]
[[Kategori:Norske misjonærer]]
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Personer fra Toliara]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1983]]