Redigerer Fridtjof Nansens Institutt

{{infoboks organisasjon}}
'''Fridtjof Nansens Institutt (FNI)''' (engelsk: ''Fridtjof Nansen Institute''; '''FNI''') er et frittstående og uavhengig forskningsinstitutt som driver samfunnsfaglig og internasjonalt orientert forskning på temaer knyttet til miljø, ressursforvaltning og energi. FNI har særlig fokus på politikk, forvaltning og internasjonale rammeverk knyttet til miljøutfordringer. 

Siden 2013 har FNI årlig toppet statistikken som det klart mest publiserende blant Norges 48 forskningsinstitutter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forskningsinstituttene mottar milliarder: Disse forskerne er mest produktive|avis=E24|url=http://e24.no/makro-og-politikk/vitenskap-og-forskning/forskningsinstituttene-mottar-milliarder-disse-forskerne-er-mest-produktive/23786137|besøksdato=2017-08-18|språk=nb}}</ref> Tre år på rad (i 2017, 2018 og 2019) har instituttet blitt kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø, i britiske [[Prospect Magazine]]s Think Tank Awards.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Distriktsnyheter Østlandssendingen|url=https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/DKOA99072417/24-07-2017#t=7m20s|språk=no|besøksdato=2017-08-18}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=FNI wins prize: best European think tank on energy and environment|avis=fni|url=https://www.fni.no/news/fni-wins-prize-best-european-think-tank-on-energy-and-environment-article1448-330.html|besøksdato=2017-08-18|språk=en-GB}}</ref><ref>https://www.prospectmagazine.co.uk/magazine/think-tank-awards-2017-who-won</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fni.no/news/hat-trick-for-fni-wins-prestigious-think-tank-award-third-year-in-a-row-article2083-330.html|tittel='Hat trick' for FNI: wins prestigious Think Tank Award third year in a row|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

FNI holder til i [[Fridtjof Nansen]]s gamle bolig, på [[Polhøgda]] ved [[Lysaker]] utenfor [[Oslo]], og drives i tråd med Nansens etterkommere sitt ønske om at eiendommen ikke skulle «…anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort på beste måte for det levende liv til bolig eller arbeidssted, helst i forbindelse med interesser som sto Nansens liv og virke nær».<ref>{{Kilde avis|tittel=Polhøgda|avis=fni|url=https://www.fni.no/polhogda/category868.html|besøksdato=2017-08-18|språk=en-GB|arkiv-dato=2017-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170817203616/https://www.fni.no/polhogda/category868.html|url-status=yes}}</ref>

== Organisasjon ==
Fridtjof Nansens Institutt ledes av direktør [[Iver B. Neumann]]. Instituttet drives som en [[stiftelse]], med et eget styre som blir valgt av et stiftelses-råd. Instituttet har rundt 30-40 faglig ansatte, de fleste av dem statsvitere og jurister, men også historikere, økonomer og antropologer er representert i forskerstaben. Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid, og huser til vanlig også et antall gjesteforskere og studentstipendiater.

== Hovedfokus ==
[[Fil:The_Fridtjof_Nansen_Institute.jpg|miniatyr|Fridtjof Nansens Institutt på Polhøgda utenfor Lysaker. Fridtjof Nansens grav (i forgrunnen) ligger i hagen som omringer instituttet. {{byline|Jan D. Sørensen}}]]
Felles for det aller meste av FNIs forskningsarbeid er at det tar for seg grenseoverskridende miljøutfordringer og samfunnsmessige løsninger knyttet til disse. I tillegg har instituttet særlig kjernekompetanse på utvalgte aktører/regioner og deres miljø- og ressurspolitikk, primært [[Russland]], [[Kina]] og [[Den europeiske union|EU]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Research|avis=fni|url=https://www.fni.no/research/category269.html|besøksdato=2017-08-18|språk=en-GB}}</ref> 

Instituttets forskningsarbeid er inndelt i følgende syv kjerneområder:<ref name=":1" />
* Global miljøpolitikk og miljørett
* Klimapolitikk
* Havrett og havpolitikk
* Biologisk mangfold og genressurser
* Polar og russisk politikk
* Europeisk energi- og miljøpolitikk
* Kinesisk energi- og miljøpolitikk
Instituttets forskningsarbeid finansieres dels av en basisbevilgning fra [[Kunnskapsdepartementet]], dels av prosjektfinansiering fra [[Norges forskningsråd]] og andre offentlige institusjoner, samt fra private organisasjoner og selskaper. Også [[Europakommisjonen]] og internasjonale forskningsstiftelser bidrar til driften.<ref>{{Kilde avis|tittel=About FNI|avis=fni|url=https://www.fni.no/about-fni/category291.html|besøksdato=2017-08-18|språk=en-GB}}</ref>

== Historikk ==
Navnet Fridtjof Nansens Institutt ble formelt innført først i 1990, men instituttet har vært virksomt helt siden opprettelsen i 1958, da under navnet Fridtjof Nansen-stiftelsen. Stiftelsen skulle, i tillegg til å forvalte selve eiendommen, også «drive eller støtte forskning i forbindelse med interesser som sto Nansen nær».<ref>https://www.fni.no/getfile.php/132724/Filer/Brosjyrer/Hushistorien.pdf</ref>

For å følge opp forpliktelsene om å videreføre Nansens livsverk søkte man fra første stund å knytte til seg prosjekter innenfor området mellomfolkelig forståelse. I starten hadde instituttet først og fremst et marint/[[Havrett|havrettslig]] og dessuten [[Geografisk pol|polart]] fokus, men i årenes løp har instituttets forskningsvirksomhet utvidet seg, både faglig, tematisk og i sitt geografiske nedslagsfelt. Slik har [[Polhøgda]] utviklet seg til å bli et anerkjent forskningsmiljø for studier av internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk.<ref>https://www.fni.no/getfile.php/132724/Filer/Brosjyrer/Hushistorien.pdf</ref><ref>https://www.fni.no/getfile.php/132721/Filer/Brosjyrer/forskningshistorien.pdf</ref>

== Nyere tid ==

De senere årene har FNI utmerket seg faglig innen en rekke områder, blant annet med forskning knyttet til [[Antroposenen]],<ref>{{Kilde avis|tittel=FNI work on Anthropocene among ‘most read’ articles in 2016|avis=fni|url=https://www.fni.no/news/fni-work-on-anthropocene-among-most-read-articles-in-2016-article1224-330.html|besøksdato=2017-08-18|språk=en-GB}}
</ref> utfordringer knyttet til [[Arktis]] og [[Antarktis]], [[Global oppvarming|klimaforandringer]] og [[klimapolitikk]], [[havrett]], samt forvaltning av [[biologisk mangfold]] og regulering av genetiske ressurser. Sommeren 2017 ble instituttet hedret med prisen Europas fremste tenketank innen energi og miljø av det britiske [[Prospect Magazine]]. Prisutdelingen gjennomføres ifølge arrangøren for å feire fremragende forskningsinstitusjoner og tankesmier av internasjonalt kaliber. FNI var på forhånd nominert i to kategorier – energi og miljø, og internasjonal politikk – og vant altså seieren i førstnevnte kategori. Dette er første gang et norsk institutt ble tildelt prisen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Distriktsnyheter Østlandssendingen|url=https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/DKOA99072417/24-07-2017#t=7m20s|språk=no|besøksdato=2017-08-18}}</ref><ref name=":0" />

== Ledelse ==
Flere profilerte samfunnsforskere har opp igjennom årene vært tilknyttet og hatt ledende roller ved Polhøgda på ulike vis, herunder [[Stein Rokkan]], [[Arne Næss]] og [[Johan Galtung]].{{tr}}

=== Direktører ===

* [[Finn Sollie]] (1965–1978)
* [[Willy Østreng]] (1978–1999)
* [[Kåre Willoch]] (1999–2001)
* [[Willy Østreng]] (2001–2002)
* [[Arild Moe]] (2002–2004)
* [[Peter Johan Schei]] (2004–2012)
* [[Leiv Lunde]] (2012–2014)
* [[Arild Moe]] (2014–2015)
* [[Geir Hønneland]] (2015-2019)
*[[Iver B. Neumann]] (2019– )

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.fni.no/ Instituttets nettsted]


{{Koord|59|54|20|N|10|38|06|E|scale:100000|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fridtjof Nansens Institutt| ]]
[[Kategori:Norske forskningsorganisasjoner]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]
[[Kategori:Miljøinstitutter]]
[[Kategori:Norske stiftelser]]