Redigerer Fridtjof Nansen

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks biografi
| fsted = Store Frøen gård i [[Vestre Aker]]
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1922}}
'''Fridtjof Nansen''' (1861–1930) var en [[Norge|norsk]] [[polfarer]], [[oppdager]], [[diplomat]] og [[vitenskap]]smann. Han fikk i 1922 [[Nobels fredspris]] etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter [[første verdenskrig]] og var et stiftende medlem av [[Fedrelandslaget]].

== Biografi ==
Nansen ble født på Store Frøen gård i [[Vestre Aker]] rett utenfor [[Oslo|Christiania]] ([[Oslo]]). Faren hans var [[sakfører]] Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor [[Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg|Adelaide Johanne Thekla Isidore]] var datter av [[major]] og [[baron]] [[Christian Frederik Wedel-Jarlsberg|Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg]]. Hun var først gift med løytnant Bølling.

Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i [[Kongelig Norsk Marine|marinen]], men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere [[zoologi]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en stilling som 2. konservator ved [[Bergens Museum]], der han skrev avhandlingen om [[slimål]]ens nervesystem, som resulterte i en doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i [[Bergen]], fikk han sjansen til å bli med selfangstskuta [[DS «Viking»]] fra Arendal til [[Nordishavet]] og [[Grønland]], hvor han fikk sin første [[arktis]]ke erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.<ref>[http://avtrykk.no/fridtjof-nansens-forste-ishavsferd Fridtjof Nansens første ishavsferd], ''Avtrykk.no'', 02.07.2018</ref>

I 1884 gikk Nansen på ski over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), beretningen ble trykt i ''Aftenposten'' som føljetong. Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss.<ref>DNTs årbok 2008. Oslo: Den norske turistforening.</ref> I Kristiania deltok han i [[Husebyrennet]] (niendeplass) før han returnerte til Bergen.

Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen [[Eva Nansen]] (født Sars). Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med [[Sigrun Munthe]]. Hun var datter av [[Jenny Sandberg Bjørnson|Jenny Bjørnson]] og Jørgen Flood Sandberg, og hadde tidligere vært gift med [[Gerhard Munthe]].<ref group="note">I 1929 intervjuet [[Brenda Ueland]] Fridtjof Nansen. Hun gjorde et sterkt inntrykk på den 30 år eldre Nansen. De fikk et nært forhold og brevvekslet jevnlig frem til Nansens død året etter. Brevene fra Nansen er bevart blant Brenda Uelands etterlatte papirer. Nansen skrev inngående om sine sterke følelser for henne. De utvekslet også bilder, og i ett av brevene sendte den 67 år gamle Nansen flere nakenbilder til henne. Brevene og bildene er blitt publisert i boken ''Nansens siste kjærlighet''. Boken ble gitt ut av [[Eric Utne]], Uelands stebarnebarn som eier brevene.</ref><ref>aftenposten.no (15. oktober 2010): [http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256182.ece ''Polarheltens siste eventyr''], hentet 16. oktober 2011</ref>

Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem [[Polhøgda]] ved [[Lysaker]] i [[Bærum]]. Nansen betegnet seg som [[Agnostisisme|agnostiker]]<ref>[[#refEdberg|Edberg, side 51]]</ref> og fikk en borgerlig [[Begravelse på statens bekostning|gravferd på statens regning]].<ref name="dagbladet.no">http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/05/19/575492.html</ref><ref>http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7507</ref>

Fra 1958 er Polhøgda en [[stiftelse|forskningsstiftelse]] som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom [[Fridtjof Nansens Institutt]].

== Vitenskapsmann ==
=== Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf ===
Nansen utdannet seg innenfor [[medisin]] og [[biologi]] i Bergen, og ble 2. konservator ved [[Bergen Museum]] i 1882 under 1. konservator [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] som han forøvrig etterfulgte som 1. konservator i 1885. Der sorterte han havprøver av planter og dyr som ble innsamlet ved [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i [[nevroanatomi]], i første rekke hos laverestående virveldyr som [[leddormer|leddorm]] ([[Virvelløse dyr|virvelløst dyr]]), [[slimåler|slimål]] og [[lansettfisker|lansettfisk]]. Dette førte ifølge professor Albert Gjedde til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter ([[synapse]]r),<ref>{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Edward Sharpey-Schafers bidrag er genoplivet af Alex Wilkinson i en artikel i New York Review of Books i år, men Nansens skelsættede opdagelse ser ud til at være fuldstændig glemt, også af Henning Kirk. Det er en glimrende anledning til at huske Nansens arbejde og dets indflydelse på accepten af de mangfoldige nerveceller i hjernen.}}</ref> og han vant «Joachim Frieles Guldmedaille», selv om arbeidet i ettertid har forblitt lite sitert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|tittel=Nansens «makkverk» - en taksonomisk og systematisk studie|forfatter=Endre Willassen|utgivelsesdato=23.3.2011|utgiver=[[Universitetet i Bergen]]|besøksdato=2012-03-11|arkiv-dato=2011-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110606084418/http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|url-status=yes}}</ref>

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, ''Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi''. I 1886 fulgte avhandlingen ''Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa'', som var et forarbeid til hans doktoravhandling ''The structure and combination of the histological elements of the central nervous system''.<ref name="histelem">[http://www.archive.org/details/structurecombina00nansrich The structure and combination of the histological elements of the central nervous system] (1887)</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=Norsk Naturarv| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Årets forsker 2005: Fridtjof Nansen | url=http://www.naturarv.no/fridtjof-nansen.253061-43942.html| besøksdato= 6. januar 2007| kommentar=}}</ref> Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme [[nevron]]teorien, som hans kollega [[Santiago Ramón y Cajal]] fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner [[Biologisk nevralt nettverk|nevrale nettverk]] har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker. Ifølge professor Albert Gjedde burde Nansen delt prisen med Forel og Cajal.<ref>,{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Da Golgi og Cajal fik Nobelprisen i 1906, var His Sr. desværre død i 1904, og Sharpey-Schafers fund var ikke offentliggjort, så Nobelprisen kunne med rette have været delt mellem Nansen, Forel og Cajal.}}</ref>

Nansen var [[professor]] i [[zoologi]] 1897&ndash;1908 og i [[oseanografi]] 1908&ndash;1930 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (senere kjent som [[Universitetet i Oslo]]).

=== På ski over Grønland 1888 ===
[[Fil:Marsjen over innlandsisen..jpg|thumb|Marsjen over innlandsisen]]
Nansen ønsket å utforske det indre av [[Grønland]]. Tidligere ekspedisjoner, blant andre [[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep ham for dette,<ref name="På ski">{{Kilde bok| forfatter= Fridtjof Nansen| redaktør= | utgivelsesår= 1952| artikkel=| tittel= På ski over Grønland| bind=| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=H. Aschehoug & Co  | side=13  | isbn=  | id=| språk=  | kommentar=Polarserien for ungdom, omarbeidet utgave, tredje opplag | url=}}</ref> men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen [[Otto Sverdrup]] (33), [[Samuel Balto]] (27), [[Oluf Dietrichson]] (32), [[Ole Nilsen Ravna]] (46) og [[Kristian Kristiansen (grønlandsfarer)|Kristian Kristiansen]] (23).<ref name="På ski" />

På grunn av isforholdene lyktes ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta [[«Jason»]]. De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.

3. oktober ankom de [[Godthåb]] ([[Nuuk]]), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker, ''Paa ski over Grønland'' (1890) og ''Eskimoliv'' (1891). ''Paa ski over Grønland'' ble oversatt til engelsk og tysk og påvirket skiidrettens utbredelse internasjonalt.{{Sfn|Kleppen|2007|s=37–38}} Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senere ble utført.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Fridtjof Nansen| redaktør= | utgivelsesår= 1952| artikkel=| tittel= På ski over Grønland| bind=| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=H. Aschehoug & Co  | side=7  | isbn=  | id=| språk=  | kommentar=Polarserien for ungdom, omarbeidet utgave, tredje opplag | url=}}</ref>

=== Kryssingen av Polhavet med «Fram» ===
{{Utdypende|Nansens Fram-ekspedisjon}}
[[Fil:Norwegian stamp NK698 Nansen Fram.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.5|Nansens tegning av [[«Fram»]] gjengitt på et frimerke i 1972.]]
Nansens idé om å drive med en skute til [[Nordpolen]] ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i [[Morgenbladet]] av professor [[Henrik Mohn]] om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta [[USS «Jeannette»|«Jeanette»]] som var skrudd ned i isen nord for [[Nysibirøyene]] i 1881.

[[Fil:Nansen thermoteters.JPG|thumb|Termometre brukt av Nansen på Fram-ekspedisjonen. Teknisk Museum, Oslo.]]
Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta [[«Fram»]]. Nansen hadde valgt [[Otto Sverdrup]] til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var [[Sigurd Scott Hansen]] som [[Geofysikk|geofysisk]] observatør, [[lege]] [[Henrik Greve Blessing]], styrmann [[Theodor Jacobsen|Theodor Claudius Jacobsen]], førstemaskinist Anton Amundsen, [[stuert]] Adolf Juell, annenmaskinist Lars Pettersen, fyrbøter og meteorologiassistent [[Hjalmar Johansen]], altmuligmann [[Peder Leonard Hendriksen]], [[elektriker]] og meteorologiassistent Bernhard Nordahl, altmuligmann [[Ivar Otto Irgens Mogstad]] og altmuligmann [[Bernt Bentsen]].

«Fram» forlot Norge fra [[Vardø]] 21. juli 1893, seilte østover [[Nordøstpassasjen]] langs nordkysten av [[Sibir]] til 133° 37′ grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over [[Nordishavet|Polhavet]] i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at «Fram» skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

=== På ski mot Nordpolen ===
[[Fil:Kjelkeoverisen.jpg|thumb|Nansen og Johansen med [[kjelke]]r og [[kajakk]]er.]]
Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars 1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, tre [[kjelke]]r og 27 hunder. Det var −40&nbsp;°C på avreisedagen. «Fram» var da 600&nbsp;km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14′ nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14′ var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04′. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også både strabasiøs og farlig. En farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten: «Nå får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent».<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 184]]</ref> Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på [[Frans Josefs land]]. De bygde hytta av stein med primitive [[redskap]]er: En avskåret [[Meie|kjelkemeie]] var [[spett]], et hvalrosskulderblad var [[spade]], og en [[skistav]] og en hvalrosstann ble brukt som hakker. Hytta var tre meter lang og to meter bred innvendig, og høyden var slik at Nansen nesten kunne stå oppreist.<ref>Hytta var 10 fot lang og 6 [[Fot (måleenhet)|fot]] bred, ifølge Nansen ''Fram over Polhavet''.</ref> Den var bygd av stein, tettet med [[Moser|mose]] og skinnrester og isolert med is og snø. Hyttetaket var kledt med hvalrosskinn, hadde en [[rekved]]stokk som [[Ås (huskonstruksjon)|mønsås]]. De overlevde på tran, hvalrosspekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Julaften 1895 skriver Nansen at han vasket seg i en kvart kopp vann, dessuten byttet både Johansen og han skjorter: De satte den ytterste innerst og den innerste ytterst. Nyttårsaften foreslo Nansen at de skulle bli dus.

Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i de selvbygde [[kajakk]]ene. En gang holdt det på å gå galt: De to kajakkene, som var surret sammen som en [[katamaran]], drev av mens Nansen og Johansen var oppe på land. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne, la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 333]]</ref> På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josefs Land, møtte de en [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen|britisk ekspedisjon]] under ledelse av [[Frederick George Jackson]]. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?»<ref>{{Kilde www| utgiver=Aftenposten| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansenøy delt mens Ousland så på | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2046951.ece| besøksdato=| kommentar=}}</ref> eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}</ref> Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward» til [[Nord-Norge]],<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 365]]</ref> og de ankom til [[Vardø]] 13. august 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til [[Skjervøy]] og de kunne gjenforenes i [[Tromsø]]. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til [[Oslo]] der de kom fram 9. september. Overalt ble de feiret som nasjonalhelter.

=== Gjennom Sibir ===
[[File:No-nb bldsa 3f120 Fridtjof Nansen klatrer opp på vei til utkikkstønnen på "Correct" (6429854365).jpg|thumb|Nansen om bord på SS «Correct» under reisen til Sibir sammen med [[Jonas Lied]] i 1913.]]
[[File:No-nb bldsa 3f006.jpg|thumb|Nansen på ærestribunen under fotballkamp i [[Krasnojarsk]], 1913.]]
Nansen skrev boka ''Gjennom Sibir'' om ferden sin ned [[Jenisej]] til [[Krasnojarsk]] i 1913.
I dag er han en av [[Krasnojarsk]] største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. [[Jonas Lied]], som organiserte reisen fra Norge til Sibir, hadde stiftet [[Det sibirske kompani]] for å drive handel og industri i Sibir og grunnla blant annet et sagbruk i Lesosibirsk ved [[Jenisej]], som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned [[Jenisej]] og rundt [[Kola]] og norskekysten til [[Europa]] som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette{{tr}}.

=== Forskningspriser ===
Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], med den tilknyttede [[Nansenmedaljen for fremragende forskning]], som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. [[Framkomiteens Nansenbelønning]] tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene [[biologi]], [[geografi]], [[geofysikk]], [[geologi]] eller [[oseanografi]].

== Politiker og diplomat ==
[[Fil:Norsk forhandlingsdelegasjon USA 1 verdenskrig.jpg|thumb|Nansen (foran, nr. 2 fra venstre) som leder. Bak til venstre [[Wilhelm von Munthe af Morgenstierne|Wilhelm Morgenstierne]], foran til høyre [[Johan Throne Holst]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2008| artikkel=| tittel=Makten &ndash; Haakon & Maud IV| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-27355-2| kommentar=| url=}}</ref> av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under [[1. verdenskrig]].]]
[[Fil:AM034-11.jpg|miniatyr|Nansen på frimerke fra [[Armenia]] fra 2011, til minne om hans innsats for flyktninger.]]
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på [[unionen mellom Sverige og Norge|unionen]]. Hjemme ble han en viktig opinionsdanner med sine foredrag, sine fem appeller i ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' om vilje og mannsmot, og kampskriftet ''Norge og Foreningen med Sverige''. Statsminister [[Christian Michelsen]] sendte ham som uoffisiell diplomat til [[London]] og [[Berlin]], og hans innlegg i ''[[The Times]]'' 25. mars skal ha bidratt til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Nansens tale på [[Festningsplassen (Oslo)|Festningsplassen]] 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for unionsoppløsning.

I likhet med de ledende politikerne i Michelsens regjering var han opprinnelig en markert republikaner. Dette standpunktet delte han med personligheter som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Arne Garborg]]. Etter diskusjoner, særlig med [[Sigurd Ibsen]], endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske [[Haakon VII av Norge|prins Carl]] som norsk konge. Dette ut fra en tenkning om at det ville kunne skape nærmere bånd til Storbritannia. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemningen]] 12. og 13. november 1905. Han bidro aktivt til å overtale prins Carl og [[Maud av Norge|prinsesse Maud]] til å takke ja til å bli kongepar i Norge.<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Folket &ndash; Haakon & Maud II| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=| kommentar=| url=}}</ref> Nansen ble senere en fortrolig og nær venn av kongeparet, og han lærte dem å gå på ski.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2006| artikkel=| tittel=Vintertronen &ndash; Haakon & Maud III| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=978-82-02-24665-5| kommentar=| url=}}</ref>

Nansen ble utnevnt til Norges første [[Minister (diplomati)|minister]] i [[London]] 1906&ndash;08 og ble en nær venn av kong [[Edvard VII av Storbritannia]]. I London oppnådde han å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.

I 1909 var Nansen med på å stifte partiet [[Frisinnede Venstre]].<ref>http://nbl.snl.no/Chr._Michelsen</ref> I 1915 ble han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i [[Norges forsvarsforening]], NFF. Som en motkraft til [[Arbeiderpartiet]]s stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1918 ble Nansen den første formann i [[Den norske forening for Nationernes Liga]], en forening som skulle bidra til opprettelsen av en fredsliga mellom nasjonene etter første verdenskrig (tilsvarende den engelske League of Nations Union). I 1925 deltok han i stiftelsen av [[Fedrelandslaget]]. Nansen ble leder i [[Den paneuropeiske union|Pan-Europa]]-bevegelsen.<ref name="dagbladet.no"/> Nansen tok avstand fra den norske okkupasjonen av [[Eirik Raudes Land|Eirik Raudes land]], og mente Grønland tilhørte eskimoene. I forbindelse med første verdenskrig forlot han den nasjonale holdningen. Han mente at imperialisme og politikernes maktbegjær hadde drevet landene ut i krig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66549175|tittel=– Nansen kunne ikke blitt nazist|besøksdato=2019-09-18|forfattere=|dato=2009-05-19|fornavn=Arne|etternavn=Dvergsdal|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=DET SKJER NOE viktig med Nansen etter verdenskrigens utbrudd i 1914. Han kaster vrak på gamle nasjonale holdninger, og det er grunn til å minne om at han, som hadde gått på ski over Grønland i 1888, tok avstand fra ideene om den norske okkupasjonen av Eirik Raudes Land. Nansen mente bestemt at Grønland tilhører eskimoene.}}</ref>

Ifølge [[Harald Dag Jølle]]s biografi var Nansens politiske ideer og refleksjon særlig avansert, og reflekterte i stor grad borgerlig tankegods i samtiden. Nansens tro på sterke, handlekraftige menn og frustrasjon over partibasert parlamentarisme nærmet seg en antidemokratisk holdning. Han var internasjonalist og hadde ikke sans for nasjonalismen som lå bak Norges krav på Grønland. Nansen var tilhenger av internasjonale domstoler. Han gjennomskuet antisemittismen bak forsøk på å forby tradisjonell jødisk slaktemetode. Nansen var medlem av Norges Fredsforbund og avskydde krig, samtidig var han tilhenger av militærtjeneste som en disiplinerende og oppdragende erfaring. Jølle gjengir rasistiske uttalelser fra Nansen blant annet i omtale av [[Samuel Balto]] og Ole Ravna som deltok på Grønlandsekspedisjonen. Nansen skrev om «negerspørsmålet» i USA og omtalte de svarte der som en mindreverdig rase.<ref>Holtsmark, Sven G.: «Eit storverk om Nansen» ''Dag og Tid'', 16. oktober 2020.</ref>

== Humanitært arbeid ==
[[File:Vidkun Quisling sammen med Fridtjof Nansen i forbindelse med hjelpearbeidet i Armenia, 1925. (8615477745).jpg|thumb|Nansen og [[Vidkun Quisling]] under hjelpearbeidet i [[Armenia]], 1925.]]
Etter [[første verdenskrig]] arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til [[flyktninger]]. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i [[RSFSR|Russland]] forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den [[Russland|russiske]] befolkningen, som var rammet av [[Hungersnøden i Russland 1921–1922|hungersnød]] på grunn av [[den russiske borgerkrigen|borgerkrigen]]. Quisling og [[Konstantin Gulkevitsj]] var blant Nansens medarbeidere.

Nansen fikk ansvaret fra Folkeforbundet og Røde Kors å lede utvekslingen av krigsfanger etter første verdenskrig. I løpet av kort tid ble {{formatnum:427886}} fanger fra 26 land skysset til sine hjemland. Dette var en av de få suksessene i Folkeforbundets historie
[[Fil:Bust of Fridtjof Nansen, Yerevan 22.jpg|miniatyr|En statue av Fridtjof Nansen ble oppført i [[Jerevan|Yerevan]] i 2011 for å markere hans humanitære arbeid i [[Armenia]].]]
I april 1920 ble Nansen [[Folkeforbundet]]s første [[FNs høykommissær for flyktninger|høykommissær for flyktninger]], og denne stillingen utnyttet han til å skape [[Nansenpass]]et for å hjelpe statsløse flyktninger.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[C.J. Hambro]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1931
  | artikkel=
  | tittel= Folkeforbundet og dets arbeide
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=115
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200023 
 }}</ref> Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han [[Vidkun Quisling]] som medarbeider. Etter krigen mellom [[Det osmanske rike]] og [[Hellas]] bidro han til fredsslutningen ved [[Lausanne-traktaten]] i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av [[folkemordet på armenerne]] i Det osmanske rike var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen [[Nobels fredspris]] i 1922. Storparten av pengene brukte Nansen på greske bosettinger for flyktninger i [[Trakia]] og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved [[Volga]]. Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.<ref>[[#refEdberg|Edberg, side 258]]</ref>

== Hedersbevisninger ==
[[Fil:Nobelpris (1922).JPG|thumbnail|300px|Fridtjof Nansen (lengst til venstre) sammen med [[Haakon VII av Norge|kong Haakon]] og [[Olav V av Norge|kronprins Olav]] ved utdelingen av Nobels fredspris i 1922]]
Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til [[Nobels fredspris]]. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandske ordener var [[Dannebrogordenen]] (ridder), den britiske [[Royal Victorian Order|Viktoriaordenen]] (storkors) og den franske [[Æreslegionen]] (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den [[Bayern|bayerske]] [[Sankt Mikaels fortjenstorden]], og ble utnevnt til storkors av [[Italias kroneorden]], storoffiser av den italienske [[Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden]], ridder av 1. klasse av den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] [[Sankt Stanislaus-ordenen]] og storkors av den [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]] [[Frans Josef-ordenen]].<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 13.</ref> Nansen ble i 1897 tildelt den [[Danmark|danske]] [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen]] i gull med krone.<ref>Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 263.</ref>

Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved [[Kulturhistorisk museum]]. Her er den fremdeles en av de viktigste samlingene.

== Bibliografi ==
Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene:
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter=Fridtjof Nansen| utgivelsesår=1885| forlag=John Griegs boktrykkeri| tittel=Bidrag til myzosomernes anatomi og histologi| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120412002| kommentar=Online versjon av hele avhandlingen}}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1890 | tittel = Paa ski over Grønland: en skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040824075 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1891 | tittel = Eskimoliv | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110603005 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1897 | tittel = Fram over Polhavet: den norske polarfærd 1893–1896 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111701010 | side = |bind = 1}}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1897 | tittel = Fram over Polhavet: den norske polarfærd 1893–1896 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112000015 | side = |bind = 2}}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1905 | tittel = Norge og foreningen med Sverige | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120912002 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1911 | tittel = Nord i tåkeheimen: utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071029001 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1914 | tittel = Gjennem Sibirien | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Jacob Dybwads forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091410002 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1916 | tittel = Frilufts-liv: blade av dagboken | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300053 | side = }}}} 
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1920 | tittel = En ferd til Spitsbergen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Jacob Dybwads forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903004 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1923 | tittel = Rusland og freden | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006080900021 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Blant sel og bjørn: min første Ishavs-ferd | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120912001 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1927 | tittel = Gjennem Armenia | utgivelsessted = Oslo | forlag = Jacob Dybwads forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903011 | side = }}}}
* {{Source-attribution|{{Kilde bok| forfatter = Nansen, Fridtjof (1861–1930) | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gjennem Kaukasus til Volga | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082400067 | side = }}}}

Samlinger av brev, artikler og taler:

* ''Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen''. Redigert av A. H. Winsnes. 2 bind. Dybwad, Oslo, 1942
* ''Fridtjof Nansen: Brev''. Brev 1882–1930, utgitt for Nansenfondet av Steinar Kjærheim. 5 bind. Universitetsforlaget 1961–1978.
* Fridtjof Nansen: På ski over fjellet. På ski over Grønland. Friluftsliv. Eventyrlyst. Aventura forlag 1988
* ''Fridtjof Nansen: Eventyrlyst''. Redigert av [[Erling Kagge]]. Kagge Forlag, Oslo, 2011. {{ISBN|9788248910558}}

== Arven etter Nansen ==

=== Nansenmedaljen og Nansenprisen ===
[[Fil:P7120012.JPG|thumb|[[Fridtjof Nansen-bulevarden (Sofia)|Fridtjof Nansen-bulevarden]] i [[Sofia]]]]
[[Fil:KNM Fridtjof Nansen-2006-06-01-side.jpg|thumb|[[KNM «Fridtjof Nansen»]]]]
[[Nansenmedaljen]], opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjenstfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter Nansen. Denne er siden 2001 knyttet til [[Nansenprisen]], som også omfatter en pengebelønning.

=== Nansenskolen på Lillehammer ===
[[Nansenskolen]], Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer, fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.

=== Nansens minneforelesning ===
[[Fridtjof Nansens minneforelesninger|Nansens minneforelesning]] ble opprettet i forbindelse med feiringen av Fridtjof Nansens 100-årsdag i 1961. Minneforelesningen har siden den gang vært et årlig arrangement ved [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].

===Ulike idrettslag===
[[Idrettslaget Nansen]] i [[Dalsbygda (Os)|Dalsbygda]] i [[Os i Østerdalen]], stiftet 1899, har navn etter Nansen. Det samme har [[Nansen Ski Club]] i [[Berlin (New Hampshire)|Berlin, New Hampshire]] i USA. [[Rindal Idrettslag#Idrettslaget Rindøl|Idrettslaget Nansen]] ble stiftet i [[Rindal]] i 1906, men siden det var et annet idrettslag med samme navn fra før, måtte dette laget skifte navn i 1946.<ref name="Vaage58" />

=== Stedsnavn på jorden og i verdensrommet ===
En rekke geografiske navn er gitt til minne om Nansen: [[Nansenbassenget]] i Polhavet, [[Nansenryggen]] som avgrenser Polhavet fra [[Grønlandshavet]], [[Nansenøya (Karahavet)]], Nansenøya i Franz Josefs land, Nansenøya i [[Antarktis]], Cape Nansen i [[Nunavut]], Kap Nansen på Grønland, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i [[Kirgisistan]], Nansentoppen på Svalbard. Både på [[månen]] og på [[Mars (planet)|Mars]] finnes et [[Nedslagskrater|krater]] oppkalt etter Nansen, og asteroiden [[853 Nansenia|Nansenia]] er oppkalt etter Nansen.

[[Fridtjof Nansens plass]] finnes i Tromsø, [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Oslo]] og [[København]]. Veier eller gater med Nansens navn finnes i [[Askim]], Bergen, [[Bodø]], [[Drammen]], [[Egersund]], [[Fredrikstad]], [[Høyanger]], [[Kirkenes]], [[Kopervik]], [[Kristiansund]], [[Larvik]], [[Mandal]], [[Mo i Rana]], [[Molde]], [[Moss]], [[Namsos]], [[Narvik]], Oslo, [[Porsgrunn]], [[Sarpsborg]], [[Skien]], [[Stavanger]], Tromsø, [[Trondheim]], Vardø, [[Øvre Årdal]] og [[Ålesund]] og på [[Andenes]], [[Bryne]], [[Fjellhamar]], [[Gardermoen]], [[Gjøvik]], [[Hamar]], [[Kongsberg]], [[Lillestrøm]], [[Lysaker]] og [[Notodden]]. I [[Storbritannia]] finnes de i [[Ardwick]], [[Bembridge]], [[Belfast]], [[Blackburn]], [[Clacton-on-Sea]], [[Consett]], [[Corby]], [[Daventry]], [[Farsley]], [[Fleetwood]], [[Gatley]], [[Glasgow]], [[Gravesend]], [[Ipswich]], [[Leeds]], [[Leicester]], [[Liverpool]], [[Manchester]], [[Newcastle]], [[Poole]], [[Rochford]], [[Rothwell]], [[Salford]], [[Saltley]], [[Scarborough]], [[Stretford]] og [[Warrington]].<ref>{{Kilde www| utgiver=Zoopla| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Street index| url=http://www.zoopla.co.uk/property/streets/47/2/| besøksdato=18. april 2009| kommentar=| språk=en| arkiv-dato=2015-01-02| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102230736/http://www.zoopla.co.uk/property/streets/47/2| url-status=yes}}</ref> I [[Tyskland]] finnes de i [[Berlin]], [[Bonn]], [[Delmenhorst]], [[Essen]], [[Frechen]], [[Lübeck-Brandenbaum]] og [[Stieghorst]]. Ellers finnes de i [[Asserbo]], [[Horsens]], København, [[Lundby (Vordingborg)|Lundby]], [[Løkken-Vrå]], [[Odense]], [[Slagelse]], [[Svaneke]] og [[Århus]] i [[Danmark]], [[Västerås]] i [[Sverige]]<ref>{{Kilde www| utgiver=Google Maps| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansengatan, Västerås| url=http://maps.google.com/maps?client=safari&rls=nb-no&q=västerås+nansengatan&oe=UTF-8&um=1&ie=UTF-8&split=0&ei=6JLrSemiL4y1-QbHpNnPBQ&sa=X&oi=geocode_result&ct=title&resnum=1| besøksdato=18. april 2009 | kommentar=|språk=en}}</ref>, [[Kosovo Polje]] i [[Kosovo]]<ref>{{Kilde www| utgiver=Reliefweb| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Fridtjof Nansen Street, Kosovo| url=http://www.reliefweb.int/rw/RWB.NSF/db900SID/YAOI-6TT9LJ?OpenDocument| besøksdato=18. april 2009 | kommentar=|språk=en}}</ref>, [[Spittal an der Drau]] i [[Østerrike]], [[Gouda (kommune)|Gouda]] i [[Nederland]], [[Jerevan]] i [[Armenia]], [[Zürich]] i [[Sveits]], [[Amnéville]] og [[Rouen]] i [[Frankrike]], [[Sofia]] i [[Bulgaria]] ([[Fridtjof Nansen-bulevarden (Sofia)|Fridtjof Nansen-bulevarden]]), [[Anderlecht]] i [[Belgia]], [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika]] samt i [[Flushing, Queens|Flushing]] og [[Forest Hills (Queens)|Forest Hills]] i [[Queens]], [[New York]], i [[Cincinnati]], [[Ohio]], i [[Gloucester City (New Jersey)|Gloucester City]], [[New Jersey]], i [[Orlando]], [[Florida]] og i [[San Diego]], [[California]] i [[USA]].

=== Frimerker i og utenfor Norge ===
Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske [[frimerke]]r (14 stk.).<ref>[[Norgeskatalogen|NK]] nr. 193, 194, 195, 196, 233, 234, 235, 236, 367, 500, 501, 922, 1444 og 1782</ref> En av hans egne tegninger, av [[«Fram»]], ble i 1972 gjengitt på et norsk frimerke i serien ''Polarskuter''.<ref>[https://askermynt.no/index.php?route=product/product&path=34_65_76_85&product_id=30183 Polarskuter 1972] {{Wayback|url=https://askermynt.no/index.php?route=product/product&path=34_65_76_85&product_id=30183 |date=20220124140749 }}. Askermynt.no</ref> I tillegg er Nansen avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker. Nansen var avbildet på den blå norske [[Norske pengesedler#Serie IV sedler (1948-76)|femkroneseddelen]] som ble utgitt 1955&ndash;1963<ref>{{Kilde www|utgiver=Norges Bank |forfatter= |utgivelsesdato= |tittel=Seddelutgave IV |url=http://www.norges-bank.no/templates/article____12263.aspx |besøksdato=15. april 2009 |kommentar= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090131193454/http://www.norges-bank.no/templates/article____12263.aspx |arkivdato=2009-01-31 }}</ref> og på den blå [[Norske pengesedler#Serie V sedler (1962-87)|tikroneseddelen]] som ble utgitt 1972&ndash;1984.<ref>{{Kilde www|utgiver=Norges Bank |forfatter= |utgivelsesdato= |tittel=Seddelutgave V |url=http://www.norges-bank.no/templates/article____12264.aspx |besøksdato=15. april 2009 |kommentar= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090130000519/http://www.norges-bank.no/templates/article____12264.aspx |arkivdato=2009-01-30 }}</ref>

=== Odd Fellow-losje ===
I Oslo ble det den 10. oktober 1936 stiftet en [[Odd Fellow]]-losje som fikk navnet Loge nr. 20 Fridtjof Nansen.

=== Skip, fly, sparkstøtting og brennevin ===
[[Fil:DR. Fridtjof Nansen (2017).jpg|miniatyr|[[FF «Dr. Fridtjof Nansen» (2017)|FF «Dr. Fridtjof Nansen»]] ved kai i Oslo {{byline|Ulf Larsen}}]]
En rekke skip er oppkalt etter Nansen: oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] (1930–1940), tre forskningsskip med navnet [[FF «Dr. Fridtjof Nansen»]], det første fra 1975, [[FF «Dr. Fridtjof Nansen» (1993)|det andre]] fra 1993 til 2016 og [[FF «Dr. Fridtjof Nansen» (2017)|det tredje fra 2017]],<ref>{{Kilde www|url= http://www.tu.no/artikler/rv-fridtjof-nansen-et-dyrt-og-avansert-verktoy/275687 |tittel=RV Fridtjof Nansen: – Et dyrt og avansert verktøy|besøksdato=2016-06-24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.imr.no/nyhetsarkiv/2017/mars/dr._fridtjof_nansen_er_doypt/nn-no|tittel="Dr. Fridtjof Nansen" er døypt|besøksdato=2018-11-26|språk=nn-no|verk=Havforskingsinstituttet|arkiv-dato=2018-11-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181127022429/https://www.imr.no/nyhetsarkiv/2017/mars/dr._fridtjof_nansen_er_doypt/nn-no|url-status=yes}}</ref> [[KNM «Fridtjof Nansen»]], hovedskipet i [[Fridtjof Nansen-klassen]], fra 2006<ref>{{Kilde www|utgiver=Forsvarsnett |forfatter= |utgivelsesdato= |tittel=Norges første nye fregatt &ndash; KNM Fridtjof Nansen |url=http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933 |besøksdato=30. mai 2007 |kommentar= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080501144736/http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=119933 |arkivdato=2008-05-01 }}</ref> og [[Hurtigruten]]s [[Hybridbil|hybridskip]] MS «Fridtjof Nansen» settes i drift i 2019 som [[cruiseskip]] i polare vann.<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/na-er-det-like-for-slik-skal-hurtigrutens-ekspedisjonsskip-seile-miljovennlig-i-arktiske-strok/364004 |title=Nå er det like før: Slik skal Hurtigrutens ekspedisjonsskip seile miljøvennlig i arktiske strøk|publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date= 8. november 2016|accessdate=13. mars 2017}}</ref>

Nansen var tidligere avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på LN-KKF, en av [[Norwegian Air Shuttle]]s [[Boeing 737#Boeing 737-300|Boeing 737-300]],<ref>{{Kilde www| utgiver=Airliners.net| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=LN-KKF| url=http://www.airliners.net/search/photo.search?regsearch=LN-KKF | besøksdato=| kommentar=}}</ref> og er nå avbildet på [[Norwegian Air Shuttles flyflåte|LN-DYF]], en [[Boeing 737#Boeing 737-800|Boeing 737-800]].

[[Sparkstøtting|Sparken]] ''Nansen-sparken'' som ble produsert av ''Nansen Produkter'' på [[Vegårshei]] var ifølge firmaet selv det eneste produkt som Fridtjof Nansen personlig gav tillatelse til å bære hans navn.<ref>{{Kilde www| utgiver=Nansen Produkter| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansen-sparken| url=http://www.nansen.no/index.php?option=com_content&task=view&id=4&Itemid=4| besøksdato=2009-10-20 | kommentar=}}</ref> Nansen-sparken ble seinere produsert av Norax AS på [[Tynset]]. [[Åsnes Ski]] produserer fjellski med modellbetegnelsen Nansen. Skiene er prydet med bilder av Fridtjof Nansen og «Fram».<ref>{{Kilde www|utgiver=Åsnes Ski |forfatter= |utgivelsesdato= |tittel=Nansen |url=http://www.asnes.com/ProductDetails.aspx?cat=14 |besøksdato=15. april 2009 |kommentar= }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dessuten har Nansen fått oppkalt en [[konjakk]] etter seg, [[Nansen Cognac]]. I 2007 fikk også Nansen en [[akevitt]] oppkalt etter seg, [[Nansen Aquavit]].

==Se også==
* [[Liste over norske idrettspersoner på sokkel]]

== Galleri ==
<gallery mode="slideshow">
Fil:Nansen.jpg|Fridtjof Nansen
Fil:No-nb bldsa q3c001.jpg|Nansen i Bergen havn på vei nordover {{Foto|[[Johan von der Fehr]]}} (1893)
Fil:Nansen-walrus.gif|Nansen var en habil [[tegner]]. Tegning av [[hvalross]] fra 1893.
Fil:Sigrid and olaf.jpg|Nansen sto modell for [[Erik Werenskiold|Werenskiolds]] tegninger av [[Olav Tryggvason]] til [[Heimskringla]].<ref>[[#refEdberg|Edberg, side 9]]</ref>
Fil:Fridtjof Nansen full shot.jpg|''Gjennem Sibirien'' (1913)
Fil:No-nb bldsa 3f201.jpg|Nansen (i midten bak), Jonas Lied (til høyre for Nansen) og J. G. Loris-Melikov (fra den russiske legasjonen i Norge, andre fra venstre) med offiserer fra russiske lektere på [[Jenisej]] i 1913
Fil:Fridtjof Nansen ca. 1900.png|Nansen fotografert ca. år 1900 av fotograf Ludvig Forbech.
File:Oskar_Andersson_-_Nansen_och_hans_följeslagare_-_NMH_173-1916_-_Nationalmuseum.jpg|Nansen og hans følgesvenner av [[Oskar Andersson]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Vaage58">{{Kilde bok| forfatter=[[Jakob Vaage]]| redaktør=Ragnvald Johnsen | utgivelsesår=1958| artikkel=| tittel=Norske Skiløpere| bind=Møre og Romsdal Trøndelag| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Skiforlaget &ndash; Erling Ranheim| side=573–574| isbn=| kommentar=| url=}}</ref> 
</references>

== Noter ==
<references group="note" />
== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Folket &ndash; Haakon & Maud II| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2006| artikkel=| tittel=Vintertronen &ndash; Haakon & Maud III| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=978-82-02-24665-5| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2008| artikkel=| tittel=Makten &ndash; Haakon & Maud IV| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-27355-2| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Karl H. Brox| utgivelsesår=1991| artikkel=| tittel=Eva og Fridtjof Nansen - et samliv| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-20230-3| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=| redaktør=[[Einar-Arne Drivenes]] og [[Harald Dag Jølle]]| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| ref= refEdberg | forfatter = Edberg, Rolf (1912–1997) | utgivelsesår = 1961 | tittel = Fridtjof Nansen: europeeren : en studie i vilje og godvilje | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204077 | side = }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Hestmark, Geir (1958-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851–1905 | isbn = 8203223915 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091706101 | side = }} 
* Geir Hestmark (1991): Fridtjof Nansen and the Geology of the Arctic. ''Earth Sciences History'' '''12''': 168-212.
* {{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Harald Dag Jølle]]| utgivelsesår=2011| artikkel=| tittel=Nansen – Oppdageren| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=9788205384187| kommentar=| url=}}
* {{Kilde avhandling
  | ref= {{SfnRef|Kleppen2007}}
  | forfatter= [[Halvor Kleppen]]
  | tittel= Skisporten ut av OL? Om striden om amatørskap mellom alpin skisport og den olympiske rørsla frå 1935 til 1973.
  | type= Masteroppgave
  | skole= Institutt for idretts- og friluftslivsfag, [[Høgskolen i Telemark]]
  | utgivelsesdato= 2007
  | kommentar= 
  | url= https://teora.hit.no/bitstream/handle/2282/518/Masteroppgave.pdf?sequence=1
  | url-status=død
  | arkivurl= https://web.archive.org/web/20160316131516/https://teora.hit.no/bitstream/handle/2282/518/masteroppgave.pdf?sequence=1
  | arkivdato= 2016-03-16
  }}
* {{Kilde bok| forfatter = Kvam, Ragnar (1942-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = De fire store: og hvordan de ledet sine menn | isbn = 8205271070 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102404002 | side = }} 
* {{Kilde bok|ref=refNansen97|forfatter=Fridtjof Nansen| utgivelsesår=1897| tittel=Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896|bind=2|utgivelsessted= Kristiania| forlag= Aschehoug| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112000015}}
* {{Kilde bok|ref=refNansen91|forfatter=Fridtjof Nansen| utgivelsesår=1891| tittel=Eskimoliv| bind=| utgave=|utgivelsessted= Kristiania| forlag= Aschehoug| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110603005}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Morten Smelror]]| utgivelsesår=2011| artikkel=| tittel='-en sten løftet fra mitt hjerte-' : en reise over Polhavet i Nansens og Frams geologiske fotefar | bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Tapir akademisk| side=| isbn=978-82-519-2774-1| kommentar=| url=}}
* Berit Tolleshaug (2001) ''Fridtjof Nansen : en norsk helt i en gresk tragedie?''. Pax
* {{Kilde bok| forfatter=Carl Emil Vogt| utgivelsesår=2007| artikkel=| tittel=Nansens kamp mot hungersnøden i Russland 1921-23| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Aschehoug| side=| isbn=978-82-03-23371-5| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Carl Emil Vogt| utgivelsesår=2011| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen : Mannen og verden| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-30665-6| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Audun Renolen Aasbø| utgivelsesår=2009| artikkel=| tittel=Skiløperkunstens poetikk. Om Fridtjof Nansens litterære manøvrer under den moderne skiidrettens fremvekst| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Masteroppgave ved Universitetet i Oslo| side=| isbn=| kommentar=| url=http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=96695}}
* {{Kilde bok| forfatter = Sørensen, Øystein (1954-) | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fridtjof Nansen: mannen og myten | isbn = 8252525237 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011704006 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Sportslenker}}
* {{Politiker}}
* {{Nbsøk|Fridtjof Nansen|bøker av|bøker om}}
* {{språkikon|no}} {{Kilde www| utgiver=Riksantikvaren| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= På sporet av Nansen og Johansen | url= http://www.riksantikvaren.no/Tema/Polare-kulturminner/Artikkelserie/Paa-sporet-av-Nansen-og-Johansen| besøksdato= 26. mai 2007| kommentar=}}
* {{språkikon|no}} Norsk polarhistorie [http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen Biografiside om Fridtjof Nansen] {{Wayback|url=http://www.polarhistorie.no/personer/fridthjof_nansen |date=20111011134831 }}
* {{språkikon|en}} Fridtjof Nansen - A great man [http://www.youtube.com/watch?v=XUJ_uAEtIqk Kortfilm om Fridtjof Nansen]
* {{språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1530-nansen-i-norsk-politikk.html Nansen i norsk politikk], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* {{språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1529-nansen-pa-verdensscenen.html Nansen på verdensscenen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* {{språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1636-nansens-internasjonale-engasjement.html Nansens internasjonale engasjement], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}
{{Familien Sars}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nansen, Fridtjof}}
[[Kategori:Fridtjof Nansen| ]]
[[Kategori:Norske oppdagere]]
[[Kategori:Norske polfarere]]
[[Kategori:Norske zoologer]]
[[Kategori:Norske biologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske oseanografer]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Norske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Æresdoktorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Fedrelandslaget]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Aker kommune]]
[[Kategori:Nansen (slekt)]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]