Redigerer Freiberg (Sachsen)

{| cellpadding="2" style="float: right; width: 307px; background: #e3e3e3; margin-left: 1em; border-spacing: 1px;"
! Våpen
! Kart
|- style="background: #ffffff;" align="center"
| style="width: 145px;" | [[Fil:DEU Freiberg COA.svg|140px|Freibergs byvåpen]] 
| style="width: 145px;" | [[Fil:Freiberg_Sachsen_in_Deutschland.png|140px]]
|-
! colspan="2" | Basisdata
|- style="background: #ffffff;"
| [[Forbundsland]]: || [[Sachsen]]
|- style="background: #ffffff;"
| [[Regierungsbezirk]]: || [[Regierungsbezirk Chemnitz|Chemnitz]]
|- style="background: #ffffff;"
| [[Landkreis]]: || [[Landkreis Mittelsachsen|Mittelsachsen]]
|- style="background: #ffffff;"
| Beliggenhet : || 50° 54' 43" N, 13° 20' 34" O
|- style="background: #ffffff;"
| Høyde: || 400 moh.
|- style="background: #ffffff;"
| Areal: || 48,05 km²
|- style="background: #ffffff;"
| Folketall: || 43.394 <small>''(30. november 2005)''</small>
|- style="background: #ffffff;"
| Bilkjennemerke: || FG
|- style="background: #ffffff;"
| Hjemmeside: || [http://www.freiberg.de/ www.freiberg.de]
|- style="background: #ffffff;"
|-
! colspan="2" | Freibergs beliggenhet<br />innen Landkreis Freiberg
|- style="background: #ffffff;"
| align="center" colspan="2" | [[Fil:Freiberg in FG.png|thumb|340px]]
|}
{{Koord|50|54|43|N|13|20|34|E|scale:10000|vis=tittel}}
'''Freiberg''' er en by i [[Sachsen]] i Tyskland, omtrent midt mellom [[Dresden]] og [[Chemnitz]]. Freiberg er Tysklands eldste frie [[bergstad]]. Byen kan takke de rike sølvleiene både for sin oppkomst og sin velstand. Byen var i sin tid den mest folkerike og mest velstående i [[markgrevskapet Meißen]]. Ettersom Freiberg kom nesten uskadd gjennom siste krig, er mye av byens historie bevart i dages gatebilde; over hundre bygninger av mer enn 300 års alder står fortsatt.

== Geografi ==
[[Fil:Freiberg Obermarkt Rathaus.jpg|thumb|left|Obermarkt med rådhuset]]
Freiberg ligger ved nordskråningen av [[Erzgebirge]], på vestsida av elva [[Freiberger Mulde]]. I eldre tider var Freiberg omgitt av en ringforma bymur. Kun rester står igjen av selve bymuren, men den kan fortsatt gjenfinnes som et grønt belte omkring dagens bykjerne.
=== Byutvidelser ===
I 1907 og 1908 ble forstedene [[Freibergsdorf]] og Friedeburg lagt til den historiske byen. På 1950-tallet fulgte Loßnitz og den spredtbebygde kretsen Lößnitz. I 1979 ble Halsbach på østsida av Freiberger Mulde innlemma. De foreløpig siste byutvidelsene kom i 1994, da Zug og Kleinwaltersdorf ble en del av Freiberg.

== Historie ==
[[Fil:FGSchwedendenkmal.jpg|left|thumb|150px|Svenskeminnesmerket]]
Fram til 1168 var området der Freiberg ligger, tynt bebodd. Dette året fant langvegsfarende fraktemenn [[sølv]] her, og snart opplevde området en stor tilstrømning av mennesker. De første betydelige funnene ble gjort ved den vesle landsbyen [[Christiansdorf]], som ble kimen til det som snart skulle bli bergstaden Freiberg. Borgen [[Freudenstein]] og en husklynge ved [[Obermarkt, Freiberg|Obermarkt]] ble også en del av byen som vokste fram mellom 1170 og 1220. Foruten å bringe herskerne i [[Meißen]] store skatteinntekter, utvikla byen seg raskt til å bli både et handels- og finanssentrum, og fra 1240 fikk Freiberg privilegium for å prege mynt. Snart fant byen det nødvendig å beskytte seg, og en ringmur med 39 tårn ble bygd. Rester av denne står fortsatt. I denne første blomstringsperioden ble det hvert år utvunnet i gjennomsnitt seks tonn reint sølv.

Omkring 1350 avtok sølvproduksjonen merkbart; likevel fortsatte byen å trives, og kom seg også gjennom bybrannen i 1484. I 1542 ble den øverste bergmyndigheten for Sachsen lagt til Freiberg, og helt fram til 1945 hadde tysk bergmyndighet sete i Freiberg. Vinteren 1642/-43 – under [[trettiårskrigen]] – var Freiberg beleira av svenske tropper. Schwedendenkmal i Albertparken minnes begivenheten. Påkjenningene under trettiårskrigen og seinere [[sjuårskrigen]] brakte Freiberg inn i en stagnasjon. I 1765 ble [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|Bergakademiet]] grunnlagt, og denne ledende institusjonen i tysk bergvesen har siden vært en hjørnestein i Freiberg. Den dag i dag er Bergakademiets etterfølger – det tekniske universitetet – byens største arbeidsgiver.

Et siste oppsving i sølvutvinninga fant sted på 1800-tallet, men mot slutten av århundret gikk det jamt nedover, og i 1913 innstilte sølvgruvene for godt. Under [[Det tredje riket]] kom det i gang drift på andre metaller, som bly, sink og tinn. Denne virksomheten fortsatte i [[DDR]]-tida, men i 1969 måtte den siste gruva lukke. I takt med tilbakegangen i gruvedrifta vokste imidlertid andre industrier fram, og i løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkninga fra under 10 000 til over 50 000 i 1990. Etter [[Tysklands gjenforening]] har folketallet gått noe ned.

== Kultur ==
=== Kulinariske spesialiteter ===
* Freiberger Bauerhase – tidligere et spesielt fastebrød
* Freiberger Magenwürze – urtelikør
* Freiberger – pilsnerøl
* Freiberger Eierschecke – kake

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.museum-freiberg.de/ Stadt- und Bergbaumuseum Freiberg] {{Wayback|url=http://www.museum-freiberg.de/ |date=20060610153043 }}
* [http://www.gupf.tu-freiberg.de/fw_buch.htm Geo- und Umweltportal Freiberg] {{Wayback|url=http://www.gupf.tu-freiberg.de/fw_buch.htm |date=20071211104700 }}
* [http://www.tu-freiberg.de/ Technische Universität Bergakademie Freiberg] {{Wayback|url=http://www.tu-freiberg.de/ |date=20101129213356 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Freiberg| ]]