Redigerer Fredriksholm festning

{{Infoboks bygning}}
[[File:Fredriksholm festning 1756.jpg|thumb|right|Fredriksholm festning i 1756]]
[[File:Friderichsholms Fæstning - no-nb krt 00878.jpg|thumb|Kart over Fredriksholm festning rundt 1800.]]
'''Fredriksholm festning''' ligger på en holme i Vestergapet ved [[Kristiansand]], en kilometer nord for forløperen, [[Christiansø festning]]. Begge festningene ble anlagt for å beskytte [[Flekkerøy]] havn. 

Arbeidet med Fredriksholm festning ble påbegynt i [[1655]]. Etter at Christiansø festning ble nedlagt [[1. mai]] [[1658]], ble stein, bygningsmaterialer og brukbart materiell herfra overført til Fredriksholm. Festningen stod ferdig i [[1662]]. Den har sitt navn etter [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]].

Da [[Roald Amundsen]] la ut på [[Framekspedisjonen|ekspedisjonen]] til [[Sydpolen]] i [[1910]], var [[Flekkerøy]] havn siste stopp i Norge før avreise. På Fredriksholm festning oppholdt nesten hundre [[grønlandshund]]er seg i påvente av å komme ombord i Amundsens skute [[«Fram»]]. 98 hunder (2 var døde underveis) ankom Fredriksholm fra [[Grønland]] med dampskipet ''Hans Egede'' den 4. juli 1910. Hundene var på Fredriksholm i litt over en måned fram til 9. august, da de ble brakt ombord i «Fram». Det var da 97 hunder som ble brakt ombord;  en av hundene ble sannsynligvis skutt under et fluktforsøk.

== Anlegget ==
Festningen var delt i nedre og øvre verk. Nedre verk var en mur som fulgte strandlinjen. Øvre verk hadde et tårn med kuppel og 2 batterier. I tårnet var det bolig for kommandanten, og her var også de kongelige [[Gemakk|gemakker]]. Ellers var det en rekke store og små hus på festningsområdet. Festningsmurene var av gråstein, dekket utenpå med torv og palisadeverk. Torven ble hentet fra en kirkegårdsvoll i så store mengder at kistene lå nesten avdekket. Innenfor muren gikk det et galleri. Da festningen sto ferdig var [[bestykning]]en 14 kanoner på nedre verk og 10 kanoner på øvre.

== Bestykning og bemanning ==
Festningen hadde opprinnelig en bestykning på 24 kanoner fra 2-pundere til 34-pundere. I [[1700]]  hadde festningen sin største bestykning med 50 kanoner. [[Garnison|Garnisonen]] var i 1658 på 24 mann. Styrken på festningen varierte imidlertid etter krigstrussel og årstid. Det kunne være opp til 110 mann på festningen om sommeren, mens det var rundt 30 om vinteren. Fredriksholm var beregnet å skulle kunne huse 300 mann.

== Nedleggelse og ødeleggelse ==
I [[1804]] ble festningen nedlagt. Kristiansand hadde fått økt betydning og nyere og viktigere forsvarsanlegg, bl.a. [[Christiansholm festning]] og [[Lagmannsholmen]] som var anlagt vel fire kilometer lenger inn i fjorden for å kunne beskytte selve byen og havnen.

[[18. september]] [[1807]] ankom det engelske linjeskipet «Spencer» sammen med to andre skip Kristiansand. Skipene vendte etter at det ble åpnet ild fra Christiansholm. Skipssjefen valgte da å innta den nedlagte festningen ute i fjorden og sprenge den i luften. Sprengningen kostet fire engelskmenn livet fordi eksplosjonen lot vente på seg. Fire mann ble derfor kommandert i land for å se om luntene hadde sluknet. Det hadde de ikke.

Festningen ble delvis satt i stand igjen i [[1808]] for så i [[1874]] å bli nedlagt for godt.

== Støttebatteri ==
På fastlandssiden i nordøst ble det i 1808-[[1809]] anlagt et forsvarsbatteri som hadde til oppgave å dekke landsiden av Fredriksholm. Området kalles Batteriodden. Batteriodden var bemannet med 96 infanterister og 48 artillerister. Batteriet ble nedlagt omkring 1850.

== Litteratur ==
* Helland-Hansen, Kjeld: ''Fredriksholm Festning'', Oddernes kommune 1957.
* Fjørtoft, Jan Egil: ''Kanonene ved Skagerak'', Agdin Forlag 1985.
* Hauschild Fredriksen, Karl: ''Hærens Artilleri i Kristiansandsområdet 1556-1995'', 2007
==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|106621}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Kristiansand]]
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Kristiansand]]
[[Kategori:Festningsverk i Agder]]