Redigerer Fredriksberg fort

{{Infoboks bygning
| bilde = Fredriksberg.2.jpg
| bildetekst = 
| navn = Fredriksberg festning
| strøk = [[Nordnes]]
| område = 
| kommune = [[Bergen]]
| formål = [[Fort]]
| eier = [[Bergen kommune]]
| påbegynt = [[1666]]
| ferdigstilt = 
| restaurert = 
| høyde = 
| grunnflate = 
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| koordinatregion = 
| commonscat = 
}}
'''Fredriksberg fort''', også kalt '''Fredriksberg festning''', er et tidligere [[fort]] på [[Nordnes]] i [[Bergen]], oppkalt etter [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik 3]]. Byggingen av anlegget startet etter [[Slaget på Bergens våg|sjøslaget ved Vågen]] mellom engelske og nederlandske krigsskip i 1665, og det ble videre utvidet på 1690-tallet. Fortet har aldri vært i kamp og ble avviklet som festningsverk i 1872.

==Historie==
[[Fil:No-nb digibok 2014091028001 0157 1.jpg|thumb|left|Frederiksberg.{{byline|type=[[Litografi]]|Fra ''Norge, fremstillet i [[litografi|lithographerede]] Billeder efter Naturen'' av [[Peter Frederik Wergmann|Wergmann, P.F]], 1836-1837}}]]
[[Fil:Fredriksberg.3.jpg|thumb|Nordnæsgutter gjør seg klare.]]
[[Fil:Fredriksberg.4.jpg|thumb|[[Nordnæs Bataillon]] forlater fortet.]]
[[Fil:Fredriksberg.1875.jpg|thumb|Fredriksberg tegnet av Nicolay Nilsen i [[1875]].]]
I 1665 var ingeniøroffiseren [[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar Cicignon]] kommandant på [[Bergenhus festning]], og hadde planer for å utbedre festningsverkene. I 1666 var det reist høye voller av stein og jord på Fredriksberg, men anleggene var fremdeles provisoriske. På 1690-tallet ble Fredriksberg fort utvidet og ombygget til en permanent befestning i [[gråstein]]. 

I 1695 ble det inspisert av [[Christian Gyldenløve]], som uttalte at Fredriksberg nå var byens beste forsvarsposisjon. Innen 1702 var fortet ferdig, med porter, [[Kasematt|kasematter]] og en sortiport på sydvestsiden.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fredriksberg festning|url=https://snl.no/Fredriksberg_festning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-09-17|språk=no|fornavn=Erlend|etternavn=Hammer}}</ref>

På slutten av 1700-tallet var her fire batterier. I 1772 ble det satt opp en [[galge]] her.<ref>[http://digitalarkivet.no/dok/arkivverket/delmhist.htm Delmenhorstiske Regiment] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.no/dok/arkivverket/delmhist.htm |date=20061011065122}}</ref>

Historiker Geir Atle Ersland fant tegninger fra 1750-tallet på [[Det Kongelige Bibliotek|Det kgl. bibliotek]] i [[København]]. En [[tunnel]] med [[dryppstein]] av [[kalkstein]] fra taket fører ned til en [[brønn]] med [[drikkevann]]skilden som var årsaken til at fortet ble lagt her. Angivelig er [[kasematt]]en konstruert slik at [[soldat]]ene kunne trekke seg baklengs og støtte seg til veggen med venstre hånd, mens de [[fekting|fektet]] med høyre. [[Fallhøyde]]n ned til Verftet er rundt 45 meter.  

Vaktmesterboligen, «Capt. Vagtmesters Huus» fra 1700-tallet fikk ny etasje påbygd rundt 1900, da [[meteorologisk institutt]] hadde et [[meteorologisk observatorium]] på stedet i årene 1903–1985, med vaktmesterhuset som værvarslerbolig.<ref>Tone Sandberg: «På stormfulle høyder», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. september 1996</ref> Tilknyttet observatoriet var det en mast for stormvarsel tilsvarende [[Stormvarselet|den som fortsatt eksisterer i Kristiansund]]. 

Mellom 1818 og 1832 drev [[Gottfried Bohr|Christian Fredrik Gottfried Bohr]] et meteorologisk og [[Observatorium|astronomisk observatorium]] på Fredriksberg.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/byliv/i/jQ3KdL/de-hemmelige-rommene-i-fredriksberg-fort-i-bergen|tittel=Den skjulte perlen på Nordnes|besøksdato=2024-09-17|dato=2024-09-11|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> 

Fredriksberg fort var militært område til 1904. Deretter ble området brukt til [[brannstasjon]], med brannvakt siden 1700-tallet. Ved brann skulle de militære avfyre brannskudd. Antall avfyrte skudd fortalte hvor i byen det brant. En overførte da brannvakten fra [[Bergen domkirke|domkirkens tårn]] til Fredriksberg. Her var brannmester, en brannformann og fire brannkonstabler, utstyrt med en [[hest]] og et utrykningskjøretøy. I 1926 ble brannstasjonen nedlagt, men branntårnet står fortsatt på fortet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.histos.no/bergen/Fredriksberg_fort|tittel=Bergenskartet {{!}} Fredriksberg fort|besøksdato=2023-04-22|verk=Histos|sitat=I 1926 ble brannstasjonen på Fredriksberg nedlagt. Stasjonen var angivelig «overflødiggjort av utviklingen». I dag bebos fortet av en vaktmester, og Nordnæs bataljon har sitt hovedkvarter i det som sannsynligvis er kasernen.}}</ref>

Fortet har vært [[Nordnæs Bataillon]]s faste tilholdssted siden 1935.<ref name=":1" /> Bataljonen fikk leie krutthuset av Bergen kommune og har innredet det med riflerom og [[arkiv]]eringsmuligheter. Her holdes også rådsmøter. På kortveggen i nord er det et veggmaleri av Knut Glambek fra 1930, og rommet har fått [[smijern]]s [[lysekrone]]r og lampetter tegnet av [[gullsmed]] Thorvald Olsen Bergen (1870-1941).

Under [[andre verdenskrig]] okkuperte [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] festningen og brukte den som en del av [[luftvern]]-nettverket de etablerte rundt byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/natur-klima-miljo/natur/park/fredriksberg-festning-pa-nordnes|tittel=Bergen kommune - Fredriksberg festning på Nordnes|besøksdato=2024-09-17|språk=no|verk=Bergen kommune - Fredriksberg festning på Nordnes}}</ref>

==Bygningene==
Fortet skal ha vært mye lavere enn det nåværende. Til de første bygningene ble det fraktet stein fra et vakttårn bygget av borgerne i [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]]s sogn i 1650. Tårnet stod lengre inne i byen, og til det hadde man hentet stein fra noen gamle kirkemurer som grenset til Frederiksberg.

Krutthuset ble bygget ca. 1700 og skal ha hatt [[torvtak]] til ca. 1750, da dette ble erstattet med [[Skifer|skiferheller]]. Veggene har blitt forsterket i ettertid.<ref name=":1" /> 

Sydøstveggen har i dag et stort buevindu. Opprinnelig har der ikke vært noen inngang der, men da [[brannvesen|brannfolk]] brukte fortet, laget de en innkjørsel i veggen. Krutthuset ble på denne tiden brukt til vognremisse og stall.

Vaktmesterboligen har deler fra 1700-tallet, men er blitt påbygget og forandret flere ganger i tidens løp.

Anlegget har en [[brønn]] med naturlig kilde. Denne har hatt vann selv i de verste [[tørke]]periodene. Brønnen er blitt kalt «[[svovel]]kilden» og virket angivelig helbredende på [[skrofulose]].<ref>[https://spesial.w.uib.no/?page_id=1187&lang=en] Knut. L. Espelid: ''Bergenske brønner''</ref> 

I 2020 ble [[rømningsvei]]en fra fortet restaurert med fjerning av gammel [[sement]]mørtel og påføring av kalk[[mørtel]]. Store steiner var glidd ut og måtte heises på plass. Fluktveien har så vidt vites aldri vært brukt. Både den og nedgangen til brønnen er fulle av dryppstein fra både tak og gulv, skapt av [[kalkstein]]sdrypp gjennom tre hundreår. Restaureringen har pr 2020 krevd 13 tonn kalkmørtel, og er planlagt ferdig i [[2022]] til en pris av 16 millioner kroner.<ref>Tom Hjertholm: «Reddet fluktveien i siste liten», ''[[Bergensavisen]]'' 18. september 2020</ref> 

== Offentlig adkomst ==
Fortet var åpent for allmennheten i en periode på slutten av 1980-tallet, men da lå det [[sprøyte]]spisser og flasker igjen hver morgen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-6940993|tittel=Nordnæs Bataillon har startet beboer-opprop for å stenge Fredriksberg fort|besøksdato=2023-04-22|dato=2013-10-24|fornavn=Steffen|etternavn=Opheim|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> I 2007 vedtok bystyret i Bergen likevel å gjenåpne festningen for publikum<ref>http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-aapne-Fredriksberg-338605.html</ref> etter at et innbyggerinitiativ fikk over 300 underskrifter fra byens innbyggere. 

I oktober 2013 ble portene åpnet for besøk på dagtid.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Bendixen, Benjamin; ''Valen Rundt, Nordnæshistorie på en time del 1'', ''Nordnæsgutten'' nr 4, 2004, s.13 og 21.
* Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons ''Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983'', Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
* Kavli, Guthorm; ''Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus'', Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421070?s=Fredriksberg Bergen byleksikon på nett, om Fredriksberg]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420964?s=Festningsverkene Bergen byleksikon på nett, om Festningsverkene i Bergen]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fort i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Buekorps]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Festningsverk i Vestland]]